vår 2009 | høst 2009 | vår 2010 | høst 2010 | vår 2011 | høst 2011 | vår 2012 | høst 2012 | vår 2013 | høst 2013 | vår 2014 | høst 2014 | vår 2015 | høst 2015| Bokpraten

Bokpraten

er et tilbud i Porsgrunn bibliotek hver torsdag klokka 12! Frister det med en kopp kaffe eller te mens noen forteller deg om ei god bok? Velkommen til en litterær halvtime der bibliotekets ansatte tar deg med på en reise i bøker som gleder og utfordrer.

Er du på jobb i nærheten? Ta med nistepakka og bli med på en hyggelig boklunsj!

 

Torsdag 14. november
	Brit Bildøen: Sju dagar i august.  Samlaget, 2014. «Sju dagar i august» handlar om Sofie og Otto.  I løpet av ei veke i august opplever Sofie og Otto Krogh-Iversen ei rekkje små ulykker.  Kvar for seg er ikkje desse hendingane så alvoreleg, men dei avslørar små og store sprekkar både i ekteskapet, på jobben og i samfunnet rundt dei.  Er alt i ferd med å falle i frå kvarandre? Eller er desse ulykkene påminningar om ein større livskatastrofe? Romanen er lagt fram i tid. Sofie jobbar på Munch-museet i Bjørvika. Otto er leiar for FROM, Foreningen for romfolket. Dei har busett seg på Tøyen i Oslo. Valet av jobb og bustad er ein plan for overleving. Det er åtte år sidan terrorangrepet, der Sofie mista dotter si.  Sidan 22. juli kler Sofie seg helst i svart; ho ber sorga med seg og syns at det er vanskeleg at andre taklar sorga på sin måte. Brit Bildøen er god til å skildre den kulturelle mellomklassa og skurringa i det tette parforholdet.  Ekteparet har halde det gåande fram til denne veka i august.  Men kor lenge kan sorgarbeid vere ein felles prosess? Medan regnstormane herjar og konfliktane tårnar seg opp, blir det klart for Sofie og Otto at dei ikkje kan la livet gå vidare som før. I løpet av dei sju dagane handlinga går for seg, blir heile Sør-Noreg ramma av ein unormalt kraftig storm. Bildøen brukar naturen  til å illustrere Sofies sorg og mentale tilstand. Ho balanserer på en knivsegg mellom sakn og dødslengt på den eine sida og engasjement og energi på den andre sida. Ein dag nokon har hogge ned dei store trea i bakgarden der dei bur, bryt ho saman: «Det er så lite, det vi har mellom oss og det forferdelege. Stemma var monoton.- Ei tynn hinne. Men folk forstår det ikkje.  Kor viktig det vakre er.»   «Sju dagar i august» er ein vakker og viktig roman om sorg og kor sårbart livet er. For tidlegare utgjevingar har Britt Bildøen mellom anna fått Melsomprisen og Sigurd Skard-stipendet. [Er boka inn på biblioteket?]
Torsdag 6. november
	Marjane Satrapi : Persepolis. - No Comprendo Press 2005 – Oversatt av Asbjørn Øverås. Marjane Satrapi ble født i Iran i 1969, og vokste opp som eneste barn av høyt utdannede, intellektuelle og politisk bevisste foreldre i Teheran. Hun gikk på en sekulær fransk skole med både gutter og jenter. Hun likte popmusikk og hadde Madonnaplakater på veggen. I 1980 ble Sjahen styrtet i den Islamske revolusjonen og det nye regimet pålegger alle kvinner og jenter å dekke seg til med hijab. Det er ikke lenger lov med spill, vestlig musikk, alkohol eller fargerike klær. Marjanes skole blir nedlagt og hun må gå på en islamsk skole med bare jenter hvor pensum stort sett består av propaganda fra det nye regimet. Marjanes foreldre er veldig stolte av sitt land og dets historie og beslutter å bli boende i Iran. Mange deltar i demonstrasjoner mot det nye regimet, mange blir arrestert og henrettet. Vi får høre historien om Marjanes oppvekst på 1980-tallet, om hennes forhold til Gud, Iran, foreldrene og styresmaktene. Innenfor hjemmets fire vegger fortsetter mange å leve slik de alltid har gjort, med både spill, musikk og fester, og kontrasten til det offentlige rom er stor. Persepolis er en selvbiografisk tegneserieroman. Tittelen sikter til den gamle Persiske hovedstaden som falt i 330 f. Kr. Satrapi har tegnet i en minimalistisk sort/hvitt stil som fremhever det tragiske og den såre stemningen i denne fortellingen. Den inneholder også mye humor og selvironi og Marjanes forhold til familien sin er veldig rørende og sterkt beskrevet. Marjane Satrapi sier selv at formålet med å fortelle denne historien var å vise at det er mye mer med Iran enn fundamentalisme, fanatisme, terror og krig. Kjærligheten hun har for landet sitt stikker dypt, og sorgen over å måtte forlate både landet og familien sin er hjerteskjærende. Boka forteller også informativt om Irans historie fra 1980 og frem til våre dager, der den Islamske revolusjonen bare var starten på de Iranske innbyggernes sorger. Med krigen mot Irak ble landet lagt i ruiner og det Islamske styret er i dag sterkere enn noen gang. Det har aldri før vært flere henrettelser i Iran enn i 2014, men det stolte Iranske folket fortsetter sin stille motstand – blant annet er det blitt en ny trend for unge kvinner å ta selfies uten hijab på offentlige steder for så å poste dem på sosiale medier. Persepolis er en sterk fortelling om oppvekst, krig, tilhørighet og undertrykking. Det handler om å oppleve et totalt tap av frihet, og om et regime som holder folket nede ved å pålegge dem strenge regler for påkledning, oppførsel og levesett, slik at de ikke klarer å tenke større tanker om politikk og opprør. [Er boka inn på biblioteket?]
Torsdag 30. oktober
	Simon Stranger: Barsakh: Emilie, Samuel og Gran Canaria. - Cappelen Damm, 2009 Emilie er på familieferie på Gran Canaria. De koser seg i det fine været og med god mat. Emilie derimot er mest opptatt av hvordan hun kan lure unna den fettholdige avocadoen i den lille salaten sin. Hun fikk i tidlig alder kommentarer på utseendet sitt og har trent hardt og spist lite de siste årene og utviklet anoreksi. Etter lunsjen jogger Emilie utenfor byen og til en forlatt strand, hvor hun legger merke til en gammel trebåt som siger sakte inn mot land. Hun løper ned for å se, og må løpe ut i vannet for å redde en gutt som ramler ut av båten i utmattelse. Det er da alt begynner å forandre seg. Hun møter Samuel, en gutt fra en fattig familie som i søken etter en trygg fremtid har betalt penger for å flykte til Europa i båt. Simon Stranger tar oss med inn i en gripende historie der to forskjellige verdener møtes, representert ved de to hovedpersonene, Emilie og Samuel. Dette er første boka i en trilogi hvor siste bok om Emilie kom ut nå i høst. Alle bøkene tar for seg vanskelig temaer som båtflyktninger, tekstilindustrien og i den siste boka, de papirløse flyktningene. Forfatteren går med disse bøkene i helt motsatt retning av hva andre bøker for ungdom i dag handler om. Emilie får resten av flyktningene som var i båten i land og hjelper dem med å finne et skjulested, hun tar vare på dem, kjøper mat og vann til dem og tilbringer tid sammen med dem. Emilie tenker ikke på annet enn flyktningene hun har hjulpet og gutten hun reddet, Samuel. Hun finner ofte på unnskyldninger og forteller foreldrene at hun skal ut å jogge. Gjennom boken forteller Samuel sin historie.  Han forteller hvordan det er å leve i en fattig familie i Ghana, hvordan han flyktet og hvem han flyktet med, hvordan reisen var og hva som skjedde med dem. Samuel forteller også om alle personene han har møtt som har prøvd å flykte, men ble sendt tilbake, alle de mislykkede forsøkene til mange andre. Vår vestlige livsstil og egoisme settes på spissen i boka, og tittelen er beskrivende på hvordan flyktningtilværelsen kan oppleves. Barsakh er et slags mellomstadium etter døden, et sted der man kommer mens man venter på dommedag.    [Er boka inn på biblioteket?]
Torsdag 23. oktober
	Maria Reinertsen Berg: Henriette Schønberg Erken : en norgeshistorie sett fra kjøkkenbenken. - Cappelen Damm 2013 Henriette Schønberg Erken (1866-1953) var i nesten to generasjoner med på å forme det norske folks hverdagskost og festmat. Uten sammenligning er hun den mest produktive kokebokforfatter i Norge gjennom tidende. Dette til tross for at faren i sin tid prøvde å overtale henne til å droppe tanken om kokebok, akkurat som han var imot at en dame med hennes sosiale bakgrunn skulle drive med offentlig matlaging: «Han ville bare at vi (døtrene) skulle sitte hjemme, så han kunne telle oss». Gjennombruddet kom med «Stor kokebok» i 1914. Det er et monumentalt, encyklopedisk verk av internasjonalt format. Den inneholdt råd om alle deler av husholdningen; alt fra oppskrifter på både byggrøt, fattigmann og råd for den som skal drepe ei skilpadde. I denne biografien tar Maria Reinertsen utgangspunkt i oppskriftene når hun forteller om den kjente kokebokforfatterens liv. Formen er essayistisk. Hun kommer også med personlige utbrudd og kommentarer, og illustrerer med egen families mathistorie. Barnebarnet til Henriette Schønberg Erken har vært en viktig kilde for biografen i denne boka. Det er svært lite etterlatt materiale i form av private brev og dokumenter, da dette sies å være brent. Boken er satt inn i en litteraturhistorisk og samfunnsgeografisk kontekst. Økonomisk historie er også en sjangerhylle man kan sette på boka. Dette gjør boka interessant. Undertittelen på boka er da også; noregshistorie sett fra kjøkkenbenken.  [Er boka inn på biblioteket?]
Torsdag 16. oktober
	Julie Otsuka: Buddha på loftet . - Oktober forlag 2014 - Oversatt av Ika Kaminka En gruppe purunge japanske jenter møtes for første gang på båten som skal ta dem med over havet til et nytt liv i USA. Noen er bondejenter, andre kommer fra byen; felles for dem alle er at de har et fotografi av mannen de skal gifte seg med i lomma. Det er begynnelsen av 1920-tallet og disse jentene er postordrebruder - bestilt av japanske menn som alt har bosatt seg i USA. Det første møtet med nytt land og nye menn blir en stor skuffelse. Mennene ligner overhodet ikke på de staute karene jentene har vist hverandre på båten. Bildene disse mennene har sendt er minst tyve år gamle, og ingen av dem eier hverken hus eller bil. Men det er ingen returmulighet for de unge brudene. De tenker at de er tross alt i USA, og så ille kan det vel ikke bli. De tar feil. Først og fremst er det arbeid som venter disse jentene. Hardt arbeid. De fleste må jobbe lange dager side om side med mennene på åkeren. Når de kommer hjem venter barnestell og husarbeid. De er fremmede fugler blant amerikanerne og og møter mange fordommer. Det er heller ingen selvfølge at de er velkomne på restauranter eller i kinosalene. Barna, derimot, glemmer fort sin japanske historie. De prater engelsk og skifter fornavn. Vil bare være amerikanske, selv om de passer ikke helt inn, de heller. Da bombene faller over Pearl Harbor tar det ikke lang tid før japanerne skjønner at de nå er blitt Fienden! Konsekvensene lar ikke vente på seg. Naboene snur seg bort,  avlinger settes fyr på, barna må holdes hjemme fra skolen. Så kommer beskjeden om tvangsinternering. Plutselig er japanerne borte fra hjemmene sine. Hvor har de dratt? Kommer de tilbake? Denne boka er et nydelig eksempel på en kollektivroman. Stemmene til disse jentene er samlet sammen i et kor av “vi”. Likevel blir det en intim og personlig fortelling. Denne romanen er en liten perle. Nyt den! [Er boka inn på biblioteket?]
Torsdag 9. oktober
	Morten Brask: En jente og en gutt. - Spartacus forlag 2014 En kvinne og en mann, en jente og en gutt….  Kvinnen er Maya, mannen er bokas forteller, jenta og gutten er de to tvillingene deres, født i uke 24, altfor små, altfor svake. Lenge før dette møtes kvinnen og mannen på en studentfest.  De faller for hverandre, blir et par og flytter sammen. Ganske snart kommer det fram at Maya har et sterkt ønske om å få barn.  Kjæresten hennes har det langt fra travelt med å bli far, - de er fortsatt unge, kan de ikke vente til han også er klar? Men Maya har bestemt seg, og hun gir mannen et ultimatum. Han holder ikke ut tanken på å miste Maya, og går motvillig med på «prosjekt barn». Det blir virkelig et prosjekt, siden de etter noen måneders forsøk uten å lykkes setter i gang med prøverørsbehandling. Snart er graviditeten et faktum, og det viser seg at de venter tvillinger. Farens usikkerhet og tvil forsvinner i det han får høre barnas hjerteslag på ultralyd, og gleden og forventningene tar over også for ham. En natt våkner han av at Maya snakker i telefon med legevakta. Hun har sterke magesmerter. Tvillingene må tas med keisersnitt, og legges i kuvøser med full overvåkning.  Etter mange lange og tunge dager, vekselvis fylt av håp og håpløshet, tar legene på Rigshospitalet den tunge beslutningen: å avslutte behandlingen og ta barna ut av kuvøsene.  De to foreldrene sitter med hvert sitt barn i armene mens hjerteslagene deres blir svakere, og svakere, og svakere….. Dette er en hjerteskjærende og tragisk fortelling som går rett til hjertet på leseren. Likevel er fortellingen usentimental, - setningene bærer preg av nøkternhet og saklig informasjon, dialogene er korthugde, men såre.  Bak lavmæltheten ligger følelsene: den svarte sorgen, den dype fortvilelsen, den uunngåelige skyldfølelsen. Romanen er også en fortelling om kjærlighetens begynnelse og slutt. Danske Morten Brask har opplevd dette marerittet i sitt eget liv, og kanskje er det derfor fortellingen er så sterk å lese. [Er boka inn på biblioteket?]
Torsdag 2. oktober
	Olav Duun I høst er det 75 år siden Olav Duun døde, bare et par måneder før han skulle fylt 63 år. Selv om Duun bodde i Holmestrand mesteparten av sitt liv, var det barndomstraktene på øya Jøa i Ytre Namdalen og dens befolkning av bønder og fiskere som dannet bakteppe for det aller meste av hans litterære produksjon. Hans siste bok Menneske og maktene ble utgitt bare ett år før han døde. Dette er en kollektivroman om befolkningen på Øyvære som trues med undergang av stormfloa. Denne boken kan også leses som forfatterens dystre spådom  om trusselen fra politiske krefter i et Europa på randen av en ny krig. Olav Duun begynte på lærerskolen som 25-åring, og etter et par år i vikariater i Trøndelag utførte han resten av sin lærergjerning i Holmestrand. Etter debuten i 1907, novellesamlingen Løglege skruvar og anna folk,  ga han ut en bok i året, og i perioden 1918-1923 kom storverket Juvikfolke i seks bind.  Dette er sagaen om en slekt gjennom mange generasjoner. Her er også «maktene» sentrale, - kampen mellom godt og vondt i menneskesinnet, tro og tvil på guddommelige og hedenske makter, og kreftene som påvirker sosiale forhold og samfunnsutviklingen.  I de tre siste bindene av Juvikfolke er Odin Setran hovedperson. Som sjuåring må han flytte hjemmefra og bli gjeter hos Bendek og Gurianna i Kjelvika. I det første av bindene om Odin -  I eventyre – skildres en spontan og vitebegjærlig gutt som får et godt forhold til det aldrende, barnløse ekteparet.  Den voksne Odin representerer oppreisning og framskritt for slekta og lokalsamfunnet. Til slutt utspiller det seg en kamp på liv og død da Odin og hans konkurrent og rival Lauris forliser og klamrer seg til båthvelvet. I 1929 kom Medmenneske, det første bindet i trilogien om Ragnhild som dreper svigerfaren Didrik Dævel. Medmenneske har blitt dramatisert for teater flere ganger. Duun mottok dikterlønn fra 1923, og han sluttet som lærer tre år senere. Han var flere ganger aktuell kandidat til å få Nobelprisen, men nådde aldri helt opp. Språket i Duuns bøker er nynorsk med et sterkt islett av ord og uttrykk fra hjemtraktene i Namdalen.  Fortellingene er dramatiske med mange vonde skjebner, men har også stemningsfulle naturskildringer og underfundig humor og replikker med snert. Bøkene bør fremdeles appellere til lesere som setter pris på god litteratur. Flere av bøkene finnes også som lydbøker.
Torsdag 18. september	Bokprat med Kjersti Wold
Torsdag 25. september	Bokprat m. Ingvild Rishøi
Torsdag 11. september
	Hilde Lindset: «Helvetesporten». Noveller. Cappelen Damm 2014. Hilde Lindset er født i Oslo i 1978. Hun er oppvokst på gård i Solum ved Skien. Utdannet cand.philol. med litteraturvitenskap, medievitenskap, nordisk språk og teatervitenskap i fagkretsen. Bor for tiden i Berlin. Hilde Lindset debuterte med novellesamlingen «Jeg burde ha sperret deg inne» i 2012. For denne boka fikk hun det nyopprettede Saabye Christensen-stipendet. Anmeldelsene var også meget gode. «Helvetesporten» er hennes andre novellesamling. Boka inneholder kun tre noveller, den ene på 100 sider. Tittelen er hentet fra den franske skulptøren Auguste Rodins mest berømte verk. Han var igjen sterkt inspirert av dikteren Dantes «Den guddommelige komedie». I den første novellen møter vi forfatteren Nicolay og hans samboer Helle som er etnolog. De drar til Paris for å feire Nicolays fullføring av et nytt manus. Rodins port er med i denne historien.   Også i novelle nummer to er «Helvetesporten» flettet inn. Her møter vi den godt voksne komponisten Jacob og hans betydelig yngre hemmelige kjæreste Lea. De er på vei til Philadelphia for å overvære uroppførelsen av Jacobs cellokonsert. Under mellomlandingen på Island blir de sittende askefast, og rekker ikke fram i tide. I den tredje novellen er det dikteren Rainer Maria Rilke som er fortellerstemmen. Han arbeidet i flere år som sekretær for Rodin. Parforhold er tema i alle de tre fortellingene. Det handler om det usagte, ulike forventninger og drømmer. Hilde Lindset er en god forteller, og klarer å holde på spenningen i historiene til siste slutt. [Er boka inn på biblioteket?]