Fra: Okkupasjonsårene i Porsgrunn

17. kapittel

Sivorgs etterretning

av Kai Arvid Køhler

Etterretningskontakter som sivile motstandsgrupper hadde forut for Sivorg, f.eks. innen politiet, ble «arvet» av Sivorg.

Disse etterretningsskontaktene tok sikte på å snappe opp opplysninger om alle slags aksjoner fra tysk eller norsk nazistisk side.

Foruten politiet var telegrafverkets folk sentrale i den sivile etterretningen. På den tiden var det manuell telefon i Porsgrunn, hvilket gjorde det mulig for damene ved sentralbordet å avlytte samtaler. Viktige opplysninger som disse snappet opp, ga de videre til sine kontakter.

Telegrafverkets folk skjermet enkelte telefoner fra å bli avlyttet, samtidig som de sørget for at det ble opprettet hemmelige telefonnummer.

Viktig for etterretningen var også folk innen jernbanen og i post- og tollvesenet. For Porsgrunnsdistriktet er ikke deres illegale arbeide ennå blitt avdekket, men enkelte ting er kjent. Det en vet, er at enkelte postbud «plukket» ut illegal post til fingerte personer og adresser. På samme måte gikk transporter av både illegale personer og post med jernbanen, takket være enkelte konduktører og lokomotivførere.

Personer ansatt på kontorer innen den offentlige administrasjonen ble trukket inn i denne virksomheten. Disse kunne sørge for å advare folk hvis adresse det ble spurt etter av NS eller tyskerne.

Sivorg hadde sitt vesentlige kontaktnett utenfor distriktet gjennom fagforeningskontakter i Oslo og Vestfold. De hadde også forbindelse til forskjellige flyktningeorganisasjoner i Oslo, Vestfold, i Bamble og i Kragerøområdet. En nøkkelperson i organisasjonens etterretning var Jens Nielsen, som,opprinnelig var født i Larvik og hadde mange venner og kjente der. Han hadde blant annet forbindelse med den kjente etterretnings-organisasjonen «Fama» i Larvik, som hadde kontinuerlig avlytting av telefonlinjene til det tyske sikkerhetspolitiets hovedkvarter der i byen. Denne organisasjonen hadde også kontakt med en betrodd mann i fengselet i Larvik, slik at Nielsen til enhver tid var underrettet om situasjonen for eventuelle fanger tyskerne hadde til «behandling» i fengslet. Det var også avtalt ordninger med nøkkelpersoner om «uttak» av enkelte fanger, hvis dette skulle vise seg å være nødvendig. Heldigvis dukket ikke noe slikt tilfelle opp, men det var nære på ved et par anledninger.

En annen viktig fordel en hadde av disse kontaktene, var at en fikk vite på et tidlig tidspunkt om tyskerne hadde klart å få frem opplysninger som kunne være farlig for fangen selv eller andre motstandsfolk. Sivorg-mannen Jens Nielsen og Milorg-mannen Nils O. Nilsen hadde kontakt og samarbeide med den såkalte «Vega»-senderen i Larvik gjennom Anders Hem. Jens Nielsen hadde også kontakter til etterretningsfolk i Sandefjord, som hadde radiokontakt til London. Hem i Larvik var forøvrig ikke i familie med Halvard Hem fra Herøya.

Halvard Hem var skiftformann ved pakkeriene på Eidanger Salpeterfabrikker, og kunne av den grunn foreta en mengde sykkelturer til kontakter i Vestfold til alle døgnets tider. Han både brakte med seg og hentet informasjoner begge veier. Det var førøvrig den samme Hem som gjennom kjente og forbindelser i Vestfold skaffet en god del matvarer til skauguttleirene.

Sivorg i Porsgrunn hadde også en kortere tid sin avlyttingspost rettet mot tyskerne. I desember 1944 fikk lærer Olav Soltvedt skaffet et rom (nedlagt kjøkken) i bakgården til «Heimen», norskdomslaget «Vaarlengt»s kafe i Porsgrunn. Soltvedt selv bodde på den tiden i hovedbygningens øverste etasje.

I det tidligere kjøkkenet ble det plassert et biapparat på tyskernes hovedtelefonlinje til kommandosentralen ved Ekeli like ved Borgestad kapell. Koblingen ble foretatt på telefonsentralen i Porsgrunn av en telefonformann, som også egenhendig monterte linje og utstyr på stedet.

Lytteposten ble bemannet av gutter som forsto eller behersket tysk, og rapport om meldinger og samtaler ble videresendt snarest mulig i viktige tilfeller. Mannskapene passet telefonen i 12 timers skift, og rommet var som regel bemannet 24 timer i døgnet av to personer.

Det var spesielt de tyske samtalene og meldingene under flyalarm en merket seg. Når tyskerne meldte at fly kretset over det eller det området, varslet lytteposten sine kontakter om at tyskerne var klar over flyaktiviteten over området, og det kunne derfor regnes med tysk aktivitet eller razzia. Dette var viktig i forbindelse med våpenslipp.

Denne lytteposten fungerte i ca. 3 måneder før den ble avviklet.