Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980

Kvestad

Gårdsnummer 3, bruksnummer 3

av Per Chr. Nagell Svendsen

I Under folketellingen i 1801 bodde Isach Olsen som gårdbruker på en av Kvestad-gårdene. Han hadde i 1782 kjøpt gården av sin svigerfar, Niels Mortensen.

Isach Olsen (ca. 1752-1811) var gift med Sara Nielsdatter (1755-1826).
Isach og Sara hadde disse barna:

1. Niels, født ca. 1784 - død 1863. Gift 1811 med Margrethe Amundsdatter (ca. 1788-1856). Datter av Amund Knudsen Flogstad. Bosatt på Kvestad (denne eiendommen).
2. Ole, født ca. 1787. Gift 1810 med Maren Nielsdatter (født 1788). Datter av Niels Jacobsen Hasler. Bosatt på Lid i Gjerpen.
3. Hans, født ca. 1793 - død 1849. Gift 1813 med Elen Marie Larsdatter (1789 -1866). Datter av Lars Nielsen Øveraasen. Bosatt på Løkken (bruksnummer 4).
4. Jacob, født ca. 1796 - død 1857. Gift 1835 med Inger Marie Jacobsdatter (1814-1895) fra Gjerpen. Datter av Jacob Østensen. Bosatt på Plassen under Ørstvet (bruksnummer 10).
5. Anders, født ca. 1798 - død 1847. Funnet død i skogen. Det var ingen tegn på selvmord, står det i kirkeboken.

Isach Olsen døde i 1811. Samme år skjøtet kammerherre Løvenskiold 2 huder av gården Kvestad over på Isach Olsens sønn, Niels Isachsen, for 2000 riksdaler.

Niels Isachsen (ca. 1784-1863) giftet seg i 1811 med Margrethe Amundsdatter Flogstad (ca. 1788-1856).
Niels og Margrethe hadde disse barna:

1. Gunhild Elen, født 1812 - død 1832.
2. Anne, født 1815 - død 1816.
3. Isak, født 1817 - død 1886. Gift 1846 med Anne Oline Halvorsdatter (1823-1910). Datter av Halvor Christoffersen Wiersdalen. Bosatt på Kvestad (denne eiendommen).
4. Anne Severine, født 1820.
5. Anne Marie, født 1823 - død 1841.
6. Anne Marine, født 1824 - død 1838.
7. Aase Kirstine, født 1825. Gift 1851 med Ole Johnsen (født ca. 1819) fra Hitterdal (Heddal). Bosatt på Krabberødstrand i Bamble.

Matrikkelen av 1838 gav «Qvæstad» matrikkelnummer 3. Løpenummer 13 med Niels Isachsen som oppsitter, hadde en gammel skyld på 2 huder og 1 1/5 skinn. Den nye skylden ble samme år satt til 3 skylddaler, 2 ort og 20 skilling. Niels Isachsen skjøtet i 1849 eiendommen over på sin eldste sønn, Isak Nilsen, for 1000 spesidaler. I forbindelse med gårdsoverdragelsen ble det utformet et føderåd:

«Dessuten forbeholder jeg meg for min og kone Margrethe Amundsdatters levetid fri kost og rådighet over den halve del av eiendommen. hvilket takseres til 30 spesidaler årlig. Når jeg eller kone ikke lenger vil eller kan befatte oss med den førbemeIdte halve del av eiendommen, er kjøper eller efterkommende eier forpliktet til at give oss et anstendig føderåd for levetid hvilket i tilfelle bestemmes av uvillige menn.»

Isak Nilsen (1817-1886) giftet seg i 1846 med Anne Oline Halvorsdatter Wiersdalen (1823-1910).
Isak og Anne Oline hadde disse barna:

1. Anne Marie, født 1847. Gift 1869 med Abraham Ingebretsen (født 1845). Sønn av Ingebret Larsen på plassen Pumpedalen under Bjørntvet. Bosatt på Ramberg (bruksnummer 1).
2. Gunhilde Margrethe, født 1848 - død 1927. Gift 1872 med enkemann Jacob Olsen (1839 -1912). Sønn av Ole Petter Jacobsen Grava. Bosatt på Søndre Grava (bruksnummer 1).
3. Nicolai, født 1851 - død 1851.
4. Hellene Maria, født 1852.
5. Nilia Bolette, født 1852 - død 1856.
6. Ina Olalia, født 1855 - død 1942. Gift med Iver Petter Pedersen (1849-1918). Sønn av Peder Jacobsen Kjendalen. Bosatt på Langangseter under Langangen (bruksnummer 6).
7. Halvor Nicolai, født 1858 - død 1933 Gift med Marie Zachariasdatter Sørli (1866 -1917) fra Gjerpen.
8. Nilia Bolette, født 1861. Gift 1883 med Ole Kristian Sørli fra Gjerpen.
9. Anna Sophie, født 1864. Ugift.

I 1850 fant det sted en skylddeling på bruket. Da ble løpenummer 13b (senere bruksnummer 4), Løkken, fraskilt med en skyld på 2 ort og 5 skilling. Dette bruket ble solgt til en onkel av Isak Nilsen, Hans Isachsen.

Oppsitterne på de to brukene fikk felles beiterett, gjerdefang og brensel i skogen. Begge fikk dessuten rett til å bygge sommerfjøs. Eieren av løpenummer 13a (denne eiendommen) forsøkte i 1875 å få omgjort denne ordningen, men retten gav ham ikke medhold. Nye forsøk ble gjort både i 1908 og 1913. Eierretten til skogen tilhørte nå for det meste oppsitteren på bruksnummer 3, men brukeren på Løkken hadde beholdt de gamle rettighetene sine.

I 1913 kom retten til at oppsitteren på Løkken skulle tilvises hogst i skogen. Dette var lite heldig for ham. Han fant i 1935 ut at det var mest formålstjenlig å gi opp hogstretten. Den ble deretter innløst mot 2250 kroner en gang for alle.

Herredsbeskrivelsen fra 1865 viser at Isak Nilsens bruk hadde en skyld på 3 daler og 15 skilling. Den omtrentlige størrelsen på gårdens åker og dyrkede eng utgjorde 97 mål. Det hørte ikke noe naturlig england med til bruket. Heller ikke hørte det med noen utslått til eiendommen.
Den årlige utsæden av enhver sædart var på 3½ tønner havre, ¼ tønne bygg, ¼ tønne hvete og 4 tønner poteter. Avlingen viste 5 fold havre, 7 fold bygg, 6 fold hvete og 5 fold poteter. Dessuten ble det dyrket 80 skippund høy.
På bruket var det 2 hester, 4 kyr og 6 sauer. Dyrene hadde tilstrekkelig havnegang, men denne lå til dels langt borte.
Det hørte noe skog med til eiendommen. Den årlige nettofortjenesten av gran og furu utgjorde omtrent 40 spesidaler.
Gården lå i nærheten av den rodelagte veien og ½ mil fra sjøen. Bruket var alminnelig lettbrukt og dyrket. Herredskommisjonen foreslo som en konklusjon på sitt arbeid, å heve skylden på eiendommen til 3 skviddaler, 2 ort og 12 skilling.

Under folketellingen som ble holdt samme år som herredsbeskrivelsen ble foretatt, bodde Isak Nilsen på bruket sammen med sin kone og deres sju gjenlevende barn. Den eldste datteren, Anne Marie Isaksdatter, hadde en sønn, Martin Abrahamsen (født ca. 1864). På bruket bodde det også en tjenestegutt, Ole Halvorsen (født ca. 1849 i Solum).

I 1868 ble det holdt en branntakst over bygningene på gården. Det fantes da:

En 1-etasjes våningsbygning, tømret, 14-laftet, bord- og tegltekt, bordkledd og oljemalt, 21 alen lang 15 alen bred - 5½ alen høy, inneholdt 2 stuer, 2 kamre, 1 forstuegang med trappeoppgang til loftet, 1 kjøkken med skorstein og hovedrør. På loftet fantes et tømret kammer, 4-laftet. Under bygningen grunnmur av gråstein med kjeller, 1 alen tykk - 2 alen høy. Utenfor forstuegangen fantes en altan med 4 dreide søyler. Ved kjøkkeninngangen fantes et bislag, oppført av bindingsverk, bordkledd. Våningsbygningen med altan og bislag ble taksert for 570 spd., grunnmuren 60 spd. Et vognskur med vedskur, oppført av bindingsverk, bord- og tegltekt, bordkledd, 12 alen langt - 9 alen bredt - 5 alen høyt. Vognskuret med vedskuret ble taksert for 20 spd. En bryggerhusbygning, tømret, 4-laftet, bord- og tegltekt, 9 alen lang 9 alen bred - 4 alen høy, inneholdt bryggerhus med skorstein og bakerovn, 1 kammer. Bryggerhusbygningen ble taksert for 40 spd. En uthusbygning, tømret, 8-laftet, bord- og tegltekt, bordkledd, 21 alen lang - 9 alen bred - 5 alen høy, inneholdt 2 lader og 1 låve. Ved østre side av uthusbygningen var oppført en skottlade av bindingsverk, bordkledd, 24 alen lang - 7 alen bred - 5 alen høy. Ved nordre side av bygningen var oppført en skottlade av bindingsverk, bordkledd, 9 alen lang - 3 alen bred 4 alen høy. Ved vestre ende av uthusbygningen var oppført en stall, tømret, 4-laftet, bord- og tegltekt, 6 alen lang - 6 alen bred - 3 alen høy, innredet til 3 hester. Ved søndre ende av uthusbygningen var oppført et fehus, tømret, 4-laftet, bord- og tegltekt, 9 alen langt - 8 alen bredt - 4 alen høyt, innredet til 7 kuer. Ved vestre side av uthusbygningen var oppført et sauehus, tømret, 4-laftet, bord- og tegltekt, 6 alen langt - 3 alen bredt - 3 alen høyt. Hele uthusbygningen med tilstøtende bygninger ble taksert for 150 spd. En stolpebod, oppført av bindingsverk, bord- og tegltekt, 8½ alen lang - 9 alen bred - 5 alen høy, innredet med kornloft. Stolpeboden ble taksert for 30 spd.

Isak Nilsen døde i 1886. Skjøtet på eiendommen gikk da fra enken, Anne Oline Halvorsdatter, og seks myndige medarvinger til sønnen, Halvor Nicolai Isaksen, for 16 000 kroner. Selgersken forbeholdt seg retten til halve eiendommen så lenge hun levde. Denne retten ble satt til en årlig verdi av 200 kroner.

Halvor Nicolai Isaksen (1858-1933) giftet seg med Marie Zachariasdatter Sørli (1866-1917) fra Gjerpen.
Halvor Nicolai og Marie hadde disse barna:

1. Isak, født 1887 - død 1979. Gift 1913 med Hilda Helene Jacobsdatter Hogstad (1884-1975) fra Siljan. Datter av Jacob Olsen Hogstad på Søndre Nordal. Bosatt på Hvalstad under Bjørntvet (bruksnummer 3), senere på Kvestad (denne eiendommen).
2. Sakarias, født 1888 - død 1888.
3. Maren, født 1890 - død 1906.
4. Zacharias, født 1892 - død 1893.
5. Halvarda, født 1893 - død 1977. Gift med Anders Johansen (1882-1957). Sønn av Johan Andersen Lunde. Bosatt på Søndre Lunde (bruksnummer 1).
6. Sigrid, født 1897 - død 1979. Gift med Karsten Lunde (1896-1978). Sønn av Karl August Larsen Lunde. Bosatt på Nordre Lunde (bruksnummer 1).

Halvor N. Isaksen Kvæstad var politisk interessert og engasjert. Han var formann i Venstre og representerte dette partiet i skolestyret (formann i 1908) og herredsstyret. I herredsstyret satt han i to perioder (1914-16, 1920-22). Dessuten var han med i styret for Porsgrund meieribolag og Eidanger Sparebank.

Matrikkelen av 1889 gav løpenummer 13a bruksnummer 3 under gårdsnummer 3, Kvestad. Skylden på bruket ble samme år revidert til 9,73 mark.

Under folketellingen i år 1900 bodde Halvor N. Isaksen på bruket sammen med sin kone, Marie, og fire barn. Med til husholdningen hørte to tømmerhoggere, Ferdinand Emilsen (født 1863, tilreisende) og Karl Johansen (født 1879 i Sverige). I egen husholdning bodde husbondens mor, Anne Oline Halvorsdatter, sammen med to døtre, Hellene og Anna.

Det ble i 1924 holdt en skylddelingsforretning på bruket. Da ble bruksnummer 15, «Godakerliene», fraskilt til Amandus Wiersdalen med en skyld på 13 øre.

I 1931 skjøtet Halvor N. Kvæstad bruket over på sin eldste sønn, Isak Kvæstad, for 45 000 kroner. To år senere døde Halvor Kvæstad.

Isak Halvorsen (1887-1979) giftet seg i 1913 med Hilda Jacobsdatter Hogstad (1884-1975).
Isak og Hilda hadde en sønn:
Halvor, født 1921. Gift 1948 med Nelly Røra (født 1925). Datter av Peder Larsen Røra. Bosatt på Kvestad (denne eiendommen).

Isak H. Kvæstad var med i styret for Gjerpen og Eidanger innkjøpslag (stiftet i 1908) og representantskapet for Porsgrunn meieribolag. Fra 1913 til 1925 eide Isak H. Kvæstad Nordre Hvalstad under Bjørntvet (bruksnummer 3).

En oversikt fra 1953 viser at det dyrkede jordbruksarealet var på 81 dekar (leirmold), mens den produktive skogen utgjorde 800 dekar. På bruket ble det holdt 2 hester, 8 kyr, 2 ungdyr, 2 griser og 25 høner. (Opplysninger hentet fra «Norske Gardsbruk».)

Våningshuset på bruket ble bygd i 1842. Stabburet ble satt opp i 1910 og uthusene i 1947.

I 1958 skjøtet Isak Kvæstad bruket over på sønnen, Halvor Kvæstad, for 50 000 kroner. Selgeren forbeholdt seg føderåd for seg og sin kone for resten av deres levetid. Føderådet skulle bestå av fritt hus, ved, 2 liter melk daglig, poteter og grønnsaker samt ½ gris årlig. Den femårlige verdien av føderådet ble satt til 3000 kroner.

Halvor Kvæstad (født 1921) giftet seg i 1948 med Nelly Røra (født 1925).
Halvor og Nelly har ei datter:
Marit, født 1951 Gift 1973 med Jan Erik Larsen.

Det er ikke holdt noen skylddelinger på bruket etter 1924. Gården hadde i 1980 en uforandret skyld på 9,60 mark. På bruket ble det holdt 12 kyr og 5 ungdyr foruten 50 høner. Gårdens eiere har fått Telemark landbruksselskaps diplom for «stor dugleik i bondeyrket».

Halvor Kvæstad har vært tillitsmann i meieriet i 22 år, medlem av ligningsnemnda og forstanderskapet i Sparebanken. Han er for tiden styremedlem i Grenland Gjensidige brannkasse, medlem av representantskapet i Telemark tømmermåling og styremedlem i Meierienes fabrikker. Kona, Nelly Kvæstad, har vært formann i Eidanger bondekvinnelag. Hun er for tiden formann i Bjørkedalen Røde kors, - avdeling av Eidanger Røde kors.