vår 2009 | høst 2009 | vår 2010 høst 2010 | vår 2011 | høst 2011 Bokpraten

Bokprat

er et tilbud i Porsgrunn bibliotek hver torsdag klokka 12! Frister det med en kopp kaffe eller te mens noen forteller deg om ei god bok? Velkommen til en litterær halvtime der bibliotekets ansatte tar deg med på en reise i bøker som gleder og utfordrer.

Er du på jobb i nærheten? Ta med nistepakka og bli med på en hyggelig boklunsj!

Så langt i år har vi snakket om

 

Ukas boktips 9. september
	Jim Lynch: Grensesang. - Font Forlag 2010 På Stillehavskysten består grensen mellom USA og Canada stort sett av en grøftekant mellom naboeiendommene. Denne grensa var lenge kjent som verdens lengste ubevoktede grense. Etter en viss septemberdag i 2001 ble det forandring på dette. En av de nye grensevokterne heter Brandon Vanderkool. Han er en kjempe på over to meter, dyslektiker og trives best med å studere og katalogisere fugler. Han er usikker på om den nye jobben passer for han, men blir snart den beste til å oppdage både ulovlige innvandrere og marihuanasmuglere. Men ikke alle i småbyen er like begeistret for hans skarpe øye….. Samtidig som verdensbegivenhetene bringer synlige forandringer til lokalsamfunnet, lever innbyggerne på begge sider av grøftekanten fortsatt med sine daglige bekymringer. Brandons mor har begynnende Alzheimers. Faren er melkebonde med syke kuer. Naboen på canadisk side av grensa er en pensjonert professor som hater alt amerikansk og ynder å stå på trappa og fortelle verden om sin forakt. Datteren Melanie blir litt for involvert i en hasjdyrker. ”Grensesang” er en vittig og lett satirisk roman, som samtidig inneholder en usedvanlig kjærlighetshistorie. [Er boka inne på biblioteket?]
	Lora Lansens: Aldri Alene. - Juritzen Forlag, 2010 Kan du forestille deg hvordan det ville være å aldri ha et eneste øyeblikk for deg selv, selv ikke å kunne gå på do alene? Det er virkeligheten for tvillingjentene Rose og Ruby, som bokstavelig talt er uatskillelige. De er nemlig siamesiske tvillinger; sammenvokste i hodet. Rose og Ruby er 29 år gamle, og har altså aldri hatt ett minutt borte fra hverandre, aldri gått tur alene, eller hatt en privat samtale. Likevel er ikke dette en roman om å være annerledes. Det er en spennende fortelling om to individer som har ulik personlighet, ulike interesser og ulike ambisjoner. Det er en fortelling om samhold, vilje og jakten på kjærlighet. Romanen tar flere overraskende vendinger, og anbefales på det varmeste. [Er boka inne på uiblioteket?]
Ukas boktips 16. september
	Marie-Sabine Roger: Å telle duer. - Pax 2010 45 år gamle Germain bor i en campingvogn nederst i morens hage. Han tilbringer mye tid på puben sammen med en litt frynsete vennegjeng. Han besøker kjæresten Annette. Og han går rundt i parken og teller duer. En dag møter han Margueritte, en vennlig gammel dame, tidligere forsker og meget belest. Germains forhold til bøker har hittil begrenset seg til noe man kan rette opp skjeve bordbein med. Det utvikler seg et nært vennskap mellom disse to umake personene. De møtes stadig oftere i parken, og Margueritte viser vei inn i ordenes og litteraturens verden. Hun gir Germain en ordbok, og hun tar med bøker som hun leser høyt fra. Germain har aldri hatt lignende følelser av vennskap og fellesskap med noe menneske tidligere, - moren og kjæresten inkludert. ”Jeg har bestemt meg for å adoptere Margueritte. Hun blir snart seksogåtti år, best å ikke vente for lenge. Gamle folk har en tendens til å dø.” Dette er en lettlest og underholdende roman om et spesielt vennskap og om gleden og undringen ved å oppdage litteraturens verdier.
	Torgny Lindgren: Norrlands akvavit. - Gyldendal 2009 Olof Helmersson , 83 år gammel og tidligere glødende vekkelsespredikant, reiser tilbake til en bygd i Västerbotten hvor han for førti-femti år siden hadde stor suksess med sin frelsesgjerning. Men denne gangen er ærendet hans av en annen karakter. Han har kommet fram til at hans tidligere overbevisning var helt feil, og han vil nå ”avfrelse” menigheten. Den troende skare har imidlertid krympet betraktelig. De fleste har funnet sin plass på kirkegården, mens gamle Gerda har ligget for døden i årevis i påvente av at Olof skal komme tilbake. Det eneste yngre medlem i menigheten er Marita som er ”født inn i troen”. Hun ligner svært på sin mor som i sin tid gjorde sterkt inntrykk på Olof. Stedets aviskorrespondent som har heller begrenset med journalistoppgaver, skriver innimellom på en beretning om kong Karl den femtendes besøk i bygda. Hver gang et nytt avsnitt er ferdig får Olof – og vi som lesere – følge beretningen om denne store begivenheten. Torgny Lindgren skildrer de forskjellige karakterene og livet i den fraflytningstruede nordsvenske bygda på en herlig måte med innslag av burlesk humor og stort samfunnsengasjement. [Er boka inne på biblioteket?]
Ukas boktips 23. september
	Sofi Oksanen: Utrenskning. - Forlaget Oktober, 2010. Ein dag i 1992 finn den gamle estiske bondekona Aliide ei forkomen ung jente ute på tunet. Aliide bli fyrst uroleg og skremd, men så vinn medkjensla, og ho tek jenta inn i huset. Slik møter Aliide og Zara kvarandre. Den eldste har levd heile sitt liv på garden i Vest-Estland. Den yngste har vakse opp langt aust i Russland før ho bli lokka til å reise til Vesten for å tene pengar slik at ho kan utdanne seg til lækjar. Nå er Zara livredd og på flukt frå brutale gangsterar. ”Utrenskning” er ein rå og svært spennande roman som tek tak i deg som lesar frå fyrste stund. Gradvis bli me klar over at det fins sterke og dramatiske band mellom desse to så ulike kvinnene. Me får så fylgje fleire kvinner i same familie frå åra før andre verdskrigen og fram til etter Sovjetunionens fall på 1990-talet. Oksanen fortel om ein familie som går i oppløysing; om frykt, skam og svik i kampen for å overleve midt i dei store historiske kampane mellom ideologiar og stormakter. Me får nokre glimt frå det frie, lykkelege Estland før krigen. Så kjem nazistane, seinere Sovjet med KGB-spionar, okkupasjon, kollektivisering av jordbruket og deportasjonar til Sibir; og til sist i vår tid den russiske mafiaen med brutal utnytting og menneskehandel. Romanen har heile tida fokus på kvinnene og deira erfaringar med vald og misbruk. Det er Aliide og den unge Zara som fortel, og dei gjer det usentimentalt og utan store fakter. Oksanen viser råskapen i livet til desse to kvinnene frå ulike generasjonar som får liva sine forma av den store historiske utviklinga på 1900-talet. Det til tider groteske innhaldet bli formidla i eit språk som er både kjenslevart og biletsterkt . Ein anmeldar skriv slik om språket til Oksanen: ”Hun er en forfatter som kombinerer det rå med det ømme, det lille med det store i en sjeldent presis og sanselig prosa.” ”Utrenskning” er fylt av kvardagslege detaljar om alt arbeidet om blei gjort på kjøkkenet på ein gamaldags, fattigsleg gard. Oksanen seier sjølv: ”Jeg ville skrive fra den nære hjemmfronten. I krigshistorien hører vi alltid om barske menn som kjempet ute. Men disse tøffingene ville ikke overlevd om det ikke var for støtten de fikk fra kvinnene som ble igjen hjemme. ”Utrensking” viser fram den passive motstanden kvinnene sto for, og deres enorme innsats ved å holde hjulene i gang på gårdene når alle mennene forsvant. Dessuten må en realistisk beskrivelse av livet på den fattig estiske landsbygda nødvendigvis vise fram en del matstell. Det er jo sånn folk holder seg i live, nå som da, når de mangler penger.” Til sist ei lita filologisk detalj. På originalspåket heiter romanen ”Puhdistus”; eit ord som både betyr å rense og å renske ut. Oksanen har sagt at ho kalla boka dette fordi ho ”ville ha et enkelt ord som refererer til den traumatiske reaksjonen kvinner får etter voldtektene. Du vasker deg hele tiden. Det er gjerne det man gjør når man er voldtatt. Det er universielt. Kvinner har gjort det til alle tider.” Dette tvisynet kjem ikkje fram i den norske omsetjinga av tittelen; så eigentleg kan ein seie at denne romanen burde heite både utrenskning og renselse. Finsk-estiske Sofi Oksanen har opplevd enorm suksess så langt. For ”Utrenskning” blei ho den fyrste som fekk to prestisjetunge litterære prisar, Finlandia-prisen og Runeberg-prisen, for same bok. I konkurranse med m.a. Karl Ove Knausgårg vann Sofi Oksanen velfortent Nordisk Råds Litteraturpris for ”Utrenskning”; ein roman som etter mi meining alt har status som ein moderne klassikar. [Er boka inne på biblioteket?]
Ukas boktips 30. oktober
	Anders T. Andersen: Thomas Olsens første verdenskrig . Aschehoug 2010. Thomas Olsen er et såkalt løvetannbarn. Han klarer seg til tross for at han vokser opp under dårlige kår: Faren hans er alkoholisert og voldelig. Moren rømmer med barna, men hun finner seg snart en ny, voldelig alkoholiker til samboer. Hun klarer ikke stille opp for sønnene sine. Historien er er mørk og tragisk, men heldigvis rommer fortellinga også svart humor. Søskenkjærligheten mellom de to brødrene Egil og Thomas er også skildret på en fin måte. Boka starter med at jeg-fortelleren Thomas i voksen alder får beskjed om at faren har tatt livet av seg. Thomas vender tilbake til hjemstedet. Det utløser en rekke minner hos hovedpersonen, og gjennom disse får leseren innblikk i en ung gutts ekstreme kamp for tilværelsen. Boka skildrer et menneskes utrolige overlevelsesevne. Den kan også leses som en kritikk av foreldre og hjelpeapparat som svikter. Boka er skrevet i et røft og muntlig språk. Boka er forfatterens debut, men han vil være kjent for flere bla. Som teatersjef for Teater Ibsen. [Er boka inne på biblioteket?]
	Daniel Glattauer: Mot nordavinden - Font forlag 2010 Hele romanen er en e-postkorrespondanse mellom Emmi og Leo. Det starter med at Emmi Rothner skal si opp et abbonnement på magasinet ”Like”. Hun har gjort flere forsøk, men fortsetter å få bladet. Dette gjør henne sint, så hun skriver en mail til forlaget. Denne mailen havner i Leo Leikes innboks – som alle hennes tidligere eposter til ”Like”. Dette blir starten på en langvarig korrespondanse mellom de to. Leo svarer med humor og ironi – dette fanger Emmis interesse. Spillet er i gang. De er begge gode til å uttrykke seg skriftlig. I de første mailene er tonen er formell , men det går ikke lenge før det blir betroelser og nysgjerrighet oppstår. Begge bor i Wien, men de lever helt forskjellige liv: Emmi er pianist, gift og lever et borgerlig liv. Leo er språkforsker og reiser mye, men felles for dem begge er at dagens høydepunkt snart blir å sjekke innboksen. Sjangermessig er dette en gammeldags brevroman. Bare at dette er mail, og alt går mye fortere. Mange vil kunne kjenne seg igjen i situasjonen Emmi og Leo har satt seg i: man bruker mer tid sammen med datamskinen enn de virkelige menneskene som befinner seg i samme hus. Stilen er humoristisk, sår og sarkastisk, og svært velformulert. [Er boka inne på biblioteket?]
Ukas boktips 7. oktober
	Armand, Elisabeth og Ingri Egeberg: Gammel dame med rødvin. - Sigma forlag 2004 Dette er ikke en bok om forfall eller et krampaktig forsøk på å være ungdommelig, men et trassig og varmt blikk på livet. Elisabeth Armand ser tilbake på livet sitt, og har mange morsomme og gjenkjennelige observasjoner. Hun skriver både om det å være enke og ensom, men har fremdeles både livslyst og nysgjerrighet på livet. Slutter med: Ta dynen godt rundt deg – takk skjebnen for det spennende livet du har hatt. Flotte og sprelske illustrasjoner av Ingri Egeberg.
	Renberg, Tore: Farmor har kabel-tv. - Oktober forlag 2006 Tore Renberg er født i 1972 i Stavanger. Han debuterte i 1995 med kortprosaboken "Sovende floke", som han fikk Vesaas’ debutantpris for. Han skrev film-manus til Ibsen-året i 2006, i tillegg har han spilt teater, vært vokalist og tekstforfatter i et band sammen med bl.a. Karl Ove Knausgård. Arve og Jonas er to gutter i 13-årsalderen som bor i Stavanger. De går og diskuterer urettferdigheten: der de bor har de bare én TV- kanal. Det er urettferdig at folk som bor i andre land kan se hva de vil. De har så lyst til å se Sky Channel, der det er musikkvideoer hver dag. Noen ganger har de sett musikkvideoer, bl.a "Take on me", men det er ikke nok, de vil se mer. De går mot butikken, og da er det de ser henne, Arves farmor. Arve går bort til henne, de sier "Hei" også blir de stående og se på hverandre. Det er veldig mange år mellom dem, og det er også det eneste det er mellom dem. Arve kjenner ikke farmor, foreldrene har aldri hatt tid til henne. De ser farmor går mot lavblokken i nærheten av butikken - og de lavblokkene har kabel-tv. I Egentlig hadde de tenkt å gå videre opp mot høyblokkene, ringe på hos en jente Jonas er forelsket i. Men nå tenker de ikke på det lenger. Hva hvis vi besøker farmor, rett og slett ringer på? De gjør det. Farmor blir overrasket, det er sjelden noen ringer på hos henne. Hvis jeg visste at dere skulle komme, så skulle jeg ha hatt noe til dere, sier hun. Farmor vet ikke at det er nettopp det hun har, for i hjørnet står det - fjernsynet. De slår på mens farmor henter blåbærsaft. Det kribler i kroppen til farmor, noe har hendt, noe som ikke er i fortiden. Dagen etter er hun tidlig på butikken, og hun er fremdeles yr i kroppen, hun vil lage muffins til guttene. Og senere vil hun bake både rosinboller og kanelstenger. Farmor føler at hun er i nåtiden, det skjer noe, hun forandrer seg, hun føler at hun er en ny gammel dame, selv om hun føler seg mer sliten enn vanlig Farmor får dårlig tid, men det fyller henne med glede, dagene fylles med gjøremål., hun er en del av nåtiden, samtidig er hun trist, for hun tror at den siste kvelden kommer før den burde. Anmelderne av denne boka skrev at Tore Renberg med denne lille romanen har skapt en av de flotteste skildringene i norsk litteratur av gryende vennskap på tvers av generasjoner. Anbefales! [Er boka inne på biblioteket?]
Ukas boktips 21. oktober
	Elisabeth Rynell: Til Mervas. Damm 2003 Marta er en middelaldrende og ensom kvinne som en dag mottar et brev fra sin ungdoms store kjærlighet Kosti, som ber henne komme til Mervas. Marta finner ut at Mervas er et nedlagt gruvesamfunn i Nord-Sverige. Hun bruker flere måneder på å bestemme seg før hun selger leiligheten og kjøper en bil og begir seg ut på turen nordover. Til Mervas er en mollstemt fortelling om skyld og skam og lengsel etter kjærlighet. Marta hadde en barndom preget av farens mishandling av moren, samtidig som Marta var farens yndling. Marta og Kosti var et par i flere år mens de begge studerte arkeologi. Forholdet tok imidlertid slutt da Marta ønsket seg barn mens Kosti syntes det var for tidlig. Men bare et års tid etter bruddet med Kosti føder Marta et barn som er resultat av en svært tilfeldig forbindelse. Denne sønnen er sterkt funksjonshemmet og krever morens fulle oppmerksomhet og alt hun har av krefter i de fjorten årene han lever. Elisabeth Rynell har et medrivende og rikt språk, stemningsfullt og symbolladet. [Er boka inne på biblioteket?]
	Rachel Cusk: Regn over Arlington Park. Gyldendal 2007 Arlington Park er en engelsk forstad preget av velpolerte fasader og tilsynelatende velfungerende middelklassebeboere. Handlingen utspiller seg over et regntungt døgn hvor vi følger fem kvinner med sine rutiner og frustrasjoner. Juliet var skolelyset som fullførte doktorgradsstudier, men som nå er en heller lite motivert lærer og tobarnsmor. Hun legger all skyld på mannen for sitt traurige liv. Amanda er en tvangsmessig, huslig perfeksjonist som gjerne vil imponere omgivelsene. Solly som venter sitt fjerde barn, er ikke fullt så bitter og bisk som de andre, men temmelig resignert. Da hun leide ut gjesterommet til den vakre og velpleide italienske Paola som viste seg å være bare to år yngre enn henne selv, fikk hun se sin egen tilværelse og sin egen kvinnelighet i et litt annet lys Tre av kvinnene tar en tur til det enorme kjøpesenteret hvor de opplever frustrasjonen over dvaske, bleke kropper i prøverommets ubarmhjertige lys. En ugjestmild kafeteria, dårlig mat og ungemas gjør ikke stemningen bedre. Rachel Cusk formidler og fortolker livet i familien på en humoristisk og treffende måte. Og hun retter et nådeløst blikk mot trangsynthet og fordommer. [Er boka inne på biblioteket?]
Ukas boktips 28. oktober
	Knud H. Thomsen: Klokken i Makedonia. - Gyldendal, 1982 ”Klokken i Makedonia” tar oss tilbake til våren 1944. Ungkaren Jangos blir sendt fra Athen til den lille fjellandsbyen Aina for å reparere spinneriet der. Her møter han en frodig gruppe mennesker som lever etter sine egne regler. Etter en episode med tyskerne blir Jangos ufrivillig helt i landsbyen. Han blir også sendt på rundgang mellom krigsenkene. Det som opptar Ainas befolkning aller mest er at deres staselige kirkeklokke, Hosianna, så frekt ble stjålet.av bulgarerne. Den vil de ha tilbake, koste hva det koste vil! Da gjeteren og kvinnebedåreren Christofis kan meddele at han har funnet klokken i et nonnekloster i Makedonia, begynner krigens sprøeste operasjon. Som landsbyens nyeste helt er Jangos et selvskrevent medlem av følget som skal bringe klokken tilbake. For i det hele tatt å komme frem til nonneklosteret, må Jangos og mennene hans gjennom utallige prøvelser. Vel fremme i klosteret må de bli kvitt en museinvasjon og kanskje bedåre en nonne eller to for å nå frem til den kjære klokka si…. Dansken Knud H. Thomsen var kjent for å bruke mye underfundig humor i bøkene sine, og ”Klokken i Makedonia” er et godt eksempel på det. [Er boka inn på biblioteket?]
	Karin Brunk Holmqvist: Rapsgubbene. - Silke forlag, 2010 Forfatteren hadde tidligere i år stor suksess med boka ”Potensgiverne.” I høst kom Rapsgubbene, en lettlest roman med mange likhetstrekk til ”Potensgiverne.” Denne gangen møter vi de to ungkarsbrødrene Albert og Henning som bor på den fredelige landsbygda i Skåne. De følger hverandre i tykt og tynt, lever nøysomt, og følger fortsatt alle mors påbud fra gutteårene. Alle i bygda kjenner det noe eksentriske brødreparet. Fra rapsåkeren bak huset har brødrene utsikt mot barndomshjemmet. De liker å ta en tur i åkeren, tygge skrå, og kikke over mot huset de vokste opp i. Dette skal nå bli behandlingshjem, og brødrene er litt bekymret over hva mor ville sagt til det. Plutselig en dag blir freden brutt. Bygda blir invadert av presse og eksperter fra hele verden. Det går nemlig rykter om en ufo-landing i rapsåkeren! Etter hvert går det opp for Albert og Henning at bare de kjenner sannheten….. [Er boka inn på biblioteket]
Ukas boktips 4. november
	Vigdis Hjorth: Snakk til meg. - Cappelen Damm, 2010 Ingeborg, bibliotekar, enke i mange år, har få venner, sønnen har flyttet ut, foreldrene er døde, hun har god økonomi. En dag gjør hun noe uventet, hun bestiller en tur til Cuba, alene. Hun som før bare hadde reist med venner eller sønnen, og da helst til Øst-Europa. Hele den mørke høsten forsikrer hun seg om at hun behøver ikke reise, men da hun får en telefon om at sønnen ikke kommer hjem til jul, reiser hun nyttårsaften til Havana. Hver kveld sitter hun i hotellets hage, alene med et glass vin og hører på musikken. En kveld kommer en av musikerne bort til henne, setter seg ned og begynner å snakke. Han er jurist, men forteller at dette er måten å tjene penger på i Havana. De innleder et forhold, og landet, dansen, musikken og Enrique setter i gang en mengde nye følelser i henne. Hun føler at hun har levd etter så strenge regler hun selv har satt , vært kritisk og dømmende. Hun har aldri sjokkert noen, aldri danset uhemmet, hun føler at hun er en annen person her nede. Hun vil ikke tilbake til Norge og bli den gamle Ingeborg igjen, derfor stiller hun seg i kø på ambassaden, vil søke om visum for Enrique. Her møter hun byråkratiet, både på den norske og den cubanske side, og det blir flere reiser for Ingeborg til Cuba. Innimellom tviler Ingeborg, vil hun dette, er Enrique forelsket i henne, eller er det som det norske politiet sier, at han bruker henne for å få adgang til å forlate Cuba. Ingeborg tenker også på forholdet hun har, og har hatt, til sønnen. Sønnen som studerer i Sverige, men som aldri har tid til å komme hjem, verken på sommer- eller juleferie. Han sender knapt nok en takk når hun sender pakker eller penger. Forlaget sier at boken ”Snakk til meg” handler om å justere kurs midt i livet, og å ta noen uforferdete valg. Om en kvinnes forhold til seg selv, sin fortid og til de myndigheter hun så langt i sitt liv har vært lojal mot. Til en elsker og ikke minst til sin sønn. Boka har mange flotte beskrivelser av Cuba og menneskene der. [Er boka inne på biblioteket?]
	Brekke, Toril : Enkenes paradis : noveller. - Aschehoug, 2000 Denne novellesamlingen handler om nordmenn som har flyttet til Spania, og består av 10 noveller, 10 skjebner Vi møter 10 godt voksne menn og kvinner, 10 personer som alle har det til felles at de vil skape seg en ny tilværelse under Spanias sol, av mange forskjellige grunner. Det er ektefeller som har glidd fra hverandre, noen har mistet sin ektefelle, klimaet er godt for sykdommen de lider av osv. Tittelnovellen handler om en enke som igjen finner kjærligheten, men må holde det skjult for familie og venner, fordi det er ikke ”lov” for eldre mennesker å forelske seg. Det er sykt, sier datteren. Da kan hun heller ikke sørge når kjæresten dør. Toril Brekke har et skarpt blikk for det enkelte menneskets historie og skjebne. Dette er fortellinger om enkeltmennesker, ikke om en gruppe pensjonister. [Er boka inne på biblioteket?]
Ukas boktips 11. november
	Mario Vargas Llosa: Rampejenta. - Gyldendal, 2007. Ricardo møter henne for fyrste gong i 1950 då dei båe er 15 år gamle. Dei møtes i den velståande bydelen Miraflores i Lima der Ricardo veks opp. Då kallar ho seg Lily og fortel at ho kjem frå Chile. Den mystiske jenta slår seg laus i det strengt katolske miljøet og dansar mambo betre enn nokon annan. Ho er meir vågal og sensuell enn dei andre jentene, men ein dag blir ho avsløra som svindlar. Så plutseleg er ho borte like fort som ho kom. Ein farleg flørt har starta, og Ricardo klarar ikkje å gløyme henne. Han reiser til Paris og utdannar seg til oversettar, og så ein dag er ho der att. Nå kallar ho seg kamerat Arlette og har fått eit cubansk stipend for å få opplæring i gerilijakrigføring. Dei får ei heit natt saman før ho forsvinn att. Ikkje lenge etter dukkar ho opp som den rike og gifte madame Arnoux, klar for nok eit eventyr. Etter dette er Ricardo hekta og på evig jakt etter henne. ”Rampejenta" er ei forteljing om den altoppslukande lidenskapen, men det er også ein roman som fortel at det er forskjell på folk. Kjem du frå ein trygg borgarleg bakgrunn, treng du kanskje ikkje så store ambisjonar i livet. Er du derimot oppvaksen i ekstrem fattigdom, kan lengten din etter pengar og tryggleik bli både egoistisk og stygg. Sjølv bur Ricardo i Paris der han arbeider som omsetjar for Unesco. Bare det å vere i den franske hovudstaden er nok for han. Men det er det ikkje for Lily. Ho skiftar identitet og nasjonalitet på stadig jakt etter rikare menn. Men gjer dei henne lykkeleg? I møtet med rampejenta skjønar Ricardo at det miljøet me er fødde inn i, kjem til å forme oss som menneskje. ”Rampejenta” er også ei forteljing om vår nære historie. Ved sida av den frustrerande kjærleikssoga (Lily forsvinn gong på gong) tegnar Mario Vargas Llosa opp samtidshistoria i grove trekk. Både peruansk politikk - Vargas Llosa var kandidat til presidentvalet i Peru i 1990, og har god greie på det han skriv om -, 60-talet i Paris og 70-talet i London blir fargerikt skildra, ikkje bare som kulissar, men som integrera delar av forteljinga. Forfattaren gjev oss også nokre fine små historier om venskap, som inkluderer peruanske revolusjonære, ei ensam, engelsk enke og ein stum adoptivson. MarioVargas Llosa er den mest kjende forfattaren frå Peru. Sidan romandebuten i 1963 har han vore ein av dei viktigaste forfattarstemmene frå det søramerikanske kontinentet. Vargas Llosa er ikkje sosialist som mange av sine samtidige; han er meir liberalkonservativ. Erfaringar frå diktatur kontra fridomen til enkeltindividet har vore det sentrale temaet i forfattarskapen hans. Vargas Llosa har budd lenge i Europa, hovudsakleg i Spania og Frankrike, og det er inga tvil om at han er sterkt påverka av europeisk litteratur. Sjølv meiner han at han skriv i tradisjonen etter Gustave Flaubert. Litteraturkritikarar har då også samanlikna ”Rampejenta” med Flauberts klassikar ”Madame Bovary.” Den 7. oktober 2010 blei Mario Vargas Llosa tildela Nobelprisen i litteratur. Han er kjend for å kritisere hierarkiet og dei rasemessige klassane som fins i Peru og Latin-Amerika. Svenska Akademien legg då også vekt på maktkritikken i Vargas Llosas forfatterskap og grunngjev tildelinga slik: «For hans kartlegging av maktens strukturer och knivskarpe bilder av individets motstand, revolt och nederlag.» Margit Kiland [Er boka inne på biblioteket?]
Ukas boktips 18. november
	Thomas J.R. Marthinsen: Du. - Gyldendal 2010 Sandefjordingen Thomas J.R. Marthinsen debuterte i januar med boken «Du». Den byr på 34 møter med forskjellige personer i like mange korthistorier. Samlingen består av fortellinger, eller øyeblikksbilder, som er henvendt til et du. Noen portretter er skrevet i ømhet, andre i forakt. I fortellingene er du-et en venn eller plageånd, en gammel lærer, en bror, en mor. Fortelleren ser, fabulerer fram eller erindrer du-ets historie og skjebne. Selv om historiene er helt løsrevet fra hverandre i innhold, hører de på et vis sammen. De er alle fortalt i det samme toneleiet som gir leseren en følelse av tristhet, men også doser med underfundig humor som gjør leseropplevelsen passe bittersøt. [Er boka inne på biblioteket?]
	Kjersti Annesdatter Skomsvold: Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg. - Oktober 2009 For denne boka mottok forfatteren Vesaas debutantpris i 2009. Boka handler om Mathea Martinsen. Hun har blitt en gammel dame, og funderer over menneskene rundt seg og hvorfor hun aldri har følt seg som en av dem. Langt på vei har hun levd et liv gjennom mannen sin, som hun omtaler ved kjælenavnet Epsilon. Det har hun alltid syntes var greit, men nå som hun frykter at hun snart skal dø vil hun jo helst at noen skal vite at hun har levd. Lettere sagt enn gjort for en dame med så store kontaktproblemer. Til tross for at historien både er tragisk og svært sørgmodig er den også befriende morsom i all sin undring over et liv som gikk uten at noe hendte. [Er boka inne på biblioteket?]
	Benoîte Groult: Stjernetasten . - Arneberg 2007 Den franske feministen Benoîte Groult har i i en årrekke skrevet om kvinners tilværelse og kampen mellom kjønnene. I denne boken, som hun skrev som 87-åring, skriver hun om hvordan det er å eldes. «Stjernetasten» ble en umiddelbar suksess da den kom ut i Frankrike. I romanen fører tre fortellere ordet: Godt tilårskomne Alice, Alices datter Marion, som elsker to menn, og skjebnegudinnen, Moira. Gjennom deres blikk får en rekke fortellinger om kjærlighetens ulike former - i forhold til foreldre, barn, elskere og ektemenn. Den sterkeste historien er det Alice som forteller. Tonen er vekselvis spiss, sår og munter. Hun beskriver hvordan det er å skvises ut av arbeidslivet før man er klar, hvordan det er å bli betraktet som idiot fordi man er gammel, og hvordan det er å føle avstand til andre. Alice reflekterer også over kvinnekamp. Alice ser også til sin gremmelse at «de mest utgåtte skjemaene for forholdet mellom mann og kvinne dukke opp igjen hos unger på syv-åtte år». Det gjør henne trist. [Er boka inne på biblioteket?]
Ukas boktips 25. november
	Torgny Lindgren: Dorés bibel. - Gyldendal, 2008 På toppen av Avaberget, innerst i Västerbotten, sitter en eldre mann og snakker inn fortellingen om sin egen barndom, og om den store illustrerte familiebibelen Dorés bibel. Bibelillustrasjonene rommer alt som er å si om hans eget liv: Skapelsen, Utdrivelsen fra Paradiset, Tilintetgjørelsen, Nåden, Livsløgnen og naturligvis Faderen. Gustave Doré var en av romantikkens kunstnere i Frankrike på 1800-tallet, og han er mest kjent for bokillustrasjoner. De kan karakteriseres som detaljrike og med dramatiske lys- og skyggeeffekter. Illustrasjonene til Bibelen i 1865 og Dante i 1861 er nok de mest anerkjente. Gutten det handler om vokser opp rett etter krigen som familiens eneste barn. Faren er en myndig, men rettferdig forstmester, moren spiller spiller piano og leser høyt for sønnen, morfaren formidler bildene i Dorés bibel og bringer barnebarnet kunnskap fra et langt liv som skolelærer. Når første skoledag nærmer seg, sørger faren for at sønnen får gå på den beste skolen i området, og han kaller lærerinnen inn på kontoret og gjør rede for sine forventninger når det gjelder skolegangen. Stor blir derfor frustrasjonen og sorgen da det viser seg at gutten ikke lærer å lese og skrive. Vettet er det ikke noe i veien med, men bokstavene danser som gale foran øynene hans når han ser i den nye ABC-en. Diagnosen dysleksi fantes ikke på denne tida, og heller ingen gode metoder som kunne hjelpe ham inn i lesningens verden. Imidlertid tar ikke gutten sjøl så tungt på dette. Han har en fantastisk hukommelse, men blir nok sett på som en einstøing blant sine jevngamle klassekamerater. Etter endt skolegang sender foreldrene ham til en anstalt for mentalt tilbakestående, der han tilbringer de neste åra av livet med ”livsverket”, som han kaller det: han tegner de fantastiske illustrasjonene Dorés bibel av etter hukommelsen, fordi boka ble tatt fra ham av faren da han dro til det nye ”hjemmet”. Etter morens og farens død blir han økonomisk uavhengig, og flytter til sist tilbake til barndommens Avaberg. Denne boka kan leses som en enkel og svært gripende roman om et far/sønn-forhold, men den er på samme tid en relativt kompleks historie om kunstens betydning, og om kristendommens Gud som far og skaper. På grunn av sin utrolige hukommelse går fortelleren gjennom livet som et vandrande paradoks: hyperintelligent og lærd, naiv og emosjonelt begrenset. Samtidig er han i sin naivitet og analfabetisme en potensielt farlig person, noe romanens avslutning antyder. Dette er en vakker og gripende fortelling, ei bok som sitter i minnet lenge etter at lesningen er slutt. [Er boka inne på biblioteket?]
Ukas boktips 2. desember
	Kerstin Ekman: Hekseringene ; Springkilden ; Englehuset ; En by av lys. - Aschehoug 1978-1985 Et stoppested ved den nyanlagte jernbanen mellom Gøteborg og Stockholm forvandles ganske raskt fra et sted med karrige husmannsplasser til stasjonsby med hotell og butikk, posthus og nye boliger. Her bor mennesker med kapital og foretakslyst, og her bor de som aldri kommer seg opp fra fattigdom og nød. Kontrasten mellom ”de fine” og ”de simple” er enorm. ”Hekseringene” starter fortellingen på 1870-tallet, mens siste bind ”En by av lys” beskriver samme sted nesten hundre år senere. Bøkene har et tallrikt og mangslungent persongalleri. Tora har en sentral rolle i de tre første bindene. Hun er født med dårlige odds som uekte barn av en purung mor som dør like etter fødselen. Tora vokser opp i stor fattigdom hos en mormor som er et arbeidsjern og en morfar som var soldat helt til han fikk beina kappet av da han sovnet på jernbanelinja. Undertrykkelse og kvinneforakt, spirende klassekamp og arbeidskonflikter, dristige kvinner som jobber for stemmerett – er temaer Kerstin Ekman beskriver med innlevelse og troverdighet. Toras venninne Frida har allerede flere barn da mannen reiser til en annen kant av landet for å prøve å skaffe seg jobb. Før han reiser er Frida igjen blitt gravid, og hun ønsker veldig sterkt å kvitte seg med fosteret. Men lille Ingrid blir født, og hun plasseres etter hvert hos et bedrestilt barnløst ektepar. Ingrids høyeste ønske er å få en annen posisjon i livet enn som tjener for andre mennesker. I siste bind av romansyklusen er Ann-Marie hovedperson. Hun er midt i livet da hun vender tilbake til sin barndoms by hvor hun har arvet et hus som hun ønsker å få solgt så snart som mulig. Men fortiden og minnene fanger henne inn, og hun blir boende i byen. ”En by av lys” er en mangfoldig fortelling om kjærlighet i mange former og om menneskers måter å forholde seg til livet og hverandre på. ”En by av lys” kan leses uavhengig av de andre tre bindene, men jeg vil anbefale å lese hele serien. Kerstin Ekman som er født i 1933, er en av Sveriges mest betydningsfulle nålevende forfattere. I 1978 ble hun valgt inn i Svenska Akademin. [Er boka inne på biblioteket?]
Ukas boktips 9. desember
	Belinda Starling: Bokbindersken. - Cappelen Damm 2010 London, 1859. Bokbinderiet til Dora Damages mann Peter, havner i gjeld etter at hendene hans er blitt forkrøplet av sykdom. For å redde familien fra å havne på fattighuset, begynner Dora å binde inn dyre pornografiske bøker for aristokrater. Det viser seg snart at hun har et naturlig talent for bokbinderi. Men denne type bøker var strengt forbudt i viktoriatidens England, og arbeidet må foregå i stor hemmelighet. Bokbinderyrket var dessuten forbeholdt menn.. Selv om Dora må slite natt og dag for å ta seg av både familie, husholdning og bokbinderi, gir arbeidet med bøkene henne stor glede. I begynnelsen er hun dypt sjokkert over innholdet i bøkene hun får mellom hendene, men hun føler etter hvert at hun blir herdet, og kan glede seg over det kunstneriske arbeidet hun utfører med innbindingen. Selv om Doras utsøkte arbeid blir satt pris på hos dem som skal ha bøkene, er hun likevel bare en brikke i adelstandens skitne spill. Hun er heller ikke så herdet som hun selv tror, og etter hvert utsetter Doras arbeid henne for makabre overraskelser og farer. Bokbindersken er en roman om overlevelse og undertrykkelse; fattigdom og mot. Det er også en roman om kjærlighet. Boka har nydelige skildringer fra datidens London, og kan flere steder minne om Charles Dickens` beskrivelse av byen. Dette er den første romanen til Belinda Starling. Dessverre døde forfatteren av komplikasjoner etter en operasjon kort tid før boka ble publisert. Hun ble bare 34 år gammel.