vår 2009 | høst 2009 | vår 2010 | høst 2010 | vår 2011 | høst 2011 | vår 2012| høst 2012 | vår 2013 1 bokpraten

Bokprat

er et tilbud i Porsgrunn bibliotek hver torsdag klokka 12! Frister det med en kopp kaffe eller te mens noen forteller deg om ei god bok? Velkommen til en litterær halvtime der bibliotekets ansatte tar deg med på en reise i bøker som gleder og utfordrer.

Er du på jobb i nærheten? Ta med nistepakka og bli med på en hyggelig boklunsj!

Så langt i år har vi snakket om

 

Torsdag 8. november
	Carl-Johan Vallgren: Havmannen Bli med… til Skogstorp, et lite tettsted på sørvestkysten av Sverige. Kald februar, frostrøyk fra sjøen, rim på bakken. Nella, 15 år , er ute og leiter etter broren sin, Robert. I et lite skogsholt møter hun Gerard, Peder og Ola, som går i klassen hennes. Gerhard bærer en plastpose fra Konsum. Fra posen høres mjauing, det stikker ut en mager kattelabb fra et hull i plasten. De heller bensin i posen, legger den på bakken, heller ei lunte av bensin bortover bakken. Gerard finner fram lighteren fra lomma. Med et flir tenner han på. Nella blir oppdaget, men står som forsteina og ser på den groteske scenen. Så hører hun noen rope: Han er her, Fjøla! Hun vet godt det er henne de mener, og snubler gjennom einer og kvist til hun når en lysning i skogen. Broren sitter på huk med ansiktet mot bakken. Det drypper blod fra nesa, buksene hans er dratt ned. Han har tisset på seg. Underbuksene er fulle av kongler og utrevne sider fra matteboka, munnen er stappet full av grass, og ut av det ene øret stikker en sigarett. Som du skjønner er ikke dette et paradis på jord, snarere tvert om. Nella og Robert bor i et sjuskete rekkehus sammen med mora, som drikker, og med den kriminelle faren, som bare bor der når han ikke sitter inne. Nella trøster og hjelper Robert så godt hun kan. Hun handler mat hvis de har penger, hun hjelper ham med leksene, hun vasker tøyet deres, hun teiper brillene hans og smører krem på eksemen. Hva med skolen, spør du kanskje? Kan ikke Nella fortelle hvordan de har det, prøve å få hjelp? Hun er livende redd for å miste broren sin, den eneste hun bryr seg virkelig om. Hvis sosialen får vite hvor galt det står til, havner sikkert Robert og hun i ulike fosterhjem, og det kan hun ikke risikere. Dessuten blir Nella truet av guttegjengen med Gerard i spissen. Han presser henne for penger, fordi han tror hun har sladret til lærerne om drapet på kattungen. For å skåne broren spør hun hva guttegjengen skal ha for å la dem i fred resten av semesteret. Slik kommer hun i en forferdelig pressa situasjon som hun ikke kan fortelle noen voksne om. Men hvorfor heter boka Havmannen, da? Nella har en eneste venn, nei kanskje 2. Den ene er en gammel mann som blir kalt ”Professoren”. Han bor i ei hytte ute i skogen og støtter Nella når hun har det aller verst. Den andre er den jevnaldrende gutten Tommy. Tommys brødre er fiskere og halvkriminelle smuglere. En dag får de en fangst i garnet som ingen før har sett maken til. Det er en skapning som ser ut som halvt fisk, halvt menneske, et ”uhyre” med skjellsom blir buret inne i ei trekasse på et havnelager. Nella og Tommy får vite om havmannen, og oppsøker lageret. Da oppdager Nella noe merkelig. Havmannen kan kommunisere med henne… Denne mytiske skapningen blir en viktig brikke i historien om Nella og Robert. Når Nella skal trøste broren, sier hun: Det fins en begynnelse, og det fins en slutt. Og alt må bli verre før det blir bedre. Sånn er det i alle fortellinger.” Slik er det også i denne. [Er boka inn på biblioteket?]
Torsdag 1. november
	Bård Torgersen : Voksne og barn- - Forlaget Oktober 2012 De tre siste somrene hadde de bare hatt regn.Nå skulle de på ferie.De skulle ha det bra.Katalogen hadde lovet dem en perfekt sommer. Under dem var Europa, nå satt de på flyet på vei til Gran Canaria; til et hotell med svømmebasseng og Bamseklubb. De var: Rune som jobbet med programvare i en bedrift. IT-ansvarlig sto det i kontrakten, men han visste ikke helt hvilket ansvar de ville han skulle ha. Evelyn hadde en gutt fra før, som det hendte folk sa lignet på han. Hun ville ikke ha flere barn, men han håpet at hun ville skifte mening. Iver var 12 år; kroppslig var han langt framme, midt i stemmeskiftet, med begynnende vekst av kjønnshår. Nå satt han og spilte Mario på Nintendo. Er han kanskje ikke litt stor hadde agenten spurt da Rune hadde forhørt seg om ordningen med Bamseklubben på hotellet. Men Rune hadde forklart at han trivdes best med litt mindre barn, og til slutt hadde agenten akseptert og sagt at det var ok. Endelig skulle Rune og Evelyn få litt tid for seg selv. De kommer fram til hotellet, og Evelyn og Iver tar dobbeltsenga da Iver ikke tør ligge alene.Rune må ligge på sofaen i stua. Evelyn er trøtt og vil være på rommet mens Rune og Iver går ned til bassengene. Etter 2 timer går de for å spise is og pizza. Rune er bare glad gutten får i seg mat. Det var alltid et helvete å få i han fast føde. Han ville bare drikke, helst melk. Han kunne drikke flere liter melk om dagen og klagde ofte på at han hadde vondt i magen. De hadde håpet at han skulle vokse det av seg. Det var det de fikk høre av fastlegen. Men han begynte ikke å spise mer, akkurat som han ikke begynte å lese skikkelig,ikke klarte å holde i gang en samtale, forsvant inn i seg selv, fikk ikke venner. Medikamenter hadde liten eller ingen virkning. Han var umulig åplassere. Det var det legene og spesialpedagogene sa. Det er bare å ta tiden til hjelp. Det er ikke mulig å gi han en sikker diagnose. I korte bruddstykker presenteres vi for disse 3. Stilen er nøktern. Det store målet med reisen er at Iver skal få være med i hotellets Bamseklubb så de voksne kan få tid til hverandre. Så midt i boken snur handlingen seg.Rune og Evelyn får hver sin fortellerstemme og handlingen tar en ny retning. I en anmeldelse i Moss avis står det: «Helt mot slutten hentes Iver fram igjen, og når man trodde at handlingen ikke kunne ta en ny vending,så skjer akkurat det. Avslutningen er fullstendig gal og man får en følelse av å løpe rett i en fjellvegg, men aner rett og slett ikke hva som traff en rett i fleisen.» Torgersen er en mester i å skildre personer og omgivelser. Han er også en antydningens mester. Under det hele er det noe uavklart og gjennom romanen vokser det fram en uhygge; det trivielle og en faretruende stemning i det hverdagslige. [Er boka inn på biblioteket?]
Torsdag 25. oktober
	Marianne Kaurin: Nærmere høst. - Aschehoug, 2012 Året er 1942. 15-årige Ilse Stern bor sammen med sine foreldre og to søstre i en trang, liten leilighet i Oslo. Noe stort og farlig er i emning, men Ilses verden dreier seg bare om Hermann. To år eldre Hermann som bor tvers over gangen, og som alltid har vært hennes venn. Hva nå? Hva nå som alle disse følelsene gjør alt så vanskelig? Bokens 250 sider kan til en viss grad deles i to. Første halvdel fokuserer på ungdomsforelskelsen. Forfatteren gir henne ekstra liv ved å la også hennes nærmere fortelle sine historier. Det er ikke først og fremst for å la oss bli bedre kjent med hennes foreldre og søsken, men for å la oss forstå hverdagen hun lever i. Alle er de usikre, alle har de drømmer og visjoner om hvordan de ønsker å leve. Ilses hverdag er et liv med stille opposisjon mot foreldre og deres forventninger til hvordan hun skal være. Ilses hverdag dreier seg om å møte Hermann nede ved porten, føle seg frem i kaoset av følelser som endrer seg fra vennskap til forelskelse. Ilse er forelsket, så inderlig forelsket, og hele hennes verden dreier seg bare om vakre, gode Hermann tvers over gangen. Leseren vet mer enn Ilse. Leseren frykter for hennes liv. Året er 1942 og Ilse er jødisk. I siste halvdel går alt galt. Leserens frykt blir til virkelighet for Ilse og hennes familie. Det er nesten ikke til å holde ut. Like fullt er det stadig forelskelsen som er det viktige. Kjærlighet, og mangel på kjærlighet. Forfatteren serverer oss skjebnesvangre valg om å bry seg eller å skåne. Ikke tørre. Ikke våge. Det handler om mangel på kommunikasjon og omsorg som minner mer om feighet. Det handler om hemmeligheter som ødelegger. Og kjærlighet. Stor, vanskelig, altoppslukende kjærlighet. Klart 15-åringer kan elske. Nærmere høst er en hjerteskjærende historie om hvordan en famlende tenåringsforelskelse er overordnet alt annet som skjer. I deres verden er kjærligheten – og fraværet av den – det eneste, det ene, alt som er. Kjærlighet som overvinner alt, på tross av og fordi. Når alt annet er kaos er de gode, varme følelsene fremdeles der. Selv når foreldre som bryr seg for mye, slutter å bry seg. Selv når tenåringer som trøster småsøsken, selv bruker småsøsken som trøst. Selv når naboer som stikker nesa si i alt, ikke gjør det når det er som mest nødvendig. Selv når venner du stoler på, svikter deg på det dypeste. Selv når venner som har sviktet, forsøker å gjøre det godt igjen. Selv når tenåringer som er usikre og redde som barn, er nødt til å te seg som voksne med alt for mye ansvar. Det er vart. Det er vanskelig. Det er vakkert. – Og usigelig vondt. Historien legger seg som en klump i magen. Fornuften skriker. Hjertet brister. Hvordan kunne det skje..? [Er boken inn på biblioteket?]
Torsdag 18. oktober
Torsdag 11. oktober
	Ian Sansom: Bokbussdetektiven og mysteriet med dei forsvunne bøkene. Baskerville, 2007. Oversatt av Tove Bakke. Hovedpersonen i boka er Israel Armstrong 29 år, bibliotekar og vegetarianer. Han er oppvokst i London med irsk far og jødisk mor. Boka starter med at Israel ankommer Tumdrum, en liten grå fiskeluktende by i Nord-Irland. Her har han blitt ansatt som distriktsbibliotekar – tror han… I sin gamle brune dyffel, brune cordfløyeldress, utslitte pensko, rufsete hår og gullinnfattede briller finner han endelig fram til biblioteket i byen. Overraskelsen blir mildt sagt stor da han oppdager oppslaget på døra om stengt bibliotek, med henvisning til «Etat for Fritid, Kultur og Velferd». Israel føler det som om noen hadde slengt døra rett i fjeset hans. Omsider finner han fram til kontoret til Linda Wei, underavdelingssjefen. Hun forklarer at stillingen hans er gjort om til bokbussbibliotekar, eller «formidlingskonsulent i mobil tjeneste» som hun kaller det. Israel lar seg motvillig overtale til jobben, men kun for et par uker. Han blir innlosjert i et ombygd hønsehus langt ute på landet hos familien Devine. Bokbussen han skal jobbe på har stått lagret i lengre tid, og er både rusten og nedslitt. Det viser seg at alle bøkene på biblioteket og bokbussen er sporløst borte… Israel får dermed jobben med å finne alle de 15.000 bortkomne bøkene. Dette er en morsom bok med et utrolig fargerikt persongalleri. Sansom har en sikker språksans og evnen til å skrive levende dialog. [Er boken inn på biblioteket?]
Torsdag 4. oktober
	Kurt Aust: Hjemsøkt : Nest etter Gud Kurt Aust (Kurt Østergaard) er dansk, men har bodd i Horten siden 1982. Han debuterte som romanforfatter i 1999, med ”Vredens dag”. Denne fikk han Aschehougs debutantstipend for. Det er den første av hittil 5 romaner om det umake paret Thomas af Boueberge, professor ved Københavns universitet, og hans sekretær, den unge Petter Hortten fra Horten. Paret kan sammenlignes med Poirot og Hastings, eller Sherlock Holmes og Watson. Handlingen i disse historiske kriminalromanene er lagt til 1700-tallets Danmark-Norge. I ”Hjemsøkt” seiler Petter Hortten fra København til Fredrikstad sammen med et broket reisefølge. Oppdraget hans er å være lokal veiviser for en utsending fra paven i Rom, nuntius Dei Conti, som er i området for å skrive en rapport til Paven om forholdene og skikkene i området. Petter er til å begynne med mer opptatt av at han endelig skal hjem til Horten etter fire år i København, enn av selve oppdraget – men så viser det seg at oppdraget hans ikke er så enkelt likevel… Thomas af Boueberge, som stadig dukker opp i ulike forkledninger i løpet av fortellingen, gir ham inntrykk av at nuntius må beskyttes, men mot hvem? Petter blir veldig bekymret, for hvis noe skjer med nuntius, står han selv i fare for å miste hodet, bokstavelig talt… Så finner et mistenkelig dødsfall sted, og Petter har gode grunner til å tro at nuntius står bak. Han begynner å lure på hvem som skal beskyttes mot hvem, om det kanskje egentlig er Norge som skal beskyttes mot nuntius! I tillegg til å slite med oppdraget sitt, har Petter ikke så lite å stri med på det private plan. Petter er foreldreløs, og han fikk vokse opp med folkene på Hortten Gård. Hans far er ukjent, og moren døde da han var svært liten, han har bare utydelige minner om henne. Han er også usikker på hvem som er hans egentlige mor. Dette håper han å få anledning til å finne ut når han vender tilbake til Hortten. Møtet med gamle venner blir ikke helt som han hadde forestilt seg – ikke alle var like begeistret for å treffe ham igjen, som han var for å treffe dem. Ikke så rart, kanskje, Petter virket nok fremmed der han kom i sin parykk og fine klær! Det er ikke så mye kriminalhistorien som fenger med denne boken, selv om den er spennende nok. Minst like spennende er det å lese beskrivelsene av folk, landskap og skikker i Norge på 1700-tallet. Petter og reisefølget seiler fra København til Fredrikstad, og beveger seg så videre til fots, til hest og med båt til Moss, Horten og Tønsberg, blant annet. De tar inn hos lokale gjestgivere, spiser lokal mat, og små kulturkollisjoner mellom lokalbefolkning og nuntius er ikke til å unngå. Nuntius´ katolske skikker ses gjennom øynene til en lett forskrekket Petter Hortten – som også tviler i troen på sin Gud, og er redd for å trå feil og bli straffet! Romanen gir et detaljert bilde av samfunnet på den tiden, både når det gjelder ytre beskrivelser, og menneskenes tanker og idéer, tro og tvil. ”Hjemsøkt ” er den tredje boken om Petter Hortten og Thomas af Boueberge. Det er sikkert en fordel å lese dem i rekkefølge fra første bok, men det er ikke avgjørende for en god leseropplevelse! For ”Hjemsøkt” fikk Kurt Aust Rivertonprisen i 2003 og Glassnøkkelen i 2004. Det er rett og slett en fornøyelig bok, og kan trygt anbefales også til dem som ikke er veldig begeistret for krim. Den første boken, ”Vredens dag”, finnes også som hørespill, som er gitt ut på CD. Alle bøkene og hørespillet kan lånes i biblioteket. [Er boken inn på biblioteket?]
Torsdag 27. september
	Richard Adams: Piken i husken. Cesam media, 1989. Richard Adams er mest kjend for romanen “Flukten fra Watership”, ei fantasiforteljing med kaninar i hovudrollane. Romanen var einbestseljar på 1970-talet. Med romanen “Piken i husken” frå 1980 viser forfattaren seg fråei heilt anna side. Tittelen “Piken i husken” viser til ein porselensfigur som fins i The Victoria and Albert Museum i London. Denne porselensfiguren, “The Girl-in-a-Swing”, har gjeve namnet til ei spesiell gruppe engelske porselensfigurarfrå 1700-talet. Problemet med desseporselensfigurane er at dei er umerka. Kva porselensfabrikk som laga dessefigurane, har derfor lenge voreeit mysterium både for spesialistar og samlarar. Forteljaren og hovudpersonen, Alan Desland, har ein trygg middelklassebakgrunn. Han har studert ved Oxford og i 1974 tek han over over farens vesle, men velrenomerte porselensforretning i Newbury. Alan er lidenskaplegoppteken av porselen og fin keramikk, og han har store kunnskapar om Wedgewood, Stafforshire, Chelsea, Royal Doulton og Spode. Etter kvart reiser han også rundt i Europa for å lære meir om porselen og utvikle forretningen sin. Alan er ein kjenslevar natur. I barndom og tidleg ungdom har han hatt nokreerfaringar med synskhet. Han er svært sky overfor kvinner, men på ei forretningsreise til København møter denne ganske inneslutta ungkaren, ei vakker tysk kvinne som han blir hovudstups forelska i. Karin Förster er kvikk, livleg og svært sjarmerande. Ho er hemmeleghetsfull på ein måte som både lokkar og skremer Alan. I løpet av nokre korte, hektiske veker har dei bestemt seg for å gifte seg. Ho sluttar i sekretærjobben og flytter med han til England. Dei gifter seg om våren og handlinga i resten av romanen finn stad om sommaren. Karin sjarmerer familien og venene til Alan. Ho har dessutaneit intuitivt talent for porselenshandel. På ein auksjon klarar ho å sikre seg einsjeldan porselensfigur som etter kvart viser seg åvereeit eksemplar av “Piken i husken”. Dette varpet kan sikre økonomien til Alan og Karin, og framtida ser ljos ut. Likevel anar både Alan og lesaren etter kvart at det lurarnoko mørkt og hemmeleg i fortida til Karin. Richard Adams gjev oss ei livaktig og sjarmerande skildring av dagleglivet i landsbyen Newbury med “a nice cup of tea”, porselensbutikken i Northbrook Street, fargerike porselensauksjonar, besøk på den lokale puben og utflukter i den vakre engelske naturen. I romanen fins referansar til legendariske kjærleikspar som Kleopatra og Marcus Antonius og til den greske tragedien Agamemnon. Det er då også den lagnadstunge og tragiske kjærleiken mellom Alan og Karin som er driv handlinga framover. Romanen kan minne om “Stormfulle høyder” av Emily Brontë, og har heilt klart trekk frå den litterære sjangeren gotisk roman med innslag av mystikk og uforklarlegehendingar. Så kanskje me kan kalle Richard Adams “Piken i husken” for ein romantisk porselensthrillar? Romanen “Piken i husken” blei filmatisert i 1988 med Meg Tilly og Rupert Frazer i hovudrollane.
Torsdag 20. september
	Hanne-Vibeke Holst: Unnskyldningen. - Piratforlaget 2012. Oversatt av Kari Rekdal Hanne Vibeke Holst, født i Hjørring i 1959, har gjennom flere tiår vært en av de mest betydningsfulle forfatterne i Danmark. Hun har utdannelse som journalist, og har utgitt både barnebøker, fagbøker, skuespill og romaner. Forfatterskapet hennes er belønnet med et stort antall pristildelinger. For norske lesere ble hun først kjent gjennom trilogien Thereses tilstand, Det virkelige livet og En lykkelig kvinne som utkom i 2000 og 2001. Andre bøker av henne lå til grunn for den populære TV-serien Kronprinsessen. Unnskyldningen er et storslagent familiedrama som spenner over fire generasjoner. Nåtidshistorien fortelles av Helena Tholstrup, operasjef for Berliner Oper. Hun er blitt tildelt en prestisjefylt demokratipris for sin dristige oppsetning av Mozarts Idomeneo. Til prisutdelingen kommer Helenas datter Sophie sammen med sin nye kjæreste Khalil, noe som setter Helenas toleranse en smule på prøve. Forholdet mellom mor og datter har alltid vært problematisk. Sophies far har vært den trygge klippen i livet hennes, mens Helena har satset på karrieren. Umiddelbart etter prisoverrekkelsen befinner Helena og Sophie seg innelåst sammen med en selvmordsbomber. Tidsrammen for romanen er de siste sytti år, fra krigsutbruddet i 1940 til sommeren 2012. Helenas besteforeldre er presten Thorvald og hans kone Gerda. De har tvillingsønnene Leo og Leif som av utseende er svært like. Thorvald deltar i illegalt arbeid under krigen, og knytter kontakter som skal få betydning for familiens liv også i etterkrigstiden. En sommer på femti-tallet er tvillingbrødrene på sykkeltur i Sverige og blir kjent med noen søte jenter, særlig er Ninni den som tiltrekker seg begge brødrenes oppmerksomhet. Leif er imidlertid forlovet og skal snart gifte seg, så han foretar et kjapt identitetsbytte med broren før han kaster seg ut i flørten. Ninni har en solid borgerlig familiebakgrunn fra Stockholm hvor hun tar sangundervisning ved operaen. Men i likhet med mange kvinner på denne tiden, mister hun muligheten til egen karriere når hun flytter til Danmark og blir mor til Helena. Holst forteller denne familiehistorien på en fascinerende måte hvor hun elegant skifter mellom tid og hovedpersoner gjennom hele boken. Hennes journalistiske erfaring kommer godt med når hun refererer til virkelige hendelser og personer, og hun gir et svært troverdig tidsbilde fra de ulike epokene. Unnskyldningen er en dramatisk og handlingsmettet roman hvor løgner, hemmeligheter og fortielser er med på å skape dramatikken. Den er både en familiesaga og en psykologisk spenningsroman. Løgner og svik preger forholdet mellom familiemedlemmer, men det gjør også kjærligheten og evnen til tilgivelse – eller mangelen på den evnen. Etter sin fars død arvet Helena en gammel skoeske som inneholder en del skjulte familiehemmeligheter. Helena vegrer seg lenge mot å åpne esken. Kanskje er det best at noen ting forblir nettopp hemmeligheter -. [Er boka inne på biblioteket?]
Torsdag 13. september
	David Vann: Caribou Island. - Gyldendal 2012 David Vann gjorde seg bemerket i fjor da novellesamlingen “Legender om et selvmord” kom ut. Tittelen var nok ikke tilfeldig valgt; da han som tenåring opplevde at hans egen far begikk selvmord. Årets bok, “Caribou Island” er hans første roman. Også her påvirker et selvmord handlingen i boka. Caribou Island er ei lita øy i en innsjø nord i Alaska. Ved bredden av denne innsjøen bor ekteparet Gary og Irene. Unge og eventyrlystne kom de fra California til Alaska 30 år tidligere. Irene så for seg et kortvarig opphold. Gary kom for å bli. De har to voksne barn; datteren Rhoda og sønnen Mark. Både Gary og Irene har innsett at ekteskapet egentlig er over, men ingen av dem er klare til å innrømme det ovenfor den andre. I stedet skal de to følge Garys drøm om å bygge ei tømmerhytte på Caribou Island. Hytta skal bygges uten noen planer eller tillatelse. Selv før de tar fatt på den strevsomme jobben har Irene skjønt at dette blir enda et av ektemannens feilslåtte prosjekter. Han har hatt mange. Hun er også overbevist om at hyttebyggingen skal bli hans unnskyldning for å forlate henne. Grunnen til at hun likevel trosser vær og vind, sleper tømmerstokker, blir våt og iskald, er redselen hennes for å bli forlatt. Den bærer hun med seg fra barndommen og den ser ut til å tilta med årene. Som 10-åring kom nemlig Irene hjem fra skolen en dag og fant mor hengende fra takbjelken. Far hadde alt stukket av og lot ikke høre fra seg. Denne tragedien fra barndommen har nok påvirket Irene mer enn hun selv forstår. Hytta blir altså symbolet på et ekteskap som er i ferd med å gå opp i limingen. Men hva når hytta er ferdig? Hva da? Dette er en bok om hva fortvilelse og håpløshet kan gjøre med et menneske, og hva det kan få mennesker til å gjøre med hverandre. Mennesker som ikke er “onde.” Dette er en roman man kan betegne som mørk, dyster, sår, grusom.....men mest av alt er den knakende god! [Er boka inne på biblioteket?]
Torsdag 6. september
	Anne Swärd: Polarsommer. - Dinamo forlag, 2011 «Noen kom til huset vårt. Noen kom med Kaj innhyllet i en gul boblejakke. Det var midt på vinteren, jeg var fire år gammel og Kaj bare noen måneder. Kvinnen sa at Kaj var pappas datter, og han verken nektet eller tilsto, ifølge mamma. Tok bare imot den gule bylten i entreen som en pakke han hadde ventet på». Slik kommer Kaj Angelika inn i livet til familien på 4 i det store huset ved sjøen i sør-Sverige. Mamma Ingrid, pappa Jack, guttene Jens og Kristian. Jack blir handlingslammet og fjern i møtet med dette fremmede barnet, som likevel er hans, og det blir Ingrid som må ta seg av henne. Motvillig i begynnelsen, - det er vanskelig for henne å elske Kaj som hun elsker sine egne barn, men ettersom åra går knyttes det sterke bånd mellom de to kvinnene. Kaj har nok en diagnose – hun blir boende hjemme, uten jobb eller utdanning, og må passes som et barn. Når boka starter er Kaj 23 år, og moren og broren Jens står på farten til USA, mens den andre broren Kristian skal komme og passe Kaj. Utenom Ingrid er det bare Kristian Kaj føler samhørighet med i familien. Faren har dratt fra dem for lenge siden, de har ikke sett ham på 15 år. I huset ved havet tilbringer de to halvsøsknene sommeren, og gjennom vekslende tilbakeblikk fortalt av de ulike medlemmene av familien, rulles brokker av historien opp. I et vakkert og malende språk beskriver Anne Swärd havet, landskapet, minnene og tankene til menneskene i boka. Skiftningene er raske, men handlingen henger godt sammen. Det blir som å stå og se på et objekt fra mange ulike vinkler, og i forskjellig lys, - alt bidrar til å skape sammenheng og helhet. I denne familien fins det andre hemmeligheter i tillegg til Kajs opphav. Kristian er betatt av brorens kone Lisette, og de har et forhold som broren ikke vet om. Han på sin side drar til USA med moren som påskudd, for så å forlate henne og farte rundt på egenhånd i flere uker – uten at Lisette vet noe om det. I guttenes og Kajs ungdom bor det ei jente i nabohuset. Hun heter Maria, er fosterbarn, og blir snart enekstra tenåring i Ingrids og Jacks familie. Det oppstår et forhold mellom henne og Jack, som resulterer i barnet Kaj, noe Jack får vite først den dagen Kaj leveres på døra i den gule boblejakka. Som vi skjønner underveis er det duket for oppgjør i familien. Som i en tradisjonell kriminalroman samles alle de impliserte, og det går mot et klimaks. Før det skjer, klippes handlingen, og kapitlet etterpå bringer oss fram i tid, med en slags forklaring på eller oppklaring av hva som egentlig skjedde. Dette er den kritiker-roste debut-boka til Anne Swärd. Den kom ut i Sverige i 2003, og har fått flere priser. Etter denne har hun skrevet 2 bøker til, den ene av dem er også oversatt til norsk: «Til siste åndedrag - en kjærlighetshistorie», 2011. Begge bøkene er vel verd å lese! Jeg gleder meg til å følge denne forfatteren videre! [Er boken inn på biblioteket?]