Fra: Okkupasjonsårene i Porsgrunn

10. kapittel

Sivorg blir etablert

av Kai Arvid Køhler

Mellom enkelte illegale grupper som oppsto i løpet av 1940-42, utviklet det seg gradvis et samarbeid i tiden 1942-43. Dette samarbeidet var blant.innvidde under krigen kjent som 514-organisasjonen (uttales fem fjorten). I krigens sluttfase tok en til å kalle den for «Sivilorg», som i dokumenter etter krigen ble skrevet «Civ.org.», «Civilorg» eller «Cilvilorganisasjonen».

Årsaken til omdøpingen av 514-organisasjonen til Sivilorg eller,Sivorg hadde sin bakgrunn i behovet for å gjøre 514-organisasjonens virksomhet forståelig for folk som arbeidet i tilsvarende organisasjoner andre steder. Sivorg er blitt valgt i denne fremstillingen fordi denne formen vanligvis brukes i lignende fremstillinger. Tallene «5l4» refererer seg til et hemmelig telefonnummer til en telefon som var plassert i Folkerestaurantens 3. etasje. Rommet var under oppsyn og ble tildelt brukerne av restaurantens vaktmester John Hansen, som sammen med sin familie bodde i samme etasje. At rommet og telefonen ble brukt i illegalt øyemed, skjedde nok i forståelse med restaurantens direktør T. Thomessen og Sigurd Hornes, som var formann i restaurantens styre. Hornes var forøvrig en av de kommunale funksjonærer som ble avskjediget i august 1941.

Det fins en uttalelse av Nils O. Nilsen om årsaken til at dette spesielle rommet i Folkerestauranten ble valgt:

«I det illegale arbeidet i krigsårene ble det ofte nye bekjentskaper som på alle mulige måter forsøkte å motarbeide våre okkupanter og NS.

Hos Onkel Tom (Trygve Thommesen) ble det møtested, men en dag kom Thommesen bort til bordet vårt og sa: Jeg har holdt øye med dere og forstår at det her er et møtested. Jeg tror det er best dere får et rom som er ledig på toppen. Det er svært usjenert med telefon, og har.i sin tid vært leid av ing. Selmer. Det kan dere disponere på beste måte. Vi ble vist inn til bakgården, enmeget usjenert plass hvor betjeningen hadde inngang. Her var trappegang helt til toppen, idealsted. Lars Spirdal, Arne Andresen og jeg (Nils O. Nilsen) var de første som inntok 514. På den tiden var vi tre i nært samarbeide (et samarbeide som vi kalte A/S Trio). Lars Spirdal var vårt umistelige bindeledd, Arne var A/S Trios gode ånd. Han ordnet det slik at mange fikk kjøpe ekstra mat, særlig brød - aldri svartebørs. Etterhvert som det utviklet seg, ble 514 et møtested for partiet (Arbeiderpartiet), dvs. for dem som hadde «boka» i orden og som den gang var med i Sivorg...».

Det må ha vært både nære og fjerne faktorer som påskyndet et samarbeid mellom forskjellige illegale grupper i Porsgrunnsdistriktet, et samarbeid som ble til 514-organisasjonen. Av de nære faktorer kan nevnes Bredo Henriksens lærerorganisasjon som utviklet seg til å bli «Sivilorganisasjonen i Telemark» og som omfattet samarbeid mellom ulike grupper også utenfor lærernes rekker.

Dette samarbeidet må ha inspirert til et tilsvarende samarbeid i Porsgrunnsdistriktet, fordi det er blitt sagt at det var lærerne etter læreraksjonen i 1942 som skapte en organisasjon som «kanskje kan sies å være begynnelsen til Sivorg.»⁽²⁾

Her må det gjentas at «Sivilorganisasjonen i Telemark» med sentrum i Skien og med lokalavdelinger andre steder i fylket, aldri ble noe overordnet organ for Sivorg i Porsgrunn, men det var kontakt mellom disse to sivilorganisasjonene, blant annet ved lærer Olav Soltvedt. Sivorg i Porsgrunn forble en forholdsvis frittstående organisasjon i forhold til «Sivilorganisasjonen i Telemark» i motsetning til hva tilfellet var andre steder i fylket.

En annen slik nærfaktor eller kanskje snarere forløper for Sivorg var altså A/S Trio, et illegalt samarbeid mellom tre venner. En av disse, Nils O. Nielsen, kjente til personer innen politikorpset som arbeidet illegalt. Politiet i Porsgrunn leide nemlig en tank på Nielsens sagbruk til bensinlager. Etter hvert ble kontakt opprettet gjennom samtaler med enkelte politifolk.

Av fjerne eller ikke-lokale faktorer som skapte denne kontaktflaten mellom forskjellige illegale grupper - fordi det var en kontaktflate 514-organisasjonen i virkeligheten var, må nevnes påtrykket fra sentrale kretser i Oslo. Det er nemlig også blitt sagt i forbindelse med etableringen av 514:

«Utviklingen av utvidet illegalt samarbeid mellom sivile motstandsorganisasjoner fikk i løpet av 1942-43 en landsomfattende tendens.

Jens Nielsen og Ivar Hobbelhagen hadde sine vesentligste kontakter i Oslo, hvor de fikk sine direktiver og informasjoner. Dette foregikk dels ved direkte reiser til Oslo eller ved kurervirksomhet. På grunn av deres faglige organisasjonsmessige bakgrunn, hadde de god dekning for sin reisevirksomhet. Jeg antar at disse kontaktene foregikk på en eller annen måte flere ganger i måneden».⁽³⁾

For å konkretisere hvilke lokale samarbeidstiltak som skapte behov for en større kontaktflate mellom ulike grupper eller organisasjoner, må spredning av informasjoner og illegale aviser nevnes. Her trengtes et distribusjonsapparat som kunne spre informasjoner på tvers av de ulike kretser. Men,den hendelsen som nok mest fikk illegalister til å innse at samarbeid var nødvendig, var «Lov om allminnelig arbeidsinnsats» av februar 1943.

Ettersom den ble kjent, skapte den frykt for at dette skulle være en kamuflert form for tvangsmobilisering av norsk ungdom til innsats for den tyske krigsmakten. Denne frykten gjorde seg gjeldende i hele landet. Loven ble etter hvert kjent her gjennom bl.a. Hobbelhagen, og var med på å tømre sammen et samarbeid mellom ulike grupper og organisasjoner i løpet av 1943-1944, et samarbeid som under krigen altså var kjent som 514-organisasjonen og. etter krigen som Sivorg. Pådrivere i dette arbeidet synes å ha vært i første rekke Hobbelhagen, Nielsen og Bjaaland. Disse oppfattet seg som et «arbeidsutvalg» for å få til et slikt samarbeid, noe som lyktes:

«I tidens løp fikk vi også kontakt med en rekke motstandsfolk i Porsgrunnsområdet». ⁽⁴⁾

Gjennom brødrene Jens og Victor Nielsen kom det i stand et nært samarbeid til Milorg. Victor Nielsen var områdesjef i Milorg. Dette samarbeidet mellom Milorg og Sivorg viste seg å ha stor betydning for begge disse organisasjoner. Innen august eller september 1943 møttes omlag 25 personer fra ulike grupper i de første av de såkalte «fellesmøter». Det første fant sted i hjemmet til Eyvind Thiis-Evensen. Neste møte fant sted i slutten av 1943 eller i begynnelsen av 1944 i Ole Braaruds hytte på Skjelsvik. Det tredje møtet ble holdt i Arne Andresens hytte på Sandøya. Siste gang Sivorgs «kontaktutvalg» møttes på denne måten under krigen var senhøstes 1944 i Trygve Thommesens hytte i Bergsbygda. Det ble ikke fattet vedtak på disse møtene. Hensikten synes å ha vært at de som trengte å snakke med hverandre, fikk anledning til å diskutere problemer som bare angikk samtalepartnerne og ingen av de andre medlemmer i kontaktutvalget.