Fra: Okkupasjonsårene i Porsgrunn

3. kapittel

Noen tidlige organiserte aksjoner

av Kai Arvid Køhler

Vi skal se på konkrete aksjoner som Den antinazistiske gruppa foretok i Porsgrunnsdistriktet.

Margarinsaken

Mens kampene pågikk i Vinje, hadde Carl P. Wright oppsøkt disponenten ved Porsgrunn Margarinfabrikk for å få kjøpt margarin, som skulle sendes oppover til de kjempende styrker. Dette nektet disponenten, for han ville ikke levere margarin til norske soldater.

En slik innstilling mente Siggen Olsen og andre burde bli kjent i byen, og de sørget også for at den ble det. Av den grunn ble Olsen anmeldt av disponenten, og saken ble etterforsket av politiet i Porsgrunn. Den ble imidlertid henlagt av daværende politimester Chr. Sveaass.

Spionasje mot NS-folk

Det var et alminnelig inntrykk i motstandskretser at det i nattens mulm og mørke foregikk noe på Nedre Frednes hos Christen Knudsen den første tiden av mai 1940.

Derfor ble det satt ut vakter om kveldene og nettene, for eventuelt å finne ut om det foregikk våpenøvelser eller utlevering av våpen til NS-folk. Siggen Olsen har fortalt at han gikk vakt flere netter sammen med Alfred Hansen (senere Wendelborg).

Spionasje mot tyskerne

Siggen Olsen har også fortalt at gruppa hadde fått tak i en radiosender. Han ble opptatt med å notere og videresende meldinger om skipsanløp i fjorden. Intensjonen bak denne virksomheten var trolig å bli kjent med tyskernes militære planer, og med virksomheten til lokale NS-folk..

Ny aksjon mot Christen Knudsen

Den virksomheten som var rettet mot Christen Knudsen, tok også andre former. Pinseaften 1940 fikk politiet kjennelse for å gå til husundersøkelse av fylkesførerens bolig på Frednes, men de fant ingen ting.

Husundersøkelsen hos Fylkesføreren ble senere trukket frem blant de anklagepunkter som ble brukt mot politimester Chr. Sveaass og som førte til hans avgang i juni 1940. Sveaass ble forøvrig erstattet av konstituert politimester Håkon Schønning, som hadde vært en av lederne for statspolitiet under Menstadslaget i 1931.

Quislingsmøtet i Porsgrunn 21. juni 1940

Fredag den 21. juni hadde NS tillyst et møte i Teatersalen i Porsgrunn Rådhus, med Vidkun Quisling som hovedtaler. Politiet frarådet dette møtet med henvisning til noen demonstrasjoner som hadde funnet sted den 12. juni. Dette innanket nazistene til høyere myndighet, som bestemte at møtet skulle holdes.

Demonstrasjonene den 12. juni kom i forbindelse med et større NS-møte i Porsgrunn Folkerestauranten. Etter dette møtet var det demonstrasjoner og steinkasting med ruteknusing hos fylkesfører Chr. Knudsen på Frednes. (Dette er omtalt annet sted i denne boken av Jon Birkenes.)

Det var antatt at Quisling med følge skulle kjøre med bil fra Oslo til Porsgrunn, og det var sterkt diskutert i Den antinazistiske gruppa å underminere broen i «Korketrekkeren» i Langangen. Derved kunne en eventuelt utslette både «føreren» og hans følge. Dette ble frarådet og frafalt av hensyn til konsekvensene, og muligheten for å gjøre disse personene til «martyrer».

Noen dager før møtet 21. juni hadde ett av Porsgrunns NS-medlemmer skrevet og distribuert et flyveblad. Han kritiserte i sterke ordelag regjeringen Nygaardsvold, og oppfordret til kamp for Quisling og «det nasjonale Norge».

Den antinazistiske gruppa med Sverre Løberg i spissen utarbeidet derfor også et flyveblad, som ble sendt ut torsdag kveld og natt til fredag. Det henstilte til alle å la møtet i Teatersalen bli forbigått i taushet. Folk ble oppfordret til å holde seg borte fra gatene den kvelden, og heller dra ut av byen. På den måten ville møtet miste sin propagandarnessigebetydning. (Innholdet i dette flyvebladet er gjengitt i sin helhet av Birkenes.)

Flyvebladene hadde en overveld ende virkning. Da Quisling besteg talerstolen i Teatersalen, var Porsgrunn nærmest en folketom by. På badeplassen i Nystrand og på Olavsberget var det derimot rekordbesøk den dagen.

Denne historien fikk likevel et etterspill. Siggen Olsen hadde fått noen hundre flyvesedler til distribusjon av Sverre Løberg. Han fikk tak i noen unge hjelpere, som skulle legge dem i postkasser forskjellige steder i byen.

En av dem som skulle gå på Borgeskogen og Borgestadjordet, leverte en seddel til en enslig mann han møtte. Dette viste seg å være en politifullmektig, som øyeblikkelig arresterte gutten. Han måtte etter avtale oppgi at han hadde fått avisene av Siggen Olsen.

Olsen ble litt senere hentet i «Grenmar»s ekspedisjonslokale og brakt til «politimester» Schønnings kontor i 3. etasje i Folkerestauranten. Ved 4-tiden om natten ble han sluppet fri, men han skulle få høre fra politiet senere. Både Sverre Løberg og Siggen Olsen ble noen dager etter på nytt innkalt på «politimesterens» kontor, men de slapp begge påtale og bot. NS-medlemmet fikk derimot 50 kroner i bot for sitt flyveblad.

Det som skjedde da Olsen ble hentet på Grenmars kontor, er såpass påfallende når det gjelder tyskernes forhold til NS, at vi skal ta denne episoden med, selv om den egentlig er en digresjon i vår sammenheng. Olsen ble først forhørt av fire tyskere; og blant dem befant gestapostørrelsen Siegfried Fehmer seg. Han ble inngående eksaminert om sitt kjennskap til Harald Franklin Knudsen og til hans far Christen Knudsen. Fehmer var særlig interessert i om Olsen visste noe om at Harald F. Knudsen hadde vært en tur i England før 9. april 1940. Han svarte at han ikke var sikker, men anså det ikke for utelukket. Tyskerne var trolig ikke helt sikre på disse to. De berørte også husundersøkelsen på Nedre Frednes i pinsen 1940, men var ikke så interessert i den. Deretter ble Olsen brakt til politimesterens kontor for nye forhør.

Når det gjelder Christen Knudsen og sønnen H. Franklin Knudsen, skal vi komme med noen få opplysninger om dem siden de spilte en forholdsvis sentral rolle i NS under krigen.

I slutten av 1920-årene var Christen Knudsen stortingsmann for Høyre for valgkretsen byene i Telemark og Aust-Agder. I begynnelsen av 30-årene ble han varamann på Stortinget for samme parti for denne valgkretsen. Foran valget i 1933 ble han ikke nominert på nytt. Han meldte seg da inn i NS og stilte som stortingskandidat for dette partiet, men ble ikke valgt. I 1930-årene var han fylkesfører i Telemark for NS og under krigen fylkesmann. Helt frem til 1939 var han engelsk visekonsul i Porsgrunn og ga sine barn utdannelse i England. I mellomkrigstiden sto han også sentralt i Norges Forsvarsforening. Det er verdt å merke seg at Carl P. Wright tok over som stortingsmann for Høyre i samme valgkrets fra 1936.

Harald F. Knudsen var på det tidpunktet da S. Olsen ble forhørt en nær medarbeider av Quisling. Olaf Wright Schou fortalte etter krigen om en episode med H. F. Knudsen. Denne er av interesse utover det lokalhistoriske perspektiv, så den skal gjengis her. På morgentoget 7. april 1940 befant det seg en rekke personer som skulle til Heistadmoen på øvelse i regi av et frivillig militærkorps. Knudsen var medlem av dette korpset. På spørsmål om han skulle til Heistadmoen som de andre, skal han ha svart at han hadde viktigere ting å foreta seg. I Oslo tok han inn på Continental Hotell, hvor også Quisling befant seg i dagene før 9. april.