Fra: Okkupasjonsårene i Porsgrunn

Trekk fra historien om Sivilorg i Porsgrunnsdistriktet
kapittel 1 | kapittel 2 | kapittel 3 | kapittel 4 | kapittel 5 | kapittel 6 | kapittel 7 | kapittel 8 | kapittel 9 | kapittel 10 | kapittel 11 | kapittel 12 | kapittel 13 | kapittel 14 | kapittel 15 | kapittel 16 | kapittel 17 | kapittel 18 | kapittel 19 | kapittel 20 | kapittel 21 | Etterskrift | Kilder | Noter

19. kapittel

Materiell og økonomisk støtte til vanskeligstilte

av Kai Arvid Køhler

Å sikre økonomisk familiene til personer som ble satt utenfor arbeidslivet på grunn.av deres engasjement i motstandsarbeid, ble tidlig et viktig anliggende for sivilmotstanden.

Tidlig under krigen fikk sjømannsfamilier økonomisk støtte som ble formidlet av Espeland i Sjømannsmisjonen.

Etterhvert ble andre kategorier omfattet av slik hjelp. Eeks. sørget lærerne for at avsatte eller deporterte læreres familier fikk økonomisk hjelp ved at de stilte prosenter av sin lønn til disposisjon, og ved at de organiserte elevert til å samle inn penger blant befolkningen. Tidlig under krigen ble det sørget for rasjoneringsmerker til økonomisk hardt rammede ved at merker som skulle leveres på Porsgrunn Elektrometallurgiske A/S for brenning, ble holdt unna. Denne viktige delen av det sivile motstandsarbeidet ble fortsatt av Sivorg. Denne organisasjonsdelen ble kalt «Forsyningstjenesten».

Fra 1944 ga Sivorg underhold til familier etter skaugutter og til den hjemmeværende familie etter folk som måtte flykte til Sverige.

Pengene, rasjoneringsmerkene og matvarene kom fra ulike kilder. Når det gjelder penger, ble en stor del gitt til illegalt arbeid av bedriftsledelsen på Eidanger Salpeterfabriker. Viktige i denne sammenheng var Jacob Aall Møller, Ivar Hobbelhagen og Birger Kristoffersen. Den sistnevnte var bedriftsledelsens kontaktmann til Sivorg. Penger ble overlatt til Jonas Bjaaland som virket som kasserer eller «forvalter» som en sa den gang. Jevnlig måtte Bjaaland redegjøre for bruken av dem overfor Hobbelhagen eller Jens Nielsen som altså virket som en slags revisorer. Det ble ikke ført skriftlige regnskaper i samsvar med en parole fra London. Penger ble overlatt til blant andre Wolter Elfstrøm, som fordelte dem til trengende.

Det foreligger flere fortegnelser over en del av dem som fikk økonomisk støtte. En av disse listene er datert 9.12.1944 og er fra «349», dekknavn for Jonas Bjaaland, til «569», som var dekknavn for Wolter Elfstrøm, en av Sivorgs kurerer.(1) På denne listen, som bærer overskriften «Fortegnelse over mine forbindelser», er det oppgitt 11 personer som skulle ha økonomisk støtte. Disse 11 fikk hver 30 kroner pr. uke, altså utbetalte Sivorg ialt 330 kroner pr. uke bare etter denne listen.

På en annen udatert liste med overskriften «Oppgave over bidragsmottagere» er det oppgitt 5 personer på den ene siden og 6 på den andre siden. Her går det frem at disse fikk utbetalt mellom 46 og 50 kroner pr. måned.(2)

På den sistnevnte listen er det angitt grunnen til at de 5 nevnte personene fikk bidrag fra Sivorg. Begrunnelsene her gir et inntrykk av bakgrunnen for utbetalinger.

  1. NN - «far til 3 gutter som alle er reist hjemmefra. Han selv er arbeidsudyktig og har kone og 2 barn (15 og 17 år gamle) å forsørge.»
  2. NN - «(reist) har kone og l barn å forsørge.»
  3. NN - «(enke) hennes sønn er reist.»
  4. NN - «(enke) hennes ene sønn er reist. Hennes annen sønn er invalid.»
  5. NN - «(enke) hennes sønn er reist.»

Med ordet «reist» menes det her flyktet. Disse 5 personene hadde altså mistet sine forsørgere på grunn av illegalt arbeid og Sivorg tok seg derfor av dem.

De som mottok bidrag, var ikke bare fra Porsgrunn by, men også fra de nærmeste tilgrensende områdene i omkringliggende kommuner.

For å bruke et moderne uttrykk; Sivorg fungerte under krigens siste fase som et slags sosialkontor for folk som var kommet i vanskeligheter pga. illegalt arbeid.

Straks etter fredsslutningen skrev kassereren i Sivorg, Jonas Bjaaland, til ordførerne i Porsgrunn, Eidanger og Gjerpen og bad kommunene om å overta de økonomiske forpliktelsene Sivorg inntil da hadde hatt overfor nærmere navngitte personer. Vi skal gjengi ett av disse brevene:

«Herr ordfører i Eidanger
Porsgrunn

Idet jeg viser til telefonsamtale med hr. ordføreren, tør jeg be Dem overta understøttelse av'følgende personer:

1. fru A Herøya kr.30,00pr.uke
2. fru Aa Herøya kr.30,00pr.uke
3. fru S.O. Herøya kr.50,00pr.uke
4. hr. S.E Eidanger st. kr.200,00pr. mnd.

Disse personene har hatt understøttelse av Hjemmefrontens civ.org., da deres forsørgere har måttet reise hjemmenfra paa grunn av ettersøking av NS og Gestapo.

For de tre førstes vedkommende er understøttelse betalt til 24. mai. Den 7. juni etter den alm. praksis skulle de da ha utbetalt for 2 uker.

Understøttelsene har vært utbetalt ved luftvernsjef Kristoffersen, Herøya, og senere ved hr. Dahl, Luftvernkontoret, Herøya.

For nr. 4's vedkommende har understøttelsen vært utbetalt ved hr. Wolter Elfstrøm. Telefon 561, Porsgrunn og er ikke utbetalt for mai d.å.

Ærbødigst
Jonas Bjaaland (sign.)
Kasserer i civ.org. Porsgrunn(3)

Sentralt i arbeidet med å skaffe matvarer sto Arne Andersen og Arne Thorstensen. Det samme gjorde Halvard Hem, som hadde sine kontakter til enkelte bønder i Brunlanesområdet og til godseier Treschow i Tønsberg. Men det trengtes også medvirkning fra kjøpmannsstanden, og en del utplukkede handlende medvirket i dette spillet. Uten medvirkning fra enkelte ansatte på Forsyningsnemnda, hadde dette forsyningsarbeidet blitt vanskeliggjort. Disse skaffet nemlig rasjoneringskort. Uten slike var jo penger i seg selv lite verdt. Hvordan rasjoneringsmerker ble fremskaffet, vil bli omtalt i følgende kapittel.

Utdrag (s. 270-272) fra:
Okkupasjonsårene i Porsgrunn. 1940 til 1945
Til bokas innholdsfortegnelse
Porsgrunn biblioteks hjemmeside Søk i bokbasen