| Ukas boktips 16. juni |
|
 |
Jonas Jonasson: Hundreåringen som klatret ut gjennom vinduet og forsvant. Piratforlaget 2010
Etter et langt og begivenhetsrikt liv havner Allan Karlsson på gamlehjem hvor han tror han snart skal ende sine dager. Problemet er bare at helsa nekter å svikte. En dag fyller han ubønnhørlig hundre år. Pomp og prakt, ordfører, lokalavis og bløtkake venter. Men Allan vil ikke være med. Han klatrer ut gjennom vinduet, og så starter en morsom og utrolig reise i tid og rom!
En reise som kompliseres ved at han kommer på kant med både politiet og en motorsykkelbande som han dessverre kommer til å stjele en verdifull koffert fra. Boka er også en reise gjennom det forferdelige 1900-tallet, den uendelige sorgløse Allan Karlssons livsreise. Det viser seg at Allan Karlsson ikke bare har deltatt i, men også forårsaket flere av 1900-tallets store begivenheter. Han har vært innblandet i utviklingen av atombomba, blitt god venn med formannen Maos unge hustru og både planlagt og avverget et attentat mot statsminister Winston Churchill.
Allan Karlsson erfødt i 1905 på et torp i Sörmland i Sverige, med en far som ersosialist og agitator. Han ender sitt liv under den russiske revolusjon, etter først å ha skiftet side tre ganger. Farens ideologisk forvirrede begeistring gjør tilsynelatende enfoldige Allan immun mot enhver ideologi.
Allan blir sprengstoffekspert, så god at han sprenger grosserer Gustavssons bil i luften. Han får et fem års opphold på en klinikk for rasebiologi, der han blir tvangssterilisert.
Når Allan kommer ut fra klinikken starter de mange tilfeldigheter som gjør at den enfoldige sprengstoffeksperten kommer til å havne i sentrum av de største begivenhetene i forrige århundre.
Til tross for at denne boka høres snodig ut , - og den er nokså snodig, - så er den utrolig sjarmerende, fortalt med et lystig enfold, og med så mange fortellinger i fortellingen at du blir oppslukt. En del anmeldere har sammenlignet romanen med Arto Paasilinnas bøker, og jeg tror sikkert de fleste av Paasilinnas lesere vil like denne boka.
Forfatteren er tidligere journalist, og dette er hans debutroman. Boka ble raskt årets mest populære svenske bok, den er solgt til 19 land, og skal nå filmatiseres.
Morsomt at en olding på rømmen kan være spennende lesning – kanskje den kan være til inspirasjon for andre som i langt yngre alder har satt seg godt til ro i sofaen!? |
| |
|
| Ukas boktips 26. mai |
|
 |
Kim Echlin: De som forsvant. Pax forlag 2009
Anne Greves som bor sammen med sin far i Montreal, er 16 år da hun møter den kambodsjanske studenten Serey på en bluesklubb. Serey er fem år eldre enn Anne, og han kom til Canada før Røde Khmer tok over makten i hjemlandet. Nå er grensene stengt så det er umulig å reise hjem, og han vet ikke hva som skjer med familien. Den eneste informasjonen som når ut om forholdene i Kambodsja er spredte rykter om terror og død. Anne og Serey blir hodestups forelsket, og det tar ikke lang tid før de flytter sammen.
Da grensene til Kambodsja igjen åpnes, drar Serey hjem for å lete etter familien sin. Anne skriver utallige brev til Serey, men får aldri svar. Ved siden av andre studier tar hun undervisning i khmer – det offisielle språket i Kambodsja. Da hun etter elleve år synes å skimte Sereys ansikt i en tv-reportasje fra Phnom Pen, reiser hun straks avgårde for å finne ham. Hun kommer til et ødelagt land preget av terror og korrupsjon, massegraver og frykt. Hun finner Serey, og de opplever at kjærligheten har overlevd adskillelsen selv om Serey på mange måter er blitt en annen person enn den studenten hun kjente i Montreal.Annes følelser for Serey forblir en viktig del av hennes liv, også etter at hun igjen blir skilt fra ham.
De som forsvant er en bok på bare 240 sider, og mange av kapitlene er svært korte. Men det er en rikholdig roman som på tross av et bakteppe av folkemord og bestialitet, formidler en vakker kjærlighetshistorie på tvers av kulturer.
|
| Ukas boktips 28. april |
|
 |
Jeanette Walls: Krystallslottet - en selvbiografisk roman. - Pantagruel forlag 2011
Det fins mange slags barndommer. Trygge og glade, triste og vonde – og med alle slags nyanser innimellom. Dette er ei ærlig skildring av en oppvekst på stadig flyttefot, med eksentriske og til tider svært ansvarsløse foreldre. Jeannette Walls er en av fire søsken. De lever et tilnærmet nomadeliv rundt omkring i USA sammen med faren Rex, som er alkoholiker, og moren Rose Mary, som egentlig er lærer, men som maler bilder som ingen kjøper. De er fattige og sultne, men stolte, - å gå “på sosialen” er nedverdigende. Kreditorene puster faren i nakken stadig vekk, og derfor må de rett som det er flykte midt på natta i en eller annen skranglebil til neste lille gruveby eller ørkentettsted. Skolegangen er sporadisk, men barna er intelligente og lærer matematikk, lesing og skriving av foreldrene. Til tross for elendigheten den skildrer er ikke dette ei trist bok. Tvert i mot opplever barna livet som et eventyr, med stadig spennende reiser til nye steder. Farens drøm om rikdom og at han en gang skal bygge et krystallslott til dem, følger dem gjennom hele barndommen, helt til Jeannette som 17-åring tar et oppgjør med foreldrene og flykter for å skaffe seg et bedre liv.
Forfatteren er i dag journalist og forfatter, og søsknene hennes har også klart seg bra. Faren er død, moren lever som uteligger i New York og overlever på det hun finner i søppeldunkene. Det er utrolig nok et selv-valgt liv…
[Er boka inn på biblioteket?]
|
 |
Pauline Gedge: Solens datter. - Pax forlag 1990
Mange nordmenn besøker Egypt som turister, og Luxor er ofte et av reisemålene. I denne historiske romanen tar Pauline Gedge oss 3000 år tilbake i tid, til Luxor og til palasset Dayr al-Bahri ved Theben. Det handler om Hatshepsut (1490–1469 f.Kr.), egyptisk dronning (Farao)i det 18. dynasti. Vi møter Hapshepsut som barn i farens palass, der hun lever i et barnekammer med sin egen slave som adlyder hennes minste vink. Hun læres opp i både teoretiske og praktiske fag, lærer krigskunst og utvikler sitt naturlige anlegg for ledelse. Da den eldre søsteren dør av sykdom som ganske ung, blir det Hapshepsuts skjebne å gifte seg med sin egen halvbror Thutmose, som regjerer Egypt noen få år. Etter hans død overtar hun som Farao, og styrer landet over 20 år. Hun er en klok og dyktig hersker som klarer å skape fred i riket over en lang periode. Seinere dynastier mørkla historien om denne modige og sterke kvinnen som inntok en så tradisjonell mannlig maktrolle.
Pauline Gedge har gjennom grundige undersøkelser gravd fram spennende fakta om denne tida i Egypts historie, og har med romanens virkemidler skapt en utrolig fengslende og interessant fortelling med alle ingredienser: kjærlighet, sjalusi, hat, drap, maktkamp og rivalisering.
Dette er den første av forfatterens historiske bøker fra det gamle Egypt. Leser du Solens datter først og blir “hekta” på emnet, er det altså mer å hente!
[Er boka inn på biblioteket?]
|
| Ukas boktips 14. april |
|
 |
Innsirkling I av Carl Frode Tiller Aschehoug, 2007
Historien handler om David som har mistet hukommelsen. Legen hans har satt
inn en annonse i avisen som søker etter mennesker som kjenner han og kan fortelle han noe om hans liv. Tre mennesker svarer på annonsen i brevform, stefaren Arvid og barndomsvennene/kjærestene (han har et forhold til begge to) John og Silje. Romanen er delt inn i tre deler etter disse tre personene, og kapitlene veksler mellom brev til David om barndommen og ungdommen de opplevde sammen og innblikk i livet de tre menneskene lever i dag. David selv kommer aldri til ordet. Hans nærmeste må fortelle om livet han har levd. Dermed åpenbares historier om svik og konflikter, kjærlighet og drømmer som døde. Det er intense skildringer av forhold mellom familie og venner og konflikten mellom det personene viser av seg selv og det de egentlig føler og tenker. Er det hverdagsliv han skriver om, eller er figurene hans faktisk på bristepunktet, spør man seg underveis.
Boka er skrevet på nynorsk. Forfatteren har mottatt flere priser for boka. Innsirkling II er nylig utkommet.
[Er boka inn på biblioteket?]
|
 |
Menneskesønnen tegnet og fortalt av Peter Madsen. - Det norske bibelselskap, 2003.
Dette er en tegneserie, malt i akvarell, med 136 malte sider. Historien er basert på de fire evangelier i Det Nye Testamentet. Peter Madsen er kanskje mest kjent for Valhall-serien, hvor han forteller om den norrøne gudene. Madsen har mottatt en rekke priser for serien, og i 2004 fikk han også Norsk Tegneserie forums årlige utmerkelse «Sproing prisen» for beste oversettelse. Arbeidet med tegneserien begynte i 1992 da Det Danske Bibelselskap ba ham om å lage en tegneserieutgave av den nye bibeloversettelsen. «Menneskesønnen» serverer ikke hendelsene i kronologisk rekkefølge, men begynner med korsfestelsen. Madsen har brukt disippelen Peter som forteller gjennom hele boken, og det er gjennom disipelen Peters almennmenneskelige tanker og spørsmål at denne beretningen blir gjort så levende. Dette er en bok som passer både for ateister såvel som sterkt troende.
[Er boka inn på biblioteket?]
|
| Ukas boktips 7. april |
|
 |
Gaute Heivoll: Før jeg brenner ned. - Tiden 2010.
Våren 1978 herja ein pyroman den vesle bygda Finsland i Vest-Agder. I løpet av nokre korte vårveker tende han på 10 brannar og skapte uhygge og redsel blant dei 800 innbyggarane.
Nåtta til 5. juni var den verste av dei alle. Då heldt det gamle ekteparet Johanna og Olav Vatneli på å omkome i flammehavet. Dagen før blei Gaute Heivoll døypt i kyrkja i den vesle bygda.
Gaute Heivoll er ein glitrande forteljar. Han vaks opp med forteljingane om brannane, og i arbeidet med romanen har han teke utgangspunkt i sitt eige liv og intervjua gamle folk i bygda, lese avisutdrag, dagboka til farmor si og gamle brev. Hendingane bli skildra får ulike synsvinklar; frå pyromanens, frå mor hans, og me får høyre naboar og kjende som fortel kva dei hugsar. Og midt i dette kjem Gaute Heivoll si eiga stemme fram der han skildrar sin eigen veg fram mot å bli forfatter. Heivoll samlar alle desse ulike delane og flettar ulike forteljingar og tidslag saman på ein suveren måte. Slik blir denne romanen både ein psykologisk thrillar, ein dokumentarroman og ein oppvekst- og kunstnarroman.
Forfattaren Gaute Heivoll speglar sitt eige liv i livet til pyromanen Dag. Den skuleflinke, pliktopfyllande guten, son til brannmesteren i bygda, som kunne bli kva han ville, men som ikkje livde opp til forventningane, liknar mykje på Gaute sjølv. Gaute som etter farens ynskje studerer jus i Oslo, men som leverer blankt på eksamendagen, og som i ein svært rørande scene i romanen lyg for den dødssjuke far sin og seier at han fekk laud til eksamen. Romanen skildrar menneskets mørke sider og eksistensielle valsituasjonar. Kvifor mistar Dag grepet og går til grunne i sjølvdestruksjon, medan Gaute sjølv finn ein veg ut av kjensla av skam og nederlag?
Når ein les ”Før jeg brenner ned” går tanken lett til Karl Ove Knausgård som også har bruka levande menneske i romanversjonen om sitt eige liv. Ein skilnad er at medan Knausgård stort sett nøyer seg med å skildre menneska utanfrå, med sitt blikk og si oppfatning, diktar Heivoll seg inn i hovuda på dei han skildrar. Mykje av dette kan han rett og slett ikkje vite noko om, og skiljet mellom kva som er sant og kva som er dikting bli utydeleg, men for lesaren som fort bli gripen av denne nervepirrande og velskrevne romanen, spelar dette neppe nokon rolle.
Gaute Heivoll trakkar ikkje over private grenser ved å skildre faktiske personar. Trass i strålande kritikkar, oversetjingar til mange språk, nominasjon til fleire litteraturprisar og Brageprisen i 2010, er det likevel godkjenninga frå sambygdingane som har betydd mest for han.
”Det handler om min kjærlighet til bygda, min kjærlighet til disse folkene jeg skriver om. Jeg er ikke opptatt av å fordømme noen eller henge noen ut. Jeg er opptatt av å vise det som skjedde, og på den måten gi det en verdighet. Hvis jeg har klart det, så er jeg veldig glad” seier Gaute Heivoll .
[Er boka inn på biblioteket?]
|
| Ukas boktips 31. mars |
|
 |
Benedicte Meyer Kroneberg: Ingen skal høre hvor stille det er. - Cappelen Damm 2010
Hanna er sykmeldt og kommer hjem til sin far, en pensjonert flyger, et par uker før jul. Hun har ikke vært hjemme siden morens begravelse for noen måneder siden. Hanna tilbringer mye av tiden i det rommet som var morens keramikkverksted, og hun bearbeider minnene fra en turbulent barndom med en psykisk syk mor.
Romanen fortelles med to stemmer, den voksnes og barnets. De kapitlene som handler om Hannas barndom fortelles i presens, mens det fortelles om den voksne Hanna i fortid.
Barnet Hanna sier: “Jeg har tre mødre. Jeg liker Kråka bedre enn Nattfugl. Kråka og jeg har mange hemmeligheter sammen. Nattfugl er så stille. Alt blir så stille i huset når det er hun som er der.--- Men best liker jeg mamma. Mamma sitter på krakken sin ved dreieskiven med leireklumpen mellom hendene og er vanlig i øynene.”
Hanna vet aldri hvilken mamma som møter henne når hun kommer fra skolen. Er det Kråka som vil danse og gå tur og steke pannekaker mens melet flyter og alle skapdørene står åpne. Eller er det Nattfugl som bare sitter i nattkjolen på soverommet bak nedrullede gardiner og hele huset er kaldt og mørkt. Når mamma blir for kråkete eller for stille, skal Hanna ringe til tante hvis pappa ikke er hjemme. Noen ganger må mamma reise bort for å hvile. Når pappa er hjemme kan Hanna ligge i sengen sin om kvelden med et inderlig ønske om at han skal komme inn og stryke henne over håret og si god natt, men ofte er all hans oppmerksomhet rettet mot mamma. Hvis Hanna blir ertet av venninnene og har hatt en dårlig dag på skolen, må hun se an morens humør før hun kan fortelle noe. Hvis mamma er Kråka, vil hun fyke rett avgårde til skolen og la både rektor og lærere få gjennomgå.
Den voksne Hanna og faren har ikke lett for å snakke om moren og fortiden. Det er også uklarheter rundt morens dødsfall, - var det en ulykke?
Denne boken er Kronebergs debutroman. Den behandler et sårt og vanskelig tema med innlevelse på en kortfattet og lettlest måte.
[Er boka inn på biblioteket?] |
 |
Elisabeth Lønnå: Sjøens kvinner, ute og hjemme. - Scandinavian academic press 2010.
Denne boken forteller om kvinners innsats for den norske sjøfarten – både utenriks og innenriks - gjennom drøyt hundre år, fra seilskute- og dampskipsæraen, gjennom krigstid og dramatikk og opp mot vår egen tid. Telegrafist og messepike var vanlige yrker for kvinner. Men da et rederi på slutten av 1960-tallet averterte etter dekks- og maskinjenter vakte det en del negative reaksjoner. Vi får også godt innblikk i hvordan det var å være sjømannskone med eneansvar for familie og dagligliv i lange perioder. Under annen verdenskrig levde mange i uvisshet om ektemannens skjebne, og mange opplevde at han aldri kom hjem. Forfatteren anslår at det må ha vært minst tusen krigsseilerenker etter krigen. I tillegg kom de som ble alene fordi mannen hadde giftet seg på nytt i utlandet eller et annet sted i Norge, noe som kunne skje på grunn av den såkalte bigamiloven som regjeringen Nygaardsvold i London innførte.
Forfatteren er historiker og har gjort et svært grundig arbeid med dokumentasjon og bruk av kilder. Boken har mange fotografier og utdrag fra brev og dokumenter. “Sjøens kvinner” er en velskrevet bok som er meget interessant lesing også for alle som ikke har noen personlig tilknytning til sjøfartslivet.
[Er boka inn på biblioteket?] |
| Ukas boktips 24. mars |
|
 |
Sarah Kuttner: Feilvare. - Cappelen Damm 2010
Karo er en vellykket ung jente i 20-åra. Hun er typisk for sin tid; en intelligent, selvironisk og glad jente. Hun beskriver seg også som en slitsom person, både for seg selv og sine omgivelser. Karo er nemlig veldig intens i alt hun foretar seg, uansett om det bringer sorg eller glede. Da hun plutselig mister både jobb og kjæreste endrer tilværelsen seg drastisk for henne. Hun møter veggen. Siden hun er den hun er møter hun den med et kjempesmell.
Karo tror at et par timer hos en psykolog er alt hun trenger for å komme ovenpå igjen. Da hun får et skikkelig panikkanfall mens hun er på handletur må hun innse at dette er noe som sitter dypere enn hun tror, og at hun trenger all den hjelp hun kan få. For, som en av psykiaterne hennes sier: ”En depresjon er en jævla svær greie.”
Historien følger så Karo gjennom det neste året med dets oppturer og nedturer. Heldigvis for Karo har hun gode venner som stiller opp som ”Karo-vakter” når det trenges. For selv om terapi og medisiner hjelper henne fremover, blir det noen voldsomme fall ned i mørket igjen. Karo lærer fort at angsten ikke forsvinner selv om den gjemmer seg godt av og til.
Det er mye selvironi og humor i denne boka til tross for det alvorlige temaet. Den er likevel ikke lettvint. Leseren fornemmer hele tiden sårbarheten og alvoret i Karos situasjon.
Forfatteren, Sarah Kuttner, er tysk og en kjent personlighet i tysk media. Hun har bl.a. sitt eget TV-show. ”Feilvare” er hennes debutroman, og har solgt i over 300 000 eksemplarer i Tyskland siden den kom ut der i 2009.
[Er boka inn på biblioteket?]
|
 |
Hallgrimur Helgason:: Håndbok i husstell for leiemordere. - Cappelen Damm 2010
Tomislav Bokic, Toxic, jobber som leiemorder for den kroatiske mafia i New York. Han har 66 vellykte drap bak seg. Men med nr 67 går det galt, og han må flykte fra New York. Flukten fører ham til Island. Han tar identiteten til en TV-pastor, som han måtte drepe på flyplassen. For å holde idetiteten sin sjult, går han inn i et komplisert spill i sine nye, kalde omgivelser. Og når leiemorderen må følge opp presteidentiteten, er det duket for både forviklinger og erkjennelser. Hvilke valg blir tatt etter hvert, som følge av erkjennelsene?
Romanen kan betegnes som en svart krimkomedie, hvor krigen i Jugoslavia danner et slags forklarende bakteppe.
Forfatteren, islandske Hallgrimur Helgason, har vunnet flere priser for sine tidligere romaner. Han beskriver ofte det islandske samfunnet ganske så kritisk. I denne romanen bruker han mest ironi om hjemlandet sitt, noe som blir fornøyelig lesning når den filtreres gjennom øynene til den kroatisk-amerikanske leiemorderen.
[Er boka inn på biblioteket?] |
| Ukas boktips 17. mars |
|
 |
Morten Ramsland: Hundehode. - Aschehoug 2005
“Et sted i det østlige Tyskland løper min farfar tvers over en slette. Tyskerne er etter ham…” Slik begynner boka Hundehode, og den som løper er Askild, på rømmen fra en av de mange konsentrasjonsleirene med blodhunder og soldater i hælene. Men han overlever, og kommer tilbake til hjembyen Bergen, der han begynner å arbeide som skipsingeniør. Han gifter seg med Bjørk, ei ung kvinne av skipsrederfamilie, og får etter hvert tre barn, en gutt med så store ører at han bare omtales som Flappøre, ei psykisk utviklingshemmet jente med tilnavnet Møkkajenta, og den yngste sønnen Knut, som stikker til sjøs som 14-åring. Det viser seg tidlig at krigens traumer innhenter Askild, og han begynner å drikke. Dette preger naturlig nok både familielivet og yrkeslivet. Han får sparken i den ene jobben etter den andre, og etter hvert må familien flytte fra Bergen for å kunne begynne på nytt: til Kristiansand, Stavanger, til Aalborg og Odense, - men alle stedene gjentar historien seg, ikke særlig overraskende… Barnas oppvekst er preget av mobbing, løgn og brutte løfter med tilhørende skuffelser, men også av et skjørt samhold tross alt.
Bokas forteller er den unge Asger, Askilds sønnesønn, som er maler og bor i Amsterdam, men som kommer hjem til Odense fordi farmor Bjørk ligger for døden. Gjennom minner, fortellinger og bruddstykker av virkeligheten setter han sammen et lappeteppe av en slektssaga, fire generasjoners turbulente liv. Skadeskutt som han selv er, trenger han å bearbeide sine egne barndomsopplevelser, men vel så viktig i boka er farens liv, Niels “Flappøre”s oppvekst i Bergen, der både den tids oppdragelse og lærernes avstraffelsesmetoder beskrives i hjerteskjærende ordelag. Klasseskillet i datidas Bergen er også svært godt beskrevet. Slektshistorien Asger legger fram for leseren hopper fram og tilbake i tid og rom, han stopper opp og forteller dels morsomme, dels tragiske historier og anekdoter fra alle de fire generasjonene.
Forestillingen om et avhogd hundehode i mørket under trappa i gangen har gitt tittel til denne romanen. Asger og søsteren Stinne forestiller seg at det finnes et hundehode i det mørket i kottet under trappa til kjelleren, og frykten for hundehodet blander seg med redslene i fortellingen om blodhundene som jaget farfaren over tyske sletter.
Niels “Flappøre”, barnas far, som har levd med mobbing, frykt og mishandling gjennom hele sin oppvekst, har likevel et lyst syn på livet, og han har et livsmotto som gjentas flere steder i boka: “La ikke mørket gå gjennom deg, - det er bedre å gå gjennom mørket selv”. Avslutningsvis kjører Asger og Stinne hjem etter å ha avslørt den siste store familiehemmeligheten, og Ramsland skriver: “Vi kjørte rett hjem uten å la mørket gå gjennom oss”.
Dette er en fantastisk mangfoldig og underholdende roman, kompleks og full av fengslende skjebner. Ei bok om å grave seg ned i og bearbeide sine minner, men også om å godta sin egen families historie på godt og vondt, og så komme ut av det og leve videre tross alt.
Boka er danske Morten Ramslands gjennombruddsroman. Den kom ut i 2005, er oversatt til 13 språk, og har fått en rekke litterære priser.
[Er boka inn på biblioteket?]
|
| Ukas boktips 10. mars |
|
 |
Mariangela Cacace Johansen : Sår. - Gyldendal 2009
"katarina er dritpen!!!" står det med store bokstaver på en plakat i kantina.
Misunnelsen er uunngåelig - snart ligger den nedtrampet i skolegården,med påskriften BITCH.Uten tvil jentejuntaens verk.
Boka virker realistisk og fremstiller et tøft jentemiljø.
Men sann trøst finner hun i kunsten.Katarina maler, med den lidende og lidenskaplige Frida Kahlo som det store forbilde.Hun går på kurs og det er kunstlæreren som oppdager at hun driver med selvskading ; både med barberblad, saks, kniv, passer og andre skarpe gjenstander.
Hun har en deppa alenemor,og de to barna hennes har ulike fedre.Mora bryr seg om Katarina,men lukker øynene og skjønner lite,selv når datteren kommer bakfull hjem fra nyttårsfest, rystet av en nesten fullbyrdet voldtekt,b lodig av kutt.
Katarina klarer sjelden å yte virkelig motstand når hun får gjennomgå blant venner og i kjærlighetslivet-hun vender frustrasjonen innover. Passiv, forknytt og flegmatisk famler hun etter egne identitet - hvem er hun egentlig? Hva vil hun? Dette skal hun komme fram til før boka er omme.
Familieproblemene,som har utløst de personlige vanskene, får sjelden en virkelig løsning, men Katarina klarer seg ved å distansere seg noe fra foreldrene, løsrive seg og følge sitt eget hjerte.
[Er boka inn på biblioteket?]
|
 |
Det Hjertet husker. Tekst: Bjørn Sortland. Illustrasjon: Hilde Kramer. - Aschehoug forlag 2009
Det hjertet husker er en lekker billedbok om den mexikanske kunstneren Frida Kahlo.Dikt og virkelighet er vevd sammen både i tekst og bilde.
Fridas samtale med jenta Leonarda er motoren i fortellingen.Vennskapet med den sengeliggende kunstneren og den unge jenta blir fremstilt som et skjebnefellesskap der døde gjenstander besjeles;fruktene visker på fatet og sigarettene lever sitt eget liv i pakken, noe som bidrar til å gi teksten et surrealistisk preg.
I Fridas univers virker det ikke noe rart at døde gjenstander besjeles. Illustratøren har tatt utgangspunkt i Kahlos egne bilder, lånt hele motiv eller enkeltdeler fra kjente malerier og spunnet videre på disse. Og for de av oss som bare har den vanlige populærkulturelle kjennskapen til Kahlos verk, fins det en oversikt bakerst som viser hvilke bilde som er brukt som inspirasjon.
Boka avsluttes med Frida Kahlos egen inskripsjon"Vive la vida" Men døden puster livet i nakken, også visuelt.På toppen av Fridas himmelseng ligger et skjelett og gliser- og avbildninger av ulike hodeskaller.Selv på siste side der gleden slippes løs på Fridas vernissage,er beinranglene en del av gjestelisten.Det er også Albert Einstein,Pablo Picasso,Karl Marx,og er det ikke Trotskij og Stalin i bakgrunnen?
Bjørn Sortland og Hilde Kramer sier i bokas etterord at Frida Kahlo har betydd mye for dem.Det syns.
Alle lesere oppfordres til å bla sakte og nyte kombinasjonen av det vakre og det groteske.En visuell vakker bok!
[Er boka inn på biblioteket?]
|
| Ukas boktips 3. mars |
|
 |
Levi Henriksen: De siste meterene hjem – 31 fortellinger om å være far. - Kagge forlag 2007
«En gang var jeg en mann som drømte om å løpe foran oksene i Pamplona. Nå føler jeg små stilettstikk av uro over det faktum at mine dager som småbarnspappa snart er talte.» Dette skriver Levi Henriksen i en av tekstene i novellesamlinga ”De siste meterne hjem”. I denne boka har den prisbelønte forfatteren skrevet 31 korte historier om turbolivet med barn og frykten for ikke å strekke til, men også fine øyeblikk med samtaler om cowboyer, bibelhistorie, skihoppere og Elvis. Man finner også fine skildringer av forfatterens egen far som døde like før han selv ble far. Mannen som alltid lot han kjøre de siste meterene hjem.
Høy humrefaktor. De fleste historiene har stått på trykk i avisen Glåmdalen og er skrevet gjennom elleve år, om fra den førstefødte sønn ble født til han var stor nok til å få sitte på fanget til far og styre bilen "de siste meterne hjem". Tekstene er både humoristiske, gjenkjennende og ofte kloke og ikke minstrørende. Samlingen gir desuten et lite innsyn i forfatteren Levi Henriksens verden, gjennom assosiasjoner og referanser til musikk og litteratur.
|
 |
Lisbet Hiide: Min fars hund. - Oktober forlag 2010
Min fars hund handler om en datters grenseløse kjærlighet til sin far. I et forsøk på å oppnå oppmerksomhet, og i beste fall ekte hengivenhet, forsøker Bella å bli en slags menneskelig hund for sin far. Sammen med søsteren Lille K og foreldrene og en hel del andre slektninger (samt hunden Farah Dibah), vokser hun opp i en herskapelig og forfallen trevilla i Generalinne P’s vei: «Et hus fullt av hemmeligheter, stengt ute fra verden eller i sin egen verden.» Desperate pønsker søstrene på hvordan Bella kan vinne faren. En ting er klart: Hunden må vekk.
Boka kan leses som et grotesk eventyr og en gripende historie om å overleve. Man finner både det groteske, absurde og fantastiske.Skildringen av hengivenheten mellom to søstre er rørende. Nykkene til faren og hunden er skildret som tragiske. Kanskje tragikomiske. Denne boka er definitivt en bok som skiller seg ut som en tekstlig raritet med godt driv.
[Er boka inn på biblioteket?]
|
| Ukas boktips 24. februar |
|
 |
Jan Wiese: Kvinnen som kledte seg naken for sin elskede. Gyldendal, 1990.
Scenen er høgmiddelalderens Italia; på eit torg i ein liten by ved Adriaterhavet. Ei kvinne kler seg naken som ei kjærleikserklæring til ein mann. Med denne scenen som eit nav faldar forteljinga seg ut, og blir historien om eit Madonna-målari med ei spesiell makt, men også forteljinga om eit brotsverk i våre dagars Roma.
Romanen er full av løyndomar, og forteljarstrukturen er kompleks. Me møter fyrst ein middelaldrande bibliotekar i Roma. Han har vore tilsett i Vatikanets håndskriftsamling i over 20 år. Nå sit han fengsla for eit brotsverk ( som lesaren ennå ikkje veit kva er ). Året er 1989, og bibliotekaren sit og les i avisa om ei frykteleg ulykke der ei ny kyrkje styrtar saman under innvigingsgudstenesta. Over 700 menneske mistar livet, og eit spesielt målari av Jomfru Maria med Barnet blir totalskada. Bibliotekaren les seg tilbake i historia, og undersøkingane fører han til middelalderen, der ein ung kunstmålar og den vakre modellen hans kjem til ein liten by for å måle ei ny altertavle. Snart skaper det framande paret uro i det vesle samfunnet. Historieforteljaren i den vesle byen spelar også ein sentral rolle i romanen. Ved å fortelje historiar på torget prøvar han å få kunstmålaren til å endre syn både på seg sjølv og på kvinna han elskar. Men også historieforteljaren har ei fortid, og snart byrjar kunstnaren å setje spørsmålsteikn ved kva som er oppdikta i forteljingane og kva som verkeleg har hendt. Undersøkingane til den einsame bibliotekaren skal vise seg å bli lagnadstunge for han sjølv, men det får me fyrst vite til slutt.
Det er mange ulike historiar som blir fortalt i «Kvinnen som kledde seg naken for sin elskede». Dei forskjellige forteljarane og motiva deire bli verande gåtefulle, og dei mange allegoriane og likningane har eit tvetydig skjær. Det skjer ofte mirakel som styrer livet til personene, men meir som ei symbolsk og eksistensiell kraft enn i ein religiøs dimensjon. På samme måte som dei voldsomme kreftene som tek tak i kvinner og menn, begjær, hovmot og sjalusi, blir undra ein del av ein eksistensialistisk diskusjon: Kva skal me la styre liva våre?
”Kvinnen som kledte seg naken for sin elskede” var debutromanen til den pensjonerte forlagsdirektøren Jan Wiese. Då den kom ut i 1990 segla den rett inn på bestseljarlistene. Siden den gong har romanen selt i store opplag og er utgjeven i mange land. Romanen er blitt kåra til ein av dei 25 beste norske romanar og novellesamlingar frå dei siste 25 åra. Og det er svært mange som, når dei bli spurt kva bok de helst ville lese om att, svarar nettopp ”Kvinnen som kledte seg naken for sin elskede.”
[Er boka inn på biblioteket?] [Ebok på Nasjonalbiblioteket] |
 |
Hans Herbjørnsrud: Blinddøra. Noveller. Gyldendal, 1997.
Novellene til Hans Herbjørnsrud frå Heddal høyrer til det aller ypperste i norsk litteratur.
For ”Blinddøra” som kom ut i 1997 fekk Herbjørnsrud Kritikarprisen og blei nominera til Brageprisen og Nordisk Råds Litteraturpris. Novellesamlinga er også blitt kåra til ein av dei beste av 25 norske romanar og novellesamlingar frå dei siste 25 åra.
Herbjørnsrud brukar ofte garden sin, landskapet rundt denne og lokalmiljøet i Heddal som ramme rundt det han skriv. Ein forfattar og bonde på ein gard i Heddal er då også ein sentral person i alle de tri novellene i ”Blinddøra”.
Som novellist spelar Herbjørnsrud på eit stort register. Han skifter stilart og skrivemåte fra tekst til tekst – slik at han i éi og same tekst kan bruke litterære grep som høyrer heime i svært ulike forteljartradisjonar. I ei av novellene, ”Kai Sandmo”, vekslar han til dømes mellom å skrive på dansk, nynorsk og heddals-dialekt ut frå kva han synes er estetisk teneleg i teksten.
Herbjørnsrud er også ein mester til å fortelje fleire historiar på ei gong og på ulike tidsplan der nåtids- og fortidshistorien, og ulike personar og hendingar speglar seg i kvarandre. Metafiksjon, med andre ord, men oftast utan noko direkte illusjonsbrot. På ulikt vis gjennomfører han dette «dobbeltspelet» i dei tri novellene.
På eitt nivå er til dømes den fyrste, tittelnovella «Blinddøra», ein klassisk grøssarhistorie om løyndomar og tragiske hendingar i gamal tid. Og Herbjørnsrud fortel denne soga på mesterleg vis der han lyfter vekk flik for flik og til slutt let sanninga om «blinddøra» vise seg i all sin nakne gru. Litteraturkritikaren Øystein Rottem skreiv slik om dette:
”Tre tidsplan veves inn i hverandre, den gang fortellerens bestefar var barn, den gang han selv var barn, og nåtidsplanet der han tilkaller en ung, kvinnelig låsesmed for å dirke opp døra (nøkkelen står på innsida!), men for all del: ikke for å lukke den opp! Som konkret symbol er «blinddøra» omtrent like komplekst som «vildanden» i Ibsens skuespill, og Herbjørnsruds «mørkeloft» like mangetydig. Det geniale ved denne teksten er imidlertid den måten han vrir historien på ved å koble blinddøra til en dikterproblematikk gjennom en underlig person, kalt Valund, og ikke minst gjennom introduksjonen av låsesmeden.”
Også dei andre to novellene, «Avtrykk», og ”Kai Sandmo” er glitrande novellekunst og byd på lesaropplevingar som du bør unne deg!
[Er boka inn på biblioteket?] [Ebok på Nasjonalbiblioteket] |
| Ukas boktips 17. februar |
|
 |
Paul Auster, født 1947, er en velrenommert amerikansk forfatter som har fått mange av sine bøker oversatt til norsk i løpet av de siste to tiårene. Han er gift med den norskættede forfatteren Siri Hustvedt. Auster bodde i Paris noen år tidlig på 70-tallet, og han har oversatt bøker av flere franske forfattere. Mange av Austers romaner inneholder referanser til andre bøker, både egne og andres verker, og han legger gjerne flere fortellinger inn i fortellingen, og belyser samme hendelser fra ulike personers synsvinkel. Begge bøkene som jeg omtaler her er oversatt av Torleif Sjøgren-Erichsen. Han har gitt dem en meget fin norsk språkdrakt.
Mann i mørket. Aschehoug 2009
August Brill, en anerkjent litteraturkritiker, er 72 år gammel, enkemann og delvis ufør etter en bilulykke. Det siste året har han bodd hos sin datter hvor også datterdatteren bor etter at kjæresten omkom i Irak. August ligger i søvnløse netter og lager historier for seg selv for å få tiden til å gå. Han dikter opp Owen Brick som våkner i et hull i jorden iført militæruniform, men uten erindring om hva som kan ha skjedd. Det viser seg at det er borgerkrig i USA og at den har pågått i fire år, og 13 millioner mennesker er drept. Ingen forbinder noe med 11. september eller krig i Irak selv om det i den virkelige verden er hendelser som ligger flere år tilbake. August gjør Owen Bricktil den eneste som kan få slutt på krigen, nemlig ved å drepe August Brill!
Parallelt med den nattlige fortellingen følger vi Augusts liv sammen med datteren Miriam og datterdatteren Katya som han har et nært forhold til. Han savner fortsatt sin kjære Sonia som han først var gift med i nitten år og senere fant tilbake til etter at han hadde vært i et ni år langt ekteskap med en mye yngre kvinne. Katya har tatt en pause fra filmskolen i New York, og mye av dagen tilbringer hun og bestefaren med å se film sammen. Katya er interessert i å vite mer om bestemorens liv, og August forteller om kjærlighet og svik uten å pynte på sin egen rolle i Sonias liv.
[Er boka inn på biblioteket?]
|
 |
Usynlig. Aschehoug 2010
I 1967 er Adam Walker en ung litteraturstudent som av den franske gjesteprofessoren Rudolf Born blir tilbudt en raus pengesum for å starte opp et litterært tidsskrift. Borns kjæreste Margot innleder et forhold til Adam, men forbindelsen mellom studenten og professoren blir brått avbrutt da Adam blir vitne til noe som får ham til å føle avsky for Born og gi ham selv skyldfølelse. Handlingen i Usynlig strekker seg over førti år og den blir formidlet av flere fortellere. I 2007 mottar Jim som er forfatter og en gammel studiekamerat av Adam, utkast til et manus hvor Adam beskriver sitt eget liv. Adam er nå dødssyk av leukemi. Han forteller blant annet om det nære forholdet til sin søster Gwyn, et forhold som innbefattet seksuell omgang uten at det skapte skam eller skyldfølelse. Jim oppsøker Gwyn og får hennes versjon av forholdet til broren.
Rudolf Born levde i mange år sammen med en kvinne i Paris. I siste del av boka tar denne kvinnens datter kontakt med den aldrende Born som har bosatt seg på en liten karibisk øy.
På drøye to hundre sider formidler Auster en mangslungen fortelling som griper tak i leseren.
[Er boka inn på biblioteket?] |
| |
|
| Ukas boktips 10. februar |
|
 |
Line Baugstø: Fire dager, åtte år. - Oktober forlag, 2006
Natt til søndag 27. februar 1972 ble avisen Fædrelandsvennen i Kristiansand sprengt i luften. Mandag morgen kom avisen ut som normalt. Forfatteren bruker denne dramatiske hendelsen som ramme rundt romanen ”fire dager, åtte år”. Bokas tre hovedpersoner er alle på hver sin måte involvert i både avisen og jakten på gjerningsmannen, som varte i fire intense døgn.
Sigurd er journalist i Fædrelandsvennen og forsøker å utgi avis selv om alt er blitt borte. Gamlekjæresten Kristine har vært ansatt i avisen, men har etter et ydmykende oppslag åtte år tidligere blandede følelser for alt som har med Fædrelandsvennen å gjøre. Sønnen hennes, sekstenårigen Tor Arne, er avisbud. Nå blir hun bekymret for at sønnen vet mer om attentatet enn han gir uttrykk for.
”Fire dager, åtte år” gir en flott miljøskildring av 1970-tallet. Romanen har troverdige beskrivelser både om hverdagslivet og om nasjonale forhold, som EF-kampen og politiske bevegelser. Samtidig er dette fortellingen om tre mennesker som strever med å finne fotfestet i tilværelsen.
Line Baugstø ble født i Kristiansand i 1961. Hun debuterte i 1986 og har skrevet romaner, novellesamlinger og barnebøker. En flott, norsk forfatter som det er verdt å stifte nærmere bekjentskap med.
[Er boka inne på biblioteket?]
|
 |
Line Baugstø: Regntid. - Oktober forlag 2010
Gro er 37 år, frilansjournalist og tobarnsmor. En vårdag i 2005 får familien en telefon fra Sri Lanka. Mannen hennes, Harald, som er arkitekt, får tilbud om å jobbe på et prosjekt der. En norsk organisasjon skal bygge et stort fredssenter på østkysten, i Arugam Bay, et område som ble sterkt rammet av tsunamien. Som tenåring bodde Gro i Tanzania og har siden ønsket seg et nytt utenlandsopphold. Hun oppmuntrer derfor mannen til å takke ja til denne muligheten.
Men Gro har også en annen motivasjon. Hun har grunn til å tro at gamlekjæresten hennes fra internatskolen i Tanzania, John, holder til på Sri Lanka, og ser nå en mulighet til kanskje å treffe han igjen.
Vel fremme på Sri Lanka venter en tilværelse med hushjelp, privatsjåfør og privatskole. De vestlige familiene har bare begrenset kontakt med lokalbefolkningen, men skjønner raskt at nordmenn ikke er spesielt populære på øya lengre. Fredsforhandlingene, som Norge ledet, er gått i stå og landet er på randen av en ny borgerkrig. Det blir klart at det såkalte fredssenteret er et prosjekt som er dømt til å mislykkes, ikke minst fordi det ikke vil være til nytte for dem som trenger det mest.
Gros hemmelige ønske om en gjenforening med gamlekjæresten blir oppfylt, men møtet blir ganske annerledes enn hun hadde forestilt seg.
”Regntid” er en roman om en personlig reise, kjærlighet og misforstått norsk bistandsarbeid.
En uvanlig kombinasjon som Line Baugstø har klart å gjøre til en leseverdig og spennende fortelling.
[Er boka inne på biblioteket?]
|
| Ukas boktips 3. februar |
|
 |
Sven Olov Karlsson: Amerikahuset. - Font, 2009
I 1984 er melkebøndene Eddy Mood og Magnus Rytter bestevenner og Liselott Halvarsson venter Eddys barn og innreder amerikahuset med vegg-til-veggtepper og barnerom. I 2004 slipper en mann ut av fengslet, etter å ha sittet inne i 20 år for drap. Mannen er Eddy Mood, den drepte var kameraten Magnus. Liselott har forlatt ham, og barnet de ventet var dødfødt. Slik veksler denne fortellingen mellom fortid og nåtid, mellom lykke og ulykke, fellesskap og ensomhet.
Å komme tilbake til åstedet, til gruvebygda Eriksfors og til det forlatte og ubebodde gårdsbruket han forlot 20 år tidligere blir en sterk opplevelse både for Eddy sjøl og sambygdingene. Det en gang staselige Amerikahuset har vært utsatt for hærverk og forfall, jordene har grodd til, og skogen, som skulle være hans startkapital for et nytt liv, er uthogd.
Ikke så rart kanskje at Eddy tyr til flaska og søker selskap med de andre forhutlede alkoholikerne som henger nede ved buss-skuret dagen lang. Helt til han en dag får besøk av bygdas nye prest, Margareta Wallenius, som bokstavelig talt invaderer livet hans og huset hans uten at han helt får seg til å si stopp.
Dette er egentlig en ekte ”bygderoman”, - med lukt av silofor, kumøkk, stekt flesk og diesel, og med levende beskrivelser av sladrekjerringa som ser alt, hører alt og som forteller det videre. Den handler om bønders liv og drømmer, om melkepriser og EU, om ensomhet og utflytting. Men også om kjærlighet og samhold i et lite samfunn, hjelpsomhet og omtanke for hverandres ve og vel.
Dette er forfatterens eneste bok på norsk så langt. Både debutromanen ”Italienaren” og denne boka har fått svært gode anmeldelser.
[Er boka inne på biblioteket?]
|
 |
Marguerite Duras: Moderato Cantabile. - Aschehoug, 1982
I denne lille franske romanen på bare 82 sider sies det meste mellom linjene… Boka er gåtefull, riktig en liten perle for de leserne som verdsetter antydningens kunst og som synes at en åpen avslutning kan være spennende.
Det handler om Anne Desdebaresdes, en kvinne fra borgerskapet i en liten fransk kystby. Hun bor i et vakkert hus, har en mann og en sønn. Livet er rutinemessig, ekteskapet temmelig labert. En dag blir en kvinne drept av elskeren sin på en kafé i nærheten. Anne dras mot kaféen, mot den ukjente mannen hun møter der, og mot mordet. Hver dag kommer hun tilbake for å drikke vin med den ukjente mannen, mens sønnen leker utenfor. Samtalen kretser om mordet. Hvordan kan man drepe den man elsker? Etter hvert kommer det fram – både i det sagte og det usagte – hvor desperat Anne egentlig er, og hvor intenst hun savner kjærlighet i livet sitt.
Denne boka kom ut første gang i 1958. Mange av Marguerite Duras´ romaner tar opp den kvinnelige hovedpersonens relasjoner til ektemann/elsker/venninne/rivalinne. Dialogene spiller en viktig rolle i bøkene hennes, og stilen er filmatisk. Hun skrev i tillegg til romaner flere teatermanus og film-manus, bl.a. til den kjente filmen Hiroshima, min elskede.
[Er boka inne på biblioteket?]
|
| Ukas boktips 27. januar |
|
 |
Stian Hole:Garmanns hemmelighet. Cappelen Damm 2010
Hvis du legger de tre bøkene om Garmann ved siden av hverandre vil du se utviklingen fra en ensom gutt på første oppslag,via de to oppstilte vennene på bok nummer to,til kroppskontakten mellom jente og gutt på forsida av den siste boka.Fra omslag til omslag blir Garmann stadig mer påkledd,samtidig som synet hans reduseres.
Den samtalen som avslutter Garmanns hemmelighet handler om å stanse tida med et kyss.
Garmann er fortsatt en engstelig gutt,spinkel,blek og forsiktig,men han vet mer om verden.Selv om Garmann er engstelig forelsket i Johanne,er det lykken som lyser fra disse boksidene.
Når Garmann og Johanne sitter på ei grein og titter opp i verdensrommet-et oppslag som kan gi hvem som helst sug i magen-er himmelen full av forventninger og eventyr.
Alle bøkene om Garmann er fantastiske "allaldersbøker".De tar barneperspektivet på alvor, de utfordrer leseren, de gir oss et vell av detaljer og pussige fakta som kan utforskes og oppdages.
[Er boka inne på biblioteket?]
|
 |
Stian Hole:Garmanns sommer. Cappelen Damm 2006
Det er siste dag i sommerferien og 6 år gamle Garmann gruer seg til skolen begynner.Leseren følger hans tanker og bevegelser disse dagene. De gamle tantene er på besøk, og det er høst i lufta.Ingen av tennene til Garmann er løse. Han har kjent etter hver dag i hele sommer. Nå haster det. Skolen begynner i morgen.
Teksten er formet som et avtrykk av Garmanns tanker og observasjoner. Gutten flytter seg rundt i et landskap som til nå har vært trygt og godt, men tankene på skolen og det ukjente fører med seg nye spørsmål og utfordringer: Hva gruer tantene seg for? Hva gruer foreldrene seg for? Og alle svarer,klokt og omsorgsfullt og utvider Garmanns blikk på verden. Møtet med alle de voksne stemmene-det voksne,rare snakket-former også Garmanns tanker.
Dette er en filosofisk billedbok like mye for voksne som for barn; en "allaldersbok".
Holes bilder er digitale collager. Her er bearbeidede fotografier, hyperrealistiske tegninger,dekorative akantuser og drømmende fargebruk som gjør det spennende for leseren.
For denne boka mottok Stian Hole en rekke priser, bl.a. Brageprisen og Bologna Ragazzi Award.
[Er boka inne på biblioteket?] |
| Ukas boktips 20. januar |
|
 |
Karsten Alnæs: Ikke dø, Sophie. Aschehoug 2009
«Ikke dø, Sophie» er begrenset til noen få viktige timer i verdenshistorien, fram til klokka 11 om morgenen 28. juni 1914 i Sarajevo. Hendelsene er historisk korrekte, og er samlet fra et stort antall bøker fra den godt dokumenterte hendelsen. Fra fem forskjellige synsvinkler skildrer Alnæs morgentimene og tida fram til skuddene som dreper erkehertug Franz Ferdinand og hans kone Sophie, og som utløser første verdenskrig.
Romanen følger både de to ofrene og de tre unge gjerningsmennene. Forfatteren skildrer ektefellene på maktens tinde, og ungdommene fulle av drømmer og idealer, men hjemsøkt av sykdom og nederlag. Dette er en roman om fredens vilkår, om fanatisk nasjonalisme, om livsgleden og den flyktige lykken, om krigens arkitekter og voldens disipler. En spennende roman om terrorisme. Forfatteren tegner et levende bilde av det kulturelle, religiøse og politiske klimaet i Europa, av livet anno 1914, og også av heten, stemningen og folkelivet i Sarajevo denne dagen.
[Er boka inne på biblioteket?]
|
 |
Aksel Selmer: Bedringens vei. Cappelen Damm 2010
Det er fredag ettermiddag og dagen for den årlige gatefesten i Strandgata - eller Bedringens vei som den heter på folkemunne, etter den gang det lå et sykehus der. Gatas beboere forbereder seg til festen. Noen gleder seg, andre vegrer seg, enkelte planlegger å stikke av.
Gjennom åtte historier som veves inn i hverandre, møter vi noen av beboerne. Selv om det tilsynelatende er idyllen som råder, bærer personene vi møter på større eller mindre tragedier som de forsøker å skjule for omverdenen. Her bor blant annet en mann som forsøker å få sin kone til å spise seg i hjel, en elleve år gamle jente som føler skyld for en liten gutts død, en vakker kvinne i femtiårene som ikke orker å være vakker lenger, en bestemor som slett ikke ønsker å beholde katten hun har fått og lurer på hvordan hun kan bli kvitt den, og en mann som plutselig oppdager at hans kone har begynt å bruke samme parfyme som hans elskerinne.
Personskildringene er treffende. Tonen er ofte ironisk, ogman får mye komikk og god dialog.
[Er boka inne på biblioteket?] |
| Ukas boktips 13. januar |
|
 |
Atle Næss: Den tvilende Thomas. Gyldendal, 1997.
I 2010 var det 400 år sidan den italienske målaren Caravaggio døydde. Caravaggio braut med tradisjonen og bruka levande modellar når han måla heilage personar. Bileta hans er lette å kjenne att med eit dramatiske uttrykk og sterke kontrastar mellom ljos og skugge; ein målarteknikk som i kunsthistorien går under namnet chiaroscuro; kjellarljos eller clair-obscure. I ettertida er Caravaggio blitt rekna som ein av grunnleggarane av moderne realistisk målarkunst, og jubileumsutstillinga i Roma i fjor samla heile 580.000 menneske frå heile verda.
Michel Angelo Merisi frå landsbyen Caravaggio utanfor Milano opplevde suksess og berømmelse medan han ennå levde. Men han var ein skandalesuksess . Han hadde eit voldsomt temperament, og ein utagerande livsstil. Han var venn med mektige kardinalar, men vanka også saman med prostituerte og svirebrødre som han bruka som modellar i dei religiøse måleria sine. ”Judith som dreper Holofernes” skal til dømes vere eit portrett av den kjende kurtisanen Fillide Melandroni. I 1606 drap Caravaggio ein annan mann i ein duell og blei dømd til døden ved halshogging, men han klara å flykte frå Roma ved hjelp av mektige vener. Det gjekk rykte om at Caravaggio kom til å bli benåda, men den 18. juli 1610 då han var på veg tilbake til Roma, døyr han einsam og forlatt på stranda i den toskanske havnebyen Porte Ercole. Caravaggio blei bare 39 år gammel. Nokre dagar seinere blei det gjort kjent at pave Paul V hadde benåda han. Sidan då har dødsårsaka vore eit mysterium, og teoriane har skifta frå malaria og syfilis til at han blei drepen av fiendar. Den nyaste teorien går ut på at han blei blyforgifta av målinga han bruka til å lage bileta sine.
Atle Næss sin roman ”Den tvilende Thomas” har blitt omtala som ein ”lysende roman om Caravaggio”. I ein artikkel i Aftenposten i høve jubileumsutstillinga, skriv psykiataren Finn Skårderud:
”Et utmerket bidrag til å levendegjøre Caravaggio er Atle Næss’ biografiske roman Den tvilende Thomas. Boken er opprinnelig fra 1997, men Gyldendal kommer med nyutgivelsen nå nettopp på grunn av 400-årsjubileet for kunstnerens død.
Atle Næss portretter den koleriske og melankolske kunstneren gjennom fiktive beskrivelser fra mennesker som sto ham nært, venner som fiender. En av dem er Fillide Melandroni. Og flere av dem beskriver hvilken lykke det er å bli sett av Caravaggios unike og friske blikk. Boken er utmerket reisefølge til Roma og Caravaggio. Atle Næss evner å gi liv til det romerske livet her i gater og smug 400 år tilbake; saftig og syndig, fullt av lukter og smaker.
Romanen henter sin tittel fra maleriet Den tvilende Thomas. Jeg har selv reist ene og alene til Potsdam utenfor Berlin for å betrakte dette mesterverket. Thomas tviler på at Jesus har stått opp fra de døde. Men Jesus tar hans opplyste hånd og fører det inn i såret i siden. Der romsterer Thomas en stund, og da kan han tro. Maleriet demonstrerer kroppenes rolle i Caravaggios kunst. Ordet blir kjød, og det blir kjøtt. Maleriene får sjel fordi han så overbevisende gir dem intenst strålende kropper”.
Eit av Caravaggios mest kjende måleri heiter ”Nedtakelse fra korset” og heng i Pinakoteket i Vatikanet. Dette motivet blei i si tid ofte bruka som altertavler. Av lokal interesse er det verd å merke seg at ei gamal altertavle som nå heng i Skien kyrkje skal vere ein kopi av Caravaggio.
[Er boka inne på biblioteket?] [Elektronisk versjon på Nasjonalbiblioteket] |