Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980
Jacob Grubbe Ottesen eide Sanna under Bjørketvet fram til 1836. (Se bruksnummer 6.) Dette året skjøtet han eiendommen over på Christian Østensen og Rasmus Madsen for 1200 spesidaler. De to eierne drev hver sin del av eiendommen, men noen skylddeling fant ikke sted før i 1851.
Ved matrikkelen av 1838 stod de i fellesskap oppført som oppsittere av løpenummer 113, Sanna, under «Birkethveit». Skylden som hadde vært på 1 hud og 1½ skinn, ble samme år revidert til 1 skylddaler, 3 ort og 4 skilling.
Christian Østensen var gift med Karen Olsdatter.
Christian og Karen hadde disse barna:
Etter Christian Østensens død ble Sanna i 1851 delt i to like store bruk, løpenummer 113a og 113c. Christian Østensens enke overtok løpenummer 113c (denne eiendommen), mens Rasmus Madsen overtok løpenummer 113a (senere bruksnummer 6).
Samme år som skylddelingen av Sanna fant sted, ble bruket som Christian Østensens enke hadde overtatt, skylddelt mellom hennes to sønner, Erik og Ole Christianssønner. Erik Christiansen overtok løpenummer 113c (denne eiendommen), mens broren, Ole Christiansen, fikk den fraskilte delen, løpenummer 113d (senere bruksnummer 9). En del av det senere bruksnummer 9 ble først skilt ut i 1863.
Hver av brødrene betalte 300 spesidaler for de eiendommene som de overtok. Skylden ble satt til 1 ort og 14 skilling på hvert av brukene.
Erik Christiansen var gift med Inger Nielsdatter.
Erik og Inger hadde ei datter:
Kristiane
Herredsbeskrivelsen av 1865 forteller at Erik Christiansens eiendom var på 30 mål åker og dyrket eng. Det hørte ikke med hverken utslått eller fjellslått til bruket.
Den årlige utsæden var på 1½ tønne, havre, 1/8 tønne bygg, 1/8 tønne hvete og 1/8 tønne rug. Avlingen utgjorde 6 fold havre, 7 fold bygg, 7 fold hvete og 7 fold rug. Ved siden av ble det dyrket 23 skippund høy.
På gården var det 2 kyr. Dyrene hadde en ubetydelig havnehage. - Det var ikke skog på eiendommen, hverken for husbruk eller for salg.
Gården lå 1/8 mil fra hovedveien og ¼ mil fra Porsgrunn. Bruket var lettbrukt og alminnelig godt dyrket. Av og til var eiendommen utsatt for frost. Herredskommisjonen foreslo å skrive opp skylden på bruket til 3 ort og 8 skilling.
Eiendommen fikk i matrikkelen av 1889 bruksnummer 8. Skylden på bruket ble samme år revidert til 1,85 mark.
Erik Christiansen solgte i 1897 bruket til Hans Anton Stribolt for 3000 kroner. Stribolt kjøpte samme år bruksnummer 7, Rønningen av sin svigerfar. (Slektsoversikten er tatt med under dette bruket.)
I 1899 skjøtet Hans Anton Stribolt bruksnummer 8 over på slakter Nils Berg for 3500 kroner. Berg bodde ikke selv på Sanna. I 1906 solgte han eiendommen videre til maler Lars Hansen Sølie for 6500 kroner.
Lars Hansen satt med eiendommen fram til 1919. Da skjøtet han den over på gårdbruker Nils Anton Sanna for 16 500 kroner. Året etter solgte Sanna eiendommen til Lars Nygaard for 25 000 kroner. I denne summen var medregnet tømmer og høy for 7000 kroner.
Lars Nygaard (1850-1934) var født i Gjerpen. Han var gift med Guro Dahl (1856-1940) fra Sauherad.
Lars og Guro hadde disse barna:
Lars og Guro Nygaard hadde i alt ti barn. Fire av barna døde da de var ganske små.
I 1928 skjøtet Lars Nygaard bruket over på sin yngste sønn, Olaf Tidemann Nygaard, for 19 000 kroner. Med i denne prisen var løsøre for 4000 kroner.
Året etter kjøpte Olaf Tidemann Nygaard også bruksnummer 9, Sanna, for 7000 kroner. Dette bruket hadde en skyld på 1,62 mark. I 1935 ble bruksnummer 9 solgt på auksjon.
Olaf Tidemann Nygaard (født 1896) giftet seg i 1922 med Ingeborg Marie Nærum (født 1902).
Olaf Tidemann og Ingeborg Marie har disse barna:
Bruksnummer 8 hadde i 1953 en uforandret skyld på 1,85 mark. Det dyrkede jordbruksarealet var på 34 dekar. Jordsmonnet var stort sett leirmold. På bruket var det i 1953 stor grønnsakproduksjon. Samme år var det følgende dyr på gården: 2 hester, 3 kyr, 2 ungdyr og 2 griser.
Våningshuset på bruket ble bygd i 1918. Uthuset ble bygd omkring århundreskiftet. Et mindre innhus ble reist i 1939.
I 1925 ble det bygd nytt fjøs med plass til 6 kyr, 2 svinebinger og 1 hest. Sju år senere ble det bygd en stall til 2 hester. I 1962 ble alle kuene solgt. Fjøset ble da gjort om til svinebinger for 35 griser.
Olaf Tidemann Nygaard leide fra 1937 bruksnummer 7, Rønningen, av Anton Stribolt. Senere ble leieavtalen fornyet med Porsgrunn kommune fram til 1970. På Rønningen ble det drevet med korn, høy og poteter, men fra 1962 ble det bare dyrket poteter.
I omkring 10 år leide Nygaard ca. 25 dekar av Porsgrunn kommune på Kjølnes. Han lot bygge ei bru over Leirkupp for å komme over med dyr og redskap.
Utdrag (s. 93-95) fra: Per Chr. Nagell Svendsen: Gårds og slektshistorie for Eidanger. B. 3. Fra 1814-1980. - Porsgrunn 1984 |
Til bokas innholdsfortegnelse |
Porsgrunn biblioteks hjemmeside | Søk i bokbasen |