Fra: Okkupasjonsårene i Porsgrunn

6. Kapittel

NS-partiets stilling i Porsgrunn

av Ingeborg Lunde

Det har i ettertid vært diskutert hvorfor NS-partiet fikk den relativt store oppslutning som det hadde i Porsgrunn og omliggende distrikter fra 1933. Flere teorier har vært drøftet, men de fleste mener at man her har hatt en særlig aktiv kjerne, som har trukket andre med seg.

I den forbindelse nevnes fylkesfører og senere fylkesmann Christen Knudsen, som sterkt medvirkende. Han var tidligere stortingsmann for Høyre, men ble vraket ved nominasjonen til valget i 1933 til fordel for Carl P. Wright. Det er sannsynlig at dette utløste hans beslutning om å gå ut av Høyre og slutte seg til NS.

Knudsen selv ble av de fleste ansett som en redelig mann, og som britisk visekonsul nød han anseelse og respekt. Dette mener man gjorde at en del mennesker sluttet seg til partiet, ut fra den tilliten de hadde til Christen Knudsen som person. Det var antagelig også disse som forlot partiet, da de fikk se det som skjedde 9. april 1940. Familien Knudsens forhold til tyskerne og NS er desto merkeligere, sett på bakgrunn av at hans kone var av engelsk opprinnelse, og alle barna hadde fått sin utdannelse i England.

En annen forklaring på tilslutningen til NS har vært at i Grenlandsområdet sto Arbeiderpartiet og Kommunistpartiet ganske sterkt, så oppslutningen om NS kunne betraktes som reaksjon fra misfornøyde borgerlige velgere. De mente etter alt å dømme at de borgerlige partiene gjorde for lite for å demme opp for den sosialistiske utviklingen i distriktet og samfunnet som helhet.

Før krigen hadde NS i Porsgrunnsdistriktet 197 innskrevne medlemmer. Dette var ikke så veldig imponerende, men nok til at det ble berømmet av Quisling for resultatet. Mange av de opprinnelige medlemmene meldte seg imidlertid ut av paritet, da de ble klar over NS-ledernes forræderi og medvirkning til tyskernes innmarsj i Norge. Dette fremgår tydeligav en medlemsliste for partiet i 1943, hvor det bare var 40 personer som kunne datere sitt medlemskap tilbake til før krigen.

Valgene i tiden 1933 til 1936

NS stilte liste for første gang til stortingsvalget i 1933. I Porsgrunn var valgresultatet 187 stemmer, det vil si 4,6% av de avgitte stemmer og i Eidanger 122 stemmer eller 5,6%.

Ved stortingsvalget i 1936 var tilslutningen i Porsgrunn 208 stemmer eller 4,2%, mens det i Eidanger igjen var 122 som svarte til 4,1%. For hele landet var prosentandelen for NS i 1933 bare 2,2% og i 1936 var den redusert til 1,4%. For byene i Telemark var prosentandelen 3,8 i 1933 og 2,8 i 1936.

I landdistriktene i Telemark var det i 1933 valgsamarbeid mellom NS og Bygdefolkets krisehjelp. Denne organisasjonen sto meget sterkt i Midt-Telemark, så felleslisten fikk 9% av stemmene her - men NS fikk bare 3,2% i 1936 da valgsamarbeidet var slutt. (1)

Ved kommunevalget i 1934 hadde NS i Porsgrunn 264 stemmer, som utgjorde 6,9% og ga partiet 3 mandater av 44. (2) Som det vil fremgå av foranstående tall lå Porsgrunn og Eidanger godt over valggjennomsnittet for landet ved valgene. Likevel ble nazistene selv her i distriktet hverken sett på som noen trussel eller tatt helt alvorlig. De gjorde seg fra tid til annen synlige i bybildet med sine hirduniformer, solkors og andre emblemer. Av og til forsøkte de seg med litt bråk og provokasjoner i forbindelse med fester på Folkvang i Eidanger, uten å oppnå hverken publisitet eller ære.

NS-partiets avdeling i Porsgrunn fikk i løpet av krigen en del fremtredende medlemmer, som gjorde karriere på det rikspolitiske plan. Det kan i den forbindelse nevnes rikshirdsjefen, Thorvald Tronsen, riksøkonomisjefen, John Tronsen, Quislings personlige adjutant, Harald Franklin Knudsen, fylkesfører for NS og fylkesmann i Telemark, Christen Knudsen og Telemark fylkes første, og gjennom tidene eneste biskop, Ludvig Daae Zwilgmeyer.