Fra: Okkupasjonsårene i Porsgrunn

9. kapittel

Nazifiseringen av kommuneadministrasjonen

av Kai Arvid Køhler

I løpet av høsten 1940 utstedte det nyopprettede, kommissariske Innenriksdepartementet under ledelse av Albert Viljam Hagelin en rekke forordninger som tok sikte på å skaffe sentraladministrasjonen kontroll over lokaladministrasjonen, og å innføre førerprinsippet innen fylkes- og kommuneforvaltningen. Ordfører og varaordfører skulle oppnevnes av departementet. Ved siden av seg skulle de ha et råd, som ble utpekt av fylkesmannen, NS-fylkesføreren og ordføreren i samråd. Dette rådet skulle kalles byting i byene og herredsting i landkommunene, og det skulle erstatte den gamle ordningen med valgte kommunestyrer. Nyordningen skulle tre i kraft fra 1. januar 1941.

I Porsgrunn ble ordføreren og Arbeiderpartimannen J.P. Johansen skiftet ut i henhold til denne ordningen, og samtidig ble formannskap og kommune styre avsatt. Ny ordfører fra 1. januar 1941 ble NS-medlem og skipsreder Niels Halvorsen som satt i stillingen frem til oktober 1943. I realiteten gikk Halvor sen av i mars 1943. I perioden mars til oktober fungerte varaordfører Realf Ording Helgesen som konstituert ordfører. Fra oktober til februar 1944 satt Helgesen som ordfører, da han ble avløst av Josef Bystrøm, som satt frem til mars 1945. Bystrøm ble etterfulgt av Torleif Thorjussen som måtte gå av 8. mai.⁽¹⁾

Fra 1. januar 1941 til 8. mai 1945 var altså kommunens politiske ledelse nazifisert. Neste runde besto i å få skiftet ut «illojale» kommunale tjenestemenn. Det ble sendt ut forordninger og rundskriv fra Hagelins departement, som avkrevde folk i kommuneadministrasjonen (og i fylkesadministrasjonen) at de skulle gå helhjertet inn for «den nye tid.» Reks. krevde en kunngjøring av 8. januar 1941 at kommunale skriv skulle underskrives med «Heil og sæl», som tidligere nevnt. Folk som ikke rettet seg etter kunngjøringene, kunne regne med å bli avsatt.

En god del vegret seg for å underskrive med «Heil og sæl», også i Porsgrunn. Det foreligger en rapport eller klage mot en av disse, nemlig Karl Zachariassen, som var ansatt på Likningskontoret. Rapporten er stilet til ordføreren i Porsgrunn og er skrevet av O. L. Evensen den 14. oktober 1941. Det hevdes her blant annet at Zachariassen ikke ville underskrive (parafere) fordi han påberopte seg at det ikke hadde vært vanlig tidligere. Dessuten hadde han heller ikke villet avslutte med «Heil og sæl», gikk klagen ut på.

Zachariassen ble deretter innkalt til forhør hos den nye «rådrnann», hvor han ble forklart at han hadde fornærmet - ikke bare den nye «likningssjefen», men også NS med sin nektelse. En fortsettelse av dette ville medføre oppsigelse, men Zachariassen svarte at han allerede hadde bestemt seg for å slutte ved Likningskontoret.⁽²⁾

Sensommeren 1941 kom det alvorligste anslaget mot folk i den kommunale administrasjonen i Porsgrunn. Bakgrunnen var at i mai sendte «riksøkonomisjef» John Throndsen, som hevdet å handle i samsvar med forordningene fra departementet, en instruks til «rådrnann» Hauglid, hvor en rekke personer i den kommunale forvaltning i Porsgrunn ble krevd avsatt og erstattet med andre.⁽³⁾

Throndsen var selv fra Porsgrunn, mens «rådmann Hauglid» var ukjent. Han viste seg senere å være fra Oslo. I instruksen eller brevet fra Throndsen ble det gitt forskjellige begrunnelser for at denne eller hin kommunale tjenestemann skulle avsettes: byingeniør Smith, Gustav Olsen ved byingeniørens kontor, bestyrer av Arbeidsformidlingen Isak Andersen og bibliotekar Ernst W. Lund skulle avsettes fordi de var «jøssinger». Ingeniør Johan Abrahamsen skulle avsettes fordi han var «gift med en 100% jødinne», mens kasserer Ingeborg Ellefsen ved Kemnerkontoret hadde å forlate stillingen fordi hun var gift, og mannen hadde arbeid.

Fra Kemnerkontoret skulle også kontorist Thoralf Sørensen fjernes fordi han var «marxist, innsatt av Arbeiderpartiet.» Av sistnevnte årsak måtte også kommunerevisor Marthin Hansen og kinobestyrer Jonas Bjaaland gå.

Avsettelsene skulle foregå i tiden 1. til 7. august ifølge instruksen. Videre fikk rådmann Hauglid beskjed om å holde de ovenstående begivenheter hemmelige - avisene fikk ikke lov til å skrive noe - bortsett fra «skiftet i rådmannsstillingen», det vil si hans egen stilling. De tomme stillingene skulle dels averteres ledig, dels besettes av navngitte personer.

I Porsgrunns Dagblad ble det etter krigen skildret hvordan det gikk til da «rådmann» Egil Hauglid avsatte en del av byens tjenestemenn. Ifølge Porsgrunns Dagblad foregikk det slik:

Mot slutten av juli 1941 skal Hauglid ha innfunnet seg på Victoria Hotell og skrev seg inn som «Egil Hauglid, rådmann i Porsgrunn».

Denne nye NS-rådmannen gikk omkring i byen en ukes tid, beså enkelte offentlige bygninger utenfra, men hilste ikke på noen i den offentlige forvaltningen. I løpet av en av de siste dagene i juli ga den nyutnevnte rådmannen beskjed til den oppnevnte ordfører Niels Halvorsen om at han (Hauglid) skulle tiltre som rådmann i Porsgrunn fra 1. august.»⁽⁴⁾

1. august kl 0900 innfant rådmann Hauglid seg på rådmannskontoret sammen med en «privatsekretær», som forøvrig var bror av riksøkonomisjefen. Privatsekretæren satte seg til med blokk og blyant. Det første den nye «rådmannen» foretok seg, var å forlange en «prokura så han kunne få ut 300 kroner». Han trengte beløpet til utløsning av «en kasse bilder av Quisling som sto på jernbanestasjonen».⁽⁵⁾

Rådmann Hauglid ble da belært av den lovlige førkrigsinnsatte rådmann H.E. Kjølseth eller av ordføreren at noe slikt som prokura forekom ikke i kommuneloven, og at kommunale midler ikke kunne brukes til annet enn det de var bevilget til. Saken ble avblåst.

Rådmann Hauglid gikk så i løpet av de følgende dagene, altså fram til 7. august til aksjon mot de kommunale tjenestemenn, ikke bare i Porsgrunn, men også i nabokommunene. Han ble hjulpet av fem unge hirdgutter fra byen og Eidanger, som tildels gikk rundt på kontorene og kastet folk ut på stedet. Selve måten aksjonen bie utført på, virket brutal på dem som var vitne til det.

Selv langt inn i NS' egne rekker ble en sjokkert over fremgangsmåten. Både ordfører Niels Halvorsen og NS-fylkesmann Christen Knudsen skal ha vært imot disse avskjedigelsene.

Det viste seg at de som sto bak «den nye rådmannen og hans menn», var de ytterliggående NS-folkene i Porsgrunn.⁽⁶⁾

Rådmannen opptrådte diktatorisk. Ordføreren hadde bare å godta det hele ved å underskrive når rådmann Hauglid hadde bruk for det.

Vi skal gjengi to øyenvitneskildringer til det som skjedde ved avskjedigelsene. Den ene stammer fra Jonas Bjaaland, som altså var en av dem som ble avsatt. Bjaaland forteller følgende om hvordan dette foregikk:

«Fem hirdfolk i uniform gikk rundt på kontorene og beordret de folkene det gjaldt, til å forlate sitt arbeide umiddelbart. De nektet på oppfordring å vise sine eventuelle fullmakter. Senere ble det innsatt NS-folk til å ivareta disse stillingene.

En slik aksjon fra hirdens side ble ikke foretatt noen annet sted enn i Porsgrunn på denne tiden»⁽⁷⁾

Karl Zachariassen var den gang ansatt som likningsfullmektig. Han ble ikke avsatt, men sluttet noen tid etter begivenhetene i august 1941 av fri vilje. Zachariassen skriver:

«Sist i juli måned 1941 dukket det opp to bryske NS-folk på rådmannskontoret. Den ene var en tidligere bankfunksjonær fra Oslo, og han hadde med seg enslags «sekretær». Sistnevnte var en tidligere Porsgrunnsmann. De gav daværende rådmann Kjølseth beskjed om at hans funksjonstid var utløpet. Han var tidligere falt for aldersgrensen, men kommunens daværende lovlige myndigheter hadde bedt ham om å fortsette inntil videre. Nå ble han beordret fjernet.

De nye makthaverne begynte nå med en «opprenskning» i den kommunale administrasjonen ved å avsette, uten videre på «grått papir» ialt ikke mindre enn 13 tjenestemenn (i Skien ble 8 avsatt).

I stedet ansatte de nye, som var NS-folk. Det skjedde vesentlig ved at «de høye herrer» reiste rundt og gav vedkommende muntlig beskjed om å slutte på dagen. Et par fikk skriftlig beskjed med noen dagers varsel. Den nye «rådrnannen» henviste til at han hadde en «generalfullmakt» til å foreta det nødvendige med den kommunale administrasjonen i hele distriktet. Det viste seg senere at denne «fullmakten» hadde daværende «riksøkonornisjef», som også var Porsgrunns-mann og bror til ovennevnte «sekretær», vært behjelpelig med å få fra daværende sjef for Innenriksdepartementet, Hagelin. Meningen var nok at nå som Quisling hadde den politiske makt, skulle man forsøke å nazifisere den kommunale virksomheten rundt omkring. Porsgrunn så det ut til skulle være en slags prøveklut, for der hadde NS et godt fotfeste.

Det var en eiendommelig stemning som spredte seg rundt i byen ved disse meningsløse avskjedigelsene. De ble oftest mottatt med forskrekkelse, men mange så også det latterlige i at de «helfrelste» NS-folkene kunne finne på noe slikt. Det hjalp på stemningen.»⁽⁸⁾

Jonas Bjaaland forteller i et intervju at de som ble avsatt var følgende:

Umiddelbart etter frigjøringen i 1945 gikk de tilbake til sine stillinger igjen. Mathias Knudsen fikk imidlertid stillingen sin tilbake etter kort tid.

En del av de ansatte fikk etter hvert arbeide ved Hydros anlegg på Herøya, og noen skaffet seg arbeide gjennom venner og kjente. De fleste av dem fikk en vanskelig tid i begynnelsen, da de plutselig sto der uten arbeid og hadde familie å forsørge. I hvert fall en av dem, Bjaaland, fikk 300 kroner i den tiden han gikk ledig fra 7. august 1941 til 15. januar 1942 gjennom Olaf Wright Schou.

Avsettelsene fra 1. til 7. august ble tatt opp i Innenriksdepartementet, som tre måneder etter utkastelsene (og oppsigelsene) tilbakebetalte de oppsagte lønn for tre måneder i form av vartpenger. Likevel stadfestet Departementet avsettelsene, sannsynligvis fordi de lokale selvbestaltede aksjonsledere ikke skulle lide prestisjenederlag. Th. Sørensen ble tildelt en billighetspensjon. Den vesentligste inntekten skaffet han seg imidlertid som kunstmaler under krigen, etter at han ble avsatt. Noen tid etter begivenhetene i august 1941 mottok Egil Hauglid en «fullmakt», merket «strengt hemmelig» fra Innenriksdepartementet. Ifølge denne fikk Hauglid «fullmakt til å utføre spesielle oppdrag for staten og til i den anledning å treffe en hver disposisjon som han måtte finne nødvendig innen følgende kommuner:

Skien, Porsgrunn, Brevik, Stathelle, Gjerpen, Siljan, Eidanger, Bamble, Solum og Langesund.»

Videre hadde «enhver offentlig funksjonær å yte rådmann Hauglid enhver assistanse som han måtte kreve.» Han sto «alene ansvarlig overfor Innenriksdepartementet.»⁽¹⁰⁾

Aksjonen i augustdagene 1941 skulle være med på å skaffe den organisasjonen, som senere skulle bli kalt Sivorg, en god del aktive medarbeidere. Den drev frem en ny innstilling innen den Kommunale Tjenestemannsforening og andre foreninger, og innledet en aktivisering i form av et mer aktivt motstandsapparat.

Grunnen til at avskjedigelsene av kommunalt ansatte foregikk på en slik uvanlig hensynsløs måte i Porsgrunn, ligger nok i det faktum at NS hadde så sterk oppslutning der.