Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980
Denne eiendommen, løpenummer 5c, ble skilt ut fra løpenummer 5a (senere bruksnummer 13) i juli 1865 med en skyld på 2 ort og 17 skilling. Omkring en måned senere skjøtet Peder Nilsen denne delen til en svigersønn, Knud Sørensen Rødskjær, for 800 spesidaler.
Knud Sørensen (1826-1896) giftet seg i 1864 med Anne Marie Pedersdatter Kokkersvold (1843-1925).
Knud og Anne Marie hadde disse barna:
Knud Sørensen var den første som bygde og bosatte seg på denne eiendommen. Han bygde innhus og uthus og ei smie under fjellet ved myra. Knud Sørensen var smed og drev mye med dette arbeidet.
Under folketellingen i 1865 bodde det et losjerende ektepar på bruket. De het Ole Hansen (født 1799) og Marie Christoffersdatter (født 1801) og bodde i eget hus med egen husholdning.
Herredsbeskrivelsen fra samme år som folketellingen, viser at bruket var på 19¼ mål åker og dyrket eng. Ved gården var det 4¾ mål naturlig
england. Det hørte ikke med noen utslått til bruket.
Årlig utsæd av enhver sædart var på ¾ tønne havre, ¼ tønne bygg og 1½ tønne poteter. Avlingen viste 6 fold havre, 7 fold bygg og 6 fold
poteter. Ved siden av ble det dyrket 16 skippund høy.
På bruket var det 1 ku og 4 sauer. Dyrene hadde en havnegang som ikke var tilstrekkelig stor. - Det hørte med noe skog til eiendommen, men
bare til eget bruk.
Gården lå ved hovedveien og omkring 1/8 mil fra sjøen. Bruket var tungbrukt, men alminnelig godt dyrket. Herredskommisjonen foreslo som en
konklusjon på sitt arbeid, å senke skylden på eiendommen til 2 ort.
Matrikkelen av 1889 gav løpenummer 5c bruksnummer 15 under gårdsnummer 1, «Bjerkevold». Skylden på bruket ble revidert fra 2 ort og 17 skilling til 1,11 mark.
Da Knud Sørensen døde i 1896, fikk enken, Anne Marie Pedersdatter, uskiftebevilling. Året etter solgte hun bruket til en sønn, Ingvald Karinius Knudsen, for 4000 kroner.
Folketellingen fra år 1900 viser at Ingvald Karinius Knudsen bodde på bruket sammen med sin mor og to tjenestefolk. Det var gårds- og skogsarbeideren Gustav Nilsen (født 1882) og gjetergutten Oluf Andreassen (født 1890).
Ingvald Karinius Knudsen (1869-1948) giftet seg i 1902 med Nella Marie Hansdatter Wiersdalen (1883-1972).
Ingvald Karinius og Nella Marie hadde disse barna:
I 1914 solgte Ingvald Karinius Knudsen bruket til Carl Berthram Larsen for 10 500 kroner og 500 kroner for løsøret. Carl B. Larsen bodde da på bruksnummer 21, Myra, som han eide og brukte.
Selv flyttet Ingvald K. Knudsen til Alfheim i Stokke i Vestfold. Dyrene ble sendt med jernbanen, mens flyttingen for øvrig gikk etter veien i to høyvogner. Det fortelles at det var sølete og dårlige veier etter teleløsingen. Mange steder stod søla oppover hjuleikene. Således ble det en stri strabas før en var fremme.
Carl Berthram Larsen (1875-1965) var sønn av Lars Pedersen Kokkersvold. Han giftet seg med Anna Olalia Eriksdatter (1871-1960). Hun var datter av Erik Jacobsen Wiersdalen.
Carl Berthram og Anna Olalia hadde disse barna:
Carl Berthram Larsen tok over postkjøringen etter sin far, Lars Pedersen. Han hadde denne transporten til ut i 1920-årene da bussruta overtok.
Den yngste sønnen, Olaf Kokkersvold, bygde i 1938 en sirkelsag på bruket. Saga ble satt opp der den gamle smia hadde stått. Olaf Kokkersvold drev mye med leieskurd.
Begge eiendommene (denne eiendommen og bruksnummer 21) ble drevet under ett. Den gamle riksvei 18 skilte mellom de to brukene som begge var myrlendte og best egnet til husdyrhold. Til eiendommen hørte en gammel husmannsplass med navn Ramsdokka. Denne er for lengst nedlagt. (Se «Husmenn og festere».)
Carl Berthram Larsen eide også bruksnummer 2, Oksumåsen, under Oksum og bruksnummer 3, Østskogen, under Stulen. I 1948 skjøtet han eiendommene sine over på to av barna, Klara og Peder Kokkersvold, for 25 000 kroner. Løsøret ble verdsatt til 5000 kroner. Selgeren forbeholdt seg fritt husvære for seg og sin kone for resten av deres levetid, samt ved, poteter og 3 liter melk daglig.
Klara og Peder Kokkersvold lever begge ugifte. Eiendommene driver de sammen.
Skylden på bruksnummer 15 (denne eiendommen) var i 1953 uforandret. Det dyrkede jordbruksarealet var på 48 dekar (myrmold), mens annet jordbruksareal dekket 3 dekar. Den produktive skogen utgjorde 200 dekar og annen utmark 100 dekar. På gården var det 1 hest, 6 kyr, 2 ungdyr, 2 griser og 30 høner.
Våningshuset på bruket ble bygd omkring 1902 og uthusene rundt tre år senere. Vann ble lagt inn i husene i 1946. Branntaksten på husene var i 1953 satt til 84 000 kroner.
I 1976 skjøtet Klara og Peder Kokkersvold eiendommene sine over på Terje og Svein Kokkersvold for 80 000 kroner. De to nye eierne var nevøer av selgerne.
Terje Kokkersvold (født 1951) er sønn av Olav og Solveig Kokkersvold. Han giftet seg i 1973 med Siv Ellegård (født 1954) fra Vallermyrene.
Terje og Siv har ei datter:
Linn, født 1973
Svein Kokkersvold (født 1952) er sønn av Reidar og Klara Kokkersvold. Han giftet seg i 1976 med Else Marie Larsen (født 1949) fra Notodden.
Svein og Else Marie har disse barna:
Utrag (s. 43-46) fra: Per Chr. Nagell Svendsen: Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980. B. 2. - Porsgrunn 1984 |
Til bokas innholdsfortegnelse |
Porsgrunn biblioteks hjemmeside | Søk i bokbasen |