Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980
Gårdsnavnet Sanna fører tankene hen på sand. Bakgrunnen for navnet kan være den sandholdige jordbunnen som finnes i området.
Kammerherre Severin Løvenskiold skjøtet i 1814 Sanna over på sine to sønner, Niels og Fritz Løvenskiold. De skjøtet senere samme år det meste av eiendommen over på skipper Jacob Grubbe Ottesen.
En del, løpenummer 113b (senere bruksnummer 7), ble i 1819 skjøtet over på Gunder Christensen. Denne delen, Rønningen, ble ikke skyldsatt før i 1863.
Jacob Grubbe Ottesen (1785-1836) var sønn av pastor Otto Ottesen og Christine Realfsdatter Boysen. I 1832 giftet han seg med Fredrikke Sophie Aall (1800-1881). Hun var datter av Jacob Aall på Borgestad i Gjerpen.
I sin tid som skipper, førte Jacob Grubbe Ottesen fra 1811 briggen «Neptunus» for reder Jacob Aall. Etter at han gikk i land, virket han som kjøpmann og skipsreder. Mellom annet drev han en del med kjøp og salg av hus og eiendommer. Han eide i perioder disse husene i Storgaten i Porsgrunn: 187 (1825-40), 202 (1813-1817), 216 (1823-26) og 222 (1826-29).
Selv bodde Jacob Grubbe Ottesen i Kammerherregården i Porsgrunn. Den har fått sitt navn etter kammerherre Severin Løvenskiold som eide gården fra 1787 til 1814. Grubbe Ottesen eide gården fra 1823 til 1838. Da solgte han gården til Porsgrunn kommune for 2200 spesidaler. Bygningen var senere byens rådhus.
I 1836 skjøtet Jacob Grubbe Ottesen eiendommen Sanna over på Christian Østensen og Rasmus Madsen for 1200 spesidaler. Eiendommen hadde da en skyld på 1 hud og 1½ skinn.
Matrikkelen som utkom to år senere, gav løpenummer 113, Sanna under «Birkethveit», en revidert skyld på 1 daler, 3 ort og 4 skilling. De to nye eierne drev hvert sitt bruk.
Først i 1851 fant det sted en formell skylddeling mellom Christian Østensens enke og Rasmus Madsen. Eiendommen ble da delt i to like deler. Rasmus Madsens bruk fikk løpenummer 113a (senere bruksnummer 6), mens Christian Østensens enkes bruk fikk løpenummer 113c (senere bruksnummer 8). Ny skyld på løpenummer 113a ble etter denne skylddelingen 3 ort og 4 skilling.
Rasmus Madsen var gift med Kirsten Olsdatter (død ca. 1845).
Rasmus og Kirsten hadde disse barna:
Etter farens død solgte Erik og Torjus Rasmussønner i 1857 hoveddelen av bruket til brødrene John og Gotfred Larssønner for 1101 spesidaler og 96 skilling. En del, løpenummer 113 c (senere bruksnummer 10), ble samme dag fraskilt og solgt til Andreas Johnsen for 448 spesidaler og 24 ort.
Herredsbeskrivelsen fra 1865 viser at løpenummer 113a hadde en skyld på 2 ort og 5 skilling. Den omtrentlige størrelsen på gårdens åker og dyrkede eng var 44¾ mål. Det hørte ikke med noen utslått eller fjellslått til bruket.
Den årlige utsæden var på 2 tønner havre og ¼ tønne hvete. Så vel hveten som havren ble dyrket til 6 fold. Ved siden av ble det drevet fram 35 skippund høy.
På gården fantes det 3 kyr. Dyrene hadde ingen havnegang. - Det hørte ingen skog inn under bruket.
Gården lå 1/8 mil fra hovedveien og ¼ mil fra Porsgrunn. Bruket var lettbrukt og alminnelig godt dyrket. Området lå imidlertid noe frostlendt til. Herredskommisjonen foreslo å sette opp skylden på eiendommen til 4 ort og 17 skilling.
I 1869 skjøtet John Larsen sin del av eiendommen over på broren, Gotfred Larsen, for 400 spesidaler. Gotfred Larsen satt da som eneeier av løpenummer 113a (denne eiendommen).
Gotfred Larsen (1841-1907) var sønn av Lars Gundersen Bjerketvedt. Han giftet seg med Karen Sophie Zachariasdatter (1852-1923).
Gotfred og Karen Sophie hadde disse barna:
Matrikkelen av 1889 gav Sanna bruksnummer 6. Skylden på bruket ble samme år revidert til 2,62 mark. På dette tidspunktet satt Gotfred Larsen også med eierinteresser til bruksnummer 4 og 10 under Bjørketvet.
Bruksnummer 10, Sanna, var i 1857 og 1863 blitt skilt ut i fra det senere bruksnummer 6. Den første eieren av det fraskilte bruket het Andreas Johnsen. Han eide bruket fram til 1861. Gotfred Larsen kjøpte bruket i 1870 av sin far, Lars Gundersen, for 300 spesidaler.
Herredsbeskrivelsen fra 1865 viser at løpenummer 113e (senere bruksnummer 10) hadde en skyld på 23 skilling. Den omtrentlige størrelsen på gårdens åker og dyrkede eng var 20½ mål. Det hørte ikke noen utslått eller fjellslått til bruket.
Den årlige utsæden var på ½ tønne havre og ¼ tønne bygg. Havren ble dyrket til 6 fold og byggen til 7 fold. Ved siden av ble det drevet fram 15 skippund høy.
På gården var det 1 ku og 3 sauer. Dyrene hadde ingen havn. - Det var ingen skog hverken for husbruk eller for salg på eiendommen.
Gården lå 1/8 mil fra hovedveien og ¼ mil fra Porsgrunn. Bruket var lettbrukt og alminnelig godt dyrket, men det lå noe frostlendt til. Herredskommisjonen foreslo å skrive opp skylden til 2 ort og 2 skilling.
I 1890 ble en del fraskilt bruksnummer 6 og gitt bruksnummer 12. Denne delen fikk en skyld på 52 øre og ble solgt til Alfred Andersen for 1200 kroner. Senere kom denne eiendommen under samme eiere og brukere som bruksnummer 8 og 9 under Valler, Slettene.
Under folketellingen i år 1900 bodde Gotfred og Karen Sofie Larsen på bruket sammen med fem av barna sine. De to eldste, Anna Lovise og Sina Mathilde, var gifte og hadde flyttet hjemmefra. Ellers var ei av døtrene, Hilda, død. De andre hjalp til med arbeid på gården. - På bruket bodde også Hans Rui (født 1873 i Seljord). Han arbeidet som lærer ved folkeskolen.
Matrikkelen av 1905 viser at Gotfred Larsen da satt som eier av følgende bruk under Bjørketvet: Bruksnummer 3 med en skyld på 46 øre, bruksnummer 4 med en skyld på 46 øre, bruksnummer 6, Sanna, med en skyld på 2,10 mark og bruksnummer 10, Sanna, med en skyld på 1,16 mark. Han eide dessuten bruksnummer 7, Slettene, under Valler med en skyld på 2,78 mark. Den samlede skylden på Gotfred Larsens eiendommer kom etter dette opp i 6,96 mark. Brukene ble drevet under ett.
Etter Gotfred Larsens død i 1907 gikk skjøte på eiendommene fra enken og samtlige gjenlevende arvinger til de to sønnene og brødrene Nils Anton og Gustav Sanna for 14 000 kroner. Eiendomsoverdragelsene ble tinglyst 2. desember samme år.
De to brødrene drev eiendommen sammen til 1920. Da skjøtet Nils Anton Sanna sin halvdel av eiendommen over på broren, Gustav Sanna, for 6500 kroner.
Gustav Sanna (1885-1956) var gift med Kristine Simonsen (født 1890) fra Høgset i Gjerpen.
Gustav og Kristine hadde en sønn:
Arne, født 1915
Det dyrkede jordbruksarealet utgjorde i 1953 omtrent 125 dekar. Ved siden av dekket utmarka et like stort areal. I de senere årene er det blitt skilt ut noen få deler av eiendommen.
Etter Gustav Sannas død i 1956 har enken, Kristine Sanna, sittet i uskiftet bo. Sønnen, Arne Sanna, drev eiendommen.
| Utdrag (s. 88-90) fra: Per Chr. Nagell Svendsen: Gårds og slektshistorie for Eidanger. B. 3. Fra 1814-1980. - Porsgrunn 1984 |
Til bokas innholdsfortegnelse |
| Porsgrunn biblioteks hjemmeside | Søk i bokbasen |