Fra: Okkupasjonsårene i Porsgrunn

Dagliglivet i Porsgrunn under krigen
kapittel 1 | kapittel 2 | kapittel 3 | kapittel 4 | kapittel 5 | kapittel 6 | kapittel 7 | kapittel 8 | kapittel 9 | kapittel 10 | kapittel 11 | kapittel 12 | kapittel 13 | kapittel 14 | kapittel 15 | kapittel 16 | kapittel 17 | kapittel 18 | Kilder

3. Kapittel

Brakkebygging

av Ingeborg Lunde

Tyskerne oppførte seg som om de hadde tenkt å bli her i landet for all fremtid. Ganske tidlig begynte de å anlegge større og mindre brakkeleirer, og i Porsgrunn og omliggende distrikter spratt leirene opp nesten som paddehatter i 1941 og -42. Leirene som tyskerne bygget lå på følgende steder:

Lager Miltenberg var hovedleiren i Vestre Porsgrunn og lå på området til Pors gamle fotballbane, mellom Linåesgate og Smedgaten med grense vestover mot Tørmogaten.

Lager Franken var hovedleiren i Østre Porsgrunn og lå i Hovenga mellom Slottsbrogaten og Gunnar Knudsensgate med grense mot Nyorkgaten. Hele dette området er i dag bebygget med store boligblokker.

I nedre ende av Borgestadjordet mot Osebakken lå et matlager med fryseri og et høylager som tyskerne bygget.

I Kjølnesområdet på begge sider av den nåværende Dr. Munksgate hadde organisasjonen Todt et lager og brakkeområde. De hadde her stasjonert noen hester og hadde et større lager av planker. Området hadde utlagt et eget sidespor fra Porsgrunn Jernbanestasjon. (1)

På Herøya var det en mindre militærleir som var plassert på den gamle fotballbanen til Herøya Idrettsforening. Den lå omtrent der hvor parkeringsplassen til kinoen på Herøya ligger i dag.

I den første tiden av 1940 var de tyske soldatene som kom til Hydros anlegg på Herøya, plassert i den såkalte «Sauebrakka». Dette var en gammel innkvarteringsbrakke fra anleggstiden i 1928, som lå like utenfor det daværende fabrikkområdet.

I 1941 ble det bygget en mindre soldatleir nærmere hovedveien mot det gamle Rolighetssundet. Den ble revet da Nordisk Lettmetall begynte sine utbygginger i dette området.

Vallermyrene brakkeområde ligger fortsatt i den ytre enden av Vallermyrene, og den strekker seg innover mot Valleråsen. Det var den største tyske militærleiren i distriktet og er nå overtatt av Heimevernet.

Prestemoen brakkeområde lå like utenfor Eidanger Stasjon, der hvor veien tar av til Bjørkedalen. Her hadde tyskerne en veterinæravdeling for hester, og en tid var det plassert en del russiske krigsfanger der.

Like ved Eidanger stasjon hadde tyskerne et lager med tilknytning til jernbanenettet, for lagring av mat og forskjellig utstyr.

Under den siste delen av krigen hadde tyskerne opprettet et havnekontor i Håndverkerforeningens lokaler ved Porsgrunnsbroen. Havnekapteinen og hans mannskaper oppholdt seg her til frigjøringen i 1945.

Etterhvert som de tyske brakkeleirene ble ferdige, ble skoler og forsamlingshus frigitt, men når store troppestyrker passerte byen, ble de ofte beslaglagt igjen. Dette forekom spesielt i september 1943 og desember 1944.

Tyske luftvernsstillinger

I tiden før bombingen av Herøya den 24. juli 1943 hadde tyskerne satt opp luftvernartilleri på følgende steder:

Ved Hydros Kasino på Herøya og på fabrikkområdets nordre ende mot Rolighetssundet.

Ved Rafnes gård på Herre, og på Pors nye fotballbane på Tollnes. De hadde også et batteri på Flakvarpåsen ved Torsberg i Solum for å beskytte transformatorstasjonen der. (1)

Alle disse batteriene var i aktivitet under bombeangrepet på Herøya i juli 1943. Senere ble alt antiluftskytset trukket bort til andre steder, der tyskerne mente denne beskyttelsen trengtes bedre.

Tyskerarbeid

Utbyggingen av tyskernes brakkeleirer og andre anlegg skapte en gylden tid for alle som ville påta seg slikt arbeide. En del av de nye «entreprenørene» som begynte sin virksomhet på denne måten, gikk under betegnelsen «brakkebaroner». De fleste av dem arbeidet utelukkende for tyskerne, og de knyttet til seg en god del bygningsarbeidere og håndverkere. Mange av folkene deres var tvangsutskrevet blant arbeidsledige eller personer som hadde mindre viktig arbeide. Det var nok likevel en del som falt for fristelsen og frivillig forlot sitt vanlige arbeide for å jobbe for tyskerne.

De betalte godt, for det var Norges Bank gjennom sin seddelpresse som skaffet pengene til alt tyskerne foretok seg i Norge på den tiden. Arbeidsledigheten som hadde vært et meget stort problem i «de harde tredveåra», ble snart en saga blott.

Foruten brakkeleirene bygde tyskerne ut en mengde fort og bunkers langs hele kysten, slik at landet skulle bli en «Festung Norwegen». Lettmetallanleggene på Herøya var også tyskernes verk, og de satte videre igang arbeidet med et storstilet aluminiumsverk i Øvre Årdal i Sogn.

Utdrag (s. 336-338) fra:
Okkupasjonsårene i Porsgrunn. 1940 til 1945
Til bokas innholdsfortegnelse
Porsgrunn biblioteks hjemmeside Søk i bokbasen