vår 2009 | høst 2009 | vår 2010 | høst 2010 | vår 2011 | høst 2011 | vår 2012 | høst 2012 | vår 2013 | høst 2013 | vår 2014 | høst 2014 | vår 2015 | høst 2015

Bokpraten

er et tilbud i Porsgrunn bibliotek hver torsdag klokka 12! Frister det med en kopp kaffe eller te mens noen forteller deg om ei god bok? Velkommen til en litterær halvtime der bibliotekets ansatte tar deg med på en reise i bøker som gleder og utfordrer.

Er du på jobb i nærheten? Ta med nistepakka og bli med på en hyggelig boklunsj!

Så langt i år har vi snakket om:

Torsdag 14. april  
Omslagsbilde

Agneta Pleijel: Dronningens kirurg. Gyldendal 2008

Pleijel har forsket grundig på 1700-tallets Stockholm. Flere av karakterene i boka eksisterte i virkeligheten. Her blir vi godt kjent med Herman Schüster, dronningens egen kirurg. Han er i begynnelsen av boken fødselslege for dronning Lovisa Ulrika og er en høyt ansett person ved hoffet.Hans spesialitet, for ikke å si besettelse, er alt som har med fødsel og kvinnens underliv å gjøre. Dette har muligens å gjøre med at hans egen mor døde i barsel da hans lillebror ble født.

Moderne vestlig legekunst var den gang i sin spede barndom, og kirurger var ikke ansett som riktige medisinere. Kirurgi hadde sin opprinnelse i militæret, der soldater måtte få amputert ødelagte lemmer. Schüster drømmer om den dagen da kirurgi ville bli en anerkjent del av den generelle legevitenskapen. Det ble den omsider også, men etter Schüsters tid.

Schüster er altså en ambisiøs mann, nysjerrig og vitebegjærlig, og i boka presenteres han som den første i Sverige som utfører et keisersnitt. Noe han gjør med i alle fall delvis suksess. Han er gift med vakre Petronella som er nesten 30 år yngre enn han. Hun er glad i han, på sin måte. Men den hun selv elsker og skulle ha giftet seg med bor i kummerlige kår som krøpling – han mistet et ben i forbindelse med krig. Schüster og Petronella har fått 8 barn, 4 av dem lever i fortellingen. Dette var ikke utypisk i den tiden. Verken rik eller fattig ble spart for høy barnedødelighet.

Boka beskriver flere fascinerende medisinske mysterier og gir et detaljert inntrykk av tidens prosedyrer og tenkemåter når det gjelder diagnostisering og behandling. Beskrivelsene av fødsler, medisinske inngrep og obduksjoner er også beskrevet i detalj og uten filter – kan være en utfordring for sarte sjeler. Man må i grunnen prise seg lykkelig over at man bor i et samfunn og i en tid der man har tilgang til bedøvelse og rent vann!

Dette er rett og slett en bok som må leses og oppleves! Den er lærerik, komisk, morsom, rørende, underfundig, tragisk, dramatisk og spennende på samme tid. De ca. 200 sidene rommer et fantastisk persongalleri (Tiss-Jacob, Liten, etioperen Phäeton og Dr. Skragge for å nevne noen), en mengde anekdoter og ikke minst en troverdig og fengende skildring av 1700-tallets Stockholm med både fattiglauper og rikfolk, om nød og overflod, sprengkalde vintre, sykdom og helbred, tragedie og glede hånd i hånd.

Er boken inne på biblioteket?


Torsdag 7. april  
Omslagsbilde

Simon S. Montefiore:: En vinterkveld. Cappelen Damm 2014

Vi følger en gjeng ungdommer som går på den prestisjefulle skolen «skole 801» i Sovjetunionen. Dette er en skole for de privligerte barna av Kremls overhoder. I all hemmelighet stifter de en litteraturklubb og leser klassikere av blant annet Tjekov. En kveld, under feiringen av seieren over tyskerne,  bestemmer de seg for å gjennomføre et lite teaterstykke av boken Duellen. En jente og en gutt faller om etter to skudd. En intens etterforskning av disse ungdommene settes i gang hvor de bare er brikker i Josef Stalins blodtørstige jakt på foreldrenes hemmeligheter.
Dette er en historisk roman med en god dose kjærlighet, maktintriger og spenning.  Vi får også innblikk i livet i Sovjetunionen. Et liv fullt av paranoia, frykt og redsel for å si noe galt. Og hvor brutalt det kan ende hvis lojaliteten ble satt på prøve. Språket er enkelt og beskrivelsene rå.

Er boken inne på biblioteket?

Torsdag 17. mars  
Omslagsbilde

David Ebershoff: Den danske piken. Schibsted 2012.

Kunstnerekteparet Greta Waud og Einar Wegener lever i København på 1920-tallet. Begge er malere. En dag trenger Greta en modell til et portrett hun holder på å male, av operasangerinnen Anne. Hun skal til å male bena hennes, og ber Einar ta på seg Annas strømper og sko. Den dagen oppdager de begge at Einar fascineres av å kle seg i kvinneklær, og «Den danske piken» blir til. De kaller henne Lili. I begynnelsen er det som en lek, og Lili er med Greta i selskaper og blir presentert som Einars lillesøster. Etter hvert er Lili stadig oftere hjemme når Greta kommer hjem. Lili utvisker Einar mer og mer, og dette er starten på Einars vei mot en operasjon for å bli Lili. Greta støtter Einar når han bestemmer seg for å gå igjennom en kjønnskifteoperasjon, selv om det innebærer at hun mister ektemannen sin, som hun elsker, for bestandig.

Romanen er løst basert på livene til kunstnerne Einar og Gerda Wegener. I 1930 gjennomgår Einar den første av flere kjønnskorrigerende operasjoner, som en av de første i verden. Han dør i 1931, etter å ha fått utført det som skulle være den siste operasjonen.Fortellingen er intens, men lavmælt, og trist. Den gir et godt innblikk i livene og følelsene til paret, og det spesielle ekteskapet deres. Filmen «Den danske piken», som nettopp er vist på kino, er basert på denne boken.

Er boken inne på biblioteket?

Omslagsbilde

Madame Nielsen (pseudonym for Claus Beck-Nielsen): Den endeløse sommer. Pelikanen 2015.

Fortellingen starter på en herregård i Danmark. Fortelleren er en ung, spinkel gutt, som egentlig er en jente, men som ikke vet det ennå. I løpet av fortellingen blir den unge gutten til en gammel kvinne, som forteller historien. Vi kommer inn i handlingen i begynnelsen av 1980-tallet.

Denne lille romanen på bare 150 sider er overraskende innholdsrik. Her finnes en ondskapsfull stefar, en adelig mor som fører seg som en dronning, en hingst, en portugisisk elsker, barn utenfor ekteskap, ukonvensjonelle kjærlighetsforhold, ungdommer som sløser bort mulighetene sine, her er knuste drømmer, død og undergang. Selv om handlingen virker klisjefylt, gjør språket at fortellingen er gripende, og leseren får medfølelse med disse menneskene. Setningene er lange, ofte over flere sider, som om den gamle kvinnen er redd for aldri å bli ferdig med fortellingen. Hun blir ferdig, og bokens siste setning er: «Av jord er du kommet, til jord skal du bli, av ord skal du igjen oppstå».

Er boken inne på biblioteket?

 

 

 

Torsdag 10. mars  
Omslagsbilde

Mimir Kristjansson: Frihet, likhet, Island Manifest forlag, 2015

Undertittelen på denne boka lyder “en saga om en mann og et land i krise”
Den økonomiske krisa på Island med banker som gikk konkurs, tapte sparepenger og økende arbeidsledighet har vi alle hørt om. Den personlige krisen til forfatter Mimir Kristjansson har derimot ikke fått så mye oppmerksomhet - før nå.

Norsk-islandske Mimir bestemte seg for å dra andre veien, da “halve” Island begynte å emigrere til Norge. Han var blakk, arbeidsledig, singel - og begynte å merke trettiårskrisa! Med et krav fra skattefuten som siste spark i baken satte han kurs mot Sagaøya for et opphold der på ubestemt tid. Resultatet ble denne boka, som er en blanding av islandsk samfunn og historie, politisk analyse, reiseskildring og biografi.
   
I hans penn blir det så skrevet nye sagaer. Både bankkollapsen og torskekrigene blir skildret i god, gammel sagastil. Med humor og ettertanke skildrer han det moderne Island, og gjør seg mange betraktinger: Har Island f.eks. nok innbyggere til å fungere som et moderne, demokratisk land? Hvilke utfordringer har et land hvor alle er i slekt med hverandre, og hvor det er utviklet en egen app for å sjekke nøyaktig hvor nært dette slektskapet er før man inviterer noen med hjem for natta? Er det lurt at en og samme person i tur og orden er borgermester i hovedstaden, statsminister, sentralbanksjef og redaktør i landets største avis?
   
Til tross for bokas tørrvittige tone, evner forfatteren også å formidle bekymringene til menneskene han møter. Små samfunn sliter med fraflytting, fiskebestanden har gått ned, og få ungdommer ser for seg et godt voksenliv på øya. Dette også en bok full av gode reisetips, ikke minst for dem som liker å utforske steder utenfor allfarvei.

Dette er rett og slett Boka med stor B for alle som har vært på Island, ønsker å reise dit, eller bare ønsker å lære litt mer om vulkanøya i vest.

Er boken inne på biblioteket?


Torsdag 3. mars  
Omslagsbilde

Marissha Pessl: Nattfilm. Gyldendal 2014

Det er en kjølig oktoberkveld når Ashley Cordova, datteren til den legendariske kultfilmregissøren Stanislas Cordova, blir funnet død i en forlatt lagerbygning i nedre Manhattan. Dødsfallet blir stemplet som selvmord av politiet, men hvorfor skulle en så vakker og talentfull ung kvinne begå selvmord? Gravejournalisten Scott McGrath fatter en umiddelbar interesse for saken, men av mer personlige grunner. Sist gang McGrath forsøkte å skrive om den myteomspunnede skrekkfilmskaperen kostet det ham både karrieren og ekteskapet, men nå er han villig til å ofre både kropp og sjel for å finne den virkelige årsaken bak Ashleys død og hevne seg på Stanislas en gang for alle. Men hvordan kan man etterforske en mann som ikke har blitt sett offentlig på over tretti år? Sammen med sine to medhjelpere, følger vi McGraths desperate søken etter sannheten etter hvert som de beveger seg dypere og dypere inn i Cordova-familiens uhyggelige underverden.

Konstruert som en multimedial roman, vekker Nattfilm ikke bare oppsikt med sin visuelle utforming.  Den visker også ut skillet mellom virkelighet og fiksjon ved å innarbeide virkelighetsnære dokumenter og fotografier mellom sidetallene. Pessls utvisking av skiller blir også fremtredende på måten hun kombinerer trekk fra ulike sjangere på. Med sitt høye tempo og mørke undertone, holder romanen tritt med den hardkokte detektivnoiren, før den gradvis introduserer en rekke velkjente klisjeer inn i blandingen. Galehus, voodoo dukker og sort magi er bare en forsmak på hvilke skrekkelementer dette originale verket har å by på!

Nattfilm er en mørk og mytisk odyssé med et fascinerende persongalleri, og et komplekst handlingsforløp som både griper og overrasker leserne. Med sitt overnaturlige innhold og psykologiske bakgrunnsteppe, er dette en roman som vil fenge både lesere av Stephen King og de som liker en hardkokt krimroman som er utenom det vanlige.

Er boken inne på biblioteket?

Torsdag 25. februar  
Omslagsbilde

Sara Stridsberg: Beckomberga : ode til min familie. Aschehoug 2015

Beckomberga sentralinstitusjon for psykiatri utenfor Stockholm 1995: Olof er på vei ut i «det virkelige livet» etter 63 år som pasient. Beckomberga – hjemmet hans i alle disse åra - skal nedlegges i likhet med andre slike «anstalter» i Sverige og Norge. Han kommer ikke langt. Livredd for samfunnet der ute klatrer han opp i ei radiomast og kaster seg ut. Ei ung kvinne finner ham neste morgen med knust hode.
Slik åpner Sara Stridsbergs fortelling om Beckomberga, en trist, men uunngåelig avslutning på et liv. Fortelleren i boka er den unge jenta Jackie, som har faren sin Jim på Beckomberga.
Han er alkoholiker, depressiv og drevet av en dødslengsel som fører til flere selvmordsforsøk. Med hennes øyne og ører blir vi kjent med familiens sammenbrudd og med det brokete miljøet på Beckomberga, der Jackie frivillig tilbringer stadig mer tid i ungdomsårene.

Vi blir kjent med den unge kvinnen Sabina, som blir farens kjæreste, og som også har et forhold til overlegen på avdelingen, den noe utradisjonelle Edvard Winterson. Han tar med utvalgte pasienter ut om nettene, til ville fester med dop og alkohol, og han utnytter også de kvinnelige pasientene på sykehuset. Den unge Jackie forelsker seg i en av pasientene, den mye eldre Paul, som har drept sin egen kone i et anfall av galskap.  I nåtids-sekvensene i boka lever Jackie sammen med sønnen Marion etter et kort og avsluttet forhold til guttens far.

Sykehuset skildres mer som et hjem for de som bor der enn et behandlingssted, og skildringer av remmer og tvang fins ikke i denne boka.  Forfatteren løfter fram Beckomberga som bilde på velferdsstatens visjon om å gi omsorg til alle, også de svakeste. Sara Stridsbergs egen far var pasient på «Beckis», som sykehuset ble kalt på folkemunne. Det var også Olof Palmes gamle mor, som han besøkte hver morgen før han begynte på statsministerjobben sin.

Lesningen av denne boka er en særegen og fin opplevelse. Boka gir kunnskap, men skaper først og fremst sympati og medfølelse med de som ikke håndterer det vanlige hverdagslivet. Den viser også hvordan ei kvinne som har vokst opp med en frihet på grensen til omsorgssvikt, har fått noe som andre, mer priviligerte barn sjeldnere erfarer: vennskap og empati med mennesker på bunnen og blikk for det vakre i det syke og mislykkede. Livet gjør vondt, men det er likevel vakkert….

Er boken inne på biblioteket?

Torsdag 18. februar  
Omslagsbilde

Giuseppe Catozzella: Ikke si at du er redd. Pax 2015

Giuseppe Catozzella er italiensk journalist, forfatter og forlagsredaktør. Han har skrevet dokumentarromanen «Ikke si at du er redd» om somaliske Samia Yusuf Omar. Historien er basert på den sanne historie om Samia og hennes store drøm om å ta sprintgull i OL i London 2012.

Samia blir født i Mogadishu i 1991 omtrent samtidig med at borgerkrigen bryter ut i Somalia. Hun har et naturlig talent for å løpe. Hun vil løpe for å vinne, hun vil løpe for landet sitt og for friheten. Hun vinner alle lokale løp hun deltar i og det gjør at hun blir et kjent navn i Somalia.  Hun blir tatt ut til å representere landet sitt i OL i Beijing i 2008.
Hun bruker 10 sekunder mer enn vinneren på 200 meter i Beijing. Hun er skuffet selvfølgelig, men skjønner samtidig at det er en naturlig forklaring på tapet. Konkurrentene hennes har skikkelige drakter, flotte nye joggesko og de er på alle måter godt trent. Samia løper i en t-skjorte som hun har arvet og med litt for store joggesko som ikke er av ny dato.

Hun skjønner at hvis hun skal nå målet sitt om OL i London må hun flykte til Europa. I Somalia må hun trene om natta og hun må løpe i burka. De har lite mat og hun har ingen trener som kan hjelpe henne fram.
15. juli 2011 legger hun ut på Reisen, da har hun akkurat fylt 20 år. Og hun har et år igjen til å kvalifisere seg til OL.
2.april 2012 drukner hun i Middelhavet. Hun hadde da vært gjennom den vanskeligste delen av reisen og var nesten framme ved målet. Men helt fram skulle hun altså ikke komme.

Historien om Samia gir stemme til de mange som krysser Middelhavet og aldri når land. Boken viser også hvordan mennesker i nød er big business. Man leser ikke om båtflyktninger i avisa på samme måte etter å ha lest «Ikke si at du er redd».

Er boken inne på biblioteket?

 

Omslagsbilde

Amal Aden og Håvard Syvertsen: Jacayl er kjærlighet på Somali. Aschehoug 2016

Amal Aden debuterer her som skjønnlitterær forfatter med en liten, men viktig, fortelling. Den er ifølge henne selv basert på en sann historie. Hun har skrevet boka sammen med Håvard Syvertsen som har flere novellesamlinger og romaner bak seg.

«Jacayl er kjærlighet på somali» er en liten bok om ulykkelig kjærlighet. En Romeo og Julie historie, her er det både tårer og håp.
Boka handler om Sara som bor i Burco i Somalia. Hun er 14 år og veldig forelsket i Mustafa, gutten fra koranskolen med den vakre stemmen. Maryan, Saras kusine, hjelper de to unge slik at de kan treffes i skjul for byens øyne og ører. Og håpet om at det skal bli de to vokser.

Men kjærlighet på Somali, er ikke det samme som kjærlighet på norsk. Eller, kjærligheten er jo akkurat den samme. Sara er like forelsket som tenåringer over alt. Men i familien til Sara hjelper det ikke at to unge elsker hverandre. I hvert fall ikke når Mustafa kommer fra en fattig familie som er langt i fra den familien som moren har tenkt at Sara skal giftes inn i.
Løsningen for Sara og Mustafa blir å rømme sammen. De tror at alt kommer til å ordne seg bare de finner en imam som kan vie dem. De kommer ikke langt før de blir funnet av familien til Sara og hvordan det går etter det skal jeg ikke røpe. Den som leser får se.

Er boken inne på biblioteket

 

Torsdag 11. februar

Moro med språk og identitet.
Er du ein av dei som likar romanane til finske Arto Paasilinna?  Då bør du lese Diego Maranis bøker Ny finsk gramatikk og  Den siste vostjakeren; båe nydeleg omsett frå italiensk av Jon Rognlien. 

Omslagsbilde

Diego Maranis: Ny finsk grammatikk. Pax 2013.

I Ny finsk grammatikk blir hovudpersonen funnen halvt ihelslegen på brygga i Trieste under andre verdskrigen.  Han blir innlagt på eit tysk hospitalskip, og her tek den finske legen, Petri Friari, seg av han.  Når han vaknar opp av koma har han mista hukommelsen og sitt eige språk. Kven er så denne mannen? Den einaste ledetråden er skipsjakka han hadde på seg der det står namnet Sampo Karjalainen.  For legen som behandlar han blir dette sporet avgjerande.  Petri Friari er sjølv finsk utvandrar og sender Sampo «heim» til Helsinki for at han skal finne att seg sjølv, historien sin og språket sitt der.

Hukommelsestap er eit populæret dramatisk verkemiddel, og Ari Kaurismäkis film «Mannen uten minne» er ein tydeleg referanse. Men Marani har skrive en høgst original roman, der det sentrale spørsmålet er om det er mogeleg å leve og elske utan hukommelse,  utan eit språk eller ei barndom?

Er boka inne på biblioteket?

Omslagsbilde

Diego Maranis: Den siste vostjakeren. Pax 2015

I Den siste vostjakeren  tek Marani lesaren med på ein skikkeleg «roadmovie».   Romanen handlar om Ivan som veks opp under umenneskelege forhold i ein sibirsk gulag og som blir midlertidig stum etter å ha vore vitne til at faren blir brutalt myrda.

Då Ivan slepp ut av gulagen som vaksen mann, viser det seg at han er den eineste  attlevande  av folk sitt, ei stamme av jegerar og sjamanar som blir kalla vostjakar. Han streifar ensam rundt i den sibirske villmarka med bare naturen og dyra som fylgjesveinar  til han ein dag møter den russiske språkforskaren Olga. Olga opplever det sensasjonelle funnet av den siste vostjakaren som eit reint lykketreff, men for andre er funnet av Ivan eit brysomt problem, ein komplikasjon som bør ryddast av vegen for einkvar pris.

Romanen skildrar møtet mellom to svært ulike levemåtar: den sjamanistiske, ursibirske kulturen og det moderne, urbane samfunnet. Forteljinga viklar seg ut og inn, i stadig nye, svært uventa retningar som kjem til uttrykk på både vakre og grusomme måtar.

Diego Marani er en forfatter med stort særpreg. Romanane hans er usedvanleg velskrevne,  snodige og sprelske.  Dette er vittig, underfundig og burlesk litteratur!  Mariani tek lesaren med på ein tur innom både det bekmørke, det vellystige og det komiske. Begge romanane  handlar   om korleis ord og språk formar identiteten vår, og som lesar blei eg både rørt og overraska.  Derfor anbefalar eg  dei to romanane til Diego Marani på det varmaste!

Er boka inne på biblioteket?

 

Torsdag 4. februar  
Omslagsbilde

Tor Åge Bringsværd: Bazar. Gyldendal 1970.


En dag Lester kommer hjem fra kino, oppdager han at leiligheten hans er forsvunnet. I blokka der hvor leiligheten var, er det nå bare et svart hull. Senere kommer leiligheten til rette igjen – den har slått seg ned i en park og har begynt å gro både grunnmur og et ekstra rom.

Hovedpersonen i boken, Lester, er en helt vanlig fyr med kontorjobb, og han er den eneste voksene i sin familie som fremdeles får julegaver siden han er enslig. Han blir kastet ut i et eventyr hvor han møter rebelske garasjer, en gal professor og en overlever. Han får et noe ublidt møte med en samleiemaskin og alle menneskene i hele verden forsvinner inn i en annen dimensjon etter at Lester fikler med professor Polli Vollis virkelighetsmaskin.

Bazar er Tor Åge Bringsværds romandebut. Før dette hadde han gitt ut to novellesamlinger sammen med Jon Bing. Bing og Bringsværd fant opp en egen sjanger de kalte fabelprosa, noe som er en blanding av fantasy, science fiction, pop-kultur og surrealisme. Også Bazar hører hjemme i denne rare sjangeren og er en lek med virkeligheten, men den har også samfunnskritiske elementer. Atomtrusselen, den teknologiske utviklingen og befolkningsveksten er noen av temaene som berøres – saker som var aktuelle i 1970 og som de stadig er i 2016.

Er boken inne på biblioteket?

Omslagsbilde

Tor Åge Bringsværd: Kvinnen som var et helt bord alene. Gyldendal 2009.

Sigurd ble skadet da leiligheten hans brant. Han måtte amputere det ene benet, og nå ligger han på mentalsykehuset St. Antonius hospital. Han snakker kun gjennom to buktalerdukker kalt Bodil og Balder, og det er disse som bytter på å fortelle historien i jeg-form.

Sigurd mistet alt han eide i brannen, inkludert et bord hvor han forsøkte å gjenskape en kvinne han var avstandsforelsket i. På dette bordet samlet han ting som han mente representerte henne – som en gul duk, en papirdukke og søle fra skoene hennes. På sykehuset begynner han å lage et nytt bord.

Sigurd blir også kjent med andre pasienter på sykehuset. Blant annet en Elvis-imitator (som det visstnok fins fire av på dette sykehuset) og en mann som har blitt blind fordi han stakk ut sine egne øyne. Og hva er det som lusker snøftende rundt i gangene om natten?
Kvinnen som var et helt bord alene er en annerledes kjærlighetshistorie fortalt på en særegen måte med mye humor, sårhet og galskap.

Er boken inne på biblioteket?

Torsdag 28. januar  

Erin Morgenstern: Nattens sirkus. Cappelen Damm 2013

Handlingen i denne boka starter  i New York i 1873. Da ankommer den femårige Celia faren med et selvmordsbrev fra sin mor festet til kåpeforet. Faren er magikern, trollmannen og artisten Prospero. Prospero har blitt rik og berømt på sine imponerende illusjoner, som får publikum til å klappe begeistret og klø seg i hodet:  han kan nemlig manipulere virkeligheten.

Tidlig i Celias liv mottar faren en utfordring fra en annen magiker: en magisk duell mellom hans datter og en annen jevnaldrende motstander. Disse to trenes opp på ulikt vis med et felles mål: å gå seirende ut av duellen.  Utfallet av denne kappestriden vil føre til at liv går tapt.

Celias far dør, og hun begir seg da på alvor inn i spillet gjennom å bli med i La Cirque des Rêves. Det er ikke et vanlig sirkus: det dukker opp på steder uten forvarsel, og det åpner ved mørkests frembrudd og stenger ved daggry. Sirkuset har ingen sirkusdyr eller klovner, og artistene er nesten bare kledd i svarthvitt. Men inne i teltene finnes det fantastiske opplevelser med virkelig magi. Det er ved dette sirkuset hun møter sin motstander Marco, og det er på denne scenen at duellen mellom de to skal stå. I tillegg til disse hovedpersonene har fortellingen et rikt persongalleri med originale karakterer som bidrar til å gjøre historien enda mer spektakulær. Romanen hopper lekent frem og tilbake i tid.

I denne debutromanen, inntyllet i magi, kjærlighet og mørke intriger, tar forfatteren oss med inn i et drømmeaktig og eventyrlig univers. Denne boka vil appellere både til historieinteresserte, krimelskere, romantikere og til alle som liker en god fortelling.

Er boken inne på biblioteket?

   

Torsdag 21. januar

 

Omslagsbilde

Omslagsbilde

Helene Uri: Fordi jeg elsker deg. Cappelen Damm, 2015
og
John Green/David Levithan: Will Grayson, Will Grayson. Gyldendal 2015

Ved første blikk har disse bøkene mange likhetstrekk i temaer og handling: Forelskelse, vennskap, svik, kjærlighet, følelser, sosiale medier, misbruk av sosiale medier osv.
Men bøkene er ellers i sannhet meget ulike og har ikke mye til felles utover disse temaene.

Fordi jeg elsker deg handler om 17 år gamle Elin - en typisk norsk skolejente som forelsker seg i verdens herligste gutt. Han heter Fredrik og er to år eldre. Det er et typisk "for godt til å være sant" scenario, og det er det jo også viser det seg. Fredrik og Elin blir raskt et par. Men det tar ikke lang tid før vi som lesere og Elin blir smertelig klare over Fredriks mørke sider. Boken beskriver godt Elins forhold til Fredrik og hvordan hun sakte men sikkert innser at hun må bort fra han – noe som ikke blir enkelt for Elin.

Er boken inne på biblioteket?

Will Grayson Will Grayson dreier seg alle mest om vennskap. Spesielt handler det om vennskapet mellom en av hovedpersonene Will Grayson på 16 og hans forhold til bestekompisen Tiny Cooper, en diger (bokstavelig talt) syngende kjempe av en fyr, full av følelser som han kringkaster daglig. Det som gjør boken uvanlig er at en av de andre hovedpersonene også heter Will Grayson! De to møtes ved et merkelig sammentreff i ei pornosjappe i Chicago, og det er dette møtet og alt det medfører som driver resten av handlingen i boken.  Uten å røpe for mye så er dette en bok full av både humor og alvor. Dialogene er røffe og kvikke, vittige og rørende. I tillegg til de ovennevnte temaene handler det også om det å stå fram som homofil, om depresjon, og om tilgivelse; både overfor seg selv OG andre.

Er boken inne på biblioteket?

Begge bøkene tar opp viktige og aktuelle saker for ungdom i dag, og selv om de er skrevet for ungdommer så er de absolutt å anbefale for voksne også.

Torsdag 14. januar  
Omslagsbilde

Cormac McCarthy: Veien. Gyldendal 2008

I en nær fremtid følger vi en far og en sønn sin reise gjennom deler av USA etter at en verdensomspennende katastrofe har lagt samfunnet slik vi kjenner det i dag, i ruiner. Dette er en verden hvor mennesker unngår hverandre, er på rømmen, og noen tyr til barbari og kannibalisme for å overleve. En mann som prøver å glemme hvor god fortiden var, og et lite barn som ikke vet om et annet liv enn det man finner langs Veien.

Med et utrolig vakkert og poetisk, men brutalt, språk drar forfatteren leseren inn i en mørk verden men viser samtidig at det finnes et lys og et håp på enden av Veien.

Dette er en sterk bok om overlevelse, sorg, menneskets natur og en farskjærlighet for sin sønn.

Er boken inne på biblioteket?