Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980

Søndre Siljan

Gårdsnummer 9, bruksnummer 1

av Per Chr. Nagell Svendsen

Siljan var på begynnelsen av 1800-tallet delt i to bruk, løpenummer 27 (denne eiendommen) og løpenummer 28 (senere bruksnummer 5). Hvert av de to brukene hadde en skyld på 3 huder. På den søndre delen av Siljan (denne eiendommen) bodde Jacob Simonsen.

Jacob Simonsen (1767-1850) giftet seg i 1790 med Birthe Halvorsdatter (1772-1832). Hun var datter av Halvor Nielsen Siljan og Karen Andersdatter Nordal.
Jacob og Birthe hadde disse barna:

1. Niels, døpt 1790 - død 1851. Gift første gang med Anne Hansdatter (ca. 1795-1823).
   Gift andre gang 1832 med Birthe Kirstine Amundsdatter (1810-1886). Datter av Amund Nielsen Lillegaarden. Bosatt på Siljan (denne eiendommen).
2. Anne, døpt 1792. Gift 1817 med Anders Jakobsen Søllie (født 1784) fra Gjerpen. Bosatt på Søli i Gjerpen.
3. Simon, døpt 1795 - død 1857. Gift første gang 1827 med gårdmannsdatter Anne Maria Jonsdatter Qvæstad (ca. 1802 -1829).
   Gift andre gang 1837 med Kirsten Kittilsdatter (født ca. 1812) fra Riis i Gjerpen. Datter av Kittil Kittilsen. Bosatt på Flåtten (bruksnummer 1), senere på Skrukkerød (bruksnummer 1).
4. Karen, døpt 1797.
5. Birthe Kirstine, døpt 1800 - død 1842. Gift 1824 med Lars Halvorsen (1790-1861). Sønn av Halvor Nielsen Siljan. Bosatt på Gata (bruksnummer 1).
6. Halvor, døpt 1802 - død 1861. Gift 1849 med Gurine Christiansdatter (1825-1906). Datter av Christian Østensen Kjølnes fra Gjerpen. Bosatt på Øvre Jønholt (bruksnummer 3).
7. Anders, døpt 1804.
8. Engebreth, født ca. 1807.
9. Amund, døpt 1809 - død 1839.
10. Anders, døpt 1811 - død 1877. Gift 1834 med Elen Karine Sørensdatter (1812-1877). Datter av Søren Andersen Nordal. Bosatt på Nordre Nordal (bruksnummer 1).
11. Ingebrigt, født 1815 - død 1891. Gift 1844 med Berthe Kirstine Wetlesdatter (1812-1866). Datter av Wetle Nielsen Slevolden. Bosatt i Brevik, senere på Døvik (bruksnummer 1).

«Sillien» hadde fra gammelt av matrikkelnummer 24. I 1838 fikk gården matrikkelnummer 9. Løpenummer 27 fikk sin skyld revidert fra 3 huder til 7 skylddaler, 1 ort og 11 skilling.

I 1847 skjøtet Jacob Simonsen bruket over på sin eldste sønn, Niels Jacobsen, for 2500 spesidaler. Skjøtet ble datert 7. juli og tinglyst dagen etter. Selgeren forbeholdt seg fri bruk og rådighet over eiendommen for resten av sin levetid. Verdien av føderådet ble satt til 500 spesidaler for 5 år.

Niels Jacobsen (1790-1851) var første gang gift med Anne Hansdatter (ca. 1795-1823). Den første kona døde i barselseng. Niels Jacobsen var enkemann fram til 1832. Han giftet seg da med Birthe Kirstine Amundsdatter Lillegaarden (1810-1886).
Niels og Birthe Kirstine hadde disse barna:

1. Birthe, født 1833 - død 1907. Gift 1861 med Lars Andersen (1832-1908). Sønn av Anders Olsen Lunde. Bosatt på Nordre Lunde (bruksnummer 1).
2. Jacob, født 1835. Gift 1863 med Anna Maria Andersdatter (1837-1870). Datter av Anders Johnsen Lunde. Bosatt på Siljan (denne eiendommen).
3. Amund, født 1837 - død 1860.
4. Karen Anne, født 1839 - død 1920. Gift 1859 med Ole Isaksen (1831-1910). Sønn av Isach Olsen Lunde. Bosatt på Tråholt under Bjørkevold (bruksnummer 25).
5. Lava Kirstine, født 1842. Gift 1875 med vognmann Fredrik Johannessen (født 1847) fra Gjerpen.
6. Nikolai, født 1845. Emigrerte til USA.
7. Halvor, født 1847. Emigrerte til USA.
8. Nicoline, født 1849. Ugift. Bosatt i Porsgrunn.

Niels Jacobsen ble valgt inn i herredsstyret to ganger (1848-51). Den eldste sønnen, Jacob Nielsen, ble senere valgt inn for fire perioder.

Jacob Simonsen døde i 1850. Ved skiftet som ble holdt samme år, var bruttobeholdningen på 2018 spesidaler og 16 skilling, mens nettobeholdningen utgjorde 1984 spesidaler og 64 skilling.

Etter Niels Jacobsens død i 1853 fikk enken, Birthe Kirstine Amundsdatter, hjemmelen til eiendommen for 2250 spesidaler. Hjemmelsbrevet ble datert 5. og tinglyst 7. desember samme år.

Birthe Kirstine Amundsdatter giftet seg i 1854 med tjenestegutten på bruket, Arne Larsen (1833-1899). Han var sønn av Lars Arnesen på Skuggen under Prestegården.
Arne og Birthe Kirstine hadde disse barna:

1. Carl, født 1853. Gift 1882 med Hanna Marie Nilsdatter (født 1859). Datter av Niels Jacobsen Kjendalen («Nedi»). Bosatt på Fløtterød (bruksnummer 4).
2. Boje

Det fortelles at den raske veien fra tjenestegutt til selveier førte til storhetsfølelse og flere ukloke disposisjoner. I 1862 ble gården skjøtet over på Birthe Kirstines eldste sønn fra første ekteskap, Jacob Nielsen, for 3000 spesidaler.
Arne Larsen flyttet sammen med sin familie til Hugstet under Siljan. Senere bodde familien på Nordre Kjendalen. (Se bruksnummer 2.)

Jacob Nielsen (født 1835) giftet seg i 1863 med Anna Maria Andersdatter Lunde (1837-1870).
Jacob og Anna Maria hadde ei datter: Anna Nicoline, født 1863 - død 1892
Gift 1882 med Jacob Nilsen (1853-1904). Sønn av Niels Jacobsen Grønsholt. Bosatt på Søndre Lunde (bruksnummer 4).

Jacob Nielsen oppførte i 1860-årene en sirkelsag på eiendommen. Den ble drevet noen år fremover. Jacob Nielsen satt i herredsstyret i til sammen fire perioder (1872-79).

Folketellingen fra 1865 viser at det bodde fire tjenestefolk på bruket. Den ene var husbondens yngste bror, Halvor Nielsen. De andre var Gunhild Kittelsdatter (født ca. 1837 i Gjerpen), Aaste Kristensdatter (født 1842 i Hitterdal (Heddal)) og Johan Larsen (født 1848).

l 1865 ble det avholdt en såkalt «herredsbeskrivelse». Den viser at brukets åker og dyrkede eng dekket et areal på 125 mål. Ved gården var det 13 mål naturlig england. Det hørte ikke med noen utslått til bruket.
Den årlige utsæden av enhver sædart var på 5 tønner havre, ½ tønne bygg, ½ tønne hvete og 3 tønner poteter. Avlingen utgjorde 5 fold havre, 7 fold bygg, 7 fold hvete og 4 fold poteter. Det ble dessuten dyrket 100 skippund høy.
På gården var det 2 hester og 8 kyr. Dyrene hadde en havnehage som var mer enn tilstrekkelig.
Det fantes skog på eiendommen. Den årlige nettofortjenesten av gran og furu utgjorde omtrent 100 spesidaler.
Gården lå slik til at den rodelagte veien gikk gjennom eiendommen. Avstanden til sjøen var 5/8 mil og til Porsgrunn 7/8 mil. Bruket var alminnelig lettbrukt og dyrket, men undertiden utsatt for frost. Den kommisjonen som forestod beskrivelsen, foreslo å senke skylden på eiendommen til 6 spesidaler og 4 ort.

I 1868 ble det foretatt en branntakst over husene på gården. Det fantes da:

En 1-etasjes våningsbygning, tømret, 12-laftet, bord- og tegltekt, bordkledd og oljemalt, 22½ alen lang 15 alen bred - 5½ alen høy, inneholdt 2 stuer, 2 kamre, 1 kjøkken med skorstein og hovedrør, 1 forstuegang med trappeoppgang til loftet - der det fantes 1 kammer. I bygningen var en 3-etasjes og en 2-etasjes jernkakkelovn, samt 3 jernkakkelovner av nyere konstruksjon. Under bygningen grunnmur av gråstein med 2 kjellere, 1½ alen høy - 1 alen tykk. Våningshuset ble taksert til 490 spd., grunnmuren 30 spd. og ovnene 40 spd. En ny bryggerhusbygning, tømret, 6-laftet, bord- og tegltekt, 13 alen lang 9 alen bred - 4 alen høy, inneholdt drengestue, bryggerhus med skorstein og bakerovn. I bygningen fantes en 2-etasjes jernkakkelovn. Bryggerhusbygningen ble taksert til 70 spd., jernkakkelovnen 5 spd. En stolpebod, tømret, 4-laftet, bord- og tegltekt, 10 alen lang 5½ alen bred - 4 alen høy. StoIpeboden ble taksert til 40 spd. En uthusbygning, tømret, 8-laftet, 25 alen lang - 9½ alen bred - 7 alen høy, inneholdt 1 låve og 2 lader. Under samme tak var også en «skygge», oppført av bindingsverk. bordkledd, 10 alen lang - 9 alen bred - 4 alen høy. Uthusbygningen og «skyggen- ble taksert til 140 spd. En stall, tømret, 4-laftet, 12 alen lang - 8 alen bred - 3½ alen høy, innredet til 4 hester. Stallen støtte til uthusbygningens østre side. Den ble taksert til 40 spd. Et vognskur, oppført av bindingsverk. bord- og tegltekt, bordkledd, 9½ alen langt - 9 alen bredt - 7 alen høyt. Vognskuret støtte mot uthusbygningens søndre endre. Det ble taksert til 10 spd. Et fehus, oppført av bindingsverk, bord- og tegltekt, bordkledd, 16 alen langt - 12½ alen bredt - 7 alen høyt. Fehuset støtte mot uthusbygningens nordre ende. Det ble taksert til 60 spd. Et grisehus, tømret, 6-laftet, bordtekt, 12 alen langt - 6 alen bredt - 3½ alen høyt, inndelt i to rom. Grisehuset støtte mot fehusets østre side. Det ble taksert til 20 spd. Et vedskur, oppført av bindingsverk, bordkledd, bordtekt, 15 alen langt - 9 alen bredt - 4 alen høyt. Vedskuret støtte mot fehusets vestre side. Det ble taksert til 20 spd.

Kona, Anna Maria Andersdatter, døde i 1870. Det fortelles at Jacob Nielsen etter å ha mistet kona, fant det lite trivelig på Siljan. I 1875 ble gården solgt til Søren Hansen Kvæstad for 12 000 spesidaler.

I 1878 kjøpte Jacob Nielsen hovedbruket på Lillegården. To år senere ble denne eiendommen solgt på auksjon til Amund Sørensen Menstad. Jacob Nielsen reiste deretter til Amerika hvor han hadde stor slekt og mange venner.

Søren Hansen Kvæstad var gift med Birthe Kirstine Nielsdatter Siljan. I 1848 kjøpte Søren Hansen eiendommen Rønningen under Kvestad (bruksnummer 8). (Slektsoversikten er tatt med under dette bruket.)
Gården Rørarød kjøpte Søren Hansen i 1872 for 800 spesidaler. Dette bruket ble i 1879 solgt for 3200 kroner. Han hadde tidligere solgt fra flere parter av eiendommen.
Søren Hansen kom senere opp i store økonomiske vanskeligheter med den følge at han gikk konkurs. Siljan søndre ble av den grunn solgt i 1881 til Ths. Offenberg og Peter O. Øen for 32 000 kroner. Søren Hansen kjøpte senere gården Asak på Romerike.

De nye eierne av Søndre Siljan kjøpte gården vesentlig for skogens skyld. I flere år ble det drevet med forholdsvis hard hogst mens jorda ble leid bort.

Den første forpakteren på gården het Jacob Pedersen (1845-1895). Han var gift med Gunhild Marie Johnsdatter Bassebo (1850-1926). Jacob Pedersen overtok farsgården, «Kjendalen oppi» (bruksnummer 4), i 1889. (Slektsoversikten er tatt med under dette bruket.) Den neste forpakteren av bruket på Søndre Siljan het Hans Kristiansen Bakke. Han overtok som forpakter i 1890.

Hans Kristiansen (1861-1943) var født i Oklungen. Han giftet seg med Grethe Mathilde Jørgensdatter Røra (født 1860). Hun var datter av veioppsynsmann Jørgen Bech.
Hans og Grethe Mathilde hadde disse barna:

1. Anna Helvig, født 1884 - død 1931. Gift 1909 med Petter Jacobsen Løvøya (1881-1950). Sønn av skipsfører Jacob Halvorsen Ørvik. Bosatt på Løvøya under Lerstang (bruksnummer 12).
2. Ingeborg Lovise, født 1885. Gift med gårdbruker Ole Bakkeskogen fra Lid i Gjerpen.
3. Jørgen, født 1888 - død 1914. Gift med Anna Carlsdatter (født 1888). Datter av Carl Ingebretsen på Ødegården under Nordre Lunde.
4. Julie Kristine, født 1890. Gift med stuer Rikard Gregersen fra Sundjordet.
5. Helga Kornelie, født 1893. Gift med Ivar Christensen (1888-1981). Sønn av Christen Nilsen Skrapeklev. Bosatt på Solhaug under Skrapeklev (bruksnummer 3).
6. Anders Kristian, født 1895. Stuer. Gift med Norgia Atlanta Sellevold. Ble født på Atlanterhavet og fikk sitt navn etter dette.
7. Selma, født 1897. Gift med Abel Olsen fra Porsgrunn.
8. Hjørdis, født 1900. Ugift.
9. Nini, født 1902. Gift med Nicolai Isaksen (født 1898).
10. Rakel, født 1905. Gift med Henry Gundersen fra Herøya.

Hans Kristiansen bygde mellom annet den første steinbrua i Kokkersvoldbakkene («Korketrekkeren»).

I 1883 ble løpenummer 27c (senere bruksnummer 2) fraskilt Søndre Siljan og solgt til Jernbanen. Denne delen fikk en skyld på 15 skilling (senere revidert til 32 øre).

Det er noe uklart hvorledes de nye eierne brukte eller eventuelt delte eiendommen. Den 22. august 1885 ble den østre delen av Siljanskogen, løpenummer 27d (senere bruksnummer 11), skilt ut til Peter O. Øen. Noe senere samme år ble gårdparten «Løkene» skilt ut og solgt til firmaet Bugge & Co. for 22 000 kroner. Denne eiendommen fikk løpenummer 27e (senere bruksnummer 3) og en skyld på 1 daler, 3 ort og 13 skilling.

To år senere solgte Peter O. Øen «Østskogen» til kammerherre Treschow for 12 000 kroner. Denne skogen er fremdeles i familien Treschows eie. Matrikkelen av 1889 gav Siljan gårdsnummer 9. Gårdens navn ble gjerne skrevet «Sillien». Løpenummer 27a og b tilhørende Ths. Offenberg & Co. og Peter O. Øen, fikk bruksnummer 1. Skylden på eiendommen ble revidert fra 5 daler, 1 ort og 16 skilling til 13,83 mark.

Under folketellingen i år 1900 bodde det to tømmerhoggere på bruket. Det var Carl Kristiansen (født 1877 i Kvelde) og Andreas Johannessen (født 1878 i Bamble). Matrikkelen av 1905 viser at Ths. Offenberg & Co. satt med eierinteressene til bruket. Skylden på eiendommen var da redusert til 10,21 mark.

Den 15. oktober 1912 utstedte Ths. Offenberg & Co. skjøte på gården Søndre Siljan til Ole Kristian Sørli for 44 000 kroner. Ole Kristian Sørli var bosatt i Gjerpen. Ti år senere ble eiendommen overdratt til en sønn, Simon Olsen Sørli, for 43 000 kroner.

Simon Olsen Sørli (1888-1970) var sønn av Ole Kristian Sørli og Nilie Bolette Kvæstad. Han giftet seg i 1914 med Ragnhild Nordal (1884-1948). Hun var datter av Leif Ellefsen Hæfre på Nordre Nordal.
Simon og Ragnhild hadde disse barna:

1. Nelly Marie, født 1914. Gift med Nils Wiersdalen (født 1917). Sønn av Nils Jacob Eriksen Wiersdalen.
2. Ragna, født 1918. Ugift.
3. Borghild, født 1920. Ugift.
4. Dagny, født 1922. Gift med Herolf Friberg (født 1924) fra Hovenga i Porsgrunn.

I noen år ble det drevet en bekkesag på Siljan. - Simon O. Sørli var sterkt engasjert i sosiale og politiske spørsmål. Han var i tre perioder (1929-31, 1935-37, 1948-51) med i herredsstyret som representant for partiet Venstre. I perioden 1935-37 fungerte Simon O. Sørli som ordfører.

Det dyrkede jordbruksarealet utgjorde på begynnelsen av 1950-tallet 110 dekar (leirmold og myrjord). Den produktive skogen dekket 1200 dekar. På gården var det 2 hester, 6 kyr, 1 okse, 1 ungdyr, 2 griser, 2 sauer og 20 høner.

Våningshuset på bruket er svært gammelt. Det ble ombygd omkring 1890. Uthusene ble bygd i 1903 og bryggerhuset i 1923.

Simon O. Sørli døde i 1970. Hjemmelen til bruket gikk da over til hans fire gjenlevende døtre. I 1972 fikk Herolf Friberg skjøtet på sine tre svigerinners andeler av eiendommen for 243 750 kroner. (Se dessuten Nordre Nordal, bruksnummer 1.)

Herolf Friberg (født 1924) er gift med Dagny Sørli (født 1922).
Herolf og Dagny har en sønn:
Ragnar, født 1953
Gift 1978 med Wenche Grønnerød (født 1955). Bosatt på Siljan (denne eiendommen).

Skylden på Søndre Siljan var i 1980 redusert til 10,17 mark som følge av noen små skylddelingsforretninger. Bruket blir forpaktet av eieren sønn, Ragnar Friberg, som også driver Nordre Nordal (bruksnummer 1). (Slektsoversikten er tatt med under dette bruket.)