Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980
Til herregården «Birkevold» lå en seter som i dag kalles «Lillegårdseter» eller «Skogly». Setra lå i den Østre delen av skogen ved Lannerheia.
Etter at seterdriften ble nedlagt omkring midten av forrige århundre, gikk setra over til å bli en husmannsplass. Her ble det med tiden dyrket over 30 mål åker og eng.
Omkring 1860 bodde Halvor Svendsen (født 1821) på plassen sammen med sin kone, Thone Pedersdatter (født 1821), og deres barn. Begge ektefellene var født i Seljord.
Kjente barn:
Alle disse barna så nær som den eldste sønnen, reiste til USA. En yngre sønn, Hans Halvorsen, kom tilbake først på 1920-tallet. Han gav 800 kroner til lysanlegg i Eidanger kirke.
Under folketellingen i 1865 bodde Halvor Svendsen på Lillegårdseter med kone og tre barn: Aslaug, Halvor og Lina. På gården ble det fødd 2 kyr og 3 sauer. Den årlige utsæden var på 1/8 tønne hvete og 1 tønne poteter.
Den eldste sønnen, Svend Halvorsen, drev en tid Lillegårdseter etter faren. Senere flyttet han til Ørstvet og Myrene for å drive som skomaker. Svend Halvorsen ble etter hvert en kjent skikkelse i bygdemiljøet og en fremragende fagmann.
Svend Halvorsen (1847-1937) var gift med Karen Elise Isaksdatter Skjelsvik (født 1853).
Kjente barn:
En yngre bror av Svend Halvorsen var også bosatt på Lillegårdseter. Han het Peder Halvorsen (født 1849) og giftet seg i 1875 med Inger Karine Pedersdatter Kokkersvold (født 1852).
Kjent barn:
Peder, født 1876
Peder Halvorsen drev som skomaker. Familien emigrerte senere til USA. I Peder P. Lillegårdens tid ble det bygd nye hus på Lillegårdseter. En branntakst fra 1881 viser husenes størrelse. Det fantes da:
En 1-etasjes våningsbygning, tømret, bord- og tegltekt, bordkledd og oljemalt, 19 alen lang - 11 alen bred - 4½ alen høy, inneholdt 2 stuer, 2 kamre, 1 forstuegang, 1 kjøkken med skorstein og bakerovn. I bygningen fantes en 4-etasjes og en 2-etasjes jernkakkelovn. Under bygningen grunnmur av gråstein med kjeller, 1 alen høy - 1 alen tykk. Våningsbygningen ble taksert for 1350 kr, grunnmuren 50 kr. En uthusbygning, oppført av bindingsverk, bord- og tegltekt, bordkledd, 23½ alen lang - 11 alen bred 5² alen høy, inneholdt 2 lader og 1 låve. Uthusbygningen ble taksert for 800 kr. En stall, oppført av bindingsverk, bord- og tegltekt, bordkledd, 11 alen lang - 7 alen bred - 4 alen høy. Stallen ble taksert for 150 kr.
Den neste kjente bygsleren på Lillegårdseter het Gudbrand Gudbrandsen. Han var murer og gift med Inger Elise Gundersdatter Kokkersvold. De må ha bodd på plassen fra 1883. Senere flyttet de til en annen plass, «Lille Lanner». (Slektsoversikten er tatt med under denne plassen.)
Etter dem kom Anders Olsen til Lillegårdseter. Hvor lenge han bodde på plassen og drev den, vites ikke med sikkerhet. Men under folketellingen i år 1900 var plassen bebodd av en annen familie.
Elias Johansen (født 1843) var svensk. Han var gift med Karen (født 1851) som var fra Koppang i Hedmark.
Kjente barn:
I 1898 ble Lillegårdskogen med Lillegårdseter skilt ut fra Lillegården. Den tidligere husmannsplassen ble i 1912 skilt fra resten av eiendommen og solgt til selveie. Stedet fikk bruksnummer 38 og navnet «Skogly». (Se dette.)
Lars Nielsen (ca. 1789-1849) var sønn av Niels Jacobsen Hasler. Han giftet seg i 1815 med Marthe Johnsdatter (1792-1854). Hun var datter av John Jacobsen Traaholt.
Kjente barn:
Lars Nielsen fikk i 1837 festeseddel av Niels Amundsen på jordstykkene «Haslermoen og Ravnehullet» mot en årlig avgift på 10 arbeidsdager eller 1 ort og 8 skilling for hver dag. Festeseddelen gjaldt for Lars Nielsen og hustruens levetid.
Det er ikke kjent noen flere husmenn på denne plassen. Den ble etter all sannsynlighet nedlagt før 1865.
Folketellingen fra 1801 forteller at det bodde to husmannsfamilier under Lillegården (Plassen 1 og 2). En husmann bodde enten på eller like ved hovedgården. Han var gjerne dagbetalt og hadde som oftest fri kost i onnene. Hele familien var engasjert i arbeidet.
Niels Jacobsen (født ca. 1741) var sønn av Jacob Olsen Qvæstad og Aaste Olsdatter. I 1768 giftet han seg med Maren Rasmusdatter (ca. 1744-1784). Hun var datter av Rasmus Olsen Hasler og Kirsten Torkjellsdatter.
Kjente barn:
Etter at den første kona var død, giftet Niels Jacobsen seg i 1787 med enke Marthe Madsdatter Døvik (1745-1813).
Kjente barn:
Den andre kona til Niels Jacobsen, Marthe Madsdatter, hadde tidligere vært gift med Anders Povelsen Døvik (1743-1784). De barna som hun hadde med ham, tok hun med seg inn i det nye ekteskapet.
Kjente barn:
Anders Jacobsen (født 1761) var sønn av Jacob Ellefsen Ulverød og Berthe Andersdatter. Han giftet seg i 1788 med Gunhild Olsdatter Kjørholt (1762-1835).
Kjente barn:
Ole Pedersen (ca. 1789-1839) giftet seg i 1816 med Birthe Maria Andersdatter (1789-1869).
Kjente barn:
Ole Pedersen var tidligere husmann under Søndre Grava. Etter Ole Pedersens død ble det holdt en registreringsforretning. Boets masse var da på 16 spesidaler, 3 ort og 12 skilling, mens den endelige beholdningen kun utgjorde 3 ort og 18 skilling.
Den eldste sønnen, Anders Olsen (1820-1898), overtok plassen etter sin far. Han giftet seg i 1847 med Maren Kristine Andersdatter (1825-1912).
Kjente barn:
Anders Olsen var skreddermester. I 1854 festet han to jordstykker på Herregårdstranden for sin og sin kones levetid mot en årlig avgift på 4 spesidaler og 8 arbeidsdager.
På plassen som lå ved Lillegårdsbekkens utløp, bygde han hus. Disse husene var Anders Olsens personlige eiendom. Branntakst over husene ble holdt i 1856. De ble da taksert for 180 spesidaler. Ny branntakst ble holdt i 1868. Det fantes da:
En 1-etasjes våningsbygning, tømret, bord- og tegltekt, bordkledd, 13 alen lang - 11½ alen bred 4½ alen høy, inneholdt 1 stue, 1 kammer, 1 kjøkken med skorstein, hovedrør og bakerovn, 1 forstuegang med trappeoppgang til loftet der det fantes 2 kamre. Under bygningen grunnmur av gråstein med kjeller, 1 alen tykk - 1 alen høy. I våningsbygningen fantes en 3-etasjes jernkakkelovn. Våningsbygningen ble taksert for 160 spd., grunnmuren 10 spd., jernkakkelovnen 10 spd. En uthusbygning, oppført av bindingsverk, bord- og tegltekt, bordkledd, 11½ alen lang 7½ alen bred - 3 alen høy, inneholdt 1 lade og 1 låve. Ved den nordre enden av uthusbygningen var oppført et vedskur av bindingsverk, bordtekt, bordkledd, 7½ alen langt - 4 alen bredt - 3 alen høyt. Ved den søndre enden av uthusbygningen var oppført et fehus, tømret, bord- og tegltekt, bordkledd, 7½ alen langt - 7½ alen bredt - 3 alen høyt, innredet til 2 kuer. Uthusbygningen med tilstøtende bygninger ble taksert for 20 spd.
Etter Anders Olsens død solgte enken, Maren Kristine Andersdatter, huset til en sønn, Christian Andersen (1864-1930). Han var gift med Severine Johnsen Prestestranda (1871-1914). Det var ingen barn i dette ekteskapet.
Anders Sørensen Traaholt (1795-1874) giftet seg i 1810 med Margrethe Johnsdatter (1785-1851). Hun var datter av John Jacobsen Traaholt.
Kjente barn:
I 1837 fikk Anders Sørensen grunnseddel fra Nils Amundsen på en hustomt på Herregårdstranden mot en årlig avgift på 12 skilling. Den 22. august 1861 skjøtet Anders Sørensen sine bygninger på Herregårdstranden over på en sønn, Jon Andersen. Samme år fikk Jon Andersen og kone festeseddel på det jordstykket som faren hadde festet, mot en årlig avgift på 6 spesidaler og 4 arbeidsdager.
Jon Andersen (født 1820) var gift med Hanna Marie Olsdatter.
Kjente barn:
Jon Andersen var skomaker. Fem år etter at han hadde overtatt plassen, solgte han husene med tomt på Herregårdstranden videre til Tov Olsen for 100 spesidaler. (Se Døvikrydningen, bruksnummer 7.) Denne plassen har senere fått bruksnummer 82.
Lars Andersen (1808-1887) var gift med Anne Mathea Andersdatter (1830-1862).
Kjente barn:
I 1862 utstedte Nils Amundsen Lillegaarden grunnseddel på en hustomt og et jordstykke til smed Lars Andersen. Den årlige leien ble satt til 1 spesidaler for hustomten, mens jordstykket ble leid bort mot en årlig avgift på 2 spesidaler.
Etter at den første kona var død, giftet Lars Andersen seg i 1865 med Marie Jochumsdatter Lillegaarden (født ca. 1817). Hun var datter av Jochum Christensen fra Kongsberg.
Kjente barn:
Under folketellingen i 1865 ble det holdt 4 sauer og 1 gris på plassen. Samme år ble det satt 2 tønner poteter.
Søren Nilsen (ca. 1828-1907) giftet seg i 1857 med Arentine Elise Arentsdatter (1836-1897). Hun var datter av Arent Lægaard.
Kjente barn:
I 1857 utstedte Nils Amundsen Lillegaarden en festeseddel til Søren Nilsen og kone for dere levetid på et jordstykke i «Herregaardstrand». Årlig avgift ble satt til 3 spesidaler, 3 ort og 4 arbeidsdager. Etter festerens død skulle ½ mål rundt huset leies bort mot en årlig avgift på 1 spesidaler.
Søren Nilsen var skipstømmermann. Han arbeidet på verftene i Prestegrunnen og Nystrand.
Under folketellingen i 1865 hadde familien 4 sauer på plassen. Den årlige utsæden var på 1/8 tønne hvete og 4 tønner poteter.
Etter at Niels Amundsen hadde bygd sag i Lillegårdsbekken (se bruksnummer 1), bygslet de fleste av sagarbeiderne jord av ham. En av dem var Arve Jonsen fra Langangen. I 1852 festet han sammen med sin kone en tomt på 4½ mål jord mot en årlig avgift på 2 spesidaler, 4 ort og 4 arbeidsdager. Når begge ektefellene var døde, skulle jordstykket gå tilbake til Lillegården. Omkring ½ mål jord ved husene skulle mot 1 spesidaler tilfalle kommende eiere av plassen.
Arve Jonsen (født 1829) giftet seg i 1852 med Oline Ingebretsdatter (født 1827). Hun var datter av Ingebret Arvesen Langangen.
Kjent barn:
Karen Marie, født 1852
Året etter at Arve Jonsen hadde festet tomta, tok han med seg kona og datteren og emigrert til USA.
Plassen ble i 1855 overtatt av John Børresen. Han var sagmester på Niels Amundsens sag i Lillegårdsbekken. John Børresen fikk den forandringen i leievilkårene at han slapp de fire arbeidsdagene mot å betale en høyere jordavgift. Den nye leien ble da satt til 3 spesidaler og 3 ort.
John Børresen (1823-1902) var gift med Karen Marie Pettersdatter (født 1829) fra Herre i Bamble.
Kjente barn:
Familien Børresen var metodister. Under folketellingen i 1865 bodde konas søster, Margrethe Pettersdatter (født 1827), på stedet. Samme år ble det holdt 1 ku på plassen. Utsæden var på 1/8 tønne hvete og 4½ tønner poteter.
I 1858 ble det holdt en branntakst over husene. De ble da taksert for 250 spesidaler. I 1868 ble våningsbygningen taksert på nytt.
Bygningen var tømret og bestod av bare en etasje. Den var bord- og tegltekt, bordkledd og oljemalt, 12½ alen lang - 10 alen bred - 4 alen høy, inneholdt 1 stue, 1 kammer, 1 kjøkken med skorstein og hovedrør, 1 forstuegang, 1 spiskammer, 1 trappeoppgang til loftet der det fantes 1 lite kammer. I våningshuset fantes en 3-etasjes jernkakkelovn. Under bygningen grunrunur av gråstein med kjeller. I forbindelse med våningshuset var et vedskur, oppført av bindingsverk, bord- og tegltekt, bordkledd, 6 alen langt 10 alen bredt - 4 alen høyt. Våningsbygningen og vedskuret ble taksert for 200 spd., grunnmuren 10 spd., jernkakkelovnen 10 spd.
Nils Nilsen (født 1833) var sønn av Nils Jacobsen Døvikrydningen. Han giftet seg med Christine Jonsdatter (1834-1918). Hun var datter av Jon Olsen i Kjose.
Kjente barn:
I 1865 utstedte Peder Pedersen et grunnbrev til Nils Nilsen på ½ mål til hustomt mot en årlig avgift på 1 spesidaler og 2½ mål jord for levetid mot en årlig avgift på 2 spesidaler og 2 arbeidsdager. Denne plassen har senere fått bruksnummer 122.
Under folketellingen i 1865 ble det holdt 3 sauer på plassen. Utsæden dette året var på 1/16 tønne hvete og 3½ tønner poteter.
Anders Olsen giftet seg i 1886 med Sara Isaksdatter. Det kjennes ikke til noen barn fra dette ekteskapet.
| Utrag (s. 82-88) fra: Per Chr. Nagell Svendsen: Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980. B. 2. - Porsgrunn 1984 |
Til bokas innholdsfortegnelse |
| Porsgrunn biblioteks hjemmeside | Søk i bokbasen |