vår 2009 | høst 2009 | vår 2010 | høst 2010 | vår 2011 | høst 2011 | vår 2012 | høst 2012 | vår 2013| høst 2013 | vår 2015 | Bokpraten

Bokpraten

er et tilbud i Porsgrunn bibliotek hver torsdag klokka 12! Frister det med en kopp kaffe eller te mens noen forteller deg om ei god bok? Velkommen til en litterær halvtime der bibliotekets ansatte tar deg med på en reise i bøker som gleder og utfordrer.

Er du på jobb i nærheten? Ta med nistepakka og bli med på en hyggelig boklunsj!

Torsdag 5. desember
	Margit Walsø: Dronningens løfte. Schibsted – 2013. Margit Walsø er født i 1968. Hun har lang erfaring fra forlagsbransjen, og er nå direktør i NORLA (Norwegian Literature Abroad). Walsø debuterte i 2007 med den historiske romanen «Kjære Voltaire», om matematikeren Emilie du Chatelet og hennes forhold til den franske filosofen Voltaire. Margit Walsø ble blant annet inspirert av filmen «Marie Antoinette» (2006), til å skrive «Dronningens løfte». Boka består av to parallelle historier om to sterke kvinner; Frankrikes siste dronning, Marie Antoinette (1755-1793), og Finlands første kvinnelige professor, Alma Söderhjelm (1870-1949). Marie Antoinette var en østerriksk prinsesse (erkehertuginne). Hun ble giftet bort til Ludvig XVI som 15- åring for å bli Frankrikes dronning. Marie Antoinette var dårlig likt ved hoffet, mye på grunn av hennes store pengeforbruk og mangel på respekt for slottets strenge regler for hva som sømmet seg for en dronning. I boka følger vi hennes liv under den franske revolusjonen fram til hennes henrettelse i 1793. Bindeleddet mellom Alma Söderhjelm og Marie Antoinette er Axel von Fersen (1755-1810). Han var svensk riksmarskalk og hadde et tett forhold til dronningen. Alma Söderhjelm var ekspert på den franske revolusjonen og forsket på kongefamilien og forholdet til von Fersen. En viktig del av kildene hennes er brev og dagbøker som tilhørte Axel von Fersen. Margit Walsø har skrevet en spennende roman som absolutt vekker interessen til å fordype seg videre i historien. Hun evner å fremstille personene som troverdige, levende mennesker. Boka er vanskelig å legge fra seg, og man kunne ønske at den var dobbelt så lang! [Er boka inn på biblioteket?]
Torsdag 28. november
	Paula McLain: Hjertet i Paris. - Schibsted 2013 Paula McLain er født i USA i 1965. Hun har utgitt to diktsamlinger og to romaner, hvor «Hjertet i Paris» er den eneste som er oversatt til norsk. «Hjertet i Paris» handler om Ernest Hemingway og hans første kone Hadley Richardson. Det er Hadley som forteller og alt er sett gjennom hennes øyne.  De treffer hverandre i Chicago i 1920 og blir stormende forelsket. De gifter seg i 1921 og rett etterpå flytter de til Paris. Det er i Paris en ung og lovende forfatter må være, det er her alt skjer. Nye tanker tenkes og gamle verdier forkastes. Ernest og Hadley glir rett inn i et yrende bohemliv hvor de treffer datidens kjendiser som Scott Fitzgerald, Gertrud Stein og Ezra Pound. Fortellingen omhandler perioden fram mot Hemingways gjennombrudd som forfatter.  Og McLain forteller om en forfatterkone som etter hvert sliter med en overambesiøs mann som lever i sin egen verden og er mest opptatt av seg sjøl og skrivingen. Det er det han lever for. Hun tar alltid hensyn og det er han som bestemmer. De lever et aktivt sosialt liv og de reiser mye rundt i verden. De drar på skiferier til Alpene og de drar på tyrefekting i Spania blant annet. Årene går, de får et barn og forholdet endrer seg. Hadley har en god venninne som etter hvert blir Hemingways elskerinne. Hun oppdager dette for sent men holder ut i et umulig trekantforhold en tid.  Men det ender som det må.  Hadley gjør det slutt og de blir skilt. Denne delen av boka er sår, full av fortvilelse og hjertesorg. Hjertet i Paris er en vakker og trist bok om et kjærlighetsforhold som gikk i stykker. Hemingway hadde flere koner etter dette men Hadley og Ernest glemte aldri hverandre. En fin bok som jeg gjerne anbefaler videre. [Er boka inn på biblioteket?]
Torsdag 14. november
	Helene Uri: Rydde ut Språkforskeren Elinor Smidt får litt uventet tilbud om en vitenskapelig stilling i Finnmark. Som del av et forskningsprosjekt om utdøende språk skal hun studere sjøsamisk. Forfatteren Helene Uri får en like uventet telefon. Stemmen i den andre enden presenterer seg som en slektning av henne. I løpet av samtalen får Helene Uri vite at hennes oldefar var sjøsame, noe familien aldri har snakket om. Den ene historien er diktning, den andre er sann. Begge er blitt til i sorgprosessen etter at Helene Uri mistet sin egen mor. Uri jobber hardt med sorgen og savnet etter moren, og med å finne ut mer om sitt opphav. Noe av dette gjør hun gjennom å skrive om Elinor. Hvorfor spurte hun ikke mer mens det var mulig? Hvorfor vet hun mye mer om mors familie enn om farens? Er det slik at noens opphav ikke bør snakkes om?  «Livet mitt ser ut til å handle om gjenstander for tiden. Jeg tar på dem, lukter på dem. Jeg tenker på dem, skriver om dem. På pinlig vis lar jeg meg røre av dem. Synes synd på de av mammas kaffeduker som antagelig er havnet på søppeldynga.»  Romanen trekker en parallell mellom tingene og ordene: «Ting er som ord. Et enkeltord har en klar funksjon, er slett ikke uten betydning. Et ord kan være vakkert og velklingende. Eller det kan gi motbydelige assosiasjoner. Men det er først når ordet inngår i en sammenheng med andre ord, at det kan svulme, bristeferdig av mening.» Sammen blir disse ulike fortellingene til en gripende roman om søringer og nordlys, om språk og familie, om ord og tilhørighet. Og om at noe og noen kan bli borte for alltid. [Er boka inn på biblioteket?]
Torsdag 7. november
	Marianne Storberg: Brevet fra Betsy. Aschehoug 2012 Marianne Storberg er historiker, født i 1974, og dette er hennes skjønnlitterære debut. Romanen baserer seg på Storbergs doktorgradsarbeid om vennskap mellom menn på 1800-tallet. I Brevet fra Betsy har hun tatt noen kjente kunstnere som Hans Gude, Johan Sebastian Welhaven og brødrene Hjalmar og Halfdan Kjerulf ut av forskningsarbeidet og over i romanform. Mesteparten av handlingen foregår på 1840-tallet, i Christiania og i flere tyske byer hvor norske kunstnerspirer studerer og jobber.  Boken starter med at storebror Halfdan i 1847 reiser til Bonn hvor Hjalmar ligger alvorlig syk av tuberkulose. Han har blitt pleiet av kunstnerkollegaen Hans Gude som har satt sin utdannelse på vent mens han tar seg av sin syke venn. Herfra springer handlingen fram og tilbake i tid. Det tidligste møtet med familien Kjerulf er i 1830 hvor vi møter dem på besøk hos den myndige morfaren på Grini. Vi får også være med Hans Gude og Hjalmar Kjerulf på en tur til Vestlandet, noe som gir Hans skyldfølelse fordi Hjalmars helse forverrer seg etter turen. Det oppstår en romanse mellom Kjerulfbrødrenes søster Ida og Welhaven, men «student Welhaven» er slett ikke noe parti for henne. Først på Idas dødsleie får de tillatelse av familien til å inngå forlovelse. Selv om Halfdans eneste ønske er å komponere, må han ty til jobb både som journalist og pianolærer for å bidra til å forsørge familien etter farens død. En av pianoelevene hans er Betsy Anker. Hun vekker varme følelser både hos Halfdan og Hans Gude. Og det er et lenge etterlengtet brev fra henne til en av de to vennene som danner den dramatiske finalen i boka. Storberg skildrer denne tidsepoken med en elegant og malerisk detaljrikdom. Her er store klasseskiller, økonomiske nedgangstider, sykdom og død og fascinerende kunstnerliv. Og forfatteren har så absolutt lyktes med å overføre historiske fakta til en medrivende og underholdende roman. [Er boka inn på biblioteket?]
Torsdag 31. oktober
	Jojo Moyes: Et helt halvt år. - Bastion forlag, 2013 Will Twayner og Louisa Clark har vokst opp i samme småby i England, men kommer likevel fra to forskjellige verdener. Will hører til den britiske overklassen; er vant til å ha mer enn nok penger og en lysende karriere i London. 26-årige Louisa bor trangt  i barndomshjemmet, sammen med foreldre, bestefar, og søsteren som er alenemor. Hun jobber på den lokale restauranten, og er kjent for sine fargerike loppemarkedsklær. Ingen av dem aner at  de skal komme til å forandre hverandres liv for alltid. En trafikkulykke i London lenker Will til rullestolen for resten av livet. Ryggmargsskaden har lammet det meste av kroppen. Bitter og deprimert flytter han hjem til foreldrene. Uten forvarsel mister Louisa jobben på restauranten. Det er en katastrofe -  ikke bare for Louisa, men for hele familien som er avhengig av at hun bidrar økonomisk. Uten utdanning stiller hun ikke sterkt på jobbmarkedet, men det fins en ledig stilling som assistent for en pleietrengende mann. Slik møtes Will og Louisa. Det begynner ikke bra. Will er sur, uhøflig, og veldig tydelig på at han ikke trenger noen barnevakt.  Det Louisa ikke vet, er at hun først og fremst er ansatt for å hindre Will i få sjansen til å begå flere selvmordsforsøk. Han lyktes nesten første gang. Men da Louisa en dag får nok og kaller Will en skikkelig drittsekk brytes isen mellom dem. Louisa er heller ikke blitt fortalt at Will uansett har tatt en beslutning om å ende livet sitt. Han har bestilt time på en klinikk i Sveits som tilbyr aktiv dødshjelp. Will vet at han aldri kommer til å bli bedre, og føler at denne avgjørelsen er det eneste han har kontroll over i livet sitt. Men han har lovet foreldrene å vente i seks måneder. Dette finner Louisa ut av ved en tilfeldighet. Men da hun blir klar over situasjonen ser hun på det som sin oppgave å få Will til å skifte mening. Dag og natt arbeider hun med en kalender som skal fylles med aktiviteter som er tilpasset Will - og som skal få han til å innse at livet tross alt er verd å leve. Ikke alle er like vellykket. Will på sin side utfordrer Louisa stadig på at hun ikke “gjør noe” med livet sitt. Hun har knapt vært utenfor hjembyen og har ikke engang tenkt tanken på at hun kan klare en universitetsutdannelse. Det utvikler seg et nydelig vennskap mellom disse to-på godt og vondt. Det handler om å lære seg å se verden gjennom andres øyne, og å respektere de valg som tas. Ikke minst er romanen et flott eksempel på hvor uegoistisk ekte kjærlighet er. Til tross for et alvorlig tema, kan denne boka leses som en “feel-good”-historie. Forfatteren har lykkes i å bruke mye humor og ironi uten at det forringer den alvorlige tematikken som er kjernen i boka. [Er boka inn på biblioteket?]
Torsdag 24. oktober
Torsdag 17. oktober
	Vigdis Hjorth: Leve Posthornet. - Cappelen Damm, 2012 Vigdis Hjorth er blant Norges fremste kvinnelige forfatter. Hun har et langt forfatterskap bak seg. Hjorth skriver eksistensielle bøker om kvinners vilkår og livsvalg. Hun ble tildelt Gyldendalprisen i 2011 for sitt samlede forfatterskap og Kritikerprisen 2012 for LEVE POSTHORNET! Ellinor er midt i tredveårene og strever med å skape mening i livet sitt. Hun finner dagboken sin fra 2000 og når hun leser det hun har skrevet synes hun det er intetsigende og fullstendig meningsløst. "Navnene kunne byttes ut, datoene byttes ut, ingen bevegelse, ingen sammenheng, ingen glede, bare lede; pengene, brunfargen, sladderen, maten, jeg kunne like gjerne skrevet man som jeg." Dette er utgangspunktet for boken, og når kollegaen Dag frivillig forsvinner  for så bli funnet død i et havnebasseng, blir avstanden mellom Ellinor og livet hennes enda større. Hun overtar et prosjekt Dag arbeidet med: arbeidet mot innføringen av EU's tredje postdirektiv. Handlingen reflekteres gjennom Ellinors betraktninger om seg selv og sine omgivelser. Hun reflekterer om livet sitt generelt, kjærlighetslivet sitt, sin rolle som søster og datter og kvinne midt i livet. Sakte, men sikkert finner Ellinor mening i livet, og kommer seg ut av bølgedalen. Mening finner hun blant annet gjennom arbeidet mot innføringen av EU’s tredje postdirektiv. Mening finner hun også i fellesskapet denne kampen fører med seg. [Er boka inn på biblioteket?]
	Nikolaj Frobenius: Så høyt var du elsket.- Gyldendal, 2011 Nikolaj Frobenius (f. 1965) har siden han debuterte i 1986 gitt ut flere bøker samt skrevet filmmanus. Denne boken; "Så høyt var du elsket" er basert på forfatterens egne opplevelser i forbindelse med farens sykdom og bortgang. Han understreker imidlertid i et intervju at den ikke er selvbiografisk. Viktor Ulvdal er en pensjonert lege. Han har vært en vital mann med mange interesser. Far og sønn har hatt et tett og nært forhold, kanskje på grunn av at Emils mor forsvant på et Norad-oppdrag da han var 7 år. Så det har lenge bare vært de to. En natt blir Emil Ulvdal oppringt. Stemmen i andre enden av røret forteller at faren, Viktor Ulvdal, har fått slag og havnet på sykehus. Dette blir starten på en ny fase i begges liv. Han havner på sykehus og skrives ut igjen. Nytt slag, sykehus, utskriving, rehabilitering, utskriving, infarkt, sykehus, korttidsplass på sykehjem, utskriving. Viktor blir svakere og svakere, mer og mer avhengig av hjelp, men sendes likevel hjem til et tomt hus. Dette er Emils fortelling.  En fortelling om å se sin egen far bli sjuk og pleietrengende. En fortelling om hvor frustrerende det føles å ikke kunne hjelpe slik en kunne ønske. Å ikke strekke til. Det handler også om å se sykdom forandre et menneske som en trodde en kjente. Dette er også en fortelling om en pårørende sitt møte med det norske helsevesen. Det er en sterk historie som gjør inntrykk. [Er boka inn på biblioteket?]
Torsdag 10. oktober
	Anne Lise Marstrand-Jørgensen HILDEGARD Press forlag 2011   Rhindalen 1098. Ei lita jente blir født inn i en adelsfamilie som barn nr. 10. Hun er svak, og moren Mechthild lover Gud at hun skal gis til kirken dersom hun overlever. Hildegard vokser opp uvitende om denne skjebnen, selv om det ikke er uvanlig på denne tida at unge adelsjenter gis til klostrene som nonner. Alternativet er arrangert giftermål med en passende mann fra samme stand. Som 7-åring får hun vite at hun skal føres til klosteret Disibodenberg sammen med den unge kvinnen Jutta, som skal bli nonne og eremitt i det samme klosteret. Hildegard er 8 når hun og Jutta føres til klosteret. Jutta mures inne i ei celle med to glugger, en med utsikt til kirkerommet så hun kan følge med på gudstjenester og tidebønner, og en til Hildegards celle, så hun kan undervise sin lille elev. Dette blir starten på et langt klosterliv for Hildegard, helt til hun dør som 81-åring. I løpet av denne boka følger vi Hildegard fram til hun er ca. 50 år. Hildegard av Bingen var ei bemerkelsesverdig kvinne. Allerede fra hun var ganske liten fikk hun syner fra Gud, hun så et intenst lys og opplevde ting som hun fikk hjelp til å skrive ned av den unge munken Volmar.  Synene fulgte henne hele livet, men tok svært på henne, slik at hun ofte ble liggende febersyk i flere uker etterpå.  Disse evnene ga henne etterhvert en svært høy status i samtida, - som en visjonær mystiker, med godkjenning av selveste paven i Roma.  I klosteret fikk Hildegard grundig kunnskap om Bibelen, men også om urter og andre planter, og om behandling av syke, som kom i hopetall til klosteret for å få hjelp.  Som voksen ble hun grunnlegger av to nye nonneklostre, hun komponerte musikk og skrev bøker om medisin, vitenskap, teologi og naturhistorie, i tillegg til de visjonære essayene som handler om synene hennes. Dette er et spennende litterært portrett av en av historiens mest fascinerende og mektige kvinner! Vil du lese enda mer om Hildegard av Bingen, kan du også lese bind 2 av denne romanen: Natten og lyset : Hildegard II. [Er boka inn på biblioteket?]
Torsdag 3. oktober
	Haruki Murakami: 1q84. Bok 1-3. -  Pax Forlag 2011 og 2012. 1Q84 er gitt ut som enn trilogi hvor bok en og to er gitt ut i ett bind i 2011, og bind tre i 2012. Japanske Haruki Murakami er som superstjerne å regne i hjemlandet, og er oversatt til over 40 språk. 1q84 satte salgsrekord i Japan og har gjort stor suksess internasjonalt. Handlingen i 1q84 er lagt til Tokyo i 1984, noe som i er en referanse til George Orwells 1984. Murakami har selv sagt at han med dette verket har forsøkt å skrive verdens mest kompliserte kjærlighetshistorie, og mange vil nok si at han har lykkes. Handlingen starter med at bokens kvinnelige hovedperson, Aomame, går ned en nødtrapp fra motorveien og nesten umerkelig skjer det en endring i tilværelsen. Hun oppdager blant annet at det plutselig har dukket opp en ny måne på himmelen. En måne nr. 2. Aomame beslutter at en av to ting må ha hendt - enten er hun blitt gal, eller hun har havnet i en annen parallell verden. Siden det første alternativet ikke er særlig heldig for Aomame, velger hun det siste alternativet, og beslutter å kalle denne verdenen for 1q84, der q står for questionmark. Aomame jobber som treningsinstruktør og fysioterapeut, men har også et helt spesielt talent. Hun har funnet en måte å ta livet av folk på uten at det setter noen som helst spor og at det ser ut som et naturlig dødsfall. Denne metoden bruker hun i den andre jobben sin - som leiemorder. Dem hun dreper er utelukkende kvinnemisshandlere av verste sort.   Bokens andre hovedperson er Tengo, en 30 år gammel mattelærer og foreløpig uutgitt forfatter. En dag får han et tilbud om å være skyggeforfatter for en roman skrevet av Fuka-Eri, en 17 år gammel jente som har vokst opp i en lukket sekt, som hun rømte fra som 10-åring. Fuka-Eris bok handler om «little people». «Little people» er noen små menneskelignende vesener som kommer ut fra munnen på ei død geit og begynner å spinne en «luftpumpe». Tengos rolle i dette gjør at han får sekten Sakigake etter seg.   Boken er inndelt slik at annet hvert kapittel handler om henholdsvis Aomame og Tengo. Det finnes en mystisk forbindelse mellom disse to som åpenbarer seg litt etterhvert utover i boka. Dette er ikke bare en kjærlighetshistorie, for 1Q84 er spennende med en drivende handling. Den har et detaljert språk, og inneholder som de fleste av Murakamis bøker en god dose surrealisme. En lesefest for alle som liker tykke bøker med masse fantasi og et persongalleri med dybde. [Er boka inn på biblioteket?]
Torsdag 26. september
	Line Baugstø: Musikk for rasende kvinner. – Oktober 2012 Line Baugstø er norsk forfatter og journalist født i 1961. Hun debuterte i 1986 med romanen «Reise i gult lys». Hun har utgitt en rekke barnebøker i tillegg til romaner og noveller for voksne. Novellesamlingen «Musikk for rasende kvinner» er hennes siste bok. Baugstø skriver om mellommenneskelige forhold og samliv. Hun beskriver situasjoner alle kan kjenne seg igjen i, ofte følelser vi helst ikke ønsker, på grensen til det ubehagelige. Flere av historiene begynner med små bagateller som vokser seg store fordi personene ikke snakker ut med hverandre. «Den røde steinen» forteller om vår smålighet. En klassisk nabokrangel som tar helt av, stikkord: grilling og trampoline… Ulike forventninger kan også skape store konflikter, som i tittelnovellen «Musikk for rasende kvinner». Her møter vi en kvinne som drømmer om en romantisk hyttetur med en mann hun har truffet på nettdate. Utfallet blir langt fra begge parters håp. Line Baugstø har et lett og flytende språk. Hun er en sterk novellist som skaper nysgjerrighet hos leseren. Absolutt en forfatter som fortjener mange lesere. [Er boka inn på biblioteket?]
Torsdag 19. september	Haldis Halmrast: En sjel – flere liv. Setesdalsforlaget 2013 Haldis Halmrast fra Porsgrunn har helt siden skoledagene vært glad i å skrive, men hun debuterte som romanforfatter først i en alder av 75 år. Det var en interessert og lydhør forsamling som hørte Haldis presentere boka si på torsdagens bokprat på Porsgrunn bibliotek. Hun kaller boka bruddstykker fra et liv, og forteller at historiene er kommet til henne delvis i drømme, men også under meditasjon. Noe av innholdet har klart selvbiografisk karakter. I første del av boka som har tittel «Lysbarn, forrådt i Guds navn» forteller hun om en liten jentes oppvekst på Sørlandet like etter krigen. Elise Bergs far er sjømann og sjelden hjemme, men det er flere menn «som opptrer som far for barnet», blant dem en omreisende emissær. Det var ikke lett å være en sårbar jentunge i et meget gudfryktig hjem, særlig ikke i en tid da autoriteter var absolutte. Overgrep var en av «hemmelighetene» som ble feid under teppet. Del to heter «Den rødkledte, men størst av alt er friheten». Her er hovedpersonen blitt en gammel dame som er i ferd med å bli dement og får innvilget institusjonsplass. Elise som i barndommen blir kalt Tussen, har i voksen alder fått nytt kallenavn, Disa. Hun gjør opprør mot rutiner og kjedsomhet på sykehjemmet, og ved hjelp av medsammensvorne rømmer hun til Tyrkia! Forfatteren bor selv lange perioder i Tyrkia, og det er tydelig for leseren at hun kjenner landet, folket og kulturen godt. Disa får et helt nytt liv. Hun holder demensen noenlunde på avstand. Hun får nye venner av begge kjønn, og hun opplever også kjærligheten på en ny og overraskende måte. Haldis Halmrast formidler historien med en entusiastisk fortellerglede fylt med mye humor, men også med besk indignasjon over urettferdighet og overgrep. Forfatteren lover oss at det vil komme flere fortellinger fra hennes hånd. [Er boka inn på biblioteket?]
Torsdag 12. september
	Charlotte Rogan: Livbåten. - Schibsted forlag, 2013. Oversatt av Mari Johanne Müller I 1914 er det elegante passasjerskipet “Empress Alexandra” på vei over Atlanterhavet fra England til New York. Om bord er 22-årige Grace, nygift med den velstående Henry. Plutselig blir skipet rammet av en eksplosjon og brann. Grace kommer seg om bord i en av livbåtene, men blir skilt fra ektemannen. Livbåten hun har fått plass i er full - altfor full. Den kommer ikke til å klare å holde seg flytende i uvær hvis ikke vekten minskes. Ingen er imidlertid villig til å ofre plassen sin. Herr Hardie, en av offiserene på skipet; har også fått plass i livbåten, og tar kommandoen over den. I begynnelsen er det en rolig stemning i båten. Mange er i sjokk, og er naturlig nok svært bekymret over familiemedlemmer de er blitt skilt fra. Samtidig regner alle med at de snart skal bli reddet. Etter som dagene går, forandrer atmosfæren seg. Følelsen av håpløshet blander seg med mistenksomhet og desperasjon. Grace blir nærmest beskyldt for å ha bestukket seg til en plass på livbåten. Hardie varsler om en storm som nærmer seg og krever at mennene i båten skal trekke lodd om å hoppe overbord. Selv om flere av dem som fikk plass i livbåten nå har gitt tapt, er den fortsatt for tungt lastet. Et par av kvinnene mistenker Hardie for å ha skjulte motiver og planlegger opprør. Etter tre uker ombord i livbåten blir de gjenlevende endelig oppdaget av en postbåt og fraktet til USA. Alt i begynnelsen av boka får vi vite at Grace overlever. Men trygt på land i New York venter en ny prøvelse. Hun blir nemlig stilt for retten og tiltalt for hvordan hun handlet der ute på havet. Men hva har hun egentlig gjort seg skyldig i? Romanen er først og fremst et psykologisk drama. Hvem er vi egentlig når vi er presset til det aller ytterste? Hva er man villig til å gjøre for å overleve? Hvilke regler gjelder i ekstreme situasjoner? Charlotte Rogan har skrevet en debutroman som fenger. Anbefales! [Er boka inn på biblioteket?]
Torsdag 5. september
	Chaim Potok: Davitas Harpe. - Aschehoug 1986 Chaim Potok (1929 –2002) var ein amerikansk jødisk forfattar og rabbinar. For norske lesarar er han nok mest kjend for romanen “Mitt navn er Asher Lev”. “Davitas harpe” kom ut i 1985 og er den einaste av romanane til Potok som har ein kvinneleg hovudperson. Handlinga er lagt til New York i 1930- og byrjinga av 1940-åra. Ilana Davita Chandal er barn av eit blandingsekteskap; mora, Ann, er polsk jødisk innvandrar og faren, Michael, kjem frå ein gamal, rik, kristen familie frå New England. Ingen av foreldra er religiøse, og dei har brote med familiebakgrunnen sin, har eit sterkt politisk engasjement og er medlemmer av det kommunistiske partiet i ei tid då denne ideologien står i sterk motsetning til fascisme, kapitalisme og utnytting av proletariatet. Naboane er skeptiske til den vesle kommunistiskefamilen, og Davitas oppvekst er prega av politiske husmøte og endelause flyttingar. Med på alle flyttelassa er ei spesiell dørharpe som dei alltid monterer over inngangsdøra, og som "syng" når ein går gjennom døra. For Davita gjev dørharpa tryggleik og ei kjensle av samanheng i periodar av livet med mykje uro og problem. Davita og hennes mor er mykje aleine medan faren som er journalist, er ute på oppdrag. I nabolaget bur det mange religiøse jødar, og sidan samhaldet i det jødiske nabolaget er sterkt, klarar mor til Davita seg på eit vis som aleinemor i 1930-åras New York. Den spanske borgerkrigen rasar, og far til Davita reiser til Spania som krigskorrespondent. Der bli han drepen i 1937 medan han tilfeldigvis er i den baskiske byen Guernica under eit bombeangrep som legg heile byen i ruiner. Hitlers makt aukar i Tyskland, og fascistane vinn borgarkrigen i Spania. Europas jødar går ei svært usikker fremtid i møte. Når Stalin signerar ei ikkje-angrepspakt med Hitler, går dette svært hardt inn på Ann Chandall som melder seg ut av kommunistpartiet. Davita er ei svært intelligent jente som etter kvart stiller spørsmål ved det politiske engasjement til foreldra og kvifor de har omsorg for alt og alle og bryr seg med heile verda. Via systera til faren får ho eit innblikk i kristendomen, samstundes som ho kjenner seg dregen mot livet i synagogen. Ho er på leiting etter verdiar ho kan byggje livet sitt på, og til stor overrasking for foreldra, byrjar ho å studere Toraen, Talmud og hebraisk. Når verda rasar saman rundt henne, søker den kjenslevare Davita trøst i religionane til foreldra. Seinare er Davita elev på ein svært konservativ jødisk skule. Ho gjer det bra og er beste elev i avgangsklassa. Derfor bli ho svært vonbroten og kjenner seg urettferdig behandla og svikta av det jødiske fellesskapet, når ho ikkje får prisen som skulens beste elev bare fordi ho er jente. Hovudtemaet i “Davitas harpe” er korleis ei einskild hending kan gripe inn og forandre livet til eit menneske. ChaimPotok har sagt at “Davitas harpe er ein konfrontasjon mellom to former for fundamentalisme,… den sekulære fundamentalismen representera ved marxismen, stalinismen og kommunismen, og den religiøse fundamentalismen til det ekstreme høgre i min eigen jødiske tradisjon, og korleis desse to formene for fundamentalisme kan såre individa som forpliktar seg til dei svært djupt, og kva desse individa gjer når dei vaknar av denne smerta.” Ein klok og vakker roman med tema som dessverre er like aktuelle i vår eiga tid.. [Er boka inn på biblioteket?]