Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980
Det bodde en familie på Bakke under folketellingen i 1801. Christopher Sørensen eide halvparten av gården med en skyld på 1 hud. Den andre halvparten ble drevet av Ole Pedersen Skavrager.
Christopher Sørensen (ca. 1742-1809) var gift med Arnborg Larsdatter (født ca. 1758).
Christopher og Arnborg hadde disse barna:
Christopher Sørensen døde i 1809. Boets formue viste til sammen 513 riksdaler. Gården ble verdsatt til 480 riksdaler.
Bruket etter Christopher Sørensen ble solgt ved auksjon i 1809. I skjøtet av 1811 og 1817 fikk kjøpmann Johan Holm i Brevik kjøpt hele Bakke med en samlet skyld på 2 huder.
Johan Holm (1766-1848) var sønn av
skredder Andreas Fægerholm og Kirsten Sørensdatter Hesselberg i Brevik. Han var i sitt første ekteskap gift med Johanne Larsdatter (1769-1792). Hun var datter av Lars Hansen Heistad og Kari Guttormsdatter. Det kjennes ikke til noen barn fra dette ekteskapet.
I sitt andre ekteskap var Johan Holm gift med Sara Kittilsdatter (ca. 1758-1820).
Johan og Sara hadde en sønn: Kittil, døde i barnealderen
Johan Holm var senere gift med Inger Marie Christensdatter (1781-1844). Hun var datter av Christen Larsen Skogstad fra Bamble.
Johan og Inger Marie hadde ei datter:
Johanne Ingerine Marie, født 1821 - død 1892.
Gift med kjøpmann Johannes Stoesen (1814-1858). Sønn av Stoe Larsen i Brevik. Bosatt i Brevik.
Johan Holm fikk borgerskap som skipper i 1805. Han førte mellom annet skipet «Emanuel» for Niels Aall. Det fortelles at han under krigen mot England ble oppbrakt av et engelsk marinefartøy og satt i fengsel i England.
l 1815 fikk Johan Holm bevilling til å drive som kjøpmann i Brevik. På sine gamle dager var han en av Breviks mest velstående menn.
Eiendommen «Bakke» ble brukt som sommersted og avlsgård. I 1820 skjøtet Johan Holm gården med hus, kreatur og møbler over på tvillingene Inger Maria og Christine Christensdøtre for 400 spesidaler. Selgerens kone, Sara Holm, skulle bruke halve gården til sin død.
De nye eierne var døtre av Johan Holms tredje kone, Inger Marie Christensdatter. Gården ble i den offentlige matrikkelen fortsatt stående i Johan Holms navn.
Matrikkelen av 1838 gav matrikkelnummer 63, Bakke, matrikkelnummer 76. Løpenummer 185 med Johan Holm som oppsitter, fikk sin skyld revidert fra 2 huder til 1 skylddaler, 4 ort og 8 skilling.
I 1841 ble det foretatt en formell skylddelingsforretning. Da ble gården delt i to like deler mellom eiernes ektemenn, Albert Thomassen Blehr og Iver Christian Petersen. Den førstnevnte overtok løpenummer 185a (denne eiendommen), mens den andre fikk løpenummer 185b (senere bruksnummer 2). Hvert bruk fikk en skyld på 4 ort og 16 skilling.
Albert Thomassen Blehr (1805-1865) var sønn av kjøpmann og skipsreder i Brevik, Thomas Blehr. Han giftet seg med Christine Christensdatter (1814-1887). Det kjennes ikke til noen barn fra dette ekteskapet.
Blehr drev som trelasthandler i Brevik. Han var dessuten engasjert innen shipping. I 1842 gjorde han oppbrudd og flyttet sammen med familien til Fredrikshald (Halden). Der virket han som undertollbetjent.
I 1844 fikk den tidligere eieren, Johan Holm, auksjonsskjøte på bruket for 420 spesidaler. Senere samme år skjøtet han bruket over på en svigersønn, Johannes Stoesen, for 300 spesidaler.
Johannes Stoesen (1814-1858) var gift med Johanne Ingerine Marie Holm (1821-1892).
Johannes og Johanne Ingerine Marie hadde disse barna:
Johannes Stoesen var kjøpmann i Brevik. Han eide fra 1847 en del av Sandøya (senere bruksnummer 1). Fire år etter at han hadde overtatt Bakke, solgte han bruket videre til Lars Nielsen for 900 spesidaler.
Lars Nielsen (1811-1894) var sønn av Niels
Larsen Solli. Han giftet seg i 1843 med Anne Kirstine Pedersdatter (født 1823) fra Myrene i Sannidal. Hun var datter av Peder Knudsen.
Lars og Anne Kirstine hadde disse barna:
Under folketellingen i 1865 bodde familien samlet på bruket. Husbonden var foruten å drive gårdsbruket, - «Mærker».
Herredsbeskrivelsen fra samme år viser at Lars Nielsens bruk var på 30¾ mål åker og dyrket eng. Det hørte ikke noe utslått med til bruket.
Den årlige utsæden av enhver sædart var på 1¼ tønne havre, ¼ tønne bygg, ¼ tønne hvete og 2 tønner poteter. Avlingen viste 4 fold havre, 6 fold bygg, 5 fold hvete og 6 fold poteter. Ved siden av ble det dyrket 24 skippund høy.
På gården var det 2 kyr og 3 sauer. Dyrene hadde en havnegang som ikke var tilstrekkelig.
Det hørte noe skog med til eiendommen. Der fikk en tømmer til brensel og gjerdefang.
Gården lå i nærheten av hovedveien og sjøen. Bruket var alminnelig lettbrukt og dyrket. Herredskommisjonen foreslo å senke skylden på eiendommen til 3 ort og 18 skilling.
I 1868 ble det holdt en branntakst over bygningene på gården. Det fantes da:
En 1-etasjes våningsbygning, tømret, 9-laftet, bord- og tegltekt, bordkledd og oljemalt, 15 alen lang - 11½ alen bred - 5 alen høy, inneholdt 1 stue, 2 kamre, 1 kjøkken med skorstein og hovedrør, 1 forstuegang med trappeoppgang til loftet. I bygningen to 3-etasjes jernkakkelovner. Under bygningen grunnmur av gråstein med kjeller, 1 alen høy - 1 alen tykk. Våningsbygningen ble taksert til 260 spd., grunnmuren 10 spd., jernkakkelovnene 10 spd. Et vedskur, oppført av bindingsverk, bord- og tegltekt, bordkledd og oljemalt, 11½ alen langt - 4½ alen bredt - 4 alen høyt. Vedskuret støtte mot våningsbygningens nordre ende og ble taksert til 10 spd. En uthusbygning, delvis tømret og delvis oppført av bindingsverk, bord- og tegltekt, 20 alen lang - 8 alen bred - 4½ alen høy, inneholdt 1 låve og 2 lader. Uthusbygningen ble taksert til 80 spd. Et fehus, tømret, 4-laftet, 10 alen langt - 8 alen bredt - 3½ alen høyt, innredet til 4 kuer og hadde 2 sauefjøs. Fehuset ble taksert til 40 spd.
Matrikkelen av 1889 gav matrikkelnummer 76, Bakke, gårdsnummer 74. Løpenummer 185a fikk bruksnummer 1. Skylden på bruket ble revidert til 2,09 mark.
I 1893 solgte Lars Nielsen bruket til sønnen, Nils Larsen. Han fikk skjøte for 4000 kroner.
Nils Larsen (1849-1897) giftet seg i 1884 med Anne Turine Mathiasdatter Slettene (1849 -1933).
Nils og Anne Turine hadde disse barna:
Nils Larsen døde i 1897. Enken, Anne Turine Larsen, fortsatte driften av gården. Under folketellingen i år 1900 bodde hun på bruket sammen med sine to barn. Anne Turine Larsen drev gården til sin død i 1933. Hjemmelen til eiendommen gikk da over til datteren, Ingeborg Bakke, som eneste arving.
Ingeborg Bakke (1886-1962) hadde ei datter:
Johanne Laurine, født 1917
Gift med Samuel Ligren fra Finnmark.
På 1940- og 1950-tallet ble det holdt noen skylddelinger på bruket. I 1943 ble bruksnummer 4, Skogly, med et areal på 1010 m², fraskilt med en skyld på 5 øre. Fire år senere ble bruksnummer 6, Bergseth, med et areal på 1052 m² fraskilt med en skyld på 5 øre. I 1948 ble bruksnummer 7, Vollen, med et areal på 1837 m² fraskilt med en skyld på 5 øre. Året etter ble bruksnummer 8 fraskilt med en skyld på 3 øre. I 1952 og 1953 ble bruksnummer 9 og 11 skilt fra med en skyld på henholdsvis 4 og 6 øre. Skylden på hovedbruket var etter dette redusert til 1,81 mark.
En oversikt fra 1953 viser at det dyrkede jordbruksarealet utgjorde 25 dekar (leirmold). Den produktive skogen dekket 75 dekar og annen utmark 14 dekar. På bruket ble det holdt 1 ku 1 gris og 18 høner.
Våningshuset på bruket ble satt opp omkring 1840. Det ble ombygd og reparert i 1897 og 1939.
Ingeborg Bakke døde i 1962. Hjemmelen til bruket gikk etter dette over til hennes datter, Johanne Laurine Ligren, som hennes særeie.
Etter at Johanne Laurine Ligren overtok bruket, er det blitt skilt ut en mindre del. Hovedbruket er forlengst opphørt som eget gårdsbruk.
| Utdrag (s. 607-610) fra: Per Chr. Nagell Svendsen: Gårds og slektshistorie for Eidanger. B. 3. Fra 1814-1980. - Porsgrunn 1984 |
Til bokas innholdsfortegnelse |
| Porsgrunn biblioteks hjemmeside | Søk i bokbasen |