Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980
Bjørketvet ble ryddet en gang i vikingtiden. Gården ble delt i to like store bruk omkring 1660, for å bli samlet igjen i 1724. I 1736 ble Bjørketvet atter delt. Omkring år 1800 var gården delt i fem eiendommer. Den delen av Bjørketvet som senere skulle få bruksnummer 1, eides på begynnelsen av 1800-tallet av Job Kiil.
Job Kiil (1774-1836) var sønn av kjøpmann Jens Kiil og Marie Mannal. I 1802 giftet han seg med Maren Bruun (1785-1863). Hun var datter av Heinrich Bruun og Constance Rasch.
Job og Maren hadde ei datter:
Marie, født 1809 - død 1878. Gift med postmester Jørgen Christian Krohn i Skien.
Kiil bodde på Osebro i Porsgrunn (Storgaten 176) hvor han drev trelasthandel og en større krambodhandel. Foruten disse eiendommene eide Kiil også Storgaten 197 i Porsgrunn.
Eiendommen under Bjørketvet ble i 1834 delt i to bruk, løpenummer 112a og 112b, og solgt til John Rasmussen og Jacob Olsen. De fikk skjøtene mot hver for seg å betale 850 spesidaler. Dessuten måtte de forplikte seg til å betale en årlig avgift på 24 skilling til Fossum Jernverk for den såkalte «Kjerringåsen».
John Rasmussen var gift med Anne Dorthea Arnesdatter. Ektefellene kom fra Gjerpen. Etter mannens død ble eiendommen ved skifte i 1836 utlagt enken for 700 spesidaler. Senere giftet Anne Dorthea Arnesdatter seg med Lars Gundersen som også var fra Gjerpen.
Lars Gundersen (ca. 1804-1872) var sønn av Gunder Larsen Lie og Karen Johnsdatter. Han giftet seg altså med Anne Dorthea Arnesdatter Augestad (1803-1883).
Lars og Anne Dorthea hadde disse barna:
«Birkethveit» hadde fram til 1838 matrikkelnummer 31. Dette nummeret ble da forandret til 46. Lars Gundersens eiendom, løpenummer 112a, hadde en skyld på 8¾ skinn. Denne skylden ble samme år revidert til 1 skylddaler, 1 ort og 5 skilling.
I 1851 ble det på Jacob Olsens eiendom, løpenummer 112b, holdt en skylddeling. Eiendommen ble delt i to like store deler. Sønnen, Simon Jacobsen, overtok den ene delen (senere del av bruksnummer 5), mens enken, Anne Kirstine Rasmusdatter, overtok den andre delen.
Anne Kirstine Rasmusdatter solgte samtidig sin del av bruket til Lars Gundersen for 650 spesidaler. Denne delen av løpenummer 112b ble således sammenlagt med løpenummer 112a til ett bruk. Den nye skylden på Lars Gundersens eiendom kom etter dette opp i 1 daler, 4 ort og 8 skilling. Ved folketellingen som ble gjennomført i 1865, bodde det ei tjenestejente på bruket. Hun het Torine Jensdatter (født ca. 1846) og kom som husbondfolket fra Gjerpen.
Herredsbeskrivelsen som ble avholdt samme år, viser at bruket var på 66¾ mål åker og dyrket eng. Dessuten var det 4½ mål naturlig england ved gården. Det hørte ikke med noen utslått eller fjellslått til bruket.
Den årlige utsæden var på 2 tønner havre, tønne bygg, ¼ tønne hvete, 1/8 tønne rug og 5 tønner poteter. Avlingen viste 6 fold havre, 7 fold bygg, 6 fold hvete, 10 fold rug og 6 fold poteter. Ved siden av ble det dyrket 50 skippund høy.
På gården var det 1 hest, 3 kyr og 6 sauer. Dyrene hadde en havnehage som ble regnet å være neppe tilstrekkelig.
Det fantes skog på eiendommen. Den årlige nettofortjenesten av gran og furu ble satt til 2 spesidaler.
Gården lå i nærheten av hovedveien og ¼ mil fra Porsgrunn. Bruket var alminnelig lettbrukt og dyrket. Skylden på eiendommen ble foreslått redusert til 1 skylddaler, 3 ort og 16 skilling.
I 1861 hadde Lars Gundersen kjøpt løpenummer 113e (senere bruksnummer 10), Sanna, av Andreas Johnsen for 478 spesidaler og 24 skilling. Dette bruket ble skilt ut fra løpenummer 113a (senere bruksnummer 6) som i sin tid eides av Erik og Torjus Rasmussønner. Det fraskilte bruket fikk en skyld på 23 skilling.
Lars Gundersen døde i 1872. De to følgende årene ble eiendommen etter ham delt. Ved en skylddelingsforretning som ble avholdt i 1873 fikk den eldste sønnen, John Larsen, skjøte på det senere bruksnummer 2. Denne eiendommen fikk en skyld på 3 ort og 2 skilling.
I 1874 ble den gjenværende delen av bruket delt i tre deler. Den nordre delen, hovedbølet (senere bruksnummer 1), ble skilt ut til John Larsen. Andreas Johnsen fikk den mellomste parten (senere bruksnummer 3), mens den yngste sønnen, Gotfred Larsen, fikk den søndre parten (senere bruksnummer 4). Skylden ble satt til 4 ort og 12 skilling på hovedbølet og 21 skilling på hver av de to andre delene.
Året etter fikk John Larsen skjøte fra sin mor, Anne Dorthea Arnesdatter, og medarvinger for 2350 spesidaler. Skjøtet ble datert 12. mars 1875 og tinglyst 1. mai samme år. Den eiendommen John Larsen da satt med (senere bruksnummer 1 og 2), har senere vært drevet som ett bruk.
John Larsen (1838-1914) giftet seg 1869 med Karen Kristine Olsdatter Valler (1844-1930).
John og Karen Kristine hadde disse barna:
John Larsen Bjerketvedt satt i herredsstyret i to perioder (1892-95). I. C. Ramberg skriver i «Boken om Eidanger» at John Bjerketvedt hadde en nokså stor frukthage med cirka 50 epletrær. I frukthagen fantes også gode pærer, plommer, moreller, kirsebær og forskjellige bærsorter. Bjerketvedt dyrket også noe hodekål.
I matrikkelen av 1889 fikk John Larsens eiendommer bruksnummer 1 og 2. Skylden på bruksnummer 1 ble revidert fra 4 ort og 12 skilling til 2,29 mark, og skylden på bruksnummer 2 ble revidert fra 3 ort og 2 skilling til 1,60 mark.
John Larsen eide i en periode bruksnummer 6 under Bjørketvet, Sanna, sammen med sin bror Gotfred Larsen. Senere kjøpte Gotfred Larsen ut sin bror.
Folketellingslisten fra år 1900 viser at John Larsen på dette tidspunktet eide flere eiendommer. Her nevnes bruksnummer 3 under Valler, Vestløkken, med en skyld på 81 øre. Videre nevnes bruksnummer 39 under Bjørntvet, Bjørntvet østre, med en skyld på 4,25 mark.
I 1906 skjøtet John Larsen bruksnummer 1 og 2 under Bjørketvet samt Vestløkken under Valler over på sin eldste sønn, Bernhard Larsen, for 13 000 kroner. Vestløkken ble senere skjøtet over på Halvor Olsen Valler.
Bernhard Larsen (1876-1955) var gift med Berthea Marie Hansdatter Nærum (1875-1969).
Bernhard og Berthea Marie hadde disse barna:
Vann ble lagt inn i husene i 1900 og 1912. Bruket fikk elektrisk kratt i 1917 fra Gjerpen kommunale kraftselskap. Året etter ble det kjøpt separator.
I 1944 skjøtet Bernhard L. Bjerketvedt bruksnummer 1 og 2 over på sønnen, Johan Bjerketvedt, for 18 000 kroner. Med i denne summen var løsøre for 3000 kroner. Bernhard L. Bjerketvedt forbeholdt seg livsvarig husvære for seg og sin kone, Berthea Marie, foruten plass til husdyr.
Johan Bjerketvedt (født 1910) giftet seg i 1935 med Elsa Marie Halvorsen (født 1913) fra Oslo.
Johan og Elsa Marie hadde disse barna:
Eiendommen til Johan Bjerketvedt hadde i 1953 en samlet skyld på 3,89 mark. Det dyrkede jordbruksarealet var på 60 dekar (sandog leirmold), mens den produktive skogen utgjorde 150 dekar. Eieren var særlig kjent for sin grønnsakdyrkning. Av gamle navn på jordstykker kan nevnes: Øvre Vomma, Nedre Vomma, Revahaugen, Bjørnhullet, Svartandåpan og Lillejordet. - På gården fantes det i 1953 følgende dyr: 2 hester, 6 kyr, 2 ungdyr, 2 griser, 15 høner og 5 par nutria (beverrotter).
På gården var det våningshus, bryggerhus, uthusbygning med fjøs og stall foruten et stabbur. Tidligere lå husene lengre oppe under lia.
Våningshuset ble bygd omkring 1880. Det inneholdt dagligstue, spisestue, 2 kjøkkener og 3 kammerser. Uthusene ble bygd noe tidligere, - omkring 1877. Bryggerhuset ble bygd cirka 1830 og nytt fjøs i 1905. Branntaksten på husene ble i 1953 satt til 45 000 kroner.
I 1956 brant våningshuset på gården. Bygningene ble senere flyttet til en annen tomt.
Skylden på eiendommene ble på 1950- og 1960-tallet redusert som følge av noen skylddelingsforretninger. I 1963 stod skylden på bruksnummer 1 i 2,15 mark. Skylden på bruksnummer 2 var på dette tidspunktet redusert til 1,47 mark.
| Utdrag (s. 82-85) fra: Per Chr. Nagell Svendsen: Gårds og slektshistorie for Eidanger. B. 3. Fra 1814-1980. - Porsgrunn 1984 |
Til bokas innholdsfortegnelse |
| Porsgrunn biblioteks hjemmeside | Søk i bokbasen |