Fra: Okkupasjonsårene i Porsgrunn

13. kapittel

«Pålsro» og andre dekningssteder utenfor Porsgrunn

av Kai Arvid Køhler

Høsten 1944 besluttet Sivorgs kontaktutvalg at det skulle bygges en hytte like i nærheten av en dekkstasjon de allerede hadde på Rørholt i Bamble. Dette stedet hette Velta, og den nye hytta skulle bygges på en høy ås i nærheten, og som det ble sagt, lå «utafor folkeskikken».

Byggingen ble foretatt av seks pålitelige skaugutter, som ble hentet fra forlegningen på Bømark i Landsmarka.

Materialene ble kjørt ut fra Porsgrunn, og det ble et forferdelig slit med å få transportert dem opp til byggeplassen. Selve byggearbeidet kunne bare foregå om natta, men tok likevel forholdsvis kort tid.

Hytta (brakka) de bygde fikk navnet «Pålsro» etter Thorleif Bommen, som hadde plukket ut dette stedet. Han hadde under krigen dekknavnet «Pål». Den skulle først og fremst tjene som et sikkert retrett- og dekningssted for Sivorg og Milorgs ledelse i påkommende tilfelle. Men det var også planer om å bruke den som dekningssted for andre som var i faresonen. I første omgang ble den bygget for internering av personer som kunne være farlige for de illegale organisasjonene i Porsgrunnsområdet.

Brakka ble delt i to rom, og det ene som var reservert for «internerte», fikk jerngitter foran vinduene. De seks guttene som ble forlagt der, ble utstyrt med stengun, rifler og pistoler.

I den tiden brakka ble brukt til internering, var det to fanger som hadde tilhold der. Den ene var en tysk soldat, som hadde rømt fra sin forlegning og hadde kommet i kontakt med Milorg i Oklungen. Av sikkerhetsgrunner torde en ikke ha ham andre steder, men han skapte ingen problemer og oppførte seg eksemplarisk. Den andre var en ung nordmann, som blant annet hadde rapportert skauguttforlegningen i Vallerdalen til lensmannen i Eidanger. Han hadde tidligere vært under overvåking både i leiren i Kilebygda og på Børnark i Landsmarka, men hadde vist god oppførsel, så han skulle bli med de øvrige skauguttene da de ble sendt til Sverige.

I Oslo rømte han fra transporten og ble et par dager senere sett utenfor Gestapos kontorer i Larvik. Folk fra Milorg i Eidanger fikk tak i ham og av sikkerhetsgrunner ble han nå «satt inn» i fengslet i Porsgrunn og senere transportert til Pålsro og satt under bevoktning.

Interneringsleiren på Rørholt ble aldri oppdaget, men ble avviklet i midten av november 1944. Milorgs celler ble utsatt for økende tysk interesse, og området som Pålsro lå i, ble derfor urolig og ikke sikkert nok. Gutta som var på vakt fikk ordre om å gjemme våpnene på et, sikkert sted, og deretter skulle de ta seg frem til gården Vik like innenfor Knardalstrand i Solum. De skulle ta med seg «fangene» og senere flytte til en hytte i Kjendalen lenger inn i Solum. Denne hytta ble stilt til disposisjon for Sivorg av Jacob Aall Møller. Hit kom også fire gutter fra Milorgs celle i Vallerdalen sammen med en russisk krigsfange, som hadde rømt fra en tysk leir. Samtlige ble kort etter sendt til Sverige, også denne turen gikk bra.

Ett av de viktigste dekningsstedene organisasjonen hadde utenfor Porsgrunn, var nettopp Vik gård i Solum hos Karl og Laura Bommen, hvor enkelte flyktninger kunne oppholde seg i noen tid. Gården lå et lite stykke innenfor Ånnerød og Flakvarp i nedre Solum. Her hadde eierne et hønsehus, som særlig de siste krigsårene korn til å huse mange flyktninger.

Et lite stykke unna og mer over mot veien mellom Vold og Findal lå gården Bratsberg, hvor familien Veholt bodde. Dette stedet ble også benyttet som dekningssted i forbindelse med forsendelse av skaugutter til Sverige.