Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980
Det bodde en familie på Buer under folketellingen i 1801. Gården ble drevet av Helge Larsen. Han var selveier og hadde i 1782 overtatt gården etter sin far.
Helge Larsen (født ca. 1754) var gift med Live Torstensdatter (født ca. 1764).
Helge og Live hadde disse barna:
I 1819 stod Helge Larsen Buer som eier og bruker av 1 hud under matrikkelnummer 62, løpenummer 33, Buer. Det ble bemerket at gården var utsatt for frost.
Samme år kjøpte Helge Larsen 7 skinn i gården Søndre Lunde, matrikkelnummer 21, av Lars Christensen og Christen Larsen. Dette var et skogstykke som ble lagt til Helge Larsens øvrige eiendom under Buer.
I 1835 solgte Helge Larsen plassen «Laaven» i Gjerpen til en sønn, Ellew Helgesen, for 100 spesidaler. Helge Larsen hadde tidligere kjøpt denne plassen av Isak Børresen for 580 riksdaler. Sønnen, Ellew Helgesen, fortsatte i en periode å bo på Buer sammen med sin kone og deres barn.
Ellew Helgesen (født 1802) giftet seg i 1826 med Elen Jacobsdatter Præstesætret (født 1810).
Ellew og Elen hadde disse barna:
Det ble i 1835 holdt en delingsforretning på Buer. Gården ble da delt i to like store deler, løpenummer 33a (denne eiendommen) og løpenummer 33b (senere bruksnummer 2). Hvert av de to brukene bestod av 3½ skinn i Søndre Lunde og 6 skinn av Buer. Skjøtet gikk samme år til sønnene, Torsten Helgesen (denne eiendommen) og Lars Helgesen (senere bruksnummer 2), - hvert for 450 spesidaler.
Torsten Helgesen (1809-1895) var gift med Kirsten Gundersdatter (født 1812) fra Gjerpen.
Torsten og Kirsten hadde disse barna:
Matrikkelen av 1838 gav «Buer (Buder)» matrikkelnummer 14. Torsten Helgesens bruk, løpenummer 33a, fikk samme år en revidert skyld på 1 daler, 1 ort og 14 skilling.
Under folketellingen i 1865 bodde Torsten Helgesen på bruket sammen med sin kone og to av barna, Line og Torjus Christian, som begge var ugifte. På bruket bodde også en svensk murer som losjerende, Elias Nilson (født ca. 1825).
Samme år som folketellingen fant sted, ble det foretatt en såkalt «herredsbeskrivelse». Den viser at Torsten Helgesens bruk var på 33 mål åker og
dyrket eng. Ved gården var det 6 mål naturlig england. Det hørte dessuten en utslått med til bruket. Den lå ¼ mil fra gården. Der ble det dyrket 3 à 4 skippund høy.
Den årlige utsæden av enhver sædart på hovedbruket var 2 tønner havre, 1/8 tønne bygg, 1/8 tønne hvete og 2 tønner poteter. Avlingen utgjorde 5 fold kom og poteter. Det ble dessuten dyrket 30 skippund høy.
På gården var det 1 hest, 1 ku og 1 kanin. Dyrenes havnegang ble registrert som neppe tilstrekkelig.
Det fantes skog på eiendommen. Den årlige nettofortjenesten av salget på gran var 10 spesidaler.
Gården lå omtrent 1/8 mil fra den rodelagte veien. Avstanden til sjøen var ¾ mil og til Porsgrunn 1 mil. Bruket var tungbrukt, men godt dyrket. Det lå noe frostlendt til. Den kommisjonen som forestod beskrivelsen, foreslo å senke skylden på eiendommen til i daler og 3 skilling.
Torsten Helgesen gikk konkurs i 1879. Gården ble da overtatt av datteren, Line Torstensdatter, for 4000 kroner.
I 1889 utkom en ny matrikkeloversikt. Her fikk Buer gårdsnummer 13. Løpenummer 33a fikk bruksnummer 1. Skylden på bruket ble revidert fra 1 daler og 20 skilling til 2,53 mark. Den samme matrikkelen viser at Line (Lina) Torstensdatter eide bruksnummer 6 under Søndre Lunde, Haugen, med en skyld på 35 øre.
Line Torstensdatter (1835-1892) levde ugift. Hun drev gården i ti år. I 1890 skjøtet hun den over på Karl August Larsen Lunde for 5600 kroner.
Karl August Larsen var skog- og tømmerhandler. Han var bosatt på bruksnummer 1 under Nordre Lunde sammen med sin familie. (Slektsoversikten er tatt med under dette bruket.)
I 1893 lot Larsen skille fra jordveien (bruksnummer 1) med en skyld på 1,45 mark, mens han selv beholdt skogen (bruksnummer 5). Jordveien ble solgt til Jacob Gundersen for 4000 kroner.
Jacob Gundersen (1858-1945) var født på gården Auen som på den tiden lå i Hedrum (nå i Siljan). Han giftet seg med Inger Johanne Pedersdatter (1855-1935) fra Fløtterød under Siljan.
Jacob og Inger Johanne hadde disse barna:
Under folketellingen i år 1900 bodde en «bestemoder» (husbondens mor) på bruket. Hun het Kirsten Marie Jonsen (1822-1914) og var enke etter Peder Jonsen.
I 1927 skjøtet Jacob Gundersen bruket over på en sønn, Karl Martinius Jacobsen Buer, for 4000 kroner og livsvarig føderåd for seg og sin hustru. Løsøret ble verdsatt til 2000 kroner og føderådet til 800 kroner pr. år.
Karl Martinius Jacobsen (1888-1958) giftet seg med Mathilde Kristensdatter (1889-1951).
Karl Martinius og Mathilde hadde disse barna:
«Kongeriket Norges Hypotekbank» fikk i 1929 auksjonsskjøtet på skogeiendommen bruksnummer 5, Buer nordre, for 22 500 kroner. I 1938 skjøtet de denne eiendommen, bruksnummer 6, Søndre Buerskog, bruksnummer 15 under Nordre Lunde og bruksnummer 28 under Nordalsetret til Karsten Lunde, Isak Kaasa og Martinius Buer for 75 000 kroner.
Fem år senere, i 1943, kjøpte Martinius Buer ut sine medeiere i bruksnummer 5 for kroner 10 666,66. Martinius Buer satt dermed som eneeier av det bruket som var blitt delt femti år tidligere.
I 1950 solgte Martinius Buer eiendommen Buer til en sønn, Anker Buer, for kroner 16 042,24. Løsøret ble verdsatt til 4000 kroner og inngikk i kjøpesummen.
Anker Buer (1915-1979) giftet seg i 1943 med Astrid Torsberg (født 1915 i Bamble).
Anker og Astrid har disse barna:
Det dyrkede jordbruksarealet utgjorde på begynnelsen av 1950-tallet 35 dekar (sandmold). Den produktive skogen var på 250 dekar, og annen utmark dekket 50 dekar. På gården var det 1 hest, 4 kyr, 1 ungdyr, 2 griser og 10 høner.
Uthusene på bruket ble satt opp i år 1900, mens våningshuset ble bygd i 1925. Branntaksten på bygningene var i 1953 på 84 000 kroner.
På Buer finnes det en stein til magisk bruk, en såkalt «fallos». Slike steiner tenkte en seg gav fruktbarhet og beskyttelse. De ble før i tiden plassert ved uthuset på gården.
Steinen på Buer ble funnet under terskelen til ytterdøra i forbindelse med et reparasjonsarbeid. Det viser at den er blitt tatt vare på som en lykkebringer.
Utrag (s. 212-215) fra: Per Chr. Nagell Svendsen: Gårds- og slektshistorien for Eidanger. Fra 1814-1980. B. 2. - Porsgrunn 1984 |
Til bokas innholdsfortegnelse |
Porsgrunn biblioteks hjemmeside | Søk i bokbasen |