Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980

Langangen (Gunnarsrød)

Gårdsnummer 20, bruksnummer 7 og 9

av Per Chr. Nagell Svendsen

Erik Sørensen delte i 1825 eiendommen sin, Langangen «oppi», mellom tre sønner: Søren, Anders og Hans Erikssønner. (Les mer under bruksnummer 6.) Hver del fikk en skyld på 1 hud og ble løst ut med 500 spesidaler.

Søren Eriksen fikk Langangseter (senere bruksnummer 6), Anders Eriksen fikk Sjørønningen (senere Vestgård, bruksnummer 13), og Hans Eriksen fikk Stueåsen, vestsiden av Ønna, det som nå er Gunnarsrød, og husene på det gamle hovedbruket.

Hans Eriksen (født 1803) var gift med Marthe Marie Frantsdatter (født 1802) fra Rødbøl i Hedrum.
Hans og Marthe Marie hadde disse barna

  1. Frederikke Amalia, født 1831.
  2. Erik, født 1833.
  3. Karen Nicoline, født 1837.
  4. Anne Tonnette, født 1840.

Hans Eriksen satt i herredsstyret for Eidanger i to perioder. Det var i tidsrommet 1842-1845.

Matrikkelen av 1838 viser at Hans Eriksens eiendom, løpenummer 51b, hadde en uforandret skyld på 1 hud. Samme år ble skylden på bruket revidert til 1 daler, 4 ort og 10 skilling.

Husbondens far, Erik Sørensen, døde som føderådsmann i 1838. Av innbo nevnes 6 spiseskjeer i sølv og 1 gammel sølvdåse. Løsøret ble solgt på auksjon og innbrakte 188 spesidaler, 1 ort og 8 skilling. Skiftet som ble avsluttet to år senere, viste en bruttobeholdning på 1136 spesidaler, 3 ort og 12 skilling, mens nettoformuen beløp seg til 507 spesidaler, 4 ort og 13½ skilling.

I 1845 solgte Hans Eriksen eiendommen i Langangen til sin eldste bror, Søren Eriksen, for 1900 spesidaler. Selv tok han familien med seg og flyttet til Brunlanes.

Søren Eriksen bodde på Langangseter (senere bruksnummer 6). Samme år som han hadde kjøpt brorens eiendom, lot han denne eiendommen dele i to like store deler med en svigersønn, Isach Nielsen Solli. Hver av de to delene fikk en skyld på 4 ort og 17 skilling. Søren Eriksen fikk den nordre parten med all skogen, Gunnarsrød (denne eiendommen), mens Isach Nielsen overtok den delen hvor husene stod.

Isach Nielsen kjøpte i 1865 Nedre Sundsåsen (bruksnummer 2). Bruket under Langangen, løpenummer 51d (senere bruksnummer 8), Ønna, ble da drevet som en del av bruket under Sundsåsen. I 1868 ble løpenummer 51e (senere bruksnummer 9), Langangen, skilt ut fra Ønna med en skyld på 2 ort, og i 1880 ble løpenummer 51f (senere bruksnummer 10), «Stueaasen», skilt ut med en skyld på 1 ort og 16 skilling.

Herredsbeskrivelsen fra 1865 viser at Søren Eriksens og Isach Nielsens felleseiendom, løpenummer 51b, var på 50½ mål åker og dyrket eng. Ved gården var det 2¼ mål naturlig england. Med til eiendommen hørte en ubetydelig utslått.
Den årlige utsæden av enhver sædart var på 2 tønner havre, ½ tønne bygg og 4 tønner poteter. Avlingen viste 5 fold havre, 8 fold bygg og 5 fold poteter. Ved siden av ble det dyrket 50 skippund høy.
På gården var det 1 hest, 3 kyr og 2 sauer. Dyrene hadde en havnehage som var tilstrekkelig og god.
Det fantes noe skog på eiendommen. Den årlige nettofortjenesten av gran og eik utgjorde omtrent 35 spesidaler.
Eiendommen lå ved den rodeIagte veien og sjøen. Den var alminnelig lettbrukt og dyrket. Eiendommen hadde også en anpart i et vannfall. Herredskommisjonen foreslo som en konklusjon på sitt arbeid, å heve skylden på eiendommen til 2 skylddaler og 1 ort.

Under folketellingen som ble avholdt samme år som herredsbeskrivelsen fant sted, bodde en sønn av Søren Eriksen, Lars Sørensen, på bruket sammen med sin kone og deres barn. Han bygslet gården og nevnes i folketellingen som losjerende arbeidsmann.


Lars Sørensen (1814-1902) giftet seg i 1846 med Sara Karine Pedersdatter Heistad (1818-1899).
Lars og Sara Karine hadde disse barna:

  1. Peder Andreas, født 1847 - død 1943. Gift første gang med Karoline Sofie Omsland (1859-1884) fra Kjose.
    Gift andre gang 1888 med Mathilde Andrea Hansdatter (1849-1935). Datter av Hans Olsen Ørstvedt. Bosatt på Gunnarsrød (denne eiendommen), senere på Kjørholt (bruksnummer 5).
  2. Karen Sophie, født 1850. Gift 1876 med Nils Martin Nilsen Omsland fra Kjose.
  3. Laura Caroline, født 1853. Gift 1888 med Lars Gulliksen (1856-1900). Sønn av Gullik Larsen fra Ovnen under Kjendalen. Bosatt på Gunnarsrød (denne eiendommen).
  4. Olga Karette, født 1856. Emigrerte til USA. Gift med Anders Andersen fra Østfold.
  5. Oluf Severin, født 1859 - død 1939. Gift 1886 med Petrea Larsdatter (1859-1908). Datter av Lars Nielsen Bakke. Bosatt på Heistad (bruksnummer 11).

Gunnarsrød er en gammel ødegårdsplass som ble nedlagt etter svartedauden. Søren Eriksen flyttet det gamle bryggerhuset på Langangen opp til Gunnarsrød og bygde det opp på volden ovenfor «fossen» og barkestampa. Lars Sørensen og familien hans bodde til å begynne med i dette huset, før de fikk bygd opp nye inn- og uthus.

Lars Sørensen bygslet Gunnarsrød fram til 1868. Han fikk da skjøte på eiendommen i skiftet etter sin far for 1500 spesidaler. Noe tidligere samme år hadde han kjøpt løpenummer 51e (senere bruksnummer 9) fra sin svoger, Isach Nielsen, for 800 spesidaler. Denne eiendommen ble skilt ut fra løpenummer 51f (senere bruksnummer 8) med en skyld på 2 ort. De to eiendommene er senere blitt drevet sammen som ett bruk.

I 1875 ble det holdt en branntakst over husene på bruket. Det fantes da:

En 1-etasjes våningsbygning, tømret, 11-laftet, bord og tegltekt, bordkledd, 18 alen lang - 13½ alen bred - 5 alen høy, inneholdt 2 stuer, 2 kamre, 1 forstue gang, 1 spiskammer, 1 kjøkken med skorstein og hovedrør, 1 trappeoppgang til loftet. I bygningen fantes to 3-etasjes jernkakkelovner. Under bygningen grunnmur av gråstein med kjeller, 2 alen høy - 1 alen tykk. Våningsbygningen ble taksert til 500 spd., grunnmuren 50 spd., jernkakkelovnene 20 spd. En uthus bygning, oppført av bindingsverk, bord- og tegltekt, bordkledd, 22 alen lang - 15 alen bred - 5 alen høy, inneholdt 3 lader og 1 låve. I forbindelse med uthusbygningen var en stall, tømret, 4-Iaftet, 6 alen lang - 6 alen bred - 3½ alen høy, innredet til 3 hester. Uthusbygningen med stall ble taksert til 240 spd. Et fehus, tømret, 4-laftet, bord- og tegltekt, 9 alen langt - 7 alen bredt - 4 alen høyt, innredet til 5 kuer, hadde 2 sauefjøs. Fehuset ble taksert til 50 spd. Et grisehus, tømret, 4-laftet, bordtekt, bordkledd, 7 alen langt - 4 alen bredt - 3 alen høyt. Grisehuset ble taksert til 10 spd.

Matrikkelen av 1889 gav Langangen gårdsnummer 20. Løpenummer 51b fikk bruksnummer 7, mens løpenummer 51e fikk bruksnummer 9. Skylden på de to brukene ble revidert til henholdsvis 3,06 mark og 1,30 mark.

I 1891 solgte Lars Sørensen eiendommen til sin eldste sønn, Peder Andreas Larsen, for 10 300 kroner. Selgeren tok etter dette føderåd på bruket sammen med sin kone, Sara Karine Pedersdatter.

Peder Andreas Larsen hadde i 1884 kjøpt det senere bruksnummer 5 og 7 under Kjørholt. (Slektsoversikten er tatt med under dette bruket.) Gunnarsrød ble drevet ved hjelp av forpaktere.


Folketellingen fra år 1900 viser at føderådsmannen Lars Sørensen bodde i hovedbygningen på bruket. I bryggerhuset bodde hans datter Laura Caroline (født 1853). Hun var enke etter Lars Gulliksen (1856-1900) og forpaktet Gunnarsrød for sin bror.
Lars og Laura Caroline hadde disse barna:

  1. Sara Andrea, født 1890 - død 1892
  2. Ludvig Georg, født 1893 - død 1894
  3. Lauritz, født 1895 Gift med Borghild Nicolaisen (født 1889) fra Langangen. Bosatt på Søli i Gjerpen.
  4. Laura, født 1896 Gift med Andreas Godtfredsen Søli.

Laura Caroline Larsdatter bodde på Gunnarsrød og forpaktet gården fram til 1927. I 1921 solgte Peder L. Kjørholt bruksnummer 7 og 9 til sin sønn, Peder Kaurin Kjørholt, for 20 000 kroner. Skjøtet på eiendomsoverdragelsen ble tinglyst i 1927.


Peder Kaurin Kjørholt (1880-1965) bodde ikke på Gunnarsrød sammen med sin familie. (Slektsoversikten er tatt med under Kjørholt, bruksnummer 5.) Gunnarsrød kom derfor til å bli drevet av forpaktere.

Det dyrkede jordbruksarealet var på begynnelsen av 1950-tallet på 30 dekar (sandjord). Den produktive skogen dekket omkring 700 dekar. På gården var det 1 hest, 3 kyr, 1 ungdyr og 1 gris.

På bruket er det våningshus, bryggerhus og driftsbygning. Bryggerhuset som er eldst, ble opprinnelig flyttet fra Langangen (se tidligere). Våningshuset ble bygd av Lars Sørensen i 1876. I dette huset er det fire rom, kjøkken og vaskerom. Bryggerhuset som opprinnelig lå foran (sør for) den nåværende hovedbygning, ble etter dennes oppførelse flyttet bak (nord for). I 1927 ble det satt opp en driftsbygning av Peder Kaurin Kjørholt. Samme år ble det lagt inn vann i husene. Branntaksten på bygningene var i 1953 på 83 000 kroner.

Etter Peder Kaurin Kjørholts død i 1965, fikk enken, Marta Kjørholt, uskiftebevilling. Da hun døde åtte år senere, gikk hjemmelen over til hennes fire voksne barn. Den yngste av arvingene. Per Kjørholt, fikk i 1974 skjøte på eiendommen under Langangen.


Per Kjørholt (født 1919 i Trondheim) giftet seg i 1950 med Randi Axelsen (født 1925 på Rjukan). Hun er datter av Peder og Nanny Axelsen.
Per og Randi har disse barna:

  1. Anne Trine, født 1953. Førskolelærer. Gift med lege Bjørn Hagen. Bosatt på Stokmarknes.
  2. Kari, født 1955. Fysioterapeut. Gift med fysioterapeut Egil Salthammer. Bosatt i Bergen.

Per Kjørholt er overlege ved sykehuset på Notodden. Han er spesialist i kirurgi.

Samme år som Per Kjørholt overtok eiendommen under Langangen, skjøtet han en femtedel over på hver av sine døtre, Anne Trine og Kari. I tilfelle salg eller oppløsning av sameiet, skal de øvrige sameierne ha forkjøpsrett i forhold til sine parter.

Eiendommen var på slutten av 1970-tallet på omkring 925 dekar. Av dette arealet dekket innmarka ca. 20 dekar. Her blir det dyrket kom og poteter. Skogen er under uthogst på grunn av fullstendig tørkeskade.

For tiden bor og driver Arne Moholt og frue gården. Han har annet yrke og arbeid ved siden av gårdsarbeidet.

Gården har nå ingen maskiner. Tidligere hadde en slåmaskin, traktor, harv og to separatorer. Omkring 1915 ble det tatt i bruk kunstgjødsel. Med til gården hører en bekkekvern. Mølla ligger ved ollen omkring 40 meter sør for husene.

Til gården ligger det en gammel ødegårdsplass, - Øvre Bjørndalen. Der vær det tidligere en liten låve. En hustuft, Bjørnarrud, som ligger i Øvre Bjørndalen, er fredet. Det finnes i dag bare få steiner etter den tidligere grunnmuren.

Utdrag (s. 373-376) fra:
Per Chr. Nagell Svendsen: Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980. B. 2. - Porsgrunn 1984
Til bokas innholdsfortegnelse
Porsgrunn biblioteks hjemmeside Søk i bokbasen