Fra: Okkupasjonsårene i Porsgrunn

Kapittel IV

Geriljatrening og våpenøvelser

Arne Qvenild blir ny distriktssjef i D 17. 1943 - sommeren 1944

av Jon Birkenes

De første organiserte våpeninstruksjoner

Mot slutten av 1942 fikk D 17 for første gang besøk av instruktører fra Komp ani Linge i England. To mann fra den første operasjonen som ble sendt til Norge med instruksjon av Milorg-styrker som sin hovedoppgave; nemlig Jan Allan og Ruben Larsen, kom til Nedre Telemark 23. november og, ble straks innkvartert i en hytte ved vannet Lille Økteren i Gjerpen. Operasjonen de kom med hadde kodenavnet operasjon "Bittern". Deres oppgave var å instruere utvalgte folk fra områdene i D 17 i bruk av våpen og sprengstoff. I løpet av de nærmeste dagene ble det sendt folk fra Skien, Porsgrunn, Brevik og Kragerø opp til hytta hvor de to instruktørene oppholdt seg. Fra Porsgrunn var det gruppesjefen i gruppe 2, Ragnar Lassen, som deltok. Han`forteller selv:

.... jeg var den eneste fra Porsgrunn som deltok. Ordren om å være med kom direkte fra distriktsledelsen gjennom Arne Skjærum. Instruksjonen foregikk for øvrig i en liten hytte ved Lille Økter.

- [De andre som deltok i instruksjonen var l Robert Evensen fra Skien, Aslak Johannesen fra Brevik og Albert Lauli fra Kragerø. Det var bare oss 4 pluss de to instruktørene. Jeg husker dette ganske bestemt fordi alle vi fire kjørte sammen tilbake til Skien i en drosjebil sammen med alt utstyret vi fikk utlevert. [Instruksjonen pågikk] 3 - 4 dager. Jeg husker jeg måtte få ordnet med en sykemelding for å komme unna jobben på politikammeret. Denne sykemeldingen var det for øvrig dr. Thiis-Evensen som sørget for."

Ragnar Lassen forteller videre om selve instruksjonen disse to Linge-karene gjennomførte:

"Vi syntes det var litt vilt enkelte ganger. Vi la~rte å bruke TNT og alle de spesielle sabotasjeinstrumentene som tidsblyanter, trykkutløsere m.m. og Stengun, Tommy-gun og de mest kjente pistoltypene. Etter in struksjonen skulle vi være gode nok til å drive videre instruksjon rundt om i vare re I spektive områder. Vi fikk med oss hver vår ryggsekk full av instruksjonsvåpen; Stengun, Colt, håndgranater in.m.."

Da instruksjonen var over, var det Ragnar Lassens oppgave å lede våpeninstruksjoner for gruppelederne i 0 1703 ved hjelp av de instruksjonsvåpen og det utstyret han hadde fått overlevert på Lille Økter:

"Denne sekken oppbevarte jeg en periode og drev instruksjon av gruppelederne i Porsgrunn hjemme hos Victor Nielsen. Jeg husker spesielt en gang hvor Busse Holt overtok instruksjonen og klarte å fyre av et skudd fra en Stengun gjennom bordplata og gulvet og ned i etasjen under. For øvrig deltok også Leiv Grundseth og Asbjørn Henriksen i disse instruksjonene.

Etter at instruksjonen av gruppelederne var over, ble våpnene lagret hos Petter F. Dalill. Han var på dette tidspunkt våpenforvalter innen området. Senere skulle hver gruppesjef instruere sine respektive lagførere i bruk av disse våpnene. Jeg instruerte mine lagførere oppe på Trollsåsen en kveld og natt våren 1943. Kort etter hadde jeg også en instruksjon med de samme våpnene for laget ute i Langangen."

Tilsvarende våpeninstruksjon foregikk også for lagførerene innen andre grupper i 0 1703 denne våren. Olav Sannes Rennesund forteller om instruksjonen i Kilebygda:

"1 februar 1943 gjennomgikk samtlige lagførere våpeninstruksjon ledet av Busse Holt fra Porsgrunn. Han demonstrerte under denne instruksjonen engelsk rifle, Stengun og Colt + Mills håndgranater og ulike tennmekanismer som skulle brukes ved sprengning. Forut for denne instruksjonen hadde jeg selv vært med på et instruksjonsmøte hjemme hos Victor Nielsen i Porsgrunn. Jeg husker denne instruksjonen spesielt fordi det gikk av et skudd fra en Stengun mens vi holdt på."

Omkring måne dsskiftet februar/mars 1 1943 kom en- ny Linge-operasj on, ope- -"Cha_ffi'nch", til Nedre Telemark. Også denne ekspedisjonen hadde som hovedoppgave,å drive instruksjon for utvalgte karer fra de enkelte områdene - slik at disse skulle kunne fungere som instruktører innen sine respektive områdeorganisasjoner. I tillegg etablerte operasjon "Chaffinch" Milorgs første regulære distriktsradiostasjon med tanke på kontakt mellom et distrikt og England her i D 17. Oddvar Sandersen som var den ene av de to Li ngekarene som kom til Nedre Telemark, var radioekspert og stod for opplæringen av distriktets fremtidige UK-operatør, jernbaneaspirant Einar Berg fra Skien. Fra 28. juni 1943 var Milorgs første regulære distriktsender for kontakt med Englandi funksjon. Med noen få korte avbrudd var senderen i drift helt fram til frigjøringen.

Sammen med Oddvar Sandersen kom også Martin Olsen til Nedre Telemark. I perioden 17. februar til 4. mars avholdt han to ukelange instruksjonskurs for ialt 18 mann fra alle områder innen D 17. Begge kursene var lagt til Typografflytta i Gjerpen. Undervisningsprogrammet Martin Olsen gikk gjennom inneholdt følgende momenter: våpeninstruksjon (engelske, amerikanske og tyske våpen), bruk av sprengstoff (for sabotasje), geriljateknikk (herunder silent killing), sikkerhetstjeneste, innføring i oppbygningen av den tyske armé (grader, distinksjoner, våpenfarver osv.). Formålet med instruksjonen var som nevnt å gi deltakerne det nødvendige grunnlag for selv innen sine egne områder å kunne fungere som instruktører. Det har dessverre ikke vært mulig å bringe helt på det rene hvem som deltok fra 0 1703 under Martin Olsens ukeskurs. Mye tyder- imidlertid på at det kan ha vært Busse Holt, Aage Flagstad og muligens en til.

I kjølvannet av "Chaffinch-ekspedisjonen"s virksomhet skjedde det en betydelig aktivisering av arbeidet innen hele distriktsorganisasjonen. 16. april 1943 mottok D 17 sitt første flyslipp med våpen og annet militært materiell. En del av dette kunne de nyutdannede instruktørene gjøre seg nytte av i den lokale instruksjonen. Fra 15. mai kom instruksjon i gang med disse våpnene. Stengun og Colt ble finstudert, skrudd fra hverandre og satt sammen igjen slik at man etter hvert kunne gjøre de ulike operasjonene i blinde. Våpeninstruksjon blei første omgang bare gitt til tropps- og lagførere, men fra sommeren/høsien -43 fikk også en del jegere sin første undervisning. Jan Børre Johansen fra Porsgrunn som dro over til Sverige høsten 1943, gir i en samtidig rapport (avgitt i Stockholm) en levende beskrivelse av virksomheten innen 0 1703:

" Jeg har vært medlem av Milorg siden høsten 1941. Det første halve året var det dårlig med instruksjon, men siden våren 1942 hadde vi stadig instruksjon og øvelse i utmark. Til å begynne med blev det brukt den "SiVile militærutdannelse"s instruksjonspapirer fra før krigen.

Siden fikk vi mer utførlige instruksjonspapirer, om våpenbruk, geriljakrig og orientering. Taushetsplikten har hele tiden vært holdt på det strengeste. Ingen av de forskjellige lags "jegere" har kjennskap til hverandre og heller ingen "jegere" har rede på andre lags befal, lagførere o.s.v. Det var en tid endel slapphet blandt "jegerne" på instruksjonstimene, en del undlot å møte frem gang efter gang, disse blev bare automatisk koblet ut, og nye ivrigere krefter satt inn. Jeg har helt siden starten vært en god venn av "ornrådesjefen", jeg har delvis blitt benyttet til ordonans fra ham og har av den grunn god kjennskap til det forskjellige befal i milorg. Befal over "ornrå4esjefén" har jeg ingen kjennskap til. Milorg i Porsgrunn har hele tiden hatt forbindelse med Skien, hvor distriktsjefen holder til. Områdesjefen hadde stadig konferanser med distriktsjefen, men visste ikke hvem han var, da samtalen bestandig foregikk med forheng mellern dem.

Vi har nu i august 1943 hatt instruksjon med våpen. Vi hadde da Stengun, amerikansk Colt 45 og engelsk håndgranat (eggformet med rifler). Det er ikke blitt foretatt nogen skyteøvelser med disse. Jeg har det siste året vært neStlagfører, hvorved jeg blev godt kjent med en av instruktørene. Vi var endel ganger på jakt, og jeg fikk da anledning til å prøve Idolten. Av Tommy-gun og Bren-gun hadde vi bare fotografier og plansjer. Vårt lag har også fått en instruksjon og et lite innblikk i sprengningsteknikk. Sprengningen hører forresten inn under et annet lag, sprengningslag, hvori det er en hel del eksperten Ingen av Milorgs medlemmer var arrestert undtatt to mann (jegere) for radio. Den ene av disse slapp løs. en måned før jeg reiste."

Nils 0. Nilsen blir våpensjef og transportsjef i 0 1703

I løpet av sommeren 1943 ble områdestaben i 0 1703 utvidet med egen våpensjef. Til nå hadde ingeniør Petter E DahIl fungert som en slags våpenforvalter for det som fantes av illegalt militært utstyr i Porsgrunnsområdet. Sommeren 1943 ble sagbruks- og lastbileier Nils 0. Nilsen knyttet til 0 1703s områdeledelse. Han forteller selv-'hvordan det hele gikk til:

"Jeg hadde i transportforretningen svært god forbindelse med en god venn, Robert Evensen fra Tollnes. Jeg var den gang ikke klar over at han var D 17s leder for illegale flyslipp av våpen til distriktet. Tidlig en morgen (antagelig sommeren 1943) kom han til meg og sa: "Kan du hjelpe meg idag? Vi har endel saker lagret på en bondegård oppe i Solum hvor jeg nettopp har fått vite at det blir rassia. Skal vi redde sakene våre må det foregå omgående."

H 436, min vedgassdrevne Chevrolet lastebil var klar, og vi'kjørte... H 436 ble lastet med containere og annet utstyr, som ble godt pakket over med presenning. Dette ble kjørt tilbake til Frednesøya.

Etter hvert forsto jeg at Robert Evensen var våpensjef for D 17, og resultatet av det hele var at han tilsatte meg som våpensjef for 0 1703. Ansgar [Nils 0. Nilsens pleiebror I var min assistent når det vedkom den illegale virksomheten. Han og, jeg fant ut hvordan vi kunne bygge et hemmel ig rom i en bu vi hadde som tyskerne brukte til vedlagring. Dette ble det framtidige våpenlagret for 0 1703."

I løpet av 1944 og -45 ble våpen fra en lang rekke slipp lagret på Nils 0. Nilsens sagbruk på Frednesøya. Dette kommer vi imidlertid grundig tilbake til i neste kapittel. I denne sammenheng skal vi konsentrere oss om hans virksomhet som våpensjef og transportsjef i 0 1703.

Nils P. Nilsen ble gjennom hele resten av krigen en nøkkelperson innen Porsgrunnsområdets ledelse. I nær sagt enhver sammenheng hvor man trengte våpen/sprengstoff for illegale oppdrag eller bil for illegal transport, var det Nils 0. man kontaktet. Han dannet ganske snart sin egen "gjeng", sitt eget lag, som hjalp ham i arbeidet som våpen- og transportsjef. Karene i denne gjengen var Ansgar Nilsen, brødrene Ragnar og Lars Olsen, Herman Oksum og Halvdan Haukedal. Herman, Oksum hadde egen "buss" og ville stå til tjeneste i forbindelse med transportoppgaver. Bussenhadde for øvrig gyldige papirer for transport av arbeidere for industrien. Halvdan Haukedal var sjåfør for Nils 0. Nilsen. Han forteller selv hvordan de kom i kontakt:

"Jeg ble kjent med ham gjennom et aftenkurs på handelskolen i'Porsgrunn høsten -43.... Nils 0. og jeg ble ganske snart venner, og han spurte om jeg ville begynne som sjåfør for ham på sagbruket på Frednes."

Halvdan Haukedal kjente på dette tidspunkt ikke til Nils 0. Nilsens illegale arbeid.

" .... Han ville i første omgang ha meg til å kjøre lastebilen og føre bøkene, men det gikk ikke lang tid før det ble snakk om illegalt arbeid.

I Jeg kan ikketidfeste den første illegale transporten, men jeg husker den godt for jeg syntes alle mennesker kikka på meg. Det var en transport fra Gråtenmoen, fra Robert^ Evensens bror, og ut t ' il Nystrand. Jeg vet ikke sikkert, hva jeg fraktet, men jeg tror det var våpen. ... Foran meg hele veien fra Gråtenmoen til Nystrand kjørte det en sykkelpatrulje på to mann og holdt utkikk.

Jeg husker denne transporten spesielt nettopp fordi det var den første. Senere ble en så vant til dette at en tok det mer som en vanlig jobb."

En av Nils 0. Nilsens viktigste kontakter i funksjonen som transportsjef var sjefen for transportutvalget i Porsgrunn og transportformidlingen for Tele mark, Anders L Hegna. Ved samme kontor arbeidet også Thormod Løkslid og Leif Boye. Alle tre var Nilsens gode og viktige kontakter. Ved transportut valgets kontor hadde man ' ansvaret for transporttillatelser og kontroll av drivstoffrasjoneringen. Nils 0. Nilsen forteller:

"Jeg hadde hele tiden særdeles gode kontakter med disse personene for å sikre illegale transporter. Jeg hadde mange ganger i løpet av krigen frakter inn til Oslo med folk som måtte rømme og alt med papirer for disse fraktene ble ordnet gjennom transportsentralen."

Vi vil i de senere kapitlene stadig vende tilbake til Nils 0. Nilsen og hans funksjon som våpen- og transportsjef i 0 1703.

Arne Qvénild blir ny distriktssjef i D 17

I juni 1943 tok,Arne Qvenild over som distriktssjef i D 17 etter at kpt. Johs. M. Holmboe måtte reise fra landet. Med Arne Qvenild gikk motstandsarbe~det i D 17 inn i en ny fase. Fasthet kombinert med en gjennomtenkt forsiktighet kom fra nå av og ut krigen til prege ledelsen av distriktet. Qvenild var på\~ mange måter et typisk eksempl på den "rnoclerne" Milorg-leder som ut fra sikkerhetsmessige vurderinger hele tiden holdt sin egen person i bakgrunnen og i stedet dirigerte sitt distrikt ved hjelp av skrivemaskin, kurérer og korte presise ordre til sine underordnede. Mens nær sagt enhver over troppsførers grad kjente såvel Holmbocs person som hans posisjon innen Milorg, var det uhyre få som kjente Arne Qvenilds'identitet eller utseende før 8. mai 1945. Alle konferanser med f.eks. områdesjefene skjedde mens han selv satt skjult bak et forheng. Selv ikke Erling Solberg som også under Qvenild fungerte som den utøvende leder i motstandsarbeidet, kjente hans fulle navn.

Utarbeidelse av områdeoperasjonsplan for 0 1703

Det var særlig innenfor to felt-det illegale arbeidet ble intensivert etter at Arne Qvenild tok over som distriktssjef. Det ene - våpenopplæring - har vi allerede omtalt. Det andre var utarbeidelse av en ny distriktsoperasjonsplan (til erstatning for Holmboes plan fra februar ~42) samt egne områdeoperasjonsplaner for de enkelte områdeorganisajonene innen distriktet. En hovedsak i disse planene var etableringen av sperresoner innen de enkelte områdene. (Dette behandlet vi i forige kapittel). I tillegg skulle det opprettes områdekommandoplass og gruppekommandoplasser samt beredskapstillinger hvor mannskapene skulle møte fram ved en eventuell-aksjon. I november 1943 mottok samtlige områdesjefer fåfgende ordre fra D 17: 7. 62 "Til 0 [17031 1. Inntegn på vedlagtekartkopi: a. Områdets kommandoplass m/stedsangivelse b. gruppekommandoplass m/stedsangivelse c. Beredskapsstilling~r m/mannskapsstyrke d. vei- og brusprengningssteder e. underminert fjell og vei av tyskerne L tyske bunkers (ubesatte) eventuelt g. tyske barakker nil/steds h. tyske festningsanlegg angivelse 2. Korriger kartkopien. 3. Farvelegg a) veier røde, b) elver og vann blå og c) tegn røde 4. Tegn inn forbindelseslinjer mellom kommandoplass og stillinger 5. Tegn nr. og navn på sprengningssteder 6. Oppgi samlingsplass for mannskapene i tilfelle mobilisering Send med spesifisert liste over hva som ønskes av utstyr (ikke våperi~ 8. Svar ønskes snarest og avsendt senest 4 dage etter mottagelsen av nær- værende skriv. Opplys når skrivet ble mottatt (dato og klokkeslett). 9. Hvis fullstendige~opplysninger ikke kan gis innen den fastsatte frist, kan De gjøre regning med å kunne gi supplerende opplysninger og få mulig tvilsspørsmål diskutert. under en konferanse i nærmeste framtid. Forberede Dem på denne. 12/10-43 D.17. Med bakgrunn i dette brevet utarbeidet hvert enkelt område sin egen detaljerte områdeoperasjonsplan. En slik plan for 0 1703 finnes ikke bevart i kildene, men vi vet at den ganske sikkert har eksistert. Opplysninger og operasjonsplaner fra alle områdene la grunnlaget for distriktets nye operasjonsplan fra januar 1944.

Gjennom arbeidet med områdeoperasjonsplanen og de stadig mer' omfattende våp . enøvelsene ble nær sagt alle_Milorg-karene i Porsgrunnsområdet trukket inn i aktivt, målrettet, iHegalt militært motstandsarbeid. For de aller fleste Milorg-deltakerne var det arbeidet med å løse de konkrete oppgavene i operasjonsplanen + de nevnte våpenøvelsene som utgjorde hoveddelen av motstandsarbeidet'. Olav Sannes Rennesund går nærmere inn på dette for Kilebygda-grUppas vedkommende:

"Den viktigste oppgaven helt fra'1943 var kartlegging, tegning og bereg.ning av sprengningspunkter langs de viktigste veiene innen området. Vi trente også på fremtidige lynaRgrep mot tyske styrker langs veien fra Voldsfjorden mot Drangedal. Vi hadde plukket ut en rekke punkter i ter-_ renget med gode retrettmuligheter hvor vi kunne angripe uten selv å bli angrepet Lryggen. Selve høydepunktet i dette arbeidet vil jeg tidfeste til høsten -44.

Våpeninstruksjon var den andre hovedoppgaven vi drev med. Dette var det for øvrig først og fremst min n.k. Børre Elgtvedt,. som var fenrik, som tok seg av. Elgtvedt ledet all faglig militær opplæring innen gruppa. Åll instruksjon foregikk for øvrig i en hytte som før krigen hadde tilhørt nøytralitetsvernet."

Gjennoppbygging av Herøyagruppa

Vi har tidligere sett hvordan motstandsarbeidet på Herøya ' knyttet seg til de to sprengningslagene (pl-lagene) som varbygget opp fram mot våren 1942. Til sammen utgjorde disse to lagene en pionér-tropp på ca. 30 mann. Dette var for øvrig det eneste som fantes av Milorg-organisert virksomhet på Herøya. En del karer var nok organisert igrupper inne i byen, men noen regulær Milorg-gruppe for Herøyaområdet fantes ikke. Etter hvert gikk,også pionértroppen mer eller mindre i oppløsning.

Våren 1944 bestemte man seg innen områdeledelsen for å bygge opp en regulær Milorg-gruppe med rekrutteringsbasis i bebyggelsen på Herøya. Man plukket samtidig ut Rolf Ramberg, som fra april 1944 flyttet til Herøya, til å stå i spissen for dette organiseringsarbeidet. Rolf Ramberg forteller selv:

"Samtidig med at jeg flyttet til Herøya, fikk jeg for øvrig i oppdrag av Leiv Grundseth å reopprette en Milorg-gruppe som tidligere hadde eksistert her ute. Denne kjenner jeg imidlertid svært lite til; bare at min nestkommanderende, Alf Eriksen, kom fra denne tidligere gruppa." I N

Rolf Ramberg forteller videre om selve organiseringsarbeidet på Herøya:

"Det ble nesten som på Osebakken i 1940. En måtte henvende seg til folk en kjente og kunne stole på. Nå hadde jeg imidlertid en god hjelp og støtte i min nestkommanderende Alf Eriksen. Vi jobbet sammen for å bygge opp det hele. Totalt var vi til slutt oppe i 43 mann.

Jeg vervet også flere karer fra Porsgrunn og Heistad. Folk bodde altså spredt innenfor denne gruppa, men de fleste.så hverandre allikevel nesten daglig i og med åt de aller fleste arbeidet på Hydro."

Herøyagruppa kom ganske snart igang med konkrete illegale arbeidsoppgaver; våpenøvelser, opplæring i bruk av sprengstoff og arbeid med sprengningspunkter. Rolf Ramberg forteller:

" ... her hadde vi flere øvelser med både våpen og sprengstoff. Vi fikk et sett våpen (for første gang) til oppiæring i gruppa. Jeg hadde tidligere fått lynopplæring i bruk av disse våpen. Disse våpen ble gjemt,(oppb~-' vart) i Hydros Admini i et hønsehus i et hemmelig. rom. Vi hadde øvelser både i Versvika og i Skjelsvik på hytta til Leif Axelsen.

Vi målte opp og tegnet'noen små broer i Bjørkedalen'med tanke på sprengning."

Med dette var det ~~g-an-isasjonsbyggende arbeid i 0 1703 fullført. Etter gjenoppbyggingen av Herøyagrupp_~, lå Porsgrunnsorganisasjonens struktur så å si fast fram til frigjøringen. Omkring dette tidspunkt (8. mai 1945) skjedde imidlertid en del forandringer vi får komme nærmere tilbake til senere.