Fra: Okkupasjonsårene i Porsgrunn

1. Kapittel

Tiden før aprildagene 1940

av Ingeborg Lunde

Vinterkrigen i Finland 1939-40 var på mange måter en vekker for befolkningen også i Porsgrunn. Storstilte innsamlingsaksjoner av klær, skiutstyr, ryggsekker, telt og annet ble satt igang, og frivillige ble vervet.

Samtidig ble det utover vinteren satt opp luftvernbatterier på Norsk Hydros anlegg på Herøya. Det oppsto også en interessebølge for frivillig skytteropplæring. Det resulterte i undervisning og trening i bruk av Krag-Jørgensenrifle flere steder i Porsgrunn og omegn. En del av de større bedriftene ga tilskudd til ammunisjon, og skytterlagene i Porsgrunn og Eidanger stilte våpen og instruktører til disposisjon.

Folk fra Hydro og Herøya hadde skyteøvelser ved Skrapeklev på Herøya under ledelse av skytterlagsmedlemmer og befal ved luftvernbatteriene. Ansatte ved Metallverket og andre bedrifter hadde sine skyteøvelser i Bjørkedalen med skytterlagsmedlemmer som instruktører. En annen gruppe fra Porsgrunn hadde sitt skytefelt på jordene øst for Elverhøy mot Valleråsen.

Et påfallende trekk ved denne skytteropplæringen var at mange av de som deltok, både blant instruktører og mannskaper, senere ble medlemmer i Milorg etterhvert som den ble organisert.

Den relativt nystartede lotteforeningen deltok også ved denne skytteropplæringen. De serverte kaffe eller andre varme drikker.

Det tyske overfallet på Norge

Den 9. april 1940 - dagen ingen som opplevde den vil glemme. Folk ble vekket tidlig av ulingen fra luftvernsirener, og forvirring, avmakt og lamslåtthet preget de fleste. Radioen fortalte at tyskerne hadde angrepet landet, og meldingene fra Oslo brakte de nærmere detaljer om det utrolige som hadde hendt. Mobiliseringsordre ble sendt ut, og de som var mobiliseringspliktige måtte umiddelbart forberede seg til fremmøte påsine respektive plasser.

Ryktene gikk, og ett av ryktene fortalte at flere fremtredende nazister fra byen og distriktet hadde reist til Oslo få dager i forveien. Folk ble i høyeste grad forarget over NS-partiets og medlemmenes forræderi, og mange av de innskrevne nazistene fikk høre hva folk mente om dem i disse første dagene. En god del av dem vendte partiet ryggen og ble «Jøssinger» så gode som noen, men mange ble igjen innenfor rekkene, og de hadde god hukommelse, skulle det vise seg siden.

For Porsgrunn og distriktene omkring var det oppsatt omfattende evakueringsplaner, med tanke på den situasjonen som nå var oppstått. Hvordan evakueringen foregikk og ble avviklet er nærmere omtalt i K. Køhlers Kap. 1 i denne boken. Det kan imidlertid nevnes at ganske mange valgte å bli hjemme, for arbeidet ved de fleste bedriftene måtte gå videre så godt det lot seg gjøre.

Det som skapte de største problemene på arbeidsplassene var alle dem som hadde reist til sine mobiliseringssteder. Noen kom relativt tidlig hjem igjen, mens andre ble borte i lengre tid pga. internering eller deltakelse i kamphandlinger. Det kan nevnes at en god del porsgrunnsfolk deltok i kampene i Vinje helt til de sluttet 7. mai, og noen få var med under kamphandlingene i Tinn-Rjukantraktene. Mange andre deltok i militære enheter på en rekke steder i landet.

Da den første handlingslammelsen etter tyskernes innmarsj hadde gitt seg, deltok enkeltpersoner og grupper fra byen og distriktet i en storstilet aksjon for å skaffe mat og utstyr til de kjempende styrker i Øvre Telemark. Sentralt i dette arbeidet sto stortingsmann Carl P. Wright.