Fra: Okkupasjonsårene i Porsgrunn
10. kapittel
Humanitære foreninger
av Ingeborg Lunde
De rent humanitære,foreningene fikk stort sett drive sitt arbeide nærmest uforstyrret, så lenge de ikke var for sterkt knyttet til internasjonale organisasjoner. Mange av dem gjorde da også en stor innsats på det hurnanitære plan i de vanskelige krigsårene.
Norske Kvinners Sanitetsforening
Den 9. april 1940 ble Sanitetshuset i Olavsgate øyeblikkelig stilt til disposisjon for politiet og det sivile Luftvern. Det ble opprettet en kommandosentral for luftvernet i, kjelleren, som hadde sitt tilhold her under hele krigstiden med kontinuerlige vakter.
Alt feltlasarettutstyr foreningen rådde over ble hurtigst mulig satt istand og gjort klar til bruk. Foreningens hovedformål. var jo å bedre folkehelsen, og dette arbeidet fortsatte også under alle fem krigsårene. Driften av tuberkulosehjemmet Lyngbakken og kontrollstasjonen for småbarn i Sanitetshuset gikk som vanlig hele tiden. Dessuten greide foreningen å skaffe 80 «fadderskap» for barn i Nord-Norge. Det ble også drevet førstehjelpsundervisning, som ble ledet av søster Torborg.
For å skaffe penger hadde de teltarrangementer på Rådhusplassenhvert. år, og disse gikk også under krigen. Et unntak var 1944, da de bare fikk tillatelse til å ha et mindre lotteri. Alle arrangementer ga mange penger til foreningens arbeide, og som et eksempel kan nevnes 1942 hvor det kom inn 18 000 kroner.
Allerede samme år begynte foreningen middagsservering for skolebarn tre ganger i uken. Fra 1. oktober 1942 til 1. juli 1943 ble det servert middag to ganger i uken og frokost tre ganger i uken til skolebarn. All maten ble laget og betalt av foreningen. Middagsserveringen fra «Den svenske Norgeshjelpen» begynte 15. oktober 1943, og 120 barn ble daglig servert et måltid hele resten av krigstiden. Dessuten kunne 447 gamle hente suppe fire ganger i uken fra 1944. Maten ble kokt i kjelleren på Folkeskolen, og ble så delt ut fra Sanitetshuset til de gamle. (1)
354
Sykehusforeningen
Foreningen drev som vanlig under hele krigen. De sydde selv sengetøy til Porsgrunn Lutherske Sykehus av stoff de hadde liggende, men fikk også lerret av forskjellige kjøpmenn. Til det årlige teltarrangementet på Rådhusplassen laget syforeningen med assistanse fra foreningene på Vestsiden og Herøya tornbolagjenstander, som ble loddet ut. Blant gjenstandene kan nevnes herresokker mot bare 8 klipp på kleskortet og en pakke med 50 sigaretter. Salget gikk strålende, og i 1943 innbragte teltarrangementet 15 000 kroner. En dukkeauksjon, som ble holdt i Rådhuset før jul i 1944, ga også mange penger i kassen. (2)
Porsgrunn krets av Norges Røde Kors
Foreningen fikk en ny oppgave til sitt vanlige arbeid, ved at de i 1944 dannet Porsgrunn Røde Kors Hjelpekorps. Medlemmene, en herretropp og to darnetropper, som utgjorde ca. 80 personer til sammen, ble opplært i førstehjelp og fikk også opplæring på sykehus i enkel sykepleie. Hvert medlem fikk utdelt en koffert med forbindingssaker, som de var forpliktet til å ha med når de møtte opp ved forskjellige tilfluktsrom under flyalarm. De opprettet også en førstehjelpsstasjon på Jarseng, hvor det var lagret forskjellig utstyr. Da freden kom, måtte de medlemmene som ikke hadde fast arbeide, assistere på sykehusene og ved servering av landssvikere på Folkerestauranten. (3)
Kvindernes Læseforening
Dette var og er en tradisjonsrik og levende kulturspreder i Porsgrunn og kjent langt utenfor distriktet. I tillegg til høytiesing på møtene, ble det arrangert foredrag med kjente personligheter, og foreningen hadde også sitt eget bibliotek i Odd-Fellows lokaler.
Den 3. september 1941 foretok politiet en razzia i biblioteket, etter ordre fra tyskerne og de norske nazistene, og beslagla følgende bøker: Niels Chr. Brøgger: «Neste Korsvei», James M. Cain: «Postbudet ringer alltid to ganger», Ronald Fangen: «Dagen og veien», Hans Bacher Furst: «Duskeregn»,
355
Nordahl Grieg: «Ung må verden ennu være», Ingeborg Riefling Hagen: «Jeg har møtt en engel», Harald Hals: «En bok om Moskva», Alexandra Kollontaj: «Veien til kjærlighet», Per Lagerquist: «Bøddelen» og Stephan Roberts: «Huset som Hitler bygget».
Foreningens daværende formann frk. Ane Andersen sammenkalte like etter styret til et møte for å diskutere situasjonen. På dette møtet ble man enige om å legge ned foreningens møtevirksomhet inntil videre. Årsaken var vanskeligheter med å få foredragsholdere, begrenset tilgang på stoff til høytlesing, og den generelle vanskelige situasjonen med mørklegging etc. (4)
Biblioteket skulle være åpent for utlån som før, men dette varte heller ikke lenge. Odd-Fellow-bygningen ble okkupert av tyskerne i september 1942, så boksamlingen måtte flyttes, og Kvindernes Læseforening kom først igang igjen i 1945.