Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980
Folketellingen fra 1801 viser at det bodde tre familier på «Stammeland» som gården da ble kalt. Gården hadde en samlet skyld på 2 huder.
Eieren av hovedbølet het Knud Bentsen. I samme hus bodde en sønn, Bent Knudsen, sammen med sin familie. En annen sønn, Iver Knudsen, var også bosatt under Stamland.
Knud Bentsen (ca. 1734-1811) kom fra Ås. Han var første gang gift med Kirsten Nilsdatter Berg. Det kjennes ikke til noen barn fra dette ekteskapet.
Senere var Knud Bentsen gift med Elisabeth Iversdatter Grava (ca. 1735-1813).
Knud og Elisabeth hadde disse barna:
I 1798 solgte Knud Bentsen den østre delen av Stamland (senere bruksnummer 2) til sin eldste sønn, Iver Knudsen, for 280 riksdaler. Denne delen fikk en skyld på 6 skinn.
Knud Bentsen døde i 1811. Arvingene skjøtet hovedbruket over på den nest eldste i søskenflokken, Niels Knudsen Bassebo, for 2000 riksdaler. I skjøtet ble Niels Knudsen forpliktet til å gi sin mor, Elisabeth Iversdatter, fritt opphold på gården etter en nærmere spesifisert kontrakt.
Niels Knudsen var bosatt på Bassebo (senere bruksnummer 1) sammen med sin kone og deres barn. Denne eiendommen hadde han kjøpt i 1801. (Slektsoversikten er tatt med under dette bruket.)
Senere samme år som Niels Knudsen Bassebo hadde overtatt farsgården, skjøtet han et jordstykke av Stamland over på en yngre bror, Bent Knudsen, for 500 riksdaler. Denne delen av Stamland ble kalt «Bjørnekloven» (senere bruksnummer 3) og skyldsatt i 1829 med en skyld på 3 skinn. En bygning med stue og kjøkken fulgte med på handelen.
Niels Knudsen var i 1819 med i den nemnda som skulle vurdere og skyldsette eiendommene i herredet. I forbindelse med dette arbeidet ble det bemerket at gården Stamland eide en flomkvern sammen med Berg.
I 1826 solgte Niels Knudsen hovedbruket under Stamland til sin nest eldste sønn, Niels Nielsen, for 600 spesidaler. Skjøtet ble datert 4. oktober og tinglyst 1. november samme år.
Niels Nielsen (1800-1891) giftet seg i 1827 med Anne Sophie Andersdatter (1804-1882). Hun var datter av Anders Andersen Solum og Margrethe Johnsdatter Gui fra Brunlanes.
Niels og Anne Sophie hadde disse barna:
Niels Nielsen kom med i det første herredsstyret for Eidanger i 1838. Han satt sammenhengende fram til 1847. I 1850 ble han valgt inn igjen og satt da fram til 1859. Niels Nielsen var medlem av formannskapet i tre perioder (1844-47, 1852-53).
I 1838 ble Niels Nielsen tilsatt som kasserer og regnskapsfører for skole- og fattigvesenet med en årlig lønn på 6 spesidaler. Han ble der med den første «kommunekassereren» i Eidanger. Det skapte en del røre at en tok dette arbeidet ut av hendene på sogneprest Steenbuck. Sognepresten kjente seg meget krenket som om han ikke til fulle hadde gjort et godt arbeid!
Fire år senere ble Niels Nielsen valgt inn i «Forliksrådet». Dette var en ny institusjon i herredet da den tidligere hadde holdt til i Skien.
Matrikkelen av 1838 gav Stamland («Stafeland») matrikkelnummer 38. Det gamle nummeret var 41. Løpenummer 93 med Niels Nielsen som oppsitter, fikk sin skyld revidert fra 1 hud og 3 skinn til 1 skylddaler, 3 ort og 4 skilling.
Folketellingen fra 1865 forteller at Niels Nielsen bodde på Stamland sammen med sin kone, Anne Sophie Andersdatter, og to ugifte døtre, Karen Margrethe og Maren. På bruket bodde det også ei tjenestejente, Mikaline Halvorsdatter (født ca. 1853).
Herredsbeskrivelsen fra samme år som folketellingen fant sted, viser at den omtrentlige størrelsen på brukets åker og dyrkede eng var på 45 mål. Ved går den var det 6½ mål naturlig england. Det hørte ikke med noen utslått til bruket.
Den årlige utsæden av enhver sædart var på 2½ tønner havre, ½ tønne hvete, 1/8 tønne vårrug og 5 tønner poteter. Avlingen viste 5 fold havre, 7 fold hvete, 6 fold rug og 6 fold poteter. Ved siden av ble det dyrket 45 skippund høy.
På gården hadde de 1 hest, 2 kyr og 4 sauer. Dyrene hadde ikke tilstrekkelig havnegang.
Det hørte noe skog med til eiendommen. Den årlige nettofortjenesten av gran og furu utgjorde omtrent 10 spesidaler.
Gården lå 1/8 mil fra den rodelagte veien og sjøen. Bruket var alminnelig lettbrukt og dyrket. Herredskommisjonen foreslo som en konklusjon på sitt arbeid, å senke skylden på bruket til 1 daler, 3 ort og 3 skilling.
I 1868 ble det holdt en branntakst over husene på bruket. Det fantes da:
En 1-etasjes våningsbygning, tømret, 12-laftet, bord- og tegltekt, bordkledd og oljemalt, 18½ alen lang - 12 alen bred - 4½ alen høy, inneholdt 2 stuer, 1 kammer, 1 kjøkken, 1 forstuegang med trappeoppgang til loftet. Under bygningen grunnmur av gråstein med kjeller, 1 alen høy - 1 alen tykk. I bygningen to 3-etasjes jernkakkelovner. Våningsbygningen ble taksert til 295 spd., grunnmuren 15 spd., jernkakkelovnene 15 spd. En 1-etasjes bryggerhusbygning, tømret, 4-laftet, 8½ alen lang - 9½ alen bred - 5 alen høy, inneholdt skorstein, bakerovn og hovedrør. I forbindelse med bryggerhuset et vedskur oppført av bindingsverk, 5½ alen langt - 9½ alen bredt - 5 alen høyt. Bryggerhuset og vedskuret ble taksert til 50 spd. Et vognskur, oppført av bindingsverk, bord- og tegltekt, bordkledd, 81½ alen langt - 5 alen bredt - 3 alen høyt. Vognskuret støtte mot vedskurets østre side. Det ble taksert til 10 spd. En 1-etasjes uthusbygning, tømret, 8-laftet, bord- og tegltekt, 25 alen lang - 11½ alen bred - 5½ alen høy, inneholdt 2 lader og 1 låve. Uthusbygningen ble taksert til 130 spd. En stall, tømret, 4-laftet, bord- og tegltekt, 6 alen lang - 5 alen bred - 3 alen høy, innredet til 4 hester. Stallen støtte mot uthusbygningens vestre side. Den ble taksert til 20 spd. Et fehus, tømret, 4-laftet, bord- og tegltekt, 9½ alen langt - 8½ alen bredt - 3½ alen høyt, innredet til 8 kuer, hadde sauefjøs. Fehuset støtte til uthusbygningens vestre side. Det ble taksert til 20 spd. Et vognskur, oppført av bindingsverk, bord- og tegltekt, bordkledd, 8 alen langt - 4½ alen bredt - 3½ alen høyt. Vognskuret støtte umiddelbart mot uthusbygningens nordre ende. Det ble taksert til 5 spd. En «skygge» oppført av bindingsverk, 7½ alen lang - 4 alen bred - 3 alen høy, støtte mot uthusbygningens søndre ende. «Skyggen» ble taksert til 5 spd.
Niels Nielsen drev bruket fram til 1885. Han solgte det da til sin yngste sønn, Nikolai Nielsen, for 5000 kroner.
Nikolai Nielsen (1841-1901) giftet seg første gang i 1869 med Marthe Mathilde Evensdatter Vinje (født ca. 1856) fra Bamble.
Nikolai og Marthe Mathilde hadde disse barna:
Etter at den første kona var død, giftet Nikolai Nielsen seg med Karen Elise Hansdatter Frostvet (født 1838). Det var ingen barn i dette ekteskapet.
Nikolai Nielsen hadde i mange år sitt virke utenfor Eidanger. Han flyttet i ung alder til Stathelle hvor han opprettet og drev en skyssstasjon. Denne stasjonen hadde han til han overtok farsgården.
I den tiden Nikolai Nielsen bodde i Bamble, engasjerte han seg sterkt i kommunalt styre og stell. Han satt således i herredsstyret i flere perioder. I to perioder fungerte han som ordfører.
Også etter at han kom til Eidanger var han med i styre og stell. Nikolai Nielsen var med i herredsstyret fra 1890 og sammenhengende fram til 1897.
Matrikkelen av 1889 gav Stamland gårdsnummer 37. Løpenummer 93 med Nikolai Nielsen som eier og bruker, fikk bruksnummer 1. Skylden på eiendommen ble revidert til 4,52 mark.
Under folketellingen i år 1900 bodde Nikolai Nielsen på bruket sammen med sin kone, Karen Elise. Til å hjelpe seg i huset hadde de ei tjenestejente, Hilda Johnsen (født 1870 i Brunlanes). På bruket bodde også ei datterdatter av «husfaderen», Gudrun Leerstang (født 1894). Martine Ulstrup (født 1866 i Bamble) var sykepleierske og midlertidig bosatt på bruket. I bryggerhuset bodde Johan Jakobsen (født 1876). Han var tjenestegutt og drev med gårdsarbeid.
Nikolai Nielsen døde i 1901. Senere samme år ble bruket solgt fra hans enke, Karen Elise, og Peter Leerstang, gift med avdødes datter, Aagot, til sønnen, Niels Nikolaisen Stamland, for 10 000 kroner.
Niels Nikolaisen (1871-1960) giftet seg
1891 med Ingeborg Mathilde Sørensdatte Leerstang (1870-1939).
Niels og Ingeborg Mathilde hadde disse barna:
Niels Nikolaisen kjøpte i 1891 Strandjordet under Rørarød (bruksnummer 3). Denne eiendommen hadde han til 1894. Fra 1894 til 1907 forpaktet han Plassen under Røra av Anna Koth. Niels Nikolaisen festet så en tomt på Sandøya og bygde seg hus der. Niels Nikolaisen etablerte seg som yrkesfisker og ble en drivende sådan.
Det falt seg vanskelig å kombinere gårdsdriften med fiske. Niels Nikolaisen solgte derfor bruket i 1904 til Abraham Nilsen Stamland for 10 000 kroner. I 1916 flyttet Niels Nikolaisen til Bjørkøya. (Se bruksnummer 1.)
Abraham Nilsen (1871-1927) var sønn av Nils Abrahamsen Stamland. Han giftet seg i 1892 med Eleonore
Nicoline Nielsdatter (1873-1960). Hun var datter av skipsbyggmester Niels Aslesen på Sundsåsen.
Abraham og Eleonore Nicoline hadde disse barna:
Foruten vanlig gårdsbruk drev Abraham Nilsen en tid med torvstrøframstilling for landbruksformål. Han var også interessert i samfunnsspørsmål. Abraham Nilsen satt i herredsstyret i to perioder (1914-16, 1923-25).
I 1921 overtok Abraham Nilsen bruksnummer 2 som eneste arving etter sine foreldre. Han satt dermed som eier av de to største Stamland-gårdene.
Den første skylddelingen på bruksnummer 1 ble holdt i 1928. Da ble et skogsområde, Oddland, skilt ut til Peder Røe og brødrene Myhra i Porsgrunn. Det fraskilte skogstykket fikk bruksnummer 4.
På grunn av de økonomisk vanskelige tidene, måtte Abraham Nilsen gi fra seg bruket. Gården (bruksnummer 1 og 4) ble ved auksjon i 1929 solgt til Peder Røe for 21 000 kroner.
Peder Røe skjøtet jordveien (bruksnummer 1) umiddelbart etter over på Alma Stamland for 11 000 kroner. Hun var gift med Trygve Stamland og således svigerdatter til Abraham Nilsen.
Trygve Stamland (1893-1974) var gift med Alma Jacobsdatter Flogstad (1895-1982).
Trygve og Alma hadde disse barna:
Trygve Stamland drev ved siden av gårdsbruket også med annet arbeid.
I 1951 ble gården skjøtet over på den eldste sønnen, Alfinn Stamland, for 22 000 kroner. Gårdsredskaper og besetning ble verdsatt til 3000 kroner og inngikk i overdragelsessummen. Selgerne tok etter dette føderåd på bruket. I skjøtet het det at de skulle ha fritt husvære i andre etasje, fri brensel, poteter og 2 liter melk daglig.
Alfinn Stamland (født 1916) giftet seg i 1942 med Magnhild Røsaker (født 1918).
Alfinn og Magnhild har disse barna:
Alfinn Stamland hadde i 1936 kjøpt tilbake bruksnummer 4, Oddland, for 7500 kroner. Dette kjøpet foretok Alfinn Stamland sammen med Nils Stamland på bruksnummer 2.
En oversikt fra 1953 viser at bruket hadde 43 dekar dyrket jord (mold på leire). Den produktive skogen var på 150 dekar, og annen utmark dekket 125 dekar. På gården ble det holdt 1 hest, 6 kyr, 9 griser og 30 høner.
Våningshuset på bruket er gammelt. Det ble reparert i 1890. Fjøs og låve ble bygd i 1922 og hønsehus i 1952. Den samlede branntaksten på bygningene var i 1953 på 22 000 kroner.
Det er senere blitt holdt en skylddeling på bruket. I 1975 ble bruksnummer 7, Furuhylla, skilt ut fra hovedbruket.
| Utdrag (s. 696-701) fra: Per Chr. Nagell Svendsen: Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980. B. 2. - Porsgrunn 1984 |
Til bokas innholdsfortegnelse |
| Porsgrunn biblioteks hjemmeside | Søk i bokbasen |