Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980

Rønningen

Gårdsnummer 32, bruksnummer 4

av Per Chr. Nagell Svendsen

Denne eiendommen, løpenummer 79d, ble ved en skylddeling i 1859 fraskilt løpenummer 79 (senere bruksnummer 1) med en skyld på 4 skilling. Samme år gikk skjøtet på det fraskilte bruket fra Jacob Frantzen til Peder Hansen for 160 spesidaler.

Peder Hansen (født 1807) var sønn av Hans Pedersen Saga. Han levde ugift. Peder Hansen drev som fraktemann og for mye i trelastfart til Danmark. Tilbake brakte han med seg korn og andre fødevarer. Han hadde «en prægtig, velseilende 9-læsters jakt». Den seilte han med i mange år.

Til å hjelpe seg med husholdningen hadde Peder Hansen en «bestyrer». Hun het Berthe Marie Larsdatter (1823-1882) og kom fra Langesund. På bruket bodde også en losjerende, Jacob Larsen Gui (født ca. 1835). Han var fraktemann og kom fra Langesund.

Herredsbeskrivelsen fra 1865 viser at bruket var på 2 mål åker og dyrket eng. Ved gården var det 2 mål naturlig england.
Det ble sådd 1/8 tønne hvete og ½ tønne poteter. Avlingen viste det 8-dobbelte. Ved siden av ble det dyrket 4 skippund høy.
Det var 3 sauer på gården. Dyrene hadde ingen havnehage. - Eiendommen hadde ikke skog, hverken for eget bruk eller for salg.
Gården ble omtalt som lettbrukt og godt dyrket. 2 Skylden på eiendommen ble foreslått hevet fra 4 skilling til 7 skilling.

I 1884 gikk skjøtet fra Peder Hansen Sagas 3 arvinger ved medarving Johan Sørensen til Jacob Amundsen Sigtesøen for 1600 kroner. Jacob Amundsen eide også Tangene under Siktesøya (senere bruksnummer 8).

Matrikkelen av 1889 gav løpenummer 79d bruksnummer 4 under gårdsnummer 32, Bjørkøya. Skylden på bruket ble revidert fra 4 skilling til 16 øre.

I 1891 delte Jacob Amundsen eiendommene på Siktesøya og Bjørkøya mellom sønnene sine. Den yngste sønnen, Anders Jacobsen, fikk skjøte på bruket under Bjørkøya (denne eiendommen) for 1600 kroner.

Anders Jacobsen (1867-1891) druknet senhøstes 1891 under fiske i Kalven. Eiendommen under Bjørkøya ble overtatt av den eldste broren, Amund Jacobsen. Han var under folketellingen i år 1900 bosatt på bruket sammen med sin familie.

I 1907 gikk skjøtet på bruksnummer 4 til Thrine Røed for 2800 kroner. Amund Jacobsen kjøpte samme år Risøya (bruksnummer 2) og flyttet dit sammen med sin familie. (Slektsoversikten er tatt med under dette bruket.)

Thrine Røed var ugift. Hun satt med bruket fram til 1911. Da solgte hun det til Marius Gundersen for 3500 kroner.


Marius Gundersen (født 1883 i Brevik) var sønn av skipskaptein Bernhard Gundersen. Han giftet seg i 1912 med Mathilde Elise Stamland (født 1893). Hun var datter av Nils Nikolaisen Stamland.
Marius og Mathilde Elise hadde disse barna:

  1. Einar Gunerius, født 1912. Gift med Elsa Kristensen fra Stokke i Vestfold. Bosatt i Oslo.
  2. Hans Bernhard, født 1914. Gift med Betzy Margareth fra England. Bosatt i England.
  3. Gunborg, født 1916. Gift med Tor Feen Nilsen fra Stokke. Bosatt på Nøtterøy ved Tønsberg.
  4. Nils Nikolai Stamland, født 1919. Gift med Synnøve Martiniussen fra Husøy i Vestfold. Bosatt på Nøtterøy ved Tønsberg.
  5. Kari Ingeborg Mathilde, født 1921. Gift med Gunnar Madsen fra Nøtterøy. Bosatt på Nøtterøy ved Tønsberg.
  6. Marius, født 1923. Gift 1945 med Borgny Andersen fra Nøtterøy.

Etter å ha sittet med eiendommen i 10 år, solgte Marius Gundersen bruket i 1921 for 12 000 kroner til Gunnar Gunnarsen Kjølnes og Anton Johansen. I kjøpekontrakten som ble satt opp, skulle Johansen ha vanntomten «Havgløtt» for 3000 kroner og Gunnarsen resten av eiendommen for 9000 kroner. «Havgløtt» fikk bruksnummer 9 og en skyld på 6 øre.

Gunnar G. Kjølnes hadde tidligere eid hovedbruket på øya (bruksnummer 1). I 1940 solgte han Rønningen til Arthur I. Hansen for 4500 kroner.

Arthur I. Hansen hadde i 1937 overtatt hovedbruket etter sin svigerfar. Han drev alle brukene som en eiendom.

I 1953 solgte Arthur I. Hansen hovedbruket til Herøya arbeiderforening. Etter salget flyttet familien til Rønningen (denne eiendommen). Der bodde de til 1959. Da solgte Arthur I. Hansen Rønningen og bruksnummer 24 under Bjørkøya til Herøya arbeiderforening for 137 500 kroner. Løsøret ble verdsatt til 5500 kroner og inngikk i overdragelsessummen. Familien Arthur I. Hansen bosatte seg etter dette på Sandøya.

Utdrag (s. 572-573) fra:
Per Chr. Nagell Svendsen: Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980. B. 2. - Porsgrunn 1984
Til bokas innholdsfortegnelse
Porsgrunn biblioteks hjemmeside Søk i bokbasen