Porsgrunn videregående skole 100 år

Del 1 | Del 2 | Del 3 | Del 4 | Del 5 | Del 6 | Del 7 | Del 8

Under okkupasjonen

av Isak Jakobsen

Om forholdene i okkupasjonstiden opplyser rektor dr. Tore Linge i 15-årsmelding for Porsgrunn høgre almenskole (realskolen og gymnaset) 1935-50:

Tyskerne tok skolebygningen til kaserne den 13. april 1940, evakuerte den 10. juli og var borte til etter storrengjøringen. Så tok de bygningen igjen 20. august - 6. september. I disse periodene holdt man ettermiddagsskole 4 timer daglig i Folkeskolebygningen på Østsiden. Etter at tyskerne var reist høsten 1940, viste det seg at mye var ødelagt eller var blitt ranet i middelskolebygningen og i sløydsalen og gymnastikksalen. Regningene, som de bad om å få satt opp, for ødelagte bord og stoler m.m., fikk man ikke svar på. Heller ikke på krav om godtgjørelse for store mengder sløydredskap.

I skoleåret 1943-44 hadde tyskerne skolebygningene fra 8.9.43 til 29.2.44, og i det siste krigsåret fra 22.11.44 til 10.1.45. I disse periodene hadde man «omgangsskole» i 13 forskjellige lokaler: Metodistkirken, Evangeliehuset, Østsiden Bedehus, Porsgrunns Meieribolag, styrerommet, Folkebiblioteket, Rådhuset, Frelsesarmeen, Sjømannsforeningen, Håndverkerforeningen, Beha Fabrikker, spisesalen, Funnemark Bilforretning, spisesalen, en stue hos sjømannsskolebestyrer M. Larsen, en stue hos rektor Linge.

Videre, med rektor Linges egne ord:

- Nazistane fekk ingen stor innverknad på skolen, trass i fæle trugsmål, som t.d. «Lærerne ved den høgre almenskole er det verste plott vi har imot oss. De skulle feies ut hele suppa!» - Og då eit par nazi-elevar hadde måtta vaske ned att nokre propagandaplakatar, som dei hadde klistra opp på stolpar og veggar, truga far til den eine med blodsutgyting: «De må huske på at der er revolusjon i landet, og da må der jo flyte blod en gang iblant!» - Då presse- og propaganda-leidaren kravde å få bilete av Quisling hengt opp på kontoret, lærar-romet og i alle klasserom, og fekk til svar at skolesjefane hadde «fått lov av Departementet til å avgjere når tidspunktet var inne til å henge opp Quisling», brølte han berre: «Her fins spioner iblant, men de skal skytes!»

Dei 12-15 elevane, som gjekk inn i «unghirden» i del fyrste okkupasjonsåra, var verste eitlane vi hadde. Etter deira rapportar måtte vi sette stopp for all elevlags-verksemd. Og «det blei mørkt i Kongens målstue».

Lærerne var klar over hvor man måtte være varsom på grunn av at det forekom hirdungdom i klassene. Et par ganger oppsto der visse vansker med elever ved skolen. Engang kom sjefinspektøren for skoleverket til Porsgrunn for å ordne opp etter at en skoleklasse hadde demonstrert mot makthaverne.

I januar 1942 forsøkte makthaverne å sette planen om et «lærersamband» ut i livet. Alle lærere ble pålagt å stå som medlemmer av dette sambandet. Hensikten var opplagt den å kunne tvinge lærerne til å påvirke skoleungdommen i den nye tids ideér. Ingen lærere ved den høgre skolen i Porsgrunn gikk inn i dette sambandet. Så kom kunngjøringen i dagspressen om at de lærere som protesterte, måtte være forberedt på å bli sendt til «samfunnsnyttig arbeid i Nord-Norge». Stemningen ble ikke mer ydmyk av denne trusel.

Et rundskriv av 7. mars 1942 fra Kirke- og Undervisningsdepartementet til skolestyrerne og de høgre skoler, undertegnet av minister R. Skancke, hadde følgende ordlyd:

«Etter lov av 5.2. 1942 om Norges Lærersamband, § 3, er alle lærere ved skoler som hører under dette departement, unntatt Universitet og andre høgskoler, pliktige til å stå som medlemmer av Norges Lærersamband. I den anledning vil en gjøre oppmerksom på at lærerne ved folkeskolene, framhaldsskolene og de høyere skoler må, når de vil heve sin lønn, underskrive følgende erklæring: «Jeg erklærer herved at jeg står som medlem av Norges Lærersamband i samsvar med lov om Norges Lærersamband av 5. februar 1942.»

Lærere, som nekter å underskrive denne erklæring, er å betrakte som løst fra stillingen og må ikke utbetales lønn som påløper etter denne rundskrivelsens datum. Hvis det til lærerstillingen er lagt bolig og jordvei, må også disse fraflyttes, men det bør dog her gis en rimelig frist som blir å fastsette av de stedlige myndigheter. Av praktiske grunner går en med på at folke- og framhaldsskolelærerne får ha riks- og alderstilleggene til 1.4. d.å.

Vikarer og midlertidige lærere som er antatt for et kortere tidsrom enn 3 måneder, behøver ikke å forelegges den forannevnte erklæring. De underskrevne erklæringer, samt melding om de lærere som nekter å underskrive, må sendes Norges Lærersamband, Oslo. Liste over de folkeskole- og framhaldsskolelærere som har underskrevet erklæringen, må sendes 4. skolekontor gjennom skoledirektøren.

Departementet forutsetter at vedkommende kasserer tilstilles et eksemplar av dette rundskriv».

To av lærerne ved den høgre skolen i Porsgrunn dro over til Storbritannia til de norske forsvarsstyrkene, kaptein Arthur Hauge høsten 1941 og lektor Godtfred Barstad sommeren 1942.

«Lærersambandet» møtte protest fra lærerne hele landet over. En erklæring ble lest opp i skolene. Elevene ble lovet at de ikke skulle bli pådyttet noe som stred mot lærernes overbevisning. - Rektor dr. Linge sendte 23.2. 1942 dette brevet til Norges Lærersamband, Oslo:

«Då eit tvunge medlemskap i røynda ikkje kan reknast som eit medlemskap, og det dertil står i strid med NS's program om Fritt åndsliv, må eg hermed seia frå at eg ikkje kan stå som medlem av Norges Lærersamband.»

Linge ble arrestert

I den såkalte «Brenselsferie», som NS-styret våren 1942 benyttet til å organisere aksjonen mot lærerne, underviste lærerne elevene, gruppevis, privat i sine hjem. Lærerne var blitt avsatt og gikk ledige i noen måneder. De fikk penger gjennom Hjemmefronten. Da «aksjonen» ble satt i gang den 20. mars var det bare rektor Linge av lærerpersonalet ved den høgre skolen i Porsgrunn som ble arrestert. Han kom tilbake fra Kirkenes-ferden den 21. november 1942, men fikk ikke overta skolearbeidet igjen før den 20. mars 1943. - Den 26. september 1944 fikk rektor Linge varsel om å «gå i dekning», og etter nytt varsel en uke senere måtte han, sammen med 2 sønner, rømme over til Sverige. Han kom hjem igjen med de første norske militærstyrkene i mai 1945, ble avmønstret om sommeren og fikk overta skolen igjen om høsten.

Siden frigjøringsdagen den 8. mal 1945 hadde Hjemmefronten benyttet skolen til kaserne. Det bør nevnes at disiplinen blant elevene og skoleinteressen var meget god under okkupasjonsårene - og i tiden etter krigen har tilstrømningen av nye elever til den videregående skolen i Porsgrunn vært stor og økende. Dette er en utvikling som stort sett gjør seg gjeldende hele landet over.