Fra: Okkupasjonsårene i Porsgrunn

Forord

av Vidar Odberg

Bakgrunnen for å skrive denne beretningen er å gjøre folk i Porsgrunn mer oppmerksomme på hvilken betydelig innsats sjøfolkene fra denne byen gjorde under den 2. verdenskrig. Sjøfolk fra Porsgrunn var med i alle faser av krigen; noen falt som offer for tyskerne flere måneder før krigen brøt løs i Norge den 9. april 1940, mens den siste omkom da den tyske kapitulasjonen bare var noen uker borte. Derfor er dette i virkeligheten beretningen om den norske handelsflåtens innsats i krigsårene, bare i forminsket målestokk.

Fordi Porsgrunns sjøfolk var representert på alle krigsskueplasser,- blir det nødvendig å sette deres rolle inn i en helhet, og det vil igjen si at vi må følge krigens gang fra begynnelse til slutt. Dermed blir flere hendelser omtalt som er så velkjente, at mange vil synes at det er unødvendig å ta dem opp. Siden dette også er skrevet for dem som ikke vet, kan disse opplysningene tross alt ha sin berettigelse.

Likevel er disse sidene først og fremst ment som en hyllest til alle dem som i krigsårene var om bord i norske eller andre handelsskip i alliert tjeneste, dem som tjenestegjorde i marinen eller seilte i hjemlige farvann.

Alle hadde det til felles at de under tjenesten ikke kunne vite om de ville være i live en time eller en dag fram i tiden. Denne enorme nervepåkjenningen slet mange sjøfolk ned fysisk og psykisk i ung alder. Ikke én av dem kom umerket fra krigsseilasen, så det er dem vi bør tenke på når vi leser disse sidene. Noen vil kanskje savne beretninger fra krigsseilere her fra byen som overlevde krigsårene og kom hjem igjen. Komiteen har imidlertid via Krigsseilerforeningen gjort flere forsøk på å få tak i noen som var villige til å fortelle om sine opplevelser, men uten å lykkes.

Dette må tolkes som et uttrykk for at de overlevende ikke i detalj ønsker å gjenkalle de uhyggelige hendelsene de var utsatt for i disse harde årene. Dette må selvsagt respekteres.

Ellers må det antas at de mange enkeltberetningene vil gi et tilnærmet riktig bilde av de situasjonene, som sjøfolkene opplevde under krigen. Flere sjømenn fra Porsgrunn har nok også vært med eller hatt kamerater som omkom under de forlisene som er beskrevet her.

Forøvrig vil historieskriveren rette en spesiell takk til Grenland Krigsseilerforening og Porsgrund og Omegns Sjømandsforening som i høy grad har bidratt til denne beretningen. Medlemmene i disse to foreningene har vært med på å spore opp navnene på de falne og vært aktivt med underveis.

Innledende bemerkninger

Den 2. verdenskrig brøt ut den 1. september 1939, og selv om Norge på det tidspunktet var nøytralt, led vi likevel store tap på havet i form av mennesker og skip inntil vi selv ble overfalt av Tyskland noen måneder senere.

Den 9. april 1940 kom så krigen til Norge, og fra første stund av fikk Porsgrunn føling med dens brutale virkelighet. På Narvik havn ble panserskipene Norge og Eidsvold senket av tyskerne, og fire mann fra byen vår mistet livet. De var alle om bord i Eidsvold.

Alt i alt omkom 76 sjøfolk fra Porsgrunn som indirekte eller direkte følge av krigshandlingene. Også på det materielle plan led byen alvorlige tap. Av de 14 båtene som var registrert i Porsgrunn ved krigsutbruddet, var det bare 2 som ikke ble senket.¹⁾ Her i innledningen er det også passende å berøre Englands rolle i krigsspillet. Det var England som gjorde den norske innsats i sjøkrigen mulig. Det er derfor umulig å skrive om noen del av den norske handelsflåten i den 2. verdenskrig uten å befatte seg nokså grundig med øyfolkets situasjon i disse vanskelige årene. For dem som derfor synes at det følgende handler vel mye om England, er det viktig å huske på at de allierte nasjoner stod sammen i kampen og at hvert land og hvert sted bidro med sitt. Det var summen av alle enkeltmenneskenes anstrengelser som førte til det tyske nederlag. England var bare stedet hvorfra all motstand ble dirigert.

De som er spesielt interessert i å lese mere om livet i konvoiene, kan anbefales «Hver tiende mann måtte dø» av Per Hansson. Bakgrunnsmaterialet i denne boken er intervjuer med nesten et halvt hundre krigsseilere. Forfatteren har så laget en roman om et oppdiktet skip i konvoi og skildrer på en intens måte den evige påkjenningen sjøfolkene var underlagt.

1. Komiteen gjør spesielt oppmerksom på at enkeltberetningene om skipsforlisene er hentet enten fra «Nortraships flåte» eller fra «Skip og menn». Dette er i de fleste tilfeller ikke spesifisert.