Fra: Okkupasjonsårene i Porsgrunn

7. kapittel

Lærerfronten

av Kai Arvid Køhler

Få yrkesgrupper - om noen - ble utsatt for et så tidlig og vedvarende press fra okkupasjonstidens styresmakter som lærerne. Det måtte i så fall være politiet. Nå er ikke hensikten med denne fremstillingen å gi en beskrivelse av den kampen som porsgrunnslærerne i folkeskolen og den høyere skolen førte. Snarere skal det her forsøkes å gi et bilde av hvilken betydning lærerne hadde for den organisasjonen som vokste frem under navnet Sivorg.

Beskrivelsen i dette kapitlet vil i stor grad stå i gjeld til Helge Næs' fremstilling av den sivile motstandskampen i Telemark.⁽¹⁾

Den 4. oktober 1940 sendte reichskommissar Terboven ut en forordning som krevde lojalitet fra offentlige tjenestemenns side overfor de nye makthaverne, ellers kunne en risikere å bli avskjediget. Dette ble fulgt opp av Kirkedepartementet, som den 20. november samme år sendte ut en ferdigtrykt lojalitetserklæring til lærerne, som de skulle fylle ut og underskrive.

Samtidig som erklæringen av 20. november ble sendt ut, ble det landet rundt sendt ut en moterklæring, utferdiget av biskop E. Berggrav, professor B. Bergesen og høyesterettsdommer F. Schelderup. Denne moterklæringen ble undertegnet av det overveiende flertall av lærere og kom til å danne grunnlaget for «lærerfronten» i landet.

I desember 1940 ble det holdt et møte i Porsgrunn hvor Kirke- og Undervisningsdepartementets nye sjefsinspektør Jørgen Bakke orienterte om de nye tingenes tilstand.

For lærerne i byer og tettsteder rundt i Grenland kom oktober måned da Terboven utstedte sin forordning, til å bli utgangspunktet for den lokale lærerfronten. Da begynte de første samlende konferanser for lærerne fra forskjellige steder i distriktet å bli holdt på Lunde skole i Skien.

Som formann i Skien lærerlag kom Bredo Henriksen til å søke kontakt med representanter for andre lærerlag, og på den måten ble de første illegale kontaktene opprettet.

«Ifølge Bredo Henriksen selv, kom disse lærermøtene høsten 1940 til å danne selve grunnlaget for det som senere i 1941-42 skulle bli Sivilorganisasjonen i Nedre Telemark.»⁽²⁾ - Her må det innskytes at «Sivilorganisasjonen i Nedre Telemark» med Skien som sentrum ikke ble noen overordnet organisasjon for Sivorg i Porsgrunn.

Den sistnevnte vokste frem ut fra lokale forutsetninger, men det var kontakt mellom Sivorg i Porsgrunn og «Sivilorganisasjonen i Nedre Telemark» ved lærer Tobias Farbrot fra Solum - han var før Sivorg ble dannet blitt pekt ut som kontakt mellom Bredo Henriksens organisasjon og lærerne i Solum, Eidanger og Porsgrunn - og ved Porsgrunnslærerne Reidar Klingberg og Olav Soltvedt. Soltvedt skulle komme til å sitte i Sivorgs kontaktutvalg. Klingberg på den annen side ble uaktuell i Sivorg-sammenheng fordi han kom i søkelyset under og etter læreraksjonen i 1942. Han måtte flykte til Sverige sammen med sin familie etter at han kom hjem fra Kirkenes, som en av de deporterte lærerne.

Denne illegale lærerorganisasjonen skulle i løpet av 1940-41 skaffe seg viktige kontakter i Oslo. Den kom her i forbindelse med ledende personer i den sentrale motstandsbevegelsen, blant andre med lærer Kåre Norum og lege Ole Jacob Malm. Disse to spilte en viktig rolle innenfor den gruppa, som på den tiden var i ferd med å utvikle seg til den såkalte «KK» eller Koordinasjonskomitéen.

Bredo Henriksen fikk gjennom sine Oslo-kontakter innføring i tekniske sider ved illegalt arbeid. Han lærte blant annet hvordan en skulle benytte kjemisk korrespondanse, og han fikk innføring i bruk av forskjellige kodesystemer. Det er rimelig å anta at dette ble lært bort til andre illegale kontakter i distriktet.

Bredo Henriksens lærerorganisasjon bygde opp et apparat for mangfoldiggjøring og spredning av paroler og annet illegalt materiell.

Like etter den såkalte statsakten på Akershus den 1. februar 1942 da Quisling ble innsatt som ministerpresident, gikk NS til fornyet offensiv mot lærerne. Den 5. februar kom loven som krevde at alle lærere hadde plikt til å være medlemmer og tjene den nye tid både i skolen og på fritid.

Samme dag kom også loven om Nasjonal Ungdomstjeneste, som bestemte at alle jenter og gutter fra 10-18 år skulle tre inn i NS' ungdomsfylking (NSUF) som medlemmer.

Like før disse lovene ble utstedt, ble det holdt et kjempestort møte i Teatersalen i Porsgrunn. Til stede var lederen for Norges Lærersamband Orvar Sæther og en lektor Volle fra Oslo, samt lærerne fra folkeskolen og den høyere skolen. Lektor Volle skulle sørge for at lærerne fra den høyere skolen meldte seg inn i lærersambandet, mens Sæther skulle ta seg av lærerne i folkeskolen.

Det var en isfront mellom lærerne og de to representantene for myndighetene under møtet. Ingen av lærerne meldte seg inn unntatt en. Slik var holdningen til lærerne ellers i landet også.⁽³⁾

Dette førte til at NS-myndighetene gikk til arrestasjon av omlag 1100 lærere - hver tiende - den 10. og 20. mars 1942. For Telemarks vedkommende ble det sendt telegrafisk forespørsel den 5. mars fra Orvar Sæther til NS-fylkesfører Olav Dalen om å sette opp lister over folk som av en eller annen grunn burde arresteres i samband med den forestående landsomfattende aksjonen.

For Porsgrunns vedkommende ble listen sendt tilbake til Sæther den 11. mars. Den så slik ut:⁽⁴⁾

Folkeskolen:
Skoleinspektør Kristian Thorsrud
Lærer Reidar Klingberg
Lærer Jens Petter Johansen (som også hadde vært Arbeiderpartiordfører inntil 1. januar 1941).
Lærer Signe Birkeland
Lærer Karen Sørdahl
Lærer Marie Jacobsen
Den høyere skolen:
Rektor Tore Linge
Lektor Wilhelm Sverre Thune Larsen
Lektor Halvor Dalene
Lektor Yngvar Olaus Halvorsen
Lektor Arne Kjelsrud
Adjunkt Martha Elisa Noer
Adjunkt Halvor Dalene

Alle disse ble ikke arrestert, men for Linges, Johansens og Klingbergs vedkommende ble de ikke bare arrestert, de bli også sendt nordovertil Kirkenes.

Utenom disse fra dette distriktet ble også Olav Haugen ved Bjørkedalen skole i Eidanger og Lars Ødegård ved Nærum skole i Gjerpen arrestert og senere sendt nordover. Det samme skjedde med Olav Skjellaug og Severin Vedeld, som begge var ansatt ved Brevik folkeskole.⁽⁵⁾

Lærerenes videre skjebne etter arrestasjonen faller utenfor rammen for denne beretningen, så den skal ikke gjengis her.

Aksjonen mot lærerne stoppet ikke med dette, for den 5. august 1942 ble fem lærere utskrevet til vedhogst.⁽⁶⁾

Før og under disse aksjonene ble paroler om hvordan lærerne skulle forholde seg, utstedt sentralt i Oslo. De ble distribuert også her i distriktet gjennom den illegale organisasjonen til Bredo Henriksen.

Under Kirkenestiden ble familiene til tvangsendte lærere understøttet med pengemidler fra denne illegale lærerorganisasjonen. Disse pengene stammet dels fra et fond som lærerne hadde opparbeidet før aksjonen i mars 1942, ved at de avsatte først 2% og senere 5% av lønnen sin. Men pengene stammet til dels også fra innsamlingsakjoner blant folk som ikke tilhørte lærerenes rekken Porsgrunn ble inndelt i roder, og enkelte elever fra den høyere skolen fikk hver sin rode.⁽⁷⁾

Porsgrunnskontaktene i den illegale lærerorganisasjonen rundt Bredo Henriksen skulle etterhvert slutte seg til eller bli trukket inn i den organisasjonen som nå begynte å ta form - nemlig Sivorg i Porsgrunn.