Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980

Døvikrydningen

Gårdsnummer 1, bruksnummer 7

av Per Chr. Nagell Svendsen

Denne eiendommen hørte på begynnelsen av 1800-tallet inn under Lille Døvik. I 1820 skjøtet Jacob Hansen eiendommen «Rødningen» over på en sønn, Niels Jacobsen, for 70 spesidaler.

Niels Jacobsen (1788-1840) giftet seg i 1822 med Maren Carine Sørensdatter (født 1793). Hun var datter av Søren Hansen Røra og Maren Jonsdatter.
Niels og Maren Carine hadde disse barna:

1. Inger Marie, født 1822. Gift 1847 med Tov Olsen (født 1815) fra Sauland. Sønn av Ole Halvorsen. Bosatt på Døvikrydningen (denne eiendommen), senere på Herregårdstranden.
2. Ingeborg Sophie, født 1824.
3. Severin Jacob, født 1826 - død 1905. Gift første gang 1855 med Anne Margrethe Andersdatter (1836-1882). Datter av Anders Pedersen Hasler.
   Gift andre gang 1882 med Anne Lovise Pedersdatter (1861-1935). Datter av Peder Andersen Hasler. Bosatt på Døvikrydningen (denne eiendommen).
4. Søren, født 1828 - død 1907. Gift 1857 med Arentine Elise Arentsdatter (1836-1897) fra Lagård i Skien. Bosatt på Herregårdstranden. (Se «Husmenn og festere».)
5. Hans, født 1831. Gift. Bosatt på Øya i Brevik.
6. Nils, født 1833. Gift med Christine Jonsdatter Prestestranda (ca. 1834-1918) fra Kjose. Datter av Jon Olsen. Bosatt på Herregårdstranden. (Se «Husmenn og festere».)
7. Halvor, født 1837. Emigrerte til USA.

«Rydningen» var et ensomt liggende sted. Rekende fant og tiggere var ofte en plage for folk på stedet. Når kvinnene var alene hjemme, måtte de ofte låse dørene og la fanten få fritt spillerom.

Matrikkelen av 1838 gav «Birkevold» matrikkelnummer 1. Løpenummer 2b, «Rødningen», med Niels Jacobsen som oppsitter, hadde en gammel skyld på ¾ skinn. I 1838 ble skylden revidert til 1 ort og 4 skilling.

Niels Jacobsen døde i 1840. Skiftet etter ham ble avsluttet 8. desember 1840. Boet hadde da en bruttoformue på 207 spesidaler og 22 skilling og en nettoformue på 96 spesidaler, 4 ort og 6 skilling. Bruket ble taksert til 180 spesidaler.

Enken, Maren Sørensdatter, fikk skjøtet på eiendommen. Hun drev bruket fram til 1850. Da skjøtet hun eiendommen over på sin eldste sønn, Severin Jacob Nielsen, for 140 spesidaler.

(Severin) Jacob Nielsen (1826-1905) giftet seg første gang i 1855 med Anne Margrethe Andersdatter Hasler (1836-1882).
Jacob og Anne Margrethe hadde disse barna:

1. Nils, født 1857 - død 1857
2. Nils Julius, født 1858. Skomakerlærling hos sin far.

Jacob Nielsen var skomaker. Han leide bort Rydningen til en svoger, Tov Olsen. Familien bodde en periode som innerster under Mule. Jacob Nielsen drev da som fisker. Senere flyttet familien tilbake til Rydningen.

Tov Olsen (født 1815) giftet seg i 1847 med Inger Marie Nilsdatter Døvikrydningen (født 1822).
Tov og Inger Marie hadde disse barna:

1. Nils Olaves, født 1848. Byggmester. Gift med Berthe Gurine Amundsdatter (født 1857).
2. Martin, født 1850 - død 1851.
3. Anne Marie, født 1852. Gift 1881 med tømmermann Hans Amundsen fra Gråten i Solum.
4. Ole, født 1855 - død 1916. Byggmester. Gift med Olufine Larsdatter. Bosatt i Porsgrunn.
5. Jacob, født 1857. Emigrerte til USA. Gift med en amerikansk dame.
6. Tomine, født 1860. Ugift. Bosatt i Kristiansand.
7. Ida, født 1862 - død 1955. Gift 1886 med Jens Martin Jensen Tvetenløkka (1853-1922) fra Hauane i Brunlanes. Bosatt på Lønnebakke under Langangen (bruksnummer 11).
8. Hanna, født 1865 - død 1867.

Familien bodde i en periode på Mule. Under folketellingen i 1865 bodde også husbondens mor, Aaste Tovsdatter (født 1783 i Gransherad), og en nevø, Martin Gundersen (født 1862), på bruket.

Herredsbeskrivelsen som ble avholdt samme år som folketellingen fant sted, viser at eiendommen var på 13¾ mål åker og dyrket eng. Det hørte ikke med noen utslått til bruket.
Den årlige utsæden av enhver sædart var på 1 tønne havre. 1/8 tønne bygg og 1 tønne poteter. Avlingen viste 5 fold havre, 7 fold bygg og 7 fold poteter. Ved siden av ble det dyrket 12 skippund høy.
På gården ble det holdt 1 ku. Den hadde en havnehage som var noenlunde tilstrekkelig. - Det fantes noe skog på eiendommen, men bare til eget bruk.
Gården lå ved hovedveien. Avstanden til sjøen var 1/8 mil og til byen 5/8 mil. Bruket var tungbrukt, men godt dyrket. Herredskommisjonen foreslo som en konklusjon på sitt arbeid, å heve skvlden på eiendommen til 1 ort og 18 skilling.

I 1875 er Jacob Nielsen tilbake på Rydningen. Samme år ble det holdt en branntakst over husene på bruket. Det fantes da:

En 1-etasjes våningsbygning, tømret, bord- og tegltekt, bordkledd på to vegger, 15½ alen lang - 8 alen bred - 5 alen høy, inneholdt 2 stuer, 1 kjøkken med skorstein og hovedrør og bakerovn. Under bygningen grunnmur av gråstein med kjeller, 1½ alen høy - ½ alen tykk. Bygningen ble taksert for 130 spd., grunnmuren 10 spd. En uthusbygning, tømret, bord- og tegltekt, bordkledd, 20½ alen lang - 8 alen bred - 4½ alen høy, inneholdt 2 lader, 1 låve, 1 stall for 2 hester. Uthusbygningen ble taksert for 110 spd. Et fehus, tømret, bord- og tegltekt, 7½ alen langt 6½ alen bredt - 8 alen høyt, innredet til 3 kuer. Fehuset ble taksert for 20 spd.

Kona, Anne Margrethe Andersdatter, døde i 1882. Senere samme år giftet enkemannen, Jacob Nielsen, seg med Anne Lovise Pedersdatter Hasler (1861-1935).
Jacob og Anne Lovise hadde disse barna:

1. Lauritz Petter, født 1885 - død 1910. Gift med Anne Hagen fra Lårdal. Bosatt på Døvikrydningen (denne eiendommen).
2. Josefine, født 1887 - død 1972. Ugift.
3. Gunhilde, født 1891. Gift 1916 med Halfdan N. Jørgensen (1890 -1953) fra Larvik. Bosatt på Tollnes i Solum.
4. Margrethe Jacobine, født 1898 - død 1925. Gift 1923 med Jørgen A. Jørgensen (18951973) fra Larvik. Bosatt på Tollnes i Solum.

Matrikkelen av 1889 gav «Bjerkevold» gårdsnummer 1. Løpenummer 2b, Døvikrydningen, fikk bruksnummer 7. Skylden på eiendommen ble revidert fra 1 ort og 4 skilling til 97 øre.

I september 1905, kort tid før sin død, skjøtet Jacob Nielsen bruket over på en sønn, Lauritz Petter Jacobsen, for 1500 kroner. Enken etter Jacob Nielsen, Anna Lovise Pedersdatter, giftet seg senere med baneformann Mathias Pedersen og flyttet til Porsgrunn.

Lauritz Petter Jacobsen (1885-1910) giftet seg med Anne Hagen fra Lårdal.
Lauritz Petter og Anne hadde disse barna:

1. Jacob, født 1908
2. Thonore, født 1909

Lauritz Petter Jacobsen solgte alt i 1908 Rydningen til slakter Edvard Hansen i Porsgrunn for 3300 kroner. Selv kjøpte han bruksnummer 8, Hasler, og flyttet dit sammen med sin familie.

Edvard Hansen bodde ikke selv på Rydningen. Han hadde for det meste en forpakter på bruket. Theodor Gulbrandsen var der i mange år.

I 1931 ble eiendommen solgt til Hans J. Auen for 7500 kroner. Med på handelen var bruksnummer 12, Bordåsen, med en skyld på 12 øre.

Hans Auen hadde sagbruk på Herøya. Han drev tømmer fra egen skog og skar det på sin egen sag.

I 1950 fikk Paul Omnæs skjøtet på Rydningen for 10 500 kroner. Ved denne handelen ble det meste av skogen, Øvre Bordås, skilt ut fra eiendommen.

Paul Omnæs (født 1910) flyttet til Rydningen og bodde der. I 1955 fikk Ivar Aasen (født 1932) skjøtet for 16 000 kroner. Han skjøtet fem år senere eiendommen over på Ingvald Brekke (født 1931) for 16 500 kroner. Brekke bygde nytt hus på stedet.

I 1974 fikk Hans Georg Ekenes (født 1928) skjøtet på Rydningen for 122 000 kroner. Et målebrev fra samme år viser at eiendommen da var på 17 918,2 m².