Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980
Heistad var udelt helt fram til 1803. (Se bruksnummer 1.) Da ble gården delt i to bruk. Den minste delen, denne eiendommen, fikk en skyld på 3 huder og 6 skinn og ble overtatt av Amund Pedersen.
Amund Pedersen kjøpte i 1811 eiendommen Søndre Ås (bruksnummer 1). (Slektsoversikten er tatt med under dette bruket.)
Bruket under Heistad gikk senere over til Ole Pedersen (ca. 1767-1832). Han var bosatt på nabogården Skavråker (senere bruksnummer 1). Ole Pedersen eide dessuten en del av Kjørholt (bruksnummer 5), (Slektsoversikten er tatt med under Skavråker.)
Da kona, Sara Olsdatter, døde i 1814, ble det avholdt et «samfrendeskifte» (tinglyst i 1834). Eiendommen under Heistad ble delt i to bruk. Hvert av brukene fikk en skyld på 1 hud og 9 skinn.
Sønnene, Peder og Ole Olssønner, overtok hver sin del. Peder Olsen fikk det senere løpenummer 174a (denne eiendommen), mens broren overtok det senere løpenummer 174b (senere bruksnummer 12). I 1819 fikk brødrene auksjonsskjøte på plassen Hagen under Heistad av Peder Gundersen for 12 spesidaler.
Peder Olsen (1793-1859) giftet seg i 1814 med Anne Olsdatter Kiendalen (ca. 1794-1886).
Peder og Anne hadde disse barna:
Peder Olsen var fisker ved siden av at han drev gårdsbruket. I. C. Ramberg omtaler Peder Olsen i «Boken om Eidanger» som en av «de ældste garnfiskere som folk nu har erindring om».
Politikken opptok Peder Olsen en hel del. Han ble valgt inn i det første herredsstyret i 1838 og satt sammenhengende fram til sin død i 1859, med unntak av tre perioder (1848-49, 1854-57). I fire av periodene fungerte Peder Olsen som varaordfører (1844-47, 1852-53, 1858-59).
I 1838 utkom en fortegnelse over gårdsbrukene i Eidanger og deres matrikkelskyld. Her fikk løpenummer 174a under matrikkelnummer 71, «Heiestad», en ny skyld på 1 daler, 1 ort og 14 skilling.
Den samme fortegnelsen viser at Peder Olsen eide løpenummer 175a (senere bruksnummer 1), «Skafreaker», sammen med sin halvbror, Zacharias Olsen. Dessuten eide han løpenummer 181 under Kjørholt (senere bruksnummer 5).
I 1844 kjøpte Peder Olsen bygningene etter «bygdemagasinet» (et felles kornmagasin for Eidanger) som samme år var blitt nedlagt, på en offentlig auksjon for 49 spesidaler og 12 skilling. Bygningene bestod av to firelaftede hus som lå på ei slette like sør for kirkegården. For inntektene av salget på bygninger og korn, ble det dannet et legat for fattigvesenet.
Peder Olsen skjøtet i 1858 eiendommen Heistad over på sin nest yngste sønn, Jacob Pedersen, for 1700 spesidaler. Jacob Pedersen giftet seg med en engelsk dame. De bodde i en periode på gården, men da kona ikke fant seg til rette, flyttet familien til England. Der drev Jacob Pedersen et meklerfirma.
Under folketellingen i 1865 bodde moren, Anne Olsdatter, som da var enke, på bruket. Hun hadde to fosterdøtre, Sofie Sørensen (født 1851) og Petrea Sørensen (født 1853). De to jentene var søstre og kom fra Brevik. Til å hjelpe seg på gården hadde Anne Olsdatter ei tjenestejente, Maren Arvesdatter (født 1848).
Jacob Pedersen stod som formell eier av bruket. Da hans mor var over 70 år, ble det tegnet kontrakt med en sønnesønn av henne, Peder Olsen, om gårdsdriften.
Under gården bodde det dessuten flere husmanns- og innerstfamilier. Dette som følge av mangel på arbeidskraft, innenfor så vel bondenæringen og isforretningene som skipsfarten. (Se «Husmenn og festere».)
Herredsbeskrivelsen av 1865 viser at bruket var på 44¼ mål åker og dyrket eng. Ved gården var det 6 mål naturlig england. Det hørte ikke med noen utslått til eiendommen.
Den årlige utsæden av enhver sædart var på 1 tønne havre, 3/8 tønne hvete og 3 tønner poteter. Havren ble dyrket til 5 fold og hveten og potetene til 6 fold. Ved siden av ble det dyrket 40 skippund høy.
På gården var det 1 hest, 2 kyr og 2 sauer. Dyrene hadde en havnegang som ikke var tilstrekkelig stor. - Det hørte med noe skog til eiendommen, men bare til eget bruk.
Gården lå ved hovedveien og sjøen. Bruket var alminnelig lettbrukt og dyrket. Eiendommen hadde 1½ part i en fiskegrunn. Herredskommisjonen foreslo som en konklusjon på sitt arbeid, å senke skylden på eiendommen til 1 daler, 1 ort og 12 skilling.
I «Adressetidende» av 16. april 1875 ble det rykket inn følgende «Bekjendtgjørelse»: «Jeg har for en ganske kort Tid i Commission at Sælge Gaarden Heiestad i Eidanger, tilhørende Herr J. P. Heiestad i London. Datert 9/4-75. Munster.»
Bruket ble imidlertid ikke solgt ved denne anledningen. Det ble senere brukt av en yngre bror, Peder Pedersen, som bodde på Kjørholt (bruksnummer 5). Han drev bruket sammen med sin del av Kjørholt fram til sin død i 1883. Eiendommen gikk da over til enken, Karen Kristine Isachsdatter.
I 1887 ble det underskrevet en leiekontrakt mellom Jacob O. Grava som «befuldmægtiget« for J. P. Heistad og Ole Olsens enke (eier av bruksnummer 12) på den ene siden og N. Andersen på den andre siden om benyttelsesretten til sjøgrunnen «Heistadbukten» for isforretningen på Nedre Lunde (bruksnummer 1) mot en årlig avgift på 5 kroner.
Matrikkelen av 1889 gav løpenummer 174a, Heistad, bruksnummer 11 under gårdsnummer 69, Heistad. Skylden på bruket ble samme år revidert til 3,61 mark.
I 1892 fikk en slektning, Oluf Severin Larsen Langangen, driftsretten til bruket mot en årlig livrente til Karen Kristine Isachsdatter. Dokumentet ble datert 11. mars og tinglyst 15. mars samme år.
Året etter ble det holdt to skylddelinger på bruket. Det førte til at bruksnummer 14 (nå del av dette), Høgeli, og bruksnummer 15, Heistadhaugen, ble fraskilt med en skyld på henholdsvis 3 øre og 10 øre og festet bort. Samme år fikk Oluf Serevin Larsen auksjonsskjøte på bruksnummer 11 (denne eiendommen), 14 og 15 for 8100 kroner.
Oluf Severin Larsen (1859-1939) var sønn av Lars Sørensen på Gunnarsrød under Langangen. Han giftet seg i 1886 med Petrea Larsdatter (1859-1908). Hun var datter av Lars Nielsen Bakke.
Oluf Severin og Petrea hadde disse barna:
Under folketellingen i år 1900 bodde det to tjenestefolk på bruket. Sakerine Larssen (født 1881) drev med husarbeid og kreaturstell, mens Hagbart (ikke noe etternavn) (født 1887 i Bamble) var sysselsatt med vanlig gårdsarbeid.
Oluf Severin Larsen hadde skipsparter ved siden av at han drev som gårdbruker. Han var dessuten kjent for sin store produksjon av bringebær. I. C. Ramberg nevner i «Boken om Eidanger» at Oluf Severin Larsen enkelte år solgte mellom 600 og 700 liter bringebær.
I 1895 ble det holdt en ny skylddeling på bruket. Da ble bruksnummer 20 fraskilt til skoletomt med en skyld på 10 øre. Skolen hadde tidligere ligget under bruksnummer 1. (Se dette.)
Oluf L. Heistad eide foruten denne eiendommen bruksnummer 3 under Søndre Ås og bruksnummer 4 og 5 under Skavråker. I 1935 ble eiendommene skjøtet over på den yngste sønnen, Lars Heistad, for 25 000 kroner. Løsøret ble verdsatt til 3000 kroner og inngikk i overdragelsessummen.
Nytt våningshus ble bygd i 1901. Uthusene ble satt opp tre år tidligere.
Skylden på Heistad var i 1950 nedskrevet i 2,72 mark som følge av en rekke skylddelingsforretninger. Det dyrkede jordbruksarealet bestod på begynnelsen av 1950-tallet av 40 dekar (leirmold), mens den produktive skogen dekket 80 dekar. På bruket var det 2 hester, 8 kyr, 1 ungdyr og 2 griser.
I 1963 var den resterende skylden på bruket 85 øre. Det er også senere blitt fraskilt et bruksnummer.
Lars Heistad døde i 1970. Etter dette gikk hjemmelen til eiendommene til hans to døtre, Marit I. Ludvigsen og Petrea Klæboe.
Det ble i 1972 undertegnet en ektepakt mellom Marit Irene og Jan Ludvigsen om at hennes del av eiendommene skulle tilhøre ham. Samme år fikk Jan Ludvigsen skjøte på sin svigerinnes halvpart av eiendommene for 137 500 kroner.
Jan Ludvigsen (født 1926) er gift med Marit Irene Heistad (født 1931).
Jan og Marit Irene har disse barna:
| Utdrag (s. 535-539) fra: Per Chr. Nagell Svendsen: Gårds og slektshistorie for Eidanger. B. 3. Fra 1814-1980. - Porsgrunn 1984 |
Til bokas innholdsfortegnelse |
| Porsgrunn biblioteks hjemmeside | Søk i bokbasen |