Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980

Kokkersvold

Gårdsnummer 1, bruksnummer 14

av Per Chr. Nagell Svendsen

Denne eiendommen, løpenummer 5b, ble i 1840 skilt ut fra løpenummer 5 (senere bruksnummer 13) med en skyld på 23 skilling. En bekk skilte de to brukene fra hverandre. Skjøtet på det fraskilte bruket gikk vel en måned senere fra Lars Pedersens enke, Karen Pedersdatter, til Hans Jacob Christoffersen.

Hans Jacob Christoffersen (1811-1884) var sønn av Christopher Hansen Kokkersvold. Han giftet seg i 1842 med Inger Dorthea Hansdatter (ca. 1815-1844). Hun var datter av skipskaptein Hans Nilsen Blegebakken og søster av de to første konene til Peder Nilsen Kokkersvold.
Hans og Inger Dorthea hadde disse barna:

1. Christoffer, født 1842 - død 1842
2. Anne Helene, født 1844 - død 1874. Gift 1869 med Ole Anundsen (1833-1896). Sønn av Anund Svennungsen Tempelen fra Lunde i Telemark.

Inger Dorthea Hansdatter døde i 1844. Skiftet etter henne ble sluttført året etter. Boets bruttoformue var på 232 spesidaler og 21 skilling, mens nettobeholdningen var på 148 spesidaler, 3 ort og 7½ skilling. Selve bruket ble taksert til 150 spesidaler. Hjemmelsbrevet til eiendommen ble tinglyst 3. desember 1845.

Hans Jacob Christoffersen giftet seg andre gang i 1851 med Ingeborg Marie Jacobsdatter (født 1822). Hun var datter av Jacob Hansen fra Tinderholt i Bamble.
Hans Jacob og Ingeborg Marie hadde disse barna:

1. Inger Dorothea, født 1852 - død 1868
2. Christoffer, født 1861 - død mindreårig
3. Christoffer, født 1867. Gift 1885 med Anne Sørine Sørensdatter. Datter av Søren Johnsen fra Rørholt i Bamble.

Hans Jacob Christoffersen festet i 1863 to jordstykker bort til en svoger, Ole Olsen Hvalen. Den årlige avgiften ble satt til 6 ort. Under folketellingen i 1865 bodde det en legdslem på gården. Hun het Martoline Hansdatter (født ca. 1787) og var fra Bamble.

I 1865 ble det også foretatt en såkalt «herredsbeskrivelse». Den viser at brukets åker og dyrkede eng var på 7 mål. Ved gården var det ½ mål naturlig england. Det hørte ikke med noen utslått til bruket.
Årlig utsæd av enhver sædart var på ¼ tønne havre, 1/8 tønne bygg og 1 tønne poteter. Avlingen viste 6 fold havre, 7 fold bygg og 6 fold poteter. Ved siden av ble det dyrket 6 skippund høy.
På bruket var det 4 sauer. Dyrene hadde en tilstrekkelig stor havnegang som lå like ved gården. - Det hørte noe skog med til eiendommen, men bare til eget bruk.
Gården lå ved hovedveien, - omkring 1/8 mil fra sjøen. Bruket var tungbrukt, men alminnelig godt dyrket. Den kommisjonen som forestod beskrivelsen, foreslo å senke skylden på eiendommen til 22 skilling.

I 1866 ble et skogstykke, løpenummer 5d (senere bruksnummer 16), fraskilt til kjøpmann J. C. Webjørnsen i Larvik med en skyld på 10 skilling. Skjøtet fra Christoffersen til Webjørnsen på denne eiendommen og løpenummer 6d (senere bruksnummer 22) ble løst ut med 250 spesidaler og en årlig avgift på 2 spesidaler.

Webjørnsen ønsket å bygge opp en solid isforretning på Kokkersvold. Han eide i alt 6 dammer og renner på til sammen flere hundre meters lengde. I 1868 solgte han sine interesser til Grove Knudsen og Herlofsen fra Larvik.

Hans Jacob Christoffersen eide fra 1862 løpenummer 6c (senere bruksnummer 21), Myra. Denne eiendommen solgte han i 1871 videre til Amund Larsen Løkka.

I 1875 ble det holdt en branntakst over husene på gården. Det fantes da:

En 1-etasjes våningsbygning, tømret, bord- og tegltekt, bordkledd og oljemalt, 13 alen lang - 12 alen bred - 4 alen høy, inneholdt 1 stue, 1 kammer, i kjøkken med skorstein og hovedrør, 1 forstuegang med trappeoppgang til loftet. I bygningen fantes en 4-etasjes og en 2-etasjes jernkakkelovn. Under våningsbygningen var grunnmur av gråstein med kjeller, 1 alen høy - 1 alen tykk. Våningsbygningen ble taksert for 380 spd., grunnmuren 20 spd., kakkelovnene 20 spd. Et vedskur, oppført av bindingsverk, bord- og tegltekt, bordkledd, 8 alen langt - 6 alen bredt 3 alen høyt. Vedskuret ble taksert for 20 spd. En uthusbygning, delvis tømret og delvis oppført av bindingsverk, bord- og tegltekt, bordkledd, 22 alen lang - 8 alen bred - 5 alen høy, inneholdt 1 låve, 2 lader, 1 stall - innredet til 4 hester. Uthusbygningen ble taksert for 170 spd. Et fehus, tømret, bord- og tegltekt, 8½ alen langt - 6½ alen bredt - 3½ alen høyt. Fehuset støtte til uthusbygningens vestre side. Under samme tak fantes også en stall, 5½ alen lang, innredet til 2 hester. Fehuset med stallen ble taksert for 60 spd.

Hans Jacob Christoffersen hadde to staller med plass for til sammen seks hester. Det kom av at han drev et hvile- og bevertningssted for reisende. Tidligere gikk veien forbi bruksnummer 13, men den var blitt lagt om. Etter jernbanens åpning mistet også dette stedet mye av sin funksjon.

I 1880 solgte Hans Jacob Christoffersen bruket til sønnen, Christoffer Hansen, for 600 kroner. Skjøtet ble datert 28. mai og tinglyst 2. juni samme år.

Christoffer Hansen (født 1867) giftet seg i 1885 med Anne Sørine Sørensdatter (født 1851). Det kjennes ikke til noen barn fra dette ekteskapet.

Året etter at han hadde giftet seg, solgte Christoffer Hansen bruket til Lars Pedersen Kokkersvold. Pedersen satt dermed som eier av så vel løpenummer 5b (denne eiendommen) som løpenummer 5a (senere bruksnummer 13).

Matrikkelen av 1889 gav løpenummer 5b bruksnummer 14 under gårdsnummer 1, «Bjerkevold». Skylden på bruket ble revidert fra 13 skilling til 28 øre.

Lars Pedersen drev eiendommen fram til 1909. Da overtok en av sønnene, Peder Larsen, hovedbruket, mens en annen sønn, Nils Larsen, overtok bruksnummer 14, bruksnummer 18, samt bruksnummer 2 under Oksum, Oksumåsen, for 2000 kroner.

Nils Larsen (1886-1950) giftet seg med Dagny Johanne Eriksen (1892-1981). Hun var datter av skipskaptein og herredskasserer Jens Petter Eriksen på Bråten under Halvarp.
Nils og Dagny Johanne hadde disse barna:

1. Elfrid, født 1910 - død 1978. Gift 1936 med Erik Martinius Wiersdalen (født 1900). Sønn av Anders Eriksen fra Ballestadhugstet under Kjendalen. Bosatt i Langangen.
2. Mimmi, født 1912. Gift 1932 med Peder Theodorsen (født 1910) fra Bakke i Hedrum.
3. Dagfinn, født 1913. Gift 1937 med Marie I. Sandbakken (født 1914) fra Gjerpen. Bosatt på Buer.
4. Helene, født 1915 - død 1981. Gift 1941 med Thorleif Ragnhildrød (født 1920) fra Bakke i Hedrum.
5. Ellen, født 1918 - død 1936
6. Rigmor, født 1920. Gift 1944 med Norman Nilsen (1917-1980) fra Brevik.
7. Solveig, født 1923. Gift 1953 med Arne Sæves (født 1921) fra Vestfold.
8. Yngvar, født 1925. Gift 1949 med Målfrid Svendsen (født 1930) fra Myrene.
9. Realf, født 1930 - død 1981. Gift 1955 med Alfild Nyhus (1932-1980) fra Myrene.

Skylden på Nils Larsen Kokkersvolds eiendommer var uforandret ved matrikkelen av 1931. Senere er bruksnummer 54 og 71 fraskilt bruksnummer 14 med en samlet skyld på 4 øre. Etter Nils L. Kokkersvolds død ble uskiftebevilling gitt til hans gjenlevende kone, Dagny Johanne Kokkersvold, 7. februar 1951.