Fra: Okkupasjonsårene i Porsgrunn

20. kapittel

Kriselagre

av Kai Arvid Køhler

Sivorg i Porsgrunn bygde opp lagre av matvarer og medisiner «for det tilfelle at det skulle bli invasjon og derav følgende krigshandlinger i Norge».⁽¹⁾

For opparbeidelse av slike lagre var det å skaffe rasjoneringsmerker helt vesentlig. Vi skal derfor ta med opplysninger fra Olav Øvald, som den gang var sjef for Porsgrunn Forsyningsnevnd:

«Det var et meget nøye regnskap med merker og kort på forsyningsnevnda, og det hele ble kontrollert av en inspektør fra «partiet» en gang hver måned omtrent. På denne dagen blev så alle innkomne merker brent. Det var derfor ikke mulig å ta merker uten videre til enhver tid. Det var på kontrolldagen at merkene måtte tas etter at de var kontrollert av inspektøren. Når sekkene var kontrollert, ble de båret ned i kjelleren for brenning og det var «underveis» at vi måtte stjele noen av posene.

Det var flere damer som ordnet med dette - i første rekke fru Gerd Thorud, som hadde regnskap med merkene.

Skal det ellers nevnes navn, må vi jo ta med at frøken Nanna Larsen ordnet med sko og støvler i den utstrekning det var mulig for «skaugutta».⁽²⁾

Opprinnelsen til disse kriselagerne finner vi i april-maidagene 1940 da Wright og andre sendte matvarer og annet utstyr til de norske styrkene som kjempet i Vinjesvingen. Fart i arbeidet kom det sannsynligvis i løpet av 1942-43.

Da skauguttaksjonen kom igang i mai 1944, ble arbeidet ytterligere intensivert samtidig som skauguttene tærte på de oppsamlede forsyningene.

En Milorg-celle som sorterte under 0.1703 (Porsgrunn) og som ble etablert utpå senhøsten 1944, fikk også nyte godt av dette lageret. Det er blitt omtalt i et tidligere kapittel.

Også når det gjelder opprettelse av kriselagre, var det nødvendig med et transportapparat som kunne bringe varene rundt. Sentralt i dette arbeidet sto Halvdan Haukedal, Ansgar Nilsen og Nils O. Nilsen. Om disse lagrene sies det i en beretning om skauguttaksjonen:

«Sukker, hermetikk, mel, fett og andre kolonialvarer var i noen tid blitt lagret hos forskjellige betrodde kolonialforretninger i byen, samt på lageret til grosserer T. Thorstensen i Grensegaten.

Mel var også lagret hos flere av byens bakere, og for fisk hadde man fått opprettet en avtale med et kjølelager i Kragerø. Medisiner og førstehjelpsutstyr var lagret i samarbeide med Vestsidens Apotek.

Alle disse lagrene ble stadig fornyet ved at varer som kunne ødelegges ble brukt etter hvert, og tilsvarende nye varer ble satt inn i stedet. De mengder som tilhørte kriselageret ble stadig ettersett av Sivorgs kontrollører, slik at man til enhver tid hadde oversikt over beholdningens størrelse. For å få et begrep om hvilke kvanta det dreide seg om, kan det nevnes at bare mellageret en tid var på over 30 tonn, fordelt rundt på forretninger og bakere.»⁽³⁾

En varefortegnelse som er bevart fra krigens dager, viser at beholdningen var ganske omfattende. Listen, som er satt opp av Sivorgs kontrollør for disse lagrene, Ingvar Westlie, oppgir hvilke varer som var lagret, hvor mye og hos hvem. Den ser slik ut: