Porsgrunn videregående skole 100 år

Del 1 | Del 2 | Del 3 | Del 4 | Del 5 | Del 6 | Del 7 | Del 8

Det ble Kjølnes

av Isak Jakobsen

Plankomiteen for samlegymnas i Porsgrunn hadde i møte der 18.11. 1963 gjort dette vedtaket:

«Plankomitéen for samlegymnas i Porsgrunn har tidligere vært stemt for Bjørntvedt som plass for samlegymnaset. Den har nå fått arkitekt Horntvedts betenkning vedrørende tomtevalget og har foretatt befaring av skoletomtene på Bjørntvedt og Kjølnes under faglig ledelse av arkitekt Horntvedt, byplansjef Reite og bygningssjef Jacobsen. Etter dette finner plankomiteen å ville tilrå at samlegymnaset blir lagt på Kjølnes. Komiteen tar forbehold om at de planlagte grunnarealer for samlegymnas er brukbare med rimelige omkostninger.

Komiteen vil be Porsgrunn bystyre om at det straks sørger for å erverve de tomtearealene som er nødvendige. Enn videre vil komiteen be bystyret om at det snarest nevner opp en byggekomité.

Plankomiteen for samlegymnas i Porsgrunn ser seg med dette som ferdig med de oppdrag den hadde, men skulle det vise seg nødvendig eller ønskelig, er den villig til å arbeide videre med spørsmål som faller inn under dens mandat.»

- Etter en maratondebatt vedtok Porsgrunn bystyre 26. mars 1963 med 31 mot 14 stemmer at Kjølnesjordet skulle være tomt for det framtidige samlegymnaset. Mindretallet gikk inn for det tomteområde som allerede i 1950 ble ekspropriert for formatet - og som Eidanger og Brevik allerede hadde vedtatt skulle være tomt for gymnaset. Bjørntvedtprosjektet var også anbefalt av Stathelle, Langesund og Bamble og av forstanderskapet ved Porsgrunn høgre skole med 7 mot 3 stemmer.
- I neste omgang, het det i bladet Varden, skal fylkesmann og fylkesutvalg uttale seg om saken, men med den uenighet om tomtevalget som har avspeilet seg i Porsgrunn, Brevik og Eidanger, må man tro at saken også vil gå til arbeidsutvalget og fellesnemnda for den forestående kommunesammenslutning.

Rektor Alv H. Helland hadde i sin uttalelse framholdt at det ville melde seg mange praktiske problem når flere skoler ligger like ved hverandre og de skal ha felles bruk av flere anlegg. Erfaringer hadde vist at gymnastikksalen som var bygd etter et slikt prinsipp var svært uheldige for skolen. Helland gikk inn for Bjørntvedttomta.

Idrettskonsulent Jacob Johannessen sa i sin betenkning at den eneste forsvarlige løsning, når løftet om bygging av idrettshall skal innfries, er at skolene og behovet for kroppsøvingsrom sees under ett, og at skolene bygges på samme område. Da vil behovet være dekket ved at de to skoleenhetene får hver sin gymnastikksal til byggende og formgivende gymnastikk, samt en idrettshall til kondisjonsgivende idrett (lagleik), der 2 klasser arbeider samtidig. Ved en slik koordinering sparer en bygg av to gymnastikksaler, som en ikke får stønad av tippemidler til, og bygger en internasjonal idrettshall. - Idrettskonsulenten presiserer at løftet om idrettshall er knyttet til skolen på Kjølnes.

Byggearbeidet

Etter at byggekomiteen ble oppnevnt 1964, kunne Porsgrunn bystyre endelig den 21. desember 1968 gi byggekomiteen fullmakt til å påbegynne byggearbeidet med nytt gymnas, idrettshall, svømmehall og kafeteria på Kjølnes skole- og idrettssenter. Arbeidet skulle gjennomføres i en entreprise for en samlet sum på 17,5 mill. kr. - Byggekomiteen hadde følgende medlemmer: Nils Johs. Jensen, formann, Gustav A. Gudbrandsen, viseformann, Hans Brekka, Ragnvald Salvesen, Sigmund Soma. I prosjekterings- og byggeperioden tiltrådte rektor Alv H. Helland og rådmann Helga Dolva byggekomiteen som konsultative medlemmer.

Gymnaset skulle være en fagromsskole med 6 paralleller i 3 trinn, altså 18 klasser. Når det gjaldt kroppsøving, var det teoretiske minstebehov 2½ arbeidsenheter. Kjølnes ungdomsskole, som var blitt bygget i 1964, hadde et tilsvarende behov på ½. Man så her allerede muligheter for en 4-delt idrettshall ved en koordinering av behovene. Den ideelle løsning ville være å bygge en svømmehall. Ut fra denne struktur har anlegget tatt form. Kroppsøvingsrom med store takhøyder og spenn representerte store kostbare arealer og burde ha høy utnytting. Utover skolens behov måtte de stilles til rådighet for idrettsaktiviteter, konserter, varemesser m.v.

Det endelige resultat er blitt et frittliggende gymnas med egen administrasjon, drevet av fylket, og et eget idrettsbygg, drevet av Porsgrunn kommune - som stiIler kroppsøvingsrom og svømmehall til disposisjon for skolen og idretten. Anlegget var ferdig fra entreprenøren i august-september 1970 i samsvar med framdriftsplanen. Eget kafeteriaanlegg, basert på bortleie av driften, var løst som en selvstendig enhet. Idrettsbygget består derfor av idrettshall og svømmehall med kafeteriaen i midten.

Den eneste fundamenteringsmåte som var forsvarlig, på grunn av den bløte grunn, var full utgraving og støping av hel armert vanntett betongplate under alle bygninger. Av bygningsøkonomiske hensyn måtte derfor alle «ombygde» arealer gjøres så konsentrerte og små som romprogrammet tillot, og kjellerarealene utnyttes konsekvent. Betong ble det primære byggemateriale.

Disse forhold fikk direkte betydning når det gjaldt den arkitektoniske utformning. Ellers ble det i størst mulig utstrekning anvendt vedlikeholdsfrie, rimelige materialer ute og inne. Når det gjelder oppvarming og ventilasjon, valgte man et varmlufts-ventilasjonsanlegg drevet med elektrisk kraft - ikke billig å installere, men rimelig i drift og renhold.

Egil Karlstad, Sverre FIåto og Rolf Thorsen Dalene, Skien, var utførende arkitekter. Bygningsførere: Tømmermester Ingvald Gauslaa, Porsgrunn, og fra 1.1. 1970 det nevnte arkitektfirma. Hovedentreprenør: Buer & Buer, Skien. - Gymnaset har et samlet gulvareal på 7150 kvm, idrettshall, svømmehall og kafeteria tiIsammen 7830 kvm.

Et prektig anlegg

Den offisielle åpning av Kjølnesanlegget ble foretatt søndag ettermiddag den 22. november 1970 - i Idrettshallen, der Porsgrunn janitsjarorkester spilte, og turnpiker og turngutter og «nøster» marsjerte inn og dannet flaggborg foran talerstolen. - Talerstolen ble flittig benyttet, vakre ønsker for anleggets framtid ble framført, gylne nøkler skiftet mottakere ...

Byggekomitéens formann, Nils Johs. Jensen, la fram tall og data. Gymnaset og Idrettshallen var allerede tatt i bruk tidligere denne høst. Svømmehallen ville være åpen også for publikum til visse tider, men foreløpig var der en forsinkelse. Av de samlede beregnede byggeutgifter 17,5 mill. kr. var vel 56 000 kroner i behold. Jensen overrakte de gylne nøkler til Porsgrunns ordfører.

Ordfører Harald Moen ville få framheve at arkitekt Johs. L. Borchsenius var mannen som i sin tid lanserte Kjølnes-prosjektet. Stat og fylke hadde skutt til 3 mill. kr. Det var sagt at fylkeskommunene skal reise gymnas, sa ordføreren, men her i Telemark har man vært så demokratisk at man har latt primærkommunene gjøre det!

Fylkesordfører Oddvar Berrefjrd mottok nøkkelen til Gymnaset. Helge Gregersen, som formann i styret for driften av Kjølneshallen, mottok nøkkelen til idrettshallen. - Berrefjord minnet om den langvarige forhistorie til samlegymnaset. Det kan ha sine åpenbare fordeler med en modningstid, sa han. Nå hadde man fått et prektig anlegg. Han ga nøkkelen videre til skolestyreformann Einar M. Johansen - som overrakte den til rektor Alf Utengen.

For tiden hadde Kjølnes 383 elever og 25 lærere og dertil vaktmester, kontor- personale m.v. Nylig hadde vi en brannøvelse - på 1 minutt og 30 sekunder var bygget tømt, fortalte rektor.

Etter omvisning i anlegget ble det servert forfriskninger i kafeteriaen. Til slutt samledes de innbudte i Svømmehallen - og her ble byggekomitéens formann, Nils Johs. Jensen, lempet ut i svømmebassenget, fullt påkledt. I god form gjennomførte han svømmeturen - og ble deretter overrakt en ny dress som gave fra kjøpmann Bjørn Jensen. - Søndag kveld ga Porsgrunn kommune en middag på Hotell Vic i anledning innvielsen av Kjølnesanlegget.

Porsgrunn kommune finansierte byggearbeidet. Gymnaset eies av Telemark fylke, idrettsanlegget av Porsgrunn kommune. Gymnaset disponerer kroppsøvingsrom og svømmehall etter avtale med Porsgrunn kommune og betaler leie.

Gjennom årene 1935-50 var Porsgrunn skolestyre forstanderskap for Porsgrunn kommunale høyere almenskole, unntatt noen år under okkupasjonstidens og kemneren i Porsgrunn var skolens kasserer. Det senere kommunevalgte forstanderskap er blitt avløst av et skoleutvalg. Utvalget ble konstituert i 1972 med Birger Prøis Andersen, lærerrepresentant, som formann, Bårne Strand, lærerrepr., Einar M. Johansen og Liv Gjerstad fra fylkesskolestyret, Ilse Kraft-Pedersen fra «råd for andre ansatte» og 2 elevrepresentanter.

«Videregående»

Lov av 21.6. 1974 om videregående opplæring førte til en ny struktur. Porsgrunn Gymnas ble nå til Porsgrunn videregående skole almen studieretning. Skolen har 3 linjer: naturfaglinje, språklinje og samfunnsfaglig linje. Dessuten - opprettet i 1978 - 2-årig kombinert grunnkurs idrettsfag. Etter avsluttet 2-årig grunnkurs kan eleven gå inn i 2. klasse, eksepsjonelt endog i 3. klasse i Gymnaset. Naturfaglinjen ved Gymnaset var blitt opprettet i 1970, ved siden av de tidligere reallinje og engelsklinje.