Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980

Søndre Lunde

Gårdsnummer 5, bruksnummer 1

av Per Chr. Nagell Svendsen

Søndre Lunde ble omkring år 1700 delt i to like store bruk. Gården ble samlet igjen i 1789. Plassen «Hørønningen» (Rønningen) ble frasolgt eiendommen i 1799. Resten av Lunde ble på nytt delt i to like store bruk i 1801.

Folketellingslisten fra 1801 viser at brødrene Torjus og Lars Christenssønner hadde delt farsgården mellom seg. Hvert bruk fikk en skyld på 2 huder og 5½ skinn. Den eldste sønnen, Torjus Christensen, overtok hovedbølet. Sammen med sin sønn, Gunder Torjussen, skjøtet han i 1814 bruket over til Niels og Fredrich Løvenskjold i Gjerpen for 8000 riksdaler. Eiendommen hadde da en skyld på 2 huder og 4½ skinn. Dette som følge av at Haugen (senere løpenummer 22 og bruksnummer 6) i 1812 var blitt fraskilt til Gunder Jensen med en skyld på 1 skinn. Torjus Christensen hadde i 1811 kjøpt et bruk, Tråholt under Bjørkevold (senere bruksnummer 28). (Slektsoversikten er tatt med under dette bruket.)

Vi underskrevne Thorjus Christensen og søn Gunder Thorjussen gjør herved viterlig å ha solgt og avhendet, likesom vi herved fra os og våre arvinger til forst og jakt junker Hr. NieIs Løvenskiold og broder løytnanten i søe etaten Hr. Fredrich Løvenskiold og deres arvinger selger, skiøder, og ganske aldeles avhender vores eiende anpart uti gården Lunne Søndre No. 21, beliggende i Eidanger prestegjeld, skyldende efter matriculen 2 huder 4½ skind med huse og herlighet, ifø]ge ihendehavende skjøte av 19. okt. 1810, tinglyst på vintertinget 1811 for den summa=8000 rigsbankdaler, sølv-verdi. Og da disse otte tusinde rigsbankdaler, sølv-verdi, rigtig er os betalt, etter den imellom oss skeede mindlige overenskomst, så kjender vi for oss og vore arvinger ingen videre rett, adgang, eller berettigelse at ha til eller uti ovennevnte to huder fire og et halvt skind i Lunne søndre gård, må samme med all sit til - og underliggende av huser, skog og mark, og vad der rett må dertil etter overnevnte skjøte har hatt at følle og tilhøre velbenevnte herrer Nils og Fredrich Løvenskiold med deres arvinger som deres ganske odel og eiendom, uten minste skade av oss og vore arvinger, som for dette salg med alt hvad derav dependerer, i alle måter bliver hjemlet etter loven. Likesom vi herved ganske og aldeles fritage kiøberen for envær dels pretendert som måtte opstå, vi uti et og alt blir dem ansvarlig. - Dertil bekreftelse under vores hender og signetter.

Lunne søndre gård den 6te juni 1814

Torjus Christensen	Gunder Thorjussen
m.p.pen	m.p.pen
og signatur	og signatur

Løvenskiold-brødrene solgte året etter overtakelsen bruket videre til John Andersen Qvæstad. Prisen på eiendommen var da satt til 18 000 riksdaler.

John Andersen var sammen med sin familie bosatt på det senere bruksnummer 1 under Kvestad. Søndre Lunde ble drevet sammen med Kvestad. (Slektsfortegnelsen er tatt med under Kvestad.)

Fra gammelt av hadde Søndre Lunde hatt matrikkelnummer 21. Matrikkelen av 1838 gav Søndre Lunde matrikkelnummer 5. John Andersens eiendom, løpenummer 20, fikk revidert sin skyld til 3 daler, 4 ort og 19 skilling. John Andersen eide også løpenummer 21a under matrikkelnummer 5. Skylden på dette bruket ble revidert fra 2½ skinn til 1 ort og 19 skilling.

I 1843 skjøtet John Andersen eiendommen under Søndre Lunde over på sin eldste gjenlevende sønn, Anders Johnsen. Han fikk skjøtet på løpenummer 20 og 21a for 1000 spesidaler.

Anders Johnsen (1813-1893) giftet seg i 1837 med Sara Abrahamsdatter Grina (1816-1884).
Anders og Sara hadde disse barna:

1. Anna Maria, født 1837 - død 1870. Gift 1863 med Jacob Nilsen (født 1835). Sønn av Niels Jacobsen Siljan. Bosatt på Siljan (bruksnummer 1).
2. Olalia, født 1838 - død 1840.
3. Grethe Oline, født 1843 - død 1876.
4. Johan, født 1845 - død 1918. Gift med Anna Elise Sakariasdatter (1860-1936) fra Sørli i Gjerpen. Bosatt på Søndre Lunde (denne eiendommen).
5. Marianne Margrete, født 1847 - død 1917. Ugift.
6. Abraham, født 1847 - død 1927. Ugift.
7. Cathrine (Catharine), født 1850 - død 1914. Gift 1878 med sitt søskenbarn Johan Knudsen (1850-1919). Sønn av Knud Johnsen Kvæstad. Bosatt på Kvestad (bruksnummer 1).

Anders Johnsen Lunde var kirkeverge i Eidanger fra 1854 til 1857. Kirkevergen var en person som hadde tilsynet med sognekirken og kirkegården.

Under folketellingen som ble avholdt i 1865, bodde fire av barna hjemme på gården sammen med sine foreldre: Grethe, Johan, Abraham og Cathrine. De var ugifte og hjalp til med diverse gårdsarbeid. På gården hadde de også ei tjenestejente. Hun het Kirsten Toresdatter (født ca. 1843 i Hjartdal),

Herredsbeskrivelsen av 1865 viser at Anders Johnsens bruk hadde en skyld på 4 daler, 1 ort og 14 skilling. Den omtrentlige størrelsen på brukets åker og dyrkede eng var på 106 mål. Ved gården var det 6 mål naturlig england. Det hørte en utslått på omtrent 6 mål med til bruket.
Den årlige utsæden av enhver sædart var på 4 tønner havre, ½ tønne bygg, ½ tønne hvete og 5 tønner poteter. Avlingen viste 5 fold havre, 7 fold bygg, 6 fold hvete og 6 fold poteter. Ved siden av ble det dyrket 90 skippund høy.
På gården var det 2 hester og 6 kyr. Gårdens havnegang var tilstrekkelig, men den lå på tre forskjellige steder.
Det hørte noe skog med til eiendommen. Den årlige nettofortjenesten av gran og furu utgjorde omtrent 45 spesidaler.
Gården lå i nærheten av den rodelagte veien og 3/8 mil fra sjøen. Bruket var alminnelig lettbrukt og dyrket. Herredskommisjonen foreslo å senke skylden på eiendommen til 4 skylddaler, 1 ort og 2 skilling.

Branntakst over husene ble holdt i 1868. Det fantes da:

En 1 -etasjes våningsbygning, tømret, 14-laftet, bord- og tegltekt, bordkledd og oljemalt, 20 alen lang 15 alen bred - 5½ alen høy, inneholdt 2 stuer, 2 kamre, 1 kjøkken med skorstein og hovedrør, 1 forstuegang med trappeoppgang til loftet. Under bygningen grunnmur av gråstein med kjeller, 1 alen høy 1 alen tykk. I bygningen to 3-etasjes og en 2-etasjes jernkakkelovner. Utenfor forstuegangen oppført en altan med 4 dreide søyler. Ved kjøkkeninngangen, på motsatt side av bygningen, oppført et bislag av bindingsverk, bordkledd og oljemalt. Våningsbygningen med altan og bislag ble taksert til 550 spd., grunnmuren 30 spd., jernkakkelovnene 20 spd. En bryggerhusbygning med drengestue, nyoppført, tømret, 6-laftet, bord- og tegltekt, bordkledd, inneholdt 1 kammer, bryggerhus med skorstein og bakerovn. Bryggerhusbygningen ble taksert til 130 spd. En uthusbygning, oppført av bindingsverk, bord- og tegltekt, bordkledd, 28 alen lang - 10 alen bred - 6 alen høy, inneholdt låve og 2 lader. I forbindelse med uthusbygningen var en skottlade og et vognskur, begge oppført av bindingsverk og bordkledd. Skottladen var 9 alen lang 6 alen bred - 4 alen høy. Vognskuret var 11 alen langt - 6 alen bredt - 4 alen høyt. Ved nordre enden av uthusbygningen var oppført et nytt fehus, tømret, 4-laftet, 10 alen langt - 10½ alen bredt - 4 alen høyt, innredet til 12 kuer. Over fehuset var et loft, oppført av bindingsverk, som var like høyt som uthusbygningen. Ved siden av fehuset var oppført et nytt sauehus, tømret, 4-laftet, bord- og tegltekt, 8 alen langt - 5 alen bredt - 4 alen høyt. Ved den søndre ende av uthusbygningen var en stall, tømret, 4-laftet, bord- og tegltekt, 10 alen lang - 7 alen bred - 4½ alen høy, innredet til 3 hester. Ved siden av stallen, et nytt grisehus, tømret, 4-laftet, bord- og tegltekt, 5½ alen langt - 3½ alen bredt - 2½ alen høyt. Uthusbygningen med tilstøtende bygninger ble taksert til 220 spd.

På Søndre Lunde lå husene til de to hovedbrukene om et felles tun. Brukene hadde felles gårdsplass og felles fegate. Virkningene av et slikt fellesskap var ikke bare gode. En av brukerne skal en gang ha uttalt: «Det var så møe trette og ulempe mellom naboene, at de blei enige om å fløtte husene.»

Både på Nordre og Søndre Lunde har innmarka vært forholdsvis godt oppdelt mellom de forskjellige brukene. Enkelte jorder gikk riktignok om hverandre. Det var en del fellesdrift i skogen både på Nordre og Søndre Lunde.

I 1872 opparbeidet de to Søndre Lunde-gårdene på egen regning en privat vei ned til Kjølsrødbroen. Dermed unngikk de den lange svingen som de tidligere måtte kjøre om Kvestad når de kom sørfra eller skulle den veien.

Det ble i 1883 holdt en skylddeling på bruket. Da ble løpenummer 20/21 a b (Senere bruksnummer 2) fraskilt til Jernbanen med en skyld på 16 skilling.

Året etter solgte Anders Johnsen bruket til sin eldste sønn, Johan Andersen, for 16 000 kroner. Med i denne summen var diverse løsøre.

Johan Andersen (1845-1918) giftet seg med Anna Elise Sakariasdatter Sørli (1860-1936) fra Gjerpen.
Johan og Anna Elise hadde disse barna:

1. Sara Marie, født 1881 - død 1937. Gift med Lars Johnsen (1879-1970). Sønn av John Larsen Bjerketvedt. Bosatt på Valler (bruksnummer 2).
2. Anders, født 1882 - død 1957. Gift med Halvarda Halvorsdatter (1893-1977). Datter av Halvor Nicolai Isaksen Kvestad. Bosatt på Søndre Lunde (denne eiendommen).
3. Simon, født 1884. Gift med Olga Ramberg (født 1891). Datter av Ole Andreas Olsen på Berg. Bosatt på Nystrand, senere i Oslo.
4. Arnt, født 1885 - død 1968. Gift med Anna Melfall (1887-1970). Bosatt ved Eidanger stasjon.
5. Margrethe, født 1887 - død 1901.
6. Alfred, født 1889 - død 1944. Ugift. Bosatt i Bergen.
7. Einar, født 1893 - død 1981. Gift 1919 med Astrid Hegna (1897-1976). Datter av Martin Halvorsen Hegna. Bosatt på Kvestad (bruksnummer 1).
8. Trygve, født 1896. Ugift. Bosatt i Porsgrunn.
9. Dagny, født 1899. Ugift. Bosatt i Bergen.

Johan Andersen var svært politisk interessert og engasjert. Han var medlem av herredsstyret i fem perioder. Første gang han kom med, var i 1894. Fra 1896 til 1899 var han viseordfører. Dernest satt han i formannskapet fra 1905 til 1907 og i herredsstyret fra 1908 til 1910. Johan Andersen var til å begynne med Venstre-politiker. Senere gikk han over til Høyre. For øvrig tiltrådte han i en periode Forlikskommisjonen som åstedskommisær i tilfelle grensetvister. Johan Andersen var også med i det første styret for Gjerpen og Eidanger innkjøpslag som ble stiftet i 1908.

Den nest eldste sønnen til Johan Andersen, Simon J. Lunde, var lensmann i Eidanger. I «Festskrift for Eidanger» som utkom i 1937, kan vi på side 165 lese følgende:

Simon Lunde født 5. januar 1884, tok eksamen ved Larsens middelskole i Skien 1902. Var 3½ år på kontoret hos sakfører Reynolds, 1 år kontorist hos politimester i Telemark og derpå 1 år bokholder ved trevarefabrikken Norkyn. Ved dennes brand i 1908 kom han som betjent til lensmann Ramberg og bestyrte under hans permisjon ombudet i 6 måneder og efter hans død 3 måneder. Lunde blev av herredsstyret enst. innstillet til lensmann og beskikket av amtmannen 28. januar 1911, kun 27 år gammel. Han fratråtte som lensmann 1924.
Simon Lunde satt i det første representantskapet for Langesundsfjordens kommunale kraftselskap som ble stiftet i 1914. Han var også med i det ligningsrådet som behandlet alle selvangivelser. Dette rådet bestod av tre medlemmer. Simon Lunde var også politisk engasjert. Han satt i Herredsstyret i to perioder, fra 1917 til 1922.

Matrikkelen av 1889 gav «Lunde søndre» gårdsnummer 5. Løpenummer 20/21aa med Johan Andersen som eier og bruker, fikk bruksnummer 1. Skylden på bruket ble revidert fra 4 skylddaler og 22 skilling til 11,35 mark.

I 1899 ble bruksnummer 9, «Daapemyren», skilt ut fra hovedbruket med en skyld på 25 øre. Skjøtet på det fraskilte bruket gikk til Søren Amundsen Kaasa. (Se Kåsa under Eidanger prestegård.)

Under folketellingen i år 1900 bodde Johan Andersen på bruket sammen med sin kone, Anna Elise, og deres ni barn. I drengestuebygningen på bruket bodde en yngre bror av husbonden, Abraham Andersen (1847-1927). Han var ugift og levde på rentene.

I 1917 skjøtet Johan Andersen bruket over på sin eldste sønn, Anders Johansen, for 23 000 kroner. Bruket hadde da en skyld på 7,70 mark som følge av to skylddelinger samme år.

De to skylddelingene gjaldt bruksnummer 10, Nordskogen, og bruksnummer 11, Hagen. Det førstnevnte bruket fikk en skyld på 2 mark og ble skjøtet over på brødrene Anders og Einar Johansen for 25 000 kroner. Hagen fikk en skyld på 1,40 mark og ble skjøtet over på Einar Johansen Lunde. (Se bruksnummer 1 under Kvestad.)

Anders Johansen (1882-1957) giftet seg med Halvarda Halvorsdatter Kvestad (1893-1977).
Anders og Halvarda hadde en adoptivsønn
Roald Johan, født 1934. Gift med Aud Riis (født 1939). Datter av Hans og Anna Riis i Oklungen. Bosatt på Søndre Lunde (denne eiendommen).

I 1934 ble bruksnummer 12, Andersrød, utskilt til Alfred Lunde med en skyld på 2 øre. Bruksnummer 14, Bjørkås, ble fraskilt i 1952 med en skyld på 2 øre. Tre år senere ble bruksnummer 15, Solheim, fraskilt med en skyld på 1 øre.

Anders J. Lunde skjøtet i 1956 bruket over på sin adoptivsønn, Roald Johan Lunde, for 41 000 kroner. Selgeren forbeholdt for seg og sin kone fritt husvære på gården for resten av deres levetid. «Husværet skal minst bestå av 2 værelser og kjøkken. Fem dobbel årlig verdi av det frie husværet settes til 3000 kroner, og er en del av kjøpesummen.»

Roald Johan Lunde (født 1934) er gift med Aud Riis (født 1939) fra Oklungen.
Roald Johan og Aud har disse barna:

1. Anne, født 1960
2. Anders, født 1962
3. Jon, født 1971

Roald Johan Lunde arbeider som stuer i Porsgrunn og omegn stuerforening. Gårdsbruket driver han sammen med sin kone.

I 1964 ble det holdt en mindre skylddeling på bruket. Da ble bruksnummer 16 fraskilt med en skyld på 1 øre. Hovedbruket hadde etter dette en gjenværende skyld på 7,64 mark.

Hovedbygningen på gården ble satt opp i 1881. Huset ble da flyttet og påbygd etter at det tidligere hadde stått bak driftsbygningen. Den nye driftsbygningen ble påbegynt av Roald Johan Lunde i 1961 og ferdigbygd to år senere.

Gården har teigblanding med bruksnummer 4. Eiendommen er på totalt omkring 650 dekar (målt på kartet). Navn på gårdens åkrer og jorder er: Sika, Sponse, Smiekra, Liåker, Hagen, Hagadalen, Hegnene, Løkka og Andersrød. Andersrød som er gårdens havnehage, ligger i skogkanten like vest for husene på gården. Området er tilplantet. Kulturbeitet ligger like ved husene.

Skogen som hører til gården, ligger vest for husene. Den består vesentlig av gran, men også av en del lauvskog. Hvert år blir det drevet ut omkring 100 m³ tømmer. Det finnes navn på flere deler av skogen. Noen av disse er: Øvre- og Nedre Andersrød, Råskauen, Daniels bånn, Hestehagen, Lillekult, Ardalsåsen, Lundeåsen, Dueåsen, Onisberget og Dammane.

Fra tidligere har husdyrhold, - særlig melkekuer, og skogsdrift vært hovednæringene på bruket. Høy ble dyrket på det alt vesentligste av eiendommen. Det ble sådd forholdsvis lite korn og satt lite poteter. I 1979 fantes det 7 slaktedyr på gården samt gris til eget bruk.

Vann ble lagt inn i husene 1942-43. Treskeverk med halmblåser ble anskaffet omkring 1947-48. Silo ble anlagt i 1965. Til gården hørte det tidligere ei vannsag (Kjølsrødsaga). Denne saga var i sameie med det andre bruket under Søndre Lunde foruten bruksnummer 1 og bruksnummer 8 under Kvestad.