Fra: Okkupasjonsårene i Porsgrunn

Etterskrift

av Kai Arvid Køhler

Det er blitt gjort forsøk på i denne beretningen å påvise at 514-organisasjonen - eller Sivorg - var et samarbeidstiltak mellom illegale grupper som vokste frem av ulike miljøer. En kan ikke forstå Sivorg uten først å kjenne til disse miljøene. I denne avhandlingen er ikke alle disse miljøene godt nok belyst. Det gjelder f.eks. jernbanens illegale virksomhet. Årsaken skyldes kildetilfanget - det mangler. Denne historien hevder altså ikke å fortelle den hele og fulle sannhet om Sivorg i Porsgrunn. Etterhvert som nytt kildestoff dukker opp, vil kanskje mangt i denne fremstillingen måtte bli omskrevet.

Enkelte personer er også sterkt fokusert i denne historien ved at de er nevnt ved navn - flere av dem også i ulike sammenhenger. Undertegnede har fullstendig forståelse for at enkelte lesere vil hevde at andre med like stor rett burde ha vært nevnt. Til det er det å si at undertegnede har skrevet denne historien på grunnlag av kilder. Navn som burde ha vært nevnt, men som ikke er det, skyldes altså manglende kilder. En bør også huske på at bak alle lederskikkelsene sto det hjelpere og en befolkning som gjorde deres arbeid mulig. Og det var vanskelig nok i dette distriktet, for Porsgrunn var også et distrikt med et sterkt, lokalt NS-parti, både før og under krigen.

Med hensyn til størrelsen på det lokale NS-partiet ble det i et brev fra Universitetet i Bergen opplyst at:

«Porsgrunn er et av de få lag der vi har medlemstall fra 1935. Det var på 197 (?) medlemmer, og var et av de aller «beste» lag utenom de største byene før krigen. Tilsammen (hadde laget) 255 medlemmer, mens Porsgrunns NS var aldri så stor på en gang. Det er registrert 51 utmeldinger i perioden.»⁽¹⁾

NS stilte lister ved stortings- og kommunevalgene før krigen. R6-mmunevalget i 1934 var NS' beste valg. Da fikk Porsgrunn NS 269 stemmer eller 6% av det avgitte stemmetall i valgdistriktet. Bare byene Vadsø, Stavanger, Gjøvik, Drøbak, Levanger, Haugesund og Arendal fikk en større prosentandel av det totale stemmetall.⁽²⁾

Når det gjelder aktivitetsnivået til det lokale NS, så er det flere uttalelser som peker i samme lei: Det var høyt og virket provoserende på mange. I en rapport skrevet av politimesteren Chr. Sveaass om forholdene i 1940, heter det:

«Når folkemengden i Porsgrunn den gang (sommeren 1940) reagerte så voldsomt (mot NS-arrangementer), var det fordi der var et utbredt hat særlig mot NS i distriktet. Demonstrasjoner hadde ingen brodd mot tyskerne, men var utelukkende rettet mot NS. De fleste av de toneangivende NS-folk den gang var jo fra Telemarks ytre distrikter og hadde ved sin utfordrende måte å opptre på jevnlig ergret befolkningen i årene fremover før partiet ble stiftet i 1933. I hvertfall måtte politiet stadig ha eksternt vakthold når disse karene arrangerte offentlige møter, teltleirer og lignende.»⁽³⁾

I NS' distriktsavis «Vår Vei», som kom ut fra november 1934 til februar 1937, fikk endel lokalpolitikere gjennomgå. Kanskje særlig gjaldt det Arbeiderpartiordføreren J. P. Johansen.⁽⁴⁾ Flere av NS-størrelsene både på fylkes- og riksplan kom fra Porsgrunn lokalavdeling. Det gjaldt f.eks. NS-fylkesfører før krigen og fylkesmann under krigen, Chr. Knudsen. Det gjaldt biskopen i krigstidens «Skien bispedømme» Ludvik Daae Zwilgmeyer. Det gjaldt hirdstabssjefen og riksøkonomisjefen, brødrene Throndsen, og det gjaldt Harald Franklin Knudsen, som var Quislings nære medarbeider. Det kan nevnes flere fra Porsgunn som spilte en betydelig rolle for NS side før og under krigen.,

Blant NS-medlemmene fantes det angivere. Eeks. ble Hulkaleiren under skauguttaksjonen, avslørt av en lokal NS-mann. Han hadde fått informasjonen av to løsmunnete karer som hadde vært skaugutter i leiren, og som til og med hadde avlagt taushetsløfte. Kombinasjonen «løsmunner» og angivere var farligere for sikkerheten enn det tyske politiet.

Den sterke stillingen som det lokale NS hadde i distriktet, må utvilsomt sees på bakgrunn av arbeidskampene i distriktet på begynnelsen av 1930-tallet. Det såkalte Menstadslaget er nasjonalt kjent. Arbeidskampene skapte militante personer på ytterste venstre fløy, som igjen avfødte et militant partilag av NS, som i sin tur aktiviserte hjemmefrontsfolk under krigen. Det høye aktivitetsnivået som lokale motstandsfolk drev det til etter hvert, må sees på bakgrunn av NS' sterke stilling i Porsgrunnsdistriktet. Det må en ha for øye når en leser de foregående sider om det som skjedde under krigen. Press fra NS' side før og under krigen skapte reaksjon blant mange. Haugesund, Arendal og Grenlandsdistriktet hadde det til felles at det var relativ sterk oppslutning om NS før krigen, men det var også områder hvor motstand vokste tidlig frem. I det siste krigsåret - fra 1944 og krigen ut - nådde dette aktivitetsnivået sin topp. Da hadde ulike deler av motstandsbevegelsen fått kontakt med hverandre. Undertegnede er glad for å ha vært. med på å prøve og kaste lys over noe av det som skjedde. Motstandsbevegelsen i dette distriktet fortjener i hvert fall at begivenhetene nedtegnes, slik at de huskes for ettertiden.