Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980
Under folketellingen i 1801 satt Amund Olsen som eier og bruker av den ene Viersdalgården (denne eiendommen). De to andre gårdene ble drevet av Erich Larsen (senere bruksnummer 1) og Anders Sørensen (senere bruksnummer 7).
Amund Olsen (ca. 1754-1839) var sønn av Ole Hansen Lønnebakke og Marie Amundsdatter Hvalen. Han giftet seg i 1778 med Kirsten Christensdatter (ca. 1761-1851). Hun var datter av Christen Nilsen Nordal og Aaste Nilsdatter Wiersdalen.
Amund og Kirsten hadde disse barna:
En registrering som ble foretatt i 1819, viser at Amund Olsen fremdeles satt som eier av gården. Sammen med en annen bruker under Viersdalen, svogeren Anders Sørensen, hadde han en flomkvern. Det ble nevnt at stedet var bratt og frostlendt.
I 1835 skjøtet Amund Olsen bruket over på en sønn, Christen Amundsen, for 500 spesidaler. Selgeren forbeholdt seg bo- og bruksrett for seg og sin kone for resten av deres levetid.
Christen Amundsen (ca. 1796-1849) giftet seg i 1826 med Johanne Marie Johannesdatter Øen (født ca. 1798).
Christen og Johanne Marie hadde disse barna:
Matrikkelen av 1838 gav «Wiersdal» matrikkelnummer 19. Løpenummer 47 med Christen Andersen som oppsitter, fikk sin skyld revidert fra 4¾ skinn til 2 skylddaler og 2 skilling.
Året etter døde husbondens far, Amund Olsen. Løsøret ble solgt for 103 spesidaler, 3 ort og 21 skilling. Bruket ble verdsatt til 500 spesidaler. Nettoformuen beløp seg til 292 spesidaler, 31 ort og 5 skilling.
I 1847 ble løpenummer 47b skilt ut med en skyld på 8 skilling. Den fraskilte delen ble senere drevet som en del av bruksnummer 2.
Christen Amundsen døde i 1849. Skiftet etter ham ble avsluttet i september samme år. Boets løsøre ble verdsatt til 109 spesidaler og 3 skilling, mens bruket ble taksert til 1200 spesidaler. Etter at utgiftene var trukket ifra, satt en igjen med en nettoformue på 1017 spesidaler og 6½ skilling.
Hjemmelsbrevet til bruket gikk til stervboenken, Johanne Marie Johannesdatter, for 1200 spesidaler. Hun satt med gården i ti år. Da skjøtet hun den sammen med «Løvøen» under Lerstang over på en sønn, Amund Christensen, for 1000 spesidaler. Etter overdragelsen tok selgersken føderåd på bruket.
Amund Christensen (1828-1908) giftet seg i 1849 med Anne Kristine Sørensdatter Wiersdalen (1825-1901).
Amund og Anne Kristine hadde disse barna:
Under folketellingen i 1865 bodde hele familien på bruket. Den eldste sønnen, Christen Amundsen, hjalp faren med gårdsbruket. Det bodde for øvrig en husmannsfamilie under bruket. De hadde eget hus og egen husholdning. (Se «Husmenn og festere under Viersdalen».)
Herredsbeskrivelsen fra samme år viser at bruket hadde en skyld på 1 daler, 4 ort og 18 skilling. Den omtrentlige størrelsen på gårdens åker og dyrkede eng var 35 mål. Det hørte ikke med noen utslått til bruket. Eiendommen bestod av omtrent 2 mål udyrket jord som var skikket til oppdyrking.
Den årlige utsæden av enhver sædart var på 2 tønner havre, ½ tønne bygg, 1/8 tønne hvete og 2½ tønner poteter. Avlingen viste 5 fold havre, 6 fold bygg, 6 fold hvete og 6 fold poteter. Ved siden av ble det dyrket 45 skippund høy.
På gården var det 1 hest, 2 kyr og 4 sauer. Dyrene hadde tilstrekkelig havnegang.
Eiendommen bestod av noe skog. Den årlige nettofortjenesten av gran og litt eik var på av omtrent 18 spesidaler.
Gården lå ved den rodelagte veien, - 1/8 mil fra sjøen. Bruket var tungbrukt, men alminnelig godt dyrket. Med til eiendommen hørte artpart i et vannfall. Eiendommen lå ikke frostlendt til, men den var litt utsatt for oversvømmelse. Herredskommisjonen foreslo som en konklusjon på sitt arbeid, å senke skylden på eiendommen til 1 skylddaler, 4 ort og 3 skilling.
I 1868 ble det holdt en skylddeling på bruket. Da ble et jordstykke og to skogstykker som Erik Jacobsen hadde kjøpt av Amund Christensen for 500 spesidaler, skyldsatt til 1 ort og 5 skilling. Det fraskilte bruket, Sørjordet, fikk løpenummer 47c (senere bruksnummer 9). Bosatt på Solli (bruksnummer 3).
Amund Christensen og Halvor Christophersen bygde i 1850-årene et sagbruk nede ved elva. Der ble det skåret mye tømmer inntil lavkonjunkturene satte inn i 1880-årene.
I 1871 ble det holdt en branntakst over husene på bruket. Det fantes da:
En 1-etasjes våningsbygning, tømret, 8-laftet, bord- og tegltekt, bordkledd og oljemalt, 19 alen lang - 11 alen bred - 5 alen høy, inneholdt 2 stuer, 1 kammer, 1 matbod, 1 kjøkken, 1 forstuegang. I bygningen fantes en 3-etasjes jernkakkelovn. Under bygningen grunnmur av gråstein med kjeller, 1½ alen høy -1½ alen tykk. Våningsbygningen ble taksert til 260 spd., grunnmuren 20 spd. Et vedskur, oppført av bindingsverk, innkledd med bord, bordtekt, 8 alen langt - 7 alen bredt - 3½ alen høyt. Vedskuret ble taksert til 20 spd. En uthusbygning, delvis tømret og delvis oppført av bindingsverk, bord- og tegltekt, bordkledd, 30 alen lang - 12½ alen bred - 6 alen høy, inneholdt 1 låve, 2 store lader, 1 «skygge», 1 tømret fehus, 4-laftet, innredet til 5 kuer. Hele uthusbygningen ble taksert til 230 spd. En stall, tømret, 4-laftet, tegltekt, 7 alen lang - 5 alen bred - 3 alen høy, innredet til 2 hester. Stallen ble taksert til 20 spd.
Amund Christensen solgte i 1884 bruket til en svoger, Nils Jacob Halvorsen Wiersdalen, for 10 300 kroner. Dernest kjøpte han et bruk under Nøklegård (bruksnummer 2) og flyttet dit sammen med familien sin.
Nils Jacob Halvorsen (1833-1905) var sønn av Halvor Christophersen Wiersdalen. Han giftet seg i 1858 med Karen Marie Christensdatter (1838-1924). Hun var datter av Christen Amundsen Wiersdalen.
Nils Jacob og Karen Marie hadde disse barna:
Nils Jacob Halvorsen overtok i 1872 farens bruk under Viersdalen, løpenummer 48 (senere bruksnummer 7), for 1350 spesidaler. Han drev de to brukene som en eiendom. (Se også bruksnummer 7.)
Matrikkelen av 1889 gav Viersdalen gårdsnummer 18. Løpenummer 47a fikk bruksnummer 5. Skylden på bruket ble revidert fra 1 daler, 3 ort og 13 skilling til 4,45 mark.
Nils Jacob Halvorsen brukte begge gårdene fram til 1898. Han skjøtet da bruksnummer 5 og 7 over på sin eldste sønn, Hans Christian Nilsen, for 12 800 kroner. Selgeren forbeholdt seg livsvarig føderåd for seg og sin kone.
Hans Christian Nilsen (1859-1937) giftet seg i 1882 med Anne Hellene Elise Nilsdatter Solli (1859-1936).
Hans Christian og Anne Hellene Elise hadde disse barna:
Det bodde nok en familie under bruksnummer 5. Martin Johnsen (født 1855) drev med skogs- og snekkerarbeid. Han var gift med Marie Lovise Fredriksdatter (født 1861). Hun var datter av Fredrik Andersen Kokkersvold.
Martin og Marie Lovise hadde disse barna:
Hans Christian Nilsen døde i 1937. Samme år ble bruksnummer 5 sammenføyd med bruksnummer 7 til ett bruk. Skylden på det nye bruket ble 9,89 mark.
Skjøtet gikk så fra skifteforvalteren i Hans Christian Nilsens og før avdøde hustru, Anne Helenes, fellesbo til en sønn, Nils Karinius Wiersdalen, for 77 000 kroner. Papirene ble datert og grunnbokført 25. oktober 1937.
Nils Karinius Hansen Wiersdalen (1885-1971) giftet seg i 1924 med Nella Mathilde Davidsdatter Solli (1887-1977). Det var ingen barn i dette ekteskapet.
Noe senere samme år som Nils Karinius Wiersdalen hadde overtatt farsgården, lot han skille ut bruksnummer 11, Viersdalen søndre, med en skyld på 4,94 mark. Denne delen beholdt han selv, mens han skjøtet hovedbruket over på en sønn av sin eldste søster, Egil Knudsen Wiersdalen, for 38 500 kroner.
Egil Knudsen Wiersdalen (født 1910) giftet seg i 1938 med Margareth Larsen (1917-1979). Hun var datter av Mikael Larsen og Martine Hansen i Vestre Porsgrunn.
Egil og Margareth har disse barna:
Egil K. Wiersdalen har vært med i jordstyret og skogrådet i flere år.
Bruket hadde på begynnelsen av 1950-tallet en skyld på 4,95 mark. Det dyrkede jordbruksarealet var på 40 dekar (morene og sandjord) og annet jordbruksareal på 3 dekar. Den produktive skogen dekket 500 dekar og annen utmark 100 dekar. På gården var det 1 hest, 3 kyr, 2 ungdyr, 2 griser og 15 høner.
Av navn på gårdens jorder kan en nevne Linekra, Elveekra, Korsen, Hammerhollet, Brentåsekra, Hagen og Myrene. Tidligere hørte det med to utslåtter, Langmyr og Rugholet. Begge utslåttene er lagt ut til skog.
Gårdens skog ligger på begge sider av dalen. Det er mest gran og lauvtre i liene. En kan drive ut omkring 100 m³ i året. Av steder i utmarka kan en nevne: Kjerka (en skyggefull hule), Skotthaugene, Østskogen, Furuåsen, Larsåsen og Hageåsen.
Våningshuset på gården er gammelt. Det ble flyttet omkring 1860. Tidligere lå det nærmere veien. Uthuset er også gammelt. Det ble påbygd i 1912. Vedskuret ble bygd i 1899. På brukets grunn var det tidligere et sagbruk.
Husene ble modernisert i 1945. Våningshuset har en stor stue, soveværelse, kjøkken, bad og gang i første etasje. I annen etasje er det tre rom og kjøkken. Med til huset hører også en ny og god kjeller Huset ble påkostet og tilbygd (5 × 5) i 1980.
Egil K. Wiersdalen kjøpte i 1959 bruksnummer 11, Viersdalen søndre, av sin onkel Nils H. Wiersdalen for 11 000 kroner. Han satt dermed som eier av det bruket som var blitt delt i 1937.
I 1972 gikk skjøtet på bruksnummer 5 til ei datter, Berit Gro Wiersdalen Karlsen, for 117 000 kroner. Redskapene ble verdsatt til 7000 kroner. Vel ett år senere, i 1974, fikk den andre datteren, Anne Lise Grave, skjøtet på bruksnummer 11.
| Utdrag (s. 329-333) fra: Per Chr. Nagell Svendsen: Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980. B. 2. - Porsgrunn 1984 |
Til bokas innholdsfortegnelse |
| Porsgrunn biblioteks hjemmeside | Søk i bokbasen |