Fra: Okkupasjonsårene i Porsgrunn

5. Kapittel

Den første sabotasjeaksjonen

av Ingeborg Lunde

Kampene i Vinje og den spede begynnelsen til dannelsen av Milorg er beskrevet av J. Birkenes tidligere i denne boken, men den aller første målrettede sabotasjeaksjonen fant sted her i Porsgrunn en lørdagskveld, et par uker før julen 1940. Den var rettet mot nazistorganet «Fritt Folks» oppslagstavle, som var plassert ut mot Storgaten, like ovenfor Håndverkerforeningens lokaler. Tavlen besto av to glassdekte smale kasser som tidligere var blitt benyttet av Telemark Arbeiderblad til dagens avis, men TA ble nektet å utkomme sommeren 1940. Siden ingen abonnerte på «Fritt Folk», ble denne avisen nå satt opp i de ledige kassene hver dag. To motstandskarer med Sven Omre som initiativ taker besluttet at de ville fjerne denne anstøtstenen i bybildet. Utstyret var en dynamittgubbe med knallperle og lunte, som ble trykket inn i en liten sigarkasse med lunten kveilet opp på utsiden. De to sammensvorne traff ikke hverandre den avtalte kvelden på grunn av en misforståelse, så det endte med at Omre gjorde jobben alene. Han festet sigarkassen til tavlen med hyssing og tegnestifter og tente på. Resultatet ble en kraftig eksplosjon, som nesten skremte vettet av noen sene nattevandrere lenger oppe i gaten. Hensikten ble oppnådd, tavlene ble smadret til pinneved, og de ble ikke satt opp igjen. Politiet gransket denne saken og fant til slutt frem til Sven Omre, men da var han forlengst over i Sverige på sin videre reise gjennom Russland og Midtøsten til Canada. Dessverre omkom Sven Omre den 22. juli 1942, bare 24 år gammel under øvelsesflygning for opplæring til krigsflyver i Toronto, Canada. Hans urne ble sendt hjem etter krigen og satt ned i familiegravstedet på Vestre Porsgrunn kirkegård. Sven Omresvei, en gate på Vestsiden er oppkalt etter han. (1)

En tragisk hendelse

Natten til 2. juledag 1940 fant det sted en episode på Herøya, som skaket opp befolkningen i hele distriktet. Da ble en tysk vaktpost skutt ned i området ved Bedehuset på Herøya. Han ble ført til Porsgrunn Lutherske Sykehus, men døde ikke av skadene. Tyskerne rykket øyeblikkelig ut og arresterte alle mannlige ungdommer som befant seg på veiene i nærheten av åstedet. 5-6 av disse, alle i tyveårsalderen, ble tatt som gisler og sendt til fengslet i Arendal. Ingen visste hvem gjerningsmannen var, og uhyggen bredte seg blant befolkningen.

Dette gjaldt i særlig grad familie og pårørende til de unge gislene, som var truet med dødsstraff. Det ble innført portforbud i Porsgrunn og på Herøya fra klokken 10 om kvelden til 7 neste morgen, og portforbudet varte til de første dagene i januar 1941.

Politiet fant til slutt en colt-pistol og en norsk militæruniform gjemt i nærheten av stedet der skuddet ble avfyrt. De sporet snart dette utstyret til en ung mann, Rolf Hansen, som bodde like i nærheten. Han tilsto og ble straks sendt til fengslet i Arendal, og gislene ble sluppet fri.

Han ble kort tid etter dømt til døden ved skyting.

Det ble etter krigen fortalt av presten som var tilstede ved henrettelsen, at Hansen sto rank og rolig da skuddene smalt.

Presten fortalte videre at Hansen måtte gå etter sin egen kiste frem til retterstedet. Dette var den første offisielle henrettelsen tyskerne foretok i Norge. (2)