Fra: Okkupasjonsårene i Porsgrunn

1. kapittel

Evakueringsnevnda 1940

av Kai Arvid Køhler

Som nevnt i innledningen skal vi i denne fremstillingen særlig oppholde oss ved den sivile motstanden som ble igangsatt av Sivorg i Porsgrunn. Men det var organisasjoner og grupper som organiserte sivil motstand før Sivorg. Vi skal se på en del av disse organisasjonene og gruppene som gikk forut for Sivorg, særlig fordi Sivorg overtok deler av deres virksomhet. Sivorg bygde nemlig delvis på tidligere organisasjoners virksomhet og erfaring og ikke minst personell. En av disse organisasjonene var Evakueringsnevnda i Porsgrunn. Denne skiller seg riktignok ut fra andre organisasjoner som vil bli nevnt, fordi den var bygd opp i legalitet i fredstid før krigen rammet Norge 9. april 1940. Likevel er det viktig å ta den med, fordi den senere «skauguttaksjonen» delvis ble utført etter mønster for evakuering som denne organisasjonen utarbeidet i løpet av våren 1940. Det fant nemlig sted to større evakueringer i Porsgrunnsdistriktet under okkupasjonen. Den første var evakueringen av sivilbefolkningen i april 1940. Den andre var den såkalte skauguttaksjonen i 1944. Den førstnevnte sto altså Evakueringsnevnda for, den sistenevnte tok Sivorg ansvaret for. Det er berøringspunkter mellom disse to evakueringene, men også ulikheter. Det skal vi prøve å vise.

Evakueringsnevnda sorterte under Porsgrunn Sivile Luftvernkrets, hvis øverste lokale sjef var politimester ved Telemark Politikammer, Christian Sveaass. Opprettelsen av evakueringsnevnder skjedde i henhold til reglement for Det Sivile Luftvern fra 1937 og Justisdepartementets eget luftvernkontor. Den lokale Evakueringsnevnda ble etablert på et møte 29. januar 1940 i Porsgrunn.

Da evakueringen av befolkningen i Porsgrunn og de nærmeste landdistrikter ble beordret iverksatt den 11. april, viste den seg å fungere meget effektivt. Ja, så effektivt at politimester Sveaass fikk en reprimande av Quisling, fordi evakueringen hadde forstyrret næringslivet i å virke som normalt. Quisling var nemlig tilfeldigvis «regjeringssjef» i sitt «aprilministerium» på dette tidspunkt.

Vi skal kort se på hvordan Evakueringsnevnda var organisert. Dens ansvarsområde var - foruten Porsgrunn kommune - også tettstedene i nedre deler av Gjerpen, Eidanger og Solum kommuner. Evakueringsnevnda inndelte disse områdene i tellerkretser eller roder med en teller i hver krets, som oppsøkte hver husstand med lister for å få oversikt over antall medlemmer. I landdistriktene fikk lensmennene denne oppgaven, og de delegerte arbeidet til lærerne i hver skolekrets.

Evakueringsområdene ble lagt til deler av Bamble, Eidanger, Gjerpen, Solum, Holla og Lunde. Bamble falt senere ut og ble erstattet av Seljord.

I 1944 under Skauguttaksjonen, oppfordret den lokale hjemmefrontledelsen de guttene som ville unndra seg den såkalte «nasjonale arbeidsinnsats» om å dra til de samme områdene. I Skauguttaksjonens første fase ble det oppfordret til å ta inn hos venner og familie, som bodde avsidesliggende i de ovennevnte herredene eller kommunene. Dette var et mønster som var velkjent fra den evakueringen som Evakueringsnevnda satte igang i april 1940.

Evakueringsnevnda trykte opp spørreskjemaer for å få oversikt over tilgjengelig husrom i de aktuelle områdene. Det ble opprettet kartotek over de som eventuelt skulle evakueres. Likedan ble det opprettet depoter for mat og klær, og transportmulighetene ble klarlagt.

I alt ble 5000 mennesker omfattet av planene som baserte seg på frivillighet. Organisasjoner som Kvinnenes Arbeidshjelp og Norsk Folkehjelp ble trukket inn i apparatet, som engasjerte ialt flere hundre mennesker.

De erfaringene Evakueringsnevnda høstet, kom Sivorg til gode senere. Særlig fordi f.eks. Elly Olsen både satt som sekretær i Evakueringsnevnda i 1940 og var senere med blant de av Sivorgs folk som befattet seg med Skauguttaksjonen. Av andre som deltok i arbeidet innenfor begge organisasjonene, kan nevnes Jacob Aall Møller, Tormod Løkslid og John Bøhle¹⁾. Skolebestyrer Tobias Farbrot tilhørte også Evakueringsnevnda. Han ble senere kontaktmann i Bredo Henriksens lærerorganisasjon, en av forløperorganisasjonene for Sivorg.

Formannen i Evakueringsnevnda, skoleinspektør Kristian Thorsrud, en ellers lojal nordmann som gjorde et fremragende arbeide i nevnda, ble satt utenfor illegalt arbeide. Årsaken var at han på oppfordring fra stortingsmann og motstandskjemperen Carl P. Wright, var med på en reise som det nazistiske Norges Lærersamband gjorde til Tyskland. Denne oppfordringen vegret forøvrig Thorsrud seg mot, men ga etter for overtalelser fra Wrights side.²⁾

Det finnes nok også andre eksempler på at enkelte av de som arbeidet frivillig for Evakueringsnevnda under evakueringen i 1940 også deltok i organiseringen av Skauguttaksjonen i 1944. Tross alt var flere hundre personer aktivt med i denne nevndas arbeide. Dette gjelder ikke minst lærerne som skulle danne en slagkraftig organisasjon senere under krigen, en organisasjon hvor flere av de ledende gikk inn i Porsgrunn Sivorg. Den ble svært viktig for Sivorgs oppbygging.

Men selvsagt måtte det også bli ulikheter mellom evakueringen i 1940 og Skauguttaksjonen i 1944.

Evakueringsnevnda var som nevnt en legal organisasjon, mens Sivorg, som organiserte Skauguttaksjonen, var illegal. En av de største ulikhetene består nok i at Sivorg etter hvert måtte konsentrere skauguttene i leirer, mens Evakueringsnevnda spredte de evakuerte rundt om på gårdene.