Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980
Valler (fraskilt Slettene) var en gård fram til 1876. Dette året delte Ole Tollevsen eiendommen sin likt mellom de to eldste sønnene sine, Thomas Kristian og Carl Olavus Olssønner.
Eldstemann, Thomas Kristian Olsen, overtok den søndre delen, løpenummer 100a og b (senere bruksnummer 1), mens Carl Olavus Olsen fikk den nordre delen av eiendommen, løpenummer 100c (denne eiendommen). Begge brødrene betalte hver 4750 spesidaler for brukene som de overtok.
Følgende delings- og skylddelingsforretning ble tinglyst på månedstinget i Skien den 1. desember 1876:
«Delings og skylddelingsforretning. År 1876 den 14. september innfandt vi 4 underskrevne af fogden opnævnte laugrettesmænd på gården Valler mat. 45 løbeno. 110a og b i Eidanger af skyld urevidert 3 spd. 3 ort 6 sk/revidert 7 spd. - 3 ort - 3 sk for at dele og skyldsætte samme eiendom. Hvorda! Fogdens opnævnelse af 12te juni 1876 vedlagtes denne forretning. Til opmand valgtes Amund O. Tveten. Eieren Ole T. Valler, tilligerned sønnerne Thomas Olsen og Karl Olsen var tilstede og påviste i fællesskab ovennævnte eiendom, og efter at have befaret den samlede eiendom blev grænserne således beskrevne. Delet mellem skoven tager sin begyndelse i ros ved Bjørndalen, går derfra i vestlig retning efter korsede trær, først en korset furu, andet en furu, tredie en birk, fjerde en osp, femte en gran, sjete en silje. Derfra til en bæk og følger så bækken til en stor sten, går fremdeles i samme retning til en korset gran, og så til en korset birk ved jordet hvor skovdelet ender. Delet mellem indmarken fortsætter så i samme retning fra sidstnævnte birketræ til en nedsat pæl, vender da i nordlig retning til en merket birk og går derfra igjen i vestlig retning til en nedsat pæl ved hovedveien, følger samme i sydlig retning til en pæl på vestre side af hovedveien og følger så en grøft i vestlig retning til Tolleskovdelet, hvor delet ender. Efterat grændserne således var beskrevne og eiendommen befaret, fandt vi at eiendommen skulde utgjøre to lige store dele og vil søndre del som skal tilhøre Thomas Olsen få en skyld af urevidert 1 spd. 4 ort 3 sk./revidert 3 spd. - 4 ort - 2 sk. og nordre del som skal tilhøre Karl Olsen få en skyld af urevideret 1 spd. 4 ort 3 sk./revideret 3 spd. - 4 ort - 1 sk. Partene var tilstede og erklærede sig tilfredse med det passerede. Fellesskab i jord eller skov ikke indført.»
Amund O. Tveten Peder P. Lillegaarden
Ole P. Grava Jens G. Hvalen
Carl Olavus Olsen (1841-1879) giftet seg i 1872 med Karen Regine Isachsdatter Lunde (1845-1876). Det var ingen barn i ekteskapet.
De to ektefellene døde tidlig. Eierens søster, Anne Karine Olsdatter, fikk i 1881 fraskilt en del av bruket, løpenummer 110d (senere bruksnummer 3), Vestløkken. Resten av bruket gikk samme år (ved skifteforvalteren i dødsboet) over til en yngre bror, Halvor Olsen, for 12 000 kroner.
Matrikkelen av 1889 gav løpenummer 110c bruksnummer 2 under gårdsnummer 44, Valler. Skylden på bruket ble samme år revidert fra 1 skylddaler, 3 ort og 11 skilling til 9,85 mark.
Halvor Olsen (1849-1929) levde ugift. Ved folketellingen i år 1900 bodde han alene på bruket.
Det fortelles at Halvor Olsen var en hardhaus både i arbeid og under jakt og fiske. Av den grunn ble det fortalt mange historier om ham.
En dag som han skulle i begravelse, fikk han hånden i hakkelsmaskinen med det resultat at han ødela en finger. Etter å ha vurdert skaden, skar han fingeren av og stakk hånden ned i glohaugen på ovnen for å stoppe blødningen. Deretter gikk han i begravelsen.
En annen gang hadde han vært på lystring i Lillegårdselva. Der hadde han gått i vannet like til livet. Da han kom hjem, var det så god korntørk at han ikke fikk tid til å skifte før han begynte å arbeide. En av medhjelperne lurte på om han ikke skulle skifte først, hvorpå han fikk til svar: «I dette været tørker det snart.»
Flere av Halvor Olsens slektninger reiste i 1840-årene til USA. Halvor Olsen hadde også «Statene» i tankene da han i 1887 for første gang lyste gården til salgs. I «Grenmar» av 22. januar kunne en lese denne annonsen:
«Nordre Valler, dyrket jord 200 mål, tilhørende skog 50 mål, som kan oppdyrkes til eng, 81 mål myrjord hvorav en del brukbar, til salgs ved eieren Halvor Olsen, Valler.»
Halvor Olsen var flere turer i USA. Da han kom tilbake etter den første turen, hadde han med seg en vindmølle som han monterte på låvebroen. Den brukte han til å drive forskjellige maskiner med. En gang brukte han den til å drive slipesteinen, Det gikk imidlertid galt. Hele stasen blåste ned, og det var bare så vidt han fikk berget seg unna.
Halvor Olsen inngikk i 1902 en kontrakt med Porsgrunn skytterlag. Skytterlaget fikk tillatelse til å opparbeide og leie en skytebane for 100 kroner i året. Standplassen lå ned mot Stordiket med skyteretning mot Valleråsen. Da en den gang også skjøt på 1000 meter, ble målet lagt høyt oppe i Valleråsen. Kulene fant lett veien over åsen. Etter at en hadde skutt ei ku hos Fosse i Bjørkedalen, ble det slutt med å skyte på denne avstanden.
I 1917 solgte Halvor O. Valler eiendommen Nordre Valler med en skyld på 9,85 mark, bestående av skog, innmark og myrstrekning til disponent Teodor Eriksen, Herøya. Kjøpesummen var 75 000 kroner, - hvorav 5000 kroner ble betalt for besetning og redskaper med mer.
Teodor Eriksen satt med eiendommen i vel ett år, før den ble tatt på odelen. Tre nevøer av Halvor Olsen Valler, Bernhard, Lars og Nils Bjerketvedt, kjøpte på slutten av 1918 eiendommen tilbake til familien. De tre guttene var sønner av John Larsen Bjerketvedt og Karen Kristine Olsdatter Valler.
Ved en skylddelingsforretning som ble holdt i 1918, ble eiendommen delt i tre bruk. Nils J. Bjerketvedt kjøpte den fraskilte parsellen, Norhaug, for 18 000 kroner. Denne eiendommen fikk bruksnummer 13 og en skyld på 2,12 mark. Bernhard J. Bjerketvedt kjøpte Nordhagen for 7000 kroner. Denne eiendommen fikk bruksnummer 14 og en skyld på 90 øre. Hovedbølet ble solgt til Lars J. Bjerketvedt for 99 000 kroner. Av denne summen utgjorde maskiner, gårds- og kjøreredskaper, avling med mer 21 500 kroner. Skylden på hovedbølet, bruksnummer 2, var som følge av skylddelingene redusert til 6,83 mark.
Lars Johnsen Bjerketvedt (1879-1970) var sønn av John Larsen Bjerketvedt. Han giftet seg første gang med Sara Marie Johansdatter (1881-1937). Hun var datter av Johan Andersen på Søndre Lunde i Bjørkedalen.
Lars og Sara Marie hadde disse barna:
Etter at den første kona var død, giftet Lars Bjerketvedt seg med Margrethe Gravastrand (født 1908). Det var ingen barn i dette ekteskapet.
Lars Bjerketvedt var sammen med sin første kone bestyrerpar på Mule gamlehjem før han kom til Valler. Han virket også som herredskasserer for Eidanger. Lars Bjerketvedt var dessuten politisk interessert og engasjert. Han var medlem av herredsstyret som representant for partiet Høyre, i til sammen fem perioder (1917-19, 1923-28, 1932-37).
I 1919 solgte Bernhard og Lars Bjerketvedt eiendommene sine til sin bror, Nils Bjerketvedt, for det samme som de selv hadde gitt. Skjøtet på hovedbruket ble datert 25. juni 1921 og tinglyst tre dager senere. Kjøpesummen ble da oppgitt til 60 000 kroner.
Nils Bjerketvedt (1891-1961) giftet seg
i 1920 med Nelly Sølie (1895-1952) fra Gjerpen. Hun var datter av Ole Kristian Zachariassen Sølie fra Gjerpen og Nilia Bolette Isaksdatter Kvæstad.
Nils og Nelly hadde disse barna:
Nils Bjerketvedt nydyrket omkring 85 dekar og grøftet atskillige dekar uten noe tilskudd hverken fra staten eller kommunen. Dessuten ryddet han om lag 50 dekar kulturbeite.
Bjerketvedt og frue gikk målbevisst inn for Telemarks-feet og for å skaffe seg store og høyt ytende dyr. De oppnådde da også å få en fremragende buskap med flere høyt premierte kyr.
Interessene strakte seg også utover gårdens drift. Nils Bjerketvedt deltok med interesse i bøndenes organisasjoner og var blant annet formann i «Styret for Porsgrunn meieribolag» i flere år (1941-46). Han ble valgt inn i herredsstyret for perioden 1938-40 som representant fra Bondepartiet. I samme periode var han også medlem av skolestyret.
På gården fantes et eldhus fra 1875, et bryggerhus og et våningshus fra omkring 1900. Hovedbygningen består av 7 rom, - hvorav 2 stuer. Senere ble det bygd et vedskjul og et hønsehus på gården. Driftsbygningen ble bygd i 1924-26 av Nils Bjerketvedt. Det var den gangen den største driftsbygningen i Eidanger (ca. 550 m²). Der var det fjøs til 24 kyr, foruten stall og grisehus.
I 1926 ble det foretatt en branntakst over husene på gården. Det fantes da:
«Som nr. 3. Uthusbygning, beliggende 13 meter fra nr. 1, oppført av dels bindingsverk og dels murstein, 39 m. lang - 14 m. bred - 6 m. høy, bord- og tegltekt, bordkledt og malt.
Bygningen inneholder 2 låver, lade, 2 vognskjul og skåle samt stall oppført av murstein, gulvet i stallen er støpt av betong. Enn videre er der siden siste branntakst tilbygget fjøsbygning (innel. i ovennevnte mål) av murstein med plass til 24 kuer og div. småfe. Under fjøsbygningen grunnmur av betong, 2½ meter høy, hvori er gjødselkjeller samt vannkum. - Den øvrige del av uthusbygningen er oppført på betongpillarer.
Takst for bygningen ialt 54 500 kr Grunnmur og gjødselkjeller 5 000 kr Elektriske ledninger 600 kr Som nr. 1 Våningsbygning, før forsikret som nr. 1 for 22 800 kr Som nr. 2 Bryggerhusbygning, før forsikret som nr. 2 for 8 300 kr Som nr. 4 Vedskjulbygning, før forsikret som nr. 4 for 3 000 kr Som nr. 5 Hønsehusbygning, før forsikret som nr. 5 for 1 000 kr. Tils. 89 600 kr.
Nils J. Bjerketvedts eiendommer under Valler: Valler Nordre (bruksnummer 2), Norhaug (bruksnummer 13) og Nordhagen (bruksnummer 14) hadde i 1931 en samlet skyld på 9,85 mark. I 1953 ble skylden på hovedbruket redusert med 3 øre som følge av en skylddeling.
Det dyrkede jordbruksarealet var i 1953 på 246 dekar (leirmold og myrjord), mens annet jordbruksareal utgjorde 20 dekar. Den produktive skogen dekket 225 dekar. På gården ble det holdt 3 hester, 20 kyr, 1 okse, 8 ungdyr, 5 griser og 20 høner. Bjerketvedt eide også Sanni-skog i Gjerpen. Dette var en skog på omkring 450 dekar.
Vann ble lagt inn i husene før 1920. Den første melkemaskinen ble anskaffet i 1932 og traktor i 1936. Nils Bjerketvedt var den første i Eidanger som anskaffet slike hjelpemidler.
I 1955 ble de tre bruksnumrene som tilhørte Nils Bjerketvedt, sammenføyet til en eiendom med en samlet skyld på 9,82 mark. Året etter ble den nordre delen, bruksnummer 59, fraskilt eiendommen med en skyld på 4,72 mark. Det fraskilte bruket fikk navnet Vallerheim og ble i 1957 overtatt av den nest eldste sønnen, Olav Bjerketvedt, for 47 760 kroner. Med i overdragelsessummen var løsøre for 5760 kroner.
Den eldste sønnen, Arne Bjerketvedt, fikk i 1957 skjøte på hovedbølet for 134 500 kroner, hvorav 33 500 kroner ble betalt for løsøret. Bruket hadde da en gjenværende skyld på 5,10 mark.
Arne Bjerketvedt (født 1921) er gift med Kari Einstulen (født 1922) fra Vågå.
Arne og Kari har disse barna:
Arne Bjerketvedt har landbruksskole. Han har alltid bodd på Valler og arbeidet der. Arne Bjerketvedt har hatt en del tillitsverv i landbruksorganisasjoner ved siden av at han har vært doms- og skjønnsmann.
Eiendommen er på 136 dekar innmark og 215 dekar skog. Skogen ligger i Valleråsen, øst for den dyrkede marka. Den er for det meste hardlendt med dårlig furuskog.
Omkring halvparten av eiendommen nyttes til eng og beitevekster. Den andre halvparten deles omtrent likt mellom kom og poteter. Høyavlingen ligger på cirka 800 kg, korn 450 kg og poteter 3500 kg. På myra har en hatt en del gulrot, men dette arealet er senere redusert til 5-6 dekar.
På gården blir det holdt 16 melkekyr foruten noen ungdyr og 10 grisepurker. De forskjellige produktene blir omsatt gjennom salgs-samvirke.
Bare ett av skiftene fra gammelt av har med navn på gårdens åkrer og jorder. Det er da snakk om «Pengehaugene» som visstnok kom av et myntfunn. Navnet brukes ikke i dag.
Det vites med sikkerhet om en husmannsplass under gården. Dette stedet går i daglig tale under navnet Plassen. Tidligere sa en Høljes plass. Plassen lå oppunder Valleråsen og ligger i dag under Vallerheim (bruksnummer 59).
På Valleråsens høyeste punkt har det tidligere stått en varde som ble benyttet til varsling av ufred. Der er det også funnet flintstein.
Den gamle «Skriverveien» som gikk fra Hovenga til Eidanger, gikk langsmed Valleråsen. Her lå «Skriverleet» og «Skriverlemoen». «Skriverleet» var en solid veigrind som delvis stod til 1930. «Skriverlemoen» var området sørøst for dette. Før Vallermyrveien ble bygd, var dette ferdselsveien. Den ble brukt både av kjørende og gående fram mot 1930. De mange grindene gjorde veien tungvint å bruke, og på slutten ble den mest brukt av kjørende vinterstid. I dag er det vanskelig selv for gående å ta seg fram under åsen.
| Utdrag (s. 58-63) fra: Per Chr. Nagell Svendsen: Gårds og slektshistorie for Eidanger. B. 3. Fra 1814-1980. - Porsgrunn 1984 |
Til bokas innholdsfortegnelse |
| Porsgrunn biblioteks hjemmeside | Søk i bokbasen |