Porsgrunn videregående skole 100 år
Del 1 | Del 2 | Del 3 | Del 4 | Del 5 | Del 6 | Del 7 | Del 8
Den 7. februar 1946 skrev rektor til Porsgrunn skolestyre at bygningen til Porsgrunn høgre skole ikke lenger var tilfredsstillende. Det måtte en fullstendig ominnredning til, om bygningen noenlunde skulle tilfredsstille tidens krav. Tiden var nå inne til å få reist en ny skole. Da stigningen i folketallet var størst Eidanger, blant annet på grunn av utbyggingen av Norsk Hydros anlegg på Herøya, fant rektor det naturlig at Eidanger gikk sammen med Porsgrunn om bygging og drift av en ny felles høgre skole. Snart ville det ventelig bli like mange skolesøkende fra Eidanger som fra Porsgrunn. Rektor foreslo at skolestyret fremmet forslag for formannskapet om en henvendelse til Eidanger formannskap om «bygg og drift av ein sams høgre almenskole» på en rekke vilkår, blant annet at Eidanger yter bygge- og skolegårds-grunn på 20-25 mål, helst mot bygrensen på Øvre Bjørntvedt og at Porsgrunn overfører til den nye sams skolen innbo, utstyr og læremidler, lærerpersonale, eksamensrett og statstilskott fra Porsgrunn kommunale høgre almenskole.
Porsgrunn formannskap oppfordret så alle nabokommunene til å velge representanter til en interkommunal samarbeidskomité for den høgre almenskolen. Fra Eidanger ble valgt: P. E. Hagen, Hartvik Haug, kontorsjef K. A. Beckstrøm. Fra Gjerpen: Skoleinspektør Gråsvold, lærer Opshaug. Fra Solum: Skoleinspektør T. Farbrot, O. M. Jensen. Fra Porsgrunn: Emil Bolstad, Iærer Johs. Johannessen, rektor Linge.
Samarbeidskomiteen gjorde i møte den 17. oktober 1946 følgende vedtak:
«Komitéen innser at det nå er helt nødvendig å bygge nytt hus for den høgre almenskole i Porsgrunn, at det er rett og rimelig at de 4 interesserte kommunene går sammen om bygget og at dette bør reises på Øvre Bjørntvedt, Eidanger. Komiteen foreslår derfor at Eidanger, Gjerpen, Solum og Porsgrunn yter et beløp til bygget og drifta av skolen som svarer til prosent-tallet av elever fra de respektive kommuner - etter at Porsgrunn har ytt et beløp til bygget som svarer til de større fordeler byen har av skolen.»
Gråsvold, Gjerpen, ville stå fritt under behandlingen i herredsstyret, ellers stemte alle for framlegget.
Porsgrunn formannskap vedtok den 29. oktober 1946 å anmode den nedsatte fellesnemnd om å utarbeide planer vedrørende nybygg for Porsgrunn høgre almenskole. Utgiftene hermed blir å fordele i forhold til elevtallet fra de respektive kommuner. Fordelingen av byggeutgiftene må fastsettes når byggespørsmålet blir aktuelt.
Eidanger herredstyre samtykket enstemmig i at de 4 kommuner på nærmere fastsatte vilkår går sammen om å bygge og drive en skole i eller ved Porsgrunn. Man oppstiller endel retningslinjer, herunder at av byggekostnadene og andre anskaffelsesutgifter bærer Porsgrunn først 20 prosent. De andre utgiftene deles mellom de 4 kommuner i forhold til elevtallet den 1.1. 1947. Valg av skoleplass og andre vedtak i forbindelse med byggets oppføring og innredning m.m. fattes av en 7 manns komité bestående av medlemmer fra de enkelte kommuner i forhold til elevtallet den 1.1. 1947.
Gjerpen formannskap vedtok den 19. februar 1947 å meddele
«at en nu som tidligere er interessert i at barn og ungdom fra Gjerpen får høve til å gå på Porsgrunn høgre almenskole. En finner imidlertid ikke å kunne foreslå bevilget noe direkte til bygning av ny skole, men er villig til å drøfte den samme ordning som nu med et tilskudd pr. elev.»
Etter dette vedtaket trakk Gjerpen-representantene seg ut av nemnda.
Solum formannskap vedtok den 24. mars 1947:
«Kommunen kan snart vente en lignende anmodning fra Skien. En finner det vanskelig for Solum å tilfredsstiIle begge byers krav eller ønsker, og en må kanskje komme over til en løsning med en av byene. For Porsgrunns vedkommende mener en at det vil være en naturlig oppgave for Porsgrunn og Eidanger å løse byggespørsmålet. Etter en oppgave for 1942 hadde Porsgrunn 190 elever og Eidanger 101. Elevtallet fra Solum var 29, altså 7 pst. av det samlede elevtallet 413. Porsgrunns og Eidangers interesser er helt dominerende. Da skolen blir liggende enten i Porsgrunn eller Eidanger, hvor også lærerne vil bo, er fordelene for disse 2 kommuner så betydelige at en fordeling av utgiftene etter elevtallet ikke vil bli riktig. Bare skattene av lærerpersonalet vil beløpe seg til omkring kr. 45 000,- pr. år. Allikevel vil formannskapet ikke nekte å gå med på å overta en del av utgiftene ved planarbeidene, men finner ikke at det er riktig at fordelingen skal skje etter elevtallet. De fordeler Porsgrunn og Eidanger kommuner har, må tas hensyn til ved fordelingen.»
Samarbeidsnemnda vedtok i møte den 17. november 1947 å meddele formannskapene i Eidanger, Solum og Porsgrunn at nemnda nå var ferdig med det forberedende arbeid og enstemmig hadde vedtatt arkitektene Julla og Kjell Karstens plan og tegninger. «Nemnda er enig om at Øvre Bjørntvedt gårds branntomt med tiIstøtende platå på ca. 25 mål, som inntegnet på arkitektens situasjonsplan, er den beste plass en kan finne for den felles almenskole. Eieren av gården, hr. Hans Sneltvedt, er imidlertid ikke villig til å selge dette areal, så det må eksproprieres.» - Nemnda foreslo da for de respektive formannskaper og henholdsvis herreds- og bystyre å gjøre vedtak om å bygge den interkommunale høgre almenskole for Eidanger, Solum og Porsgrunn etter arkitektene Karstens plan og å gi samarbeidsnemnda mandat til å oppmode Eidanger formannskap om å ekspropriere det nødvendige grunnareal ca. 25 mål av Øvre Bjørntvedt gård.
Gjerpen formannskap hadde i møte den 13. januar 1948 valgt T. Nørsterud og Bjørn Dalene som representanter til å forhandle med Porsgrunn om bygging av høgre almenskole - og de nye Gjerpen-representantene gikk med på forslaget om ekspropriasjon på Øvre Bjørntvedt.
Framlegget fra samarbeidsnemnda ble vedtatt av Porsgrunn formannskap 23. mars 1948 og av Eidanger formannskap 31. mars 1948.
I en uttalelse fra Solum formannskap 1. april 1948 het det blant annet: «En skole på Bjørntvedt blir liggende svært langt fra Solum. En vil derfor henstille til Porsgrunn og Eidanger å sørge for ekspropriasjon av tomt til skolen. Formannskapet har med dette ikke tatt noe endelig standpunkt til spørsmålet om tilskott fra Solum kommune ... » -
Gjerpen formannskap vedtok i møte den 22. juni 1948 å gå med på «at det avholdes en forsøksekspropriasjonstakst på det nødvendige grunnareal på Øvre Bjørntvedt uten at det skal koste kommunen noe og uten konsekvenser for fremtiden.»
Senere kom det 2 nye framlegg om skoletomt. Det ene, fra H. E. Kjølseth, Porsgrunn om å bygge skolegården ved den gamle skolen, ble enstemmig forkastet. Det andre, fra Bjørn Dalene, Gjerpen, om å undersøke en tomt på Hovenga i Gjerpen, bortfalt etter at grunnboringene på Hovenga tydet på at det var en altfor farlig byggegrunn for en så stor skole.
Man kom til å oppleve en langvarig og ikke helt lidenskapsløs feide når det gjaldt spørsmålet om byggetomt for en ny høgre skole. Odds gikk lenge favør av branntomta på øvre Bjørntvedt. Fra naturens side hadde stedet visse fordeler - gode grunnforhold og ikke så utsatt for tåke som lavereliggende områder. Den plan som byplansjef Johs. L. Borchsenius hadde utarbeidet og lagt fram 14.6. 1949, og noe revidert 1.9. 1949, fikk tildels sterk motbør. Denne «Kjølnesplanen» omfattet framtidige skole- og idrettsanlegg på Kjølnesjordene. I samarbeidsnemnda tok Emil Bolstad opp prosjektet om å plassere den interkommunale høgre skole i et sådant framtidig «kultursentrum i Porsgrunn» - for å sitere rektor Linge: «delvis i Gjerpen og på same slags dårlege byggegrunn som Hovenga».
Diskusjonen gikk sin gang, i forsamlinger og i avisinnlegg, plankomiteen for samlegymnas avga innstilling om å bygge på øvre Bjørntvedt, og formannskapene i i de interesserte kommuner vedtok innstillingen. I Porsgrunn formannskap skjedde det med 6 mot 5 stemmer. Mindretallet stemte for Kjølneskomitéens innstilling om at det nye samlegymnas burde ligge på Kjølnes. Mindretallet ved Emil Bolstad forlangte saken inn for bystyret.
Når det gjaldt Kjølnesplanen og «kultursentret», hadde en kommunepolitiker i Porsgrunn latt falle en ytring om at byplansjefen «ville ha passet bedre som planlegger i Moskva»! Byplansjefen mente også selv at det skulle være god plass på Kjølnesområdet. Rådmann Graaberg og bygningssjef Elsås fant at man måtte kunne ta en stripe langs Grenmars gate til en boligrekke. Byplansjef Borchsenius og flere med ham mente at dette ville ødelegge noe av det som var planlagt på Kjølnes - og heldigvis fikk reguleringssjef Reppesgård avverget det.
Med sikte på den kommunale oppslutning om at samlegymnaset skulle plasseres på Bjørntvedt skrev en Bjørntvedtboer, Elida S., i PD 14.1. 1963 blant annet:
- Men vet disse formannskap egentlig hva de går inn for? Man kan godt bli både oppglødd og begeistret for en fengende syttendemaitale, det er bare menneskelig, og hva høgtravende svada angår, står Plankomiteens innstilling til Bjørnstadprosjektet ikke tilbake for noe som helst. Etter å ha lest igjennom innstillingen føltes det som om en varm vårvind suste gjennom rommet. Man følte seg hensatt til midt i mai ... og så i ånden gamle Mor Norges spreke og idrettsglade ungdom tumle seg i frie - fredelige omgivelser, høyt hevet over den triste hverdag nede på Kjølnes, lykkelig fri for «gnissinger» med ungdomsskolen ... Dryss, klask, og en håndfull iskald snø nedi halskragen - en hilsen fra ett av de prektige gamle asketrær ved vegen over skoletomta, - en usalig oppvåkning til vinter og virkelighet. Man ser seg om, og står midt inne i et villastrøk med hus på alle kanter ...
Det kunne gjengis flere, tildels temperamentsfulle innlegg fra den langvarige feide i aviser og i møter når det gjaldt tomtevalget. Innvendingene mot Kjølnesalternativet gjaldt særlig grunnforholdene. Statens idrettskonsulent, Jac. Johannessen, skrev i sin utgreiing blant annet at - det plassbehov Plankomiteen har gått ut fra, holder ikke. Skoledirektør Østvold forteller at rornprogrammet for ungdomsskolen ble godkjent fordi der ble avgitt løfte om at idrettshall skal bygges umiddelbart etter at skolen er ferdig. Den eneste forsvarlige løsning, når løftet innfries, er at skolene og behovet for kroppsøvingsrom sees under ett og at skolene bygges på samme område. Løftet om idrettshall er knyttet til skolen på Kjølnes. Plankomiteen taler her om «de lavereliggende sumpige slettene» på Kjølnes. Dette svekker hele framlegget, når en vet at der ikke finnes «sumpige sletter» på Kjølnes. Arealet har vært dyrket mark i generasjoner, skrev idrettskonsulenten.
Porsgrunn bystyre vedtok 18.11. 1952 bygging av ny høgre skole på Bjørntvedt. Arkitektene Kjell Karsten og Johs. L. Borchsenius redegjorde for de to prosjektene Bjørntvedt og Kjølnesjordet.
Den fremste talsmann for Bjørntvedttomta var Sverre Knudsen. Han advarte mot en ny ørkenvandring. Saka ble tatt opp for 6 år siden. Eidanger er villig til å gå 50-50 om omkostningene, sa han. - Vi har penger igjen til en skarve paviljong til ved skolen på Vestsiden, men hele annen etappe gjenstår. Har vi da råd til å vrake tilbudet fra Eidanger? Vi kan ikke sitte her og bygge luftslott.
Emil Bolstad: Porsgrunn kan ikke bøye seg for et diktat fra Eidanger. På Kjølnesjordet kan man få den ideelle kombinasjon av idrett og skole.
Med 23 mot 21 stemmer forkastet bystyret et utsettelsesforslag fra E. Bolstad som henviste til den anmodning formannskapet hadde rettet til Solum og Eidanger om samarbeid om interkommunal høgre skole.
Arkitekt Karsten framholdt at det var dårlige grunnforhold på Kjølnes. - Hvis Porsgrunn falt fra, hadde Eidanger planer om samarbeid med Brevik om en ny høgre skole for de ytre distrikter.
Arkitekt Borchsenius understreket at det på Kjølnes var god plass til en samordning av hele skoleverket. Man kunne få en gunstig kombinasjon av idrett og skole. Urædds Stadion var i faresonen. Et moderne skoleanlegg i små lave enheter ville være ulike billigere enn betongkolossene. Det var i 1949 bare 49 delvise tåkedager på Kjølnes, derav 6 dager med tett tåke. Tåke er ikke farlig for helsa. De samme grunnforhold som på Kjølnes var der overalt ellers i midtbyen. Der bygger man et 4 etasjes bankbygg - og der skal bygges et 6 etasjes hotellbygg.
- Både Gjerpen og Solum har, med et mildt uttrykk, stilt seg lunken, sa Sverre Knudsen i sitt annet innlegg. - Hvis Porsgrunn forkaster Eidangers tilbud, da har i sannhet bystyret og skatteborgerne meget god råd. Velger man Kjølnes, slår man bein under enhver mulighet for å få en høgre skole innen overskuelig framtid.
Byggmester Ingv. Gauslaa sa at det var ingen vansker med fundamentering av bygg på Kjølnes.
Med 23 mot 21 stemmer vedtok bystyret innstillingen om at Porsgrunn og Eidanger skulle gå sammen om «På nærmere vllkår å bygge og drive en interkommunal høgre skole på Bjørntvedt og at det snarest mulig nedsettes en byggekomité for å få reist skolen». Voteringen foregikk ved navnopprop, forlangt av Hardy Bjercke.
Den 7. mars 1957 ble forstanderskapet for Porsgrunn høgre skole konstituert. Overstyret hadde oppnevnt politifullmektig (senere fylkesmann) Oddvar Berrefjord, Skien, som representant med varamann skoleinspektør Carl Sundby, Heistad. Som representanter fra kommunene møtte - fra Porsgrunn prisinspektør (senere rådmann) Sverre Knudsen, forretningsfører Ragnvald Salvesen, mekaniker Gunnar Haugen, kontorsjef Kristen Barth, fra Gjerpen, for gartner Bjørn Dalene, møtte formann T. Nørsterud, fra Solum, for J. Kristensen, møtte skoleinspektør E. Fyrstro, fra Eidanger likningssjef Lars Lia. Som lærernes representant møtte lektor Trygve Fitje. - Berrefjord ble valgt til formann, Gunnar Haugen varaformann, Lars Lia sekretær, bykasserer Albin Andersen kasserer, og som skolelege fungerer dr. Agner, Porsgrunn. Man foretok en befaring av de lokaler som skolen disponerte: Victoria hotell, Odd Fellows lokaler, den katolske folkeskole, det tidligere Grand Hotel og skolens ordinære lokaler.
Forstanderskapet vedtok i sitt budsjettmøte 18.3. 1957 å henstille til Solum og Gjerpen kommuner i likhet med Porsgrunn og Eidanger å bevilge til fritt skolemateriell for elevene fra deres kommuner. Man vedtok skolens budsjett med kr. 753 805,- i samlet utgift, statstilskudd kr. 279 704,-, refusjoner Eidanger kr. 96 296,-, Gjerpen kr. 33 494,-, Solum kr. 16 747,-, Eidanger, fritt skolemateriell kr. 8200,-, skolepenger gymnas kr. 43 750,-, realskole kr. 42 000,-. Eget budsjett for 10 ekstra interkommunale klasser ved Porsgrunn høgre skole for 1957-58 ble vedtatt med samlet utgift kr. 353 840,-, statstilskudd kr. 64 250,-.
Søkningen til den høgre skolen i Porsgrunn var stadig stigende gjennom årene, og behovet for nytt skolebygg mer og mer påtrengende. Det ble etterhvert iallfall en årviss foreteelse at forstanderskapet vedtok henstilling til de kommunale myndigheter om å gjøre fortgang med byggeplanene. Således rettet forstanderskapet 5.9. 1957 en alvorlig henstilling til kommunene om å finne en løsning, og uttalte blant annet at - i dag er Porsgrunn høgre skole sprengt med provisoriske lokaler på 5 forskjellige steder i byen. Det ventes ca. 250 søkere til realskolen neste år. Av disse vil maksimum 125 elever kunne tas opp ...
Dengang skolen var beslaglagt under okkupasjonsårene, løste man problemene ved hjelp av «vandreskole». Lærerne hadde sine faste undervisningsrom, og klassene vandret. En av lektorene holdt således til i Evangeliehuset, som tilhørte Pinsevennene, og var blitt pålagt å slå på strømmen til badebassenget når der skulle være voksendåp i menigheten. Senere fikk man en ordning med en rekke undervisningssteder, der klassene holdt til, mens lærerne vandret. Arbeidsbyrden ble større enn vanlig for «vandrelærerne», men kravet om et vandrelærertillegg ble avvist av myndighetene.
Med skoleklassene spredt utover byen fulgte et sterkere arbeidspress på skolens sekretær og inspektør og ikke minst på rektor. Rektors forslag i 1957 om opprettelse av en kontoriststilling ved skolen til hjelp for rektor og også for å overta bibliotekarbeidet og tilsyn med samlinger, møtte motbør hos skolerådet til å begynne med. Blant annet ble det uttalt at «den nåværende sekretær greier det arbeid som forefaller på kontoret, fullt ut og til alles tilfredshet.» Skolerådet ville ikke motsette seg oppretting av en kontoriststilling i prinsippet, men man hadde reagert på framgangsmåten. «Vi mener at skolen til visse tider av skoleåret trenger skrivemaskinhjelp, men vi kan av pedagogiske grunner ikke på noe vis tilråde at sekretærstillingen eller noen av de andre bistillingene ved skolen opphører,» het det i et vedtak fra skolerådet 22.5. 1958. Forstanderskapet hadde allerede 30.9. 1957 i prinsippet sluttet seg til forslaget om at det opprettes egen kontoriststilling ved Porsgrunn høgre skole. «Spørsmålet om i hvilken utstrekning naværende bistillinger kan overtas av en fast kontorist, forelegges for Kirke- og Undervisningsdepartementet.» Departementet skriver 9.12. 1957 at det ikke er imot at det opprettes en kontoriststilling med det arbeidsområde som er skissert, hvis det melder seg kvalifisert søker.
Det meldte seg 7 søkere til kontoriststillingen. Ragnhild Vevstad, Eidanger, ble innstilt som nummer 1 til stillingen, men hun trakk sin søknad tilbake. Ilse Kraft Pedersen, Porsgrunn, rykket da opp. - Mot 1 stemme var forstanderskapet 30.5. 1958 fortsatt av den oppfatning at det var uomgjengelig nødvendig å få en kontorist i heldagsstilling. Det var viktig å få frigjort rektor, «slik at han kan få ta seg av sine virkelige gjøremål som rektor.» Kontoristens lønn i lønnsklasse 6 viIle utgjøre kr. 9400,- pr. år med tillegg av eventuelle alderstillegg. Forstanderskapet fant det forsvarlig å inndra følgende bistillinger, hvis gjøremål overføres til kontoristen: skolesekretær i bistilling, bibliotekar, forvalter av fritt materiell og tilsyn med kartsamling, tilsammen kr. 5740,-. Nettoutgift skulle da bli kr. 3660,- pr. år. (Vedtatt mot 1 stemme.)
Fru Ilse Kraft Pedersen, født 16.2. 1917, examen artium 1936, Oslo Handelsgym 1937, ble tilsatt fra 1. juli 1958 i nyopprettet stilling som kontorist, bibliotekar, forvalter for fritt skolemateriell, for kartsamling, mineralsamling og for audiovisuelle læremidler ved Porsgrunn høgre skole og som sekretær i forstanderskapet. Hun er senere blitt forfremmet til kontorfullmektig, og der er også tilsatt en kontorassistent i halv stilling for at Ilse Kraft-Pedersen skal få tid å avse til arbeidet med biblioteket, fra 1.8. 1976. - Konst. rektor Odd Tveit skriver i sin attest 12.7. 1962 blant annet:
- For å kvalifisere seg best mulig til bibliotekarbeidet har hun i sin fritid tatt Statens Bibliotekskoles grunnkurs i biblioteklære, med karakter: Særs godt. Lærer- og elev-biblioteket har hun etter hvert bygd opp fra grunnen av til å bli et tidsmessig bibliotek til stor hjelp for lærere og elever. På samme måte har hun fra grunnen av bygd opp en mønsterverdig audiovisuell samling, en geologisk steinsamling og skolens kartsamling, som alle etter hvert er blitt til uvurderlig nytte i undervisningen på skolen ...
Også rektor dr. Linge, som i sin tid gikk sterkt inn for opprettelsen av stillingen, og rektor Alv H. Helland har gitt Ilse Kraft-Pedersen attest for mønstergyldig innsats.
Da den høgre skolen flyttet inn i nybygget på Kjølnes høsten 1970, ble det større muligheter for skolens bibliotek. Fra ca. 1700 bind i 1958 er boksamlingen steget til nå ca. 6200 bind, inklusive klassesett ca. 6500 bind. Tidsskriftrommet (lesesalen) har emnekort i kartoteket for 16 av de i alt 94 tidsskrift og aviser fortegnelsen omfatter. For bøker har skolebiblioteket kartkatalog for forfatter, tittel, fag, emnekort (tidsskrift-analytter) og bøker som er utgitt, fra og med 1972, med opplysninger som er nyttige når en bok skal bestilles.
Under forstanderskapets møte 16. juni 1959 innleverte rektor dr. Tore Linge et brev, der han søker avskjed fra sin stilling som rektor. Forstanderskapet tok søknaden til etterretning og ville anbefale for departementet at søknaden innviIges og at rektorstillingen blir lyst ledig. Rektors oppsigelse var ment slik at han ønsket å fratre fra 1. august. Forstanderskapet vedtok enstemmig å anbefale at Overstyret fra 1.8. 1959 og inntil videre konstituerer lektor Odd Tveit som rektor og at Tveit «under disse omstendigheter fritas inntil videre fra å overta lektorstillingen i Sandefjord». Brev fra departementet vedrørende avskjed for rektor dr. Tore Linge og konstituering av Odd Tveit forelå 9.9. 1959.
P. D. skrev 18.9. 1958 blant annet:
- Porsgrunn formannskap har ekstraordinært møte om den høgre skolen i morgen. Ti-årskrigen har gjort Porsgrunn høgre skole til landets største omgangsskole. Det som foreligger, er et noe tilslørt ultimatum fra departementet om at skolen står i fare for å miste sin eksamensrett, - både realskolen og gymnaset, dersom det ikke temmelig raskt blir truffet bestemmelse om bygging. - Mens årene har gått, har utviklingen løpt helt fra de opprinnelige planer på Bjørntvedt. Skolen på Bjørntvedt vil være sprengt før den er ferdig. Så langt tilbake ligger man. Neste skritt vil være ny høgre skole for de ytre distrikter, på Heistad eller i Brevik. Først da kan den gamle skolen i Porsgrunn nedlegges ...
Fra P.D. 26.3. 1960:
- I snart en halv menneskealder har den høgre skolen i Porsgrunn ført en tilværelse som nærmest minner om den gammeldagse omgangsskolen. Gang på gang har skolen simpelthen holdt på å gå i stå. Det er bitre erfaringer som ligger til grunn for lærernes standpunkt, at først må huset stå der før den linjedelte ungdomsskolen settes i gang. Det er meget oppsiktvekkende når Porsgrunn skolestyre vedtar igangsetting av skolen stikk imot ønsket hos dem som skal drive den. - Vedtaket i Porsgrunn skolestyre fastsetter at det skal reises en storskole på minst 20 klasserom og ditto spesialrom på Kjølnesjordet. Vi er redd dette er å drømme seg bort. Foruten linjedelt ungdomsskole må byen også reise samlegymnas, nytt pleiehjem er også en påtrengende nødvendighet, og det er snesevis av andre oppgaver som ikke tåler utsettelse ... Forsøksrådet advarer direkte mot forsering av den linjedelte ungdomsskolen i kommuner som i forveien har et utbygd skoleverk med realskole og gymnas.
Fra Telemark Arbeiderblad 27.8. 1960:
- Hvis kommunen ikke får gjort noe hurtig og effektivt, eller det skulle skje et mirakel, vil skolesituasjonen i Porsgrunn i løpet av få år bli det fullstendige kaos. Om 2-3 år kan det kanskje bli fem hundre søkere som ikke kommer inn ved gymnaset - når presset fra nabokommunenes linjeskoleelever kommer for fullt. Eksperter ved den høgre skolen har regnet ut at det koster 300 000 kr. ekstra å drive den høgre skolen hvert år, fordi man har så trange lokaler, og må leie lokaler 13 andre steder i byen.
- Slik situasjonen ligger an her i Porsgrunn, øyner jeg ingen mulighet for å kunne sette i gang ettermiddagsundervisning, sier konst. rektor Odd Tveit i en samtale med P.D. 8.8. 1961. - Jeg er redd for at vi bare må slå oss til ro med det triste faktum at 50 prosent av gymnasiastene ikke blir tatt opp, og at 50 realskoleelever ble avvist. Hadde vi visst når ny skole vil bli bygget, kunne vi gladelig gått i gang med undervisning om ettermiddagen. Men slik det er nå, vil det være en for stor risiko.
Fra bladet Varden 30.11. 1961:
- I det senere har det hevet seg mange røster for at samlegymnaset skal bygges på Kjølnesjordet i nær tilknytning til den linjedelte ungdomsskole, men noe vedtak om dette er ikke fattet... Uansett hvor skolen blir lagt, så er det tross alt av underordnet betydning, bare det blir på et sentralt sted og på en tomt som er stor nok for skolen - og for en eventuell videre utbygging i fremtiden.
Plankomiteen for samlegymnas i Porsgrunn kom sammen den 18. januar 1961. Fra Porsgrunn møtte Gunnar Th. Haugen, Odd Tveit, Gustav A. Gudbrandsen, fra Eidanger Lars Lia, Hartvig Haug, fra Brevik Kaare Ihle, Egil Jacobsen, fra Stathelle Johs. Myklebust, fra Langesund Kr. Stenstad, Sv. Karlsen, fra Bamble Gunnar Rogn. Konst. rektor Odd Tveit, Porsgrunn, ble valgt som formann i komiteen, Hartvig Haug, Eidanger, som viseformann og G. A. Gudbrandsen, Porsgrunn, som sekretær. Med grunnlag i 6 klasser for reallinjen, 6 for engelsklinjen, 3 for naturfaglinjen, 3 for økonomisk gymnas, 1 for fagkurs for studenter og i klasse for sekretærlinje ville rombehovet for alternativ klasseromsystemet utgjøre 29 klasseværelser og etter alternativ fagromskolesystemet 23 klasseværelser.
Etter Odd Tveit ble rektor Alv H. Helland formann i komiteen. Man valgte Helland, H. Haug og G. A. Gudbrandsen som arbeidsutvalg med varamenn Lars Lia og Gunnar Rogn. I møte 19.11. 1962 vedtok komiteen enstemmig arbeidsutvalgets utkast med konklusjonen at samlegymnaset bør plasseres på Øvre Bjørntvedt. I møte 7.6. 1963 forelå melding fra arbeidsutvalget at arkitekt Horntvedt, Tønsberg, hadde fått i oppdrag å utarbeide forprosjekt for samlegymnas på Øvre Bjørntvedt og på Kjølnes. Plankomiteen vil poengtere at det haster med å komme i gang. Det må tas sikte på at bygningen (bygningene) skal stå ferdig til skoleåret 1966-67.
Plankomiteen hadde en befaring av de to tomtene 21.11. 1963. Komiteen fant at tomta på Bjørntvedt skulle være stor nok til et gymnas, og da også med en idrettsplass stor nok for skolens behov. «Omsynet til kulturlivet i distriktet skulle ikke være noen tungtveiende grunn til å legge samlegymnaset på Kjølnesjordet. Det vil også ha sine uheldige sider å legge ungdomsskole og gymnas så nær opp til hverandre. Det kan da lett bli gnisninger.» Plankomiteen hadde 19. november enstemmig vedtatt å foreslå for de interesserte kommuner at samlegymnaset legges på den tomta av Øvre Bjørntvedt som er ekspropriert til dette formål, og at 8 mål, som ligger inntil, blir ekspropriert. Komiteen foreslo at det utlyses arkitektkonkurranse for bygget.
Skoleutvalget for den høgre skolen i den nye felleskommunen Porsgrunn, Eidanger, Brevik, hadde i konstituerende møte den 6. mars 1963 valgt mekaniker Gunnar Th. Haugen, Porsgrunn, som formann med viseordfører, lektor Magne Anfinnsen, Brevik, som varaformann. Det tredje medlem var sokneprest Olaf Aarvold, Eidanger. Tiltredende medlemmer uten stemmerett: rektor Alv H. Helland, rektor Ihle. Sekretær: Ilse Kraft-Pedersen. Utvalget vedtok enstemmig å henstille innstendig til Porsgrunn formannskap snarest mulig å ta opp plasseringen av det nye samlegymnas til realitetsbehandling. I skoleutvalgets møte 20. juni 1963 forelå en utredning ved rektor Helland om virkningene av kommunesammenslutningen for den høgre skolen: - Porsgrunn høgre skole er interkommunal. Den første avtalen ble inngått mellom Porsgrunn, Eidanger, Gjerpen og Solum. Den ble revidert i 1957. Det ble da opprettet eget forstanderskap med 4 representanter fra Porsgrunn, 1 fra hver av de andre tre kommuner og i oppnevnt av departementet. Etter den reviderte avtalen skal Porsgrunn dekke 25 pst. av driftsutgiftene, Porsgrunn og Eidanger sammen 5 pst., og 50 pst. dekkes av alle kommunene i forhold til elevtallet fra hver av dem. I 1961 kom det i stand en avtale med Bamble, Langesund, Stathelle og Brevik. Disse skulle ha 2 representanter i forstanderskapet og refundere kr. 800,- for hver elev de hadde i skolen. Avtalen skulle gjelde inntil nytt gymnas er reist. Den var likevel oppsigelig. De fire kommunene hadde elever bare i gymnaset. Fra skolearet 1959-60 satte Eidanger i gang linjedelt ungdomsskole, og elever derfra gikk etter hvert ut av realskolen.
1962-63 var elevene fordelt slik:
Porsgrunn 263 i realskolen og 119 i gymnaset. Eidanger 1 og 109. Gjerpen 57 og 21. Solum 41 og 19. Bamble 3 og Langesund 6 i gymnaset. Brevik 1 i realskolen og 18 i gymnaset. Stathelle ingen elever. Det var 16 klasser i realskolen, 12 klasser i gymnaset.
Mot 3 stemmer vedtok Porsgrunn bystyre 16. oktober 1962 at Brevik, Eidanger og Porsgrunn kommuner slås sammen til en enhet. Bystyret voterte først over Kommuneinndelingskomitéens forslag, som ble enstemmig forkastet. Det gikk ut på at Porsgrunn og mesteparten av Eidanger sluttes sammen til en kommune og at Brevik og resten av Eidangerområdet, syd for Heistadbekken, blir en kommune, begge enheter med herredskommunal status. - Det var enstemmighet om at den nye kommunale enhet må få bystatus. Mot 2 stemmer vedtok man å uttale at den naturlige utvikling må bli den at de områder av Solum og Gjerpen, som geografisk og befolkningsmessig sokner til Porsgrunn, tilsluttes den nye kommunale enhet.
På fellesmøte for de tre kommunestyrer i Teatersalen, Porsgrunn Rådhus, den 8. januar 1963 ble det vedtatt at felleskommunen Eidanger-Brevik-Porsgrunn i skal hete Porsgrunn. Av de 111 frammøtte representanter stemte 95 for, 16 mot navnet Porsgrunn. Deretter stemte 14 for navnet Eidanger, 2 for navnet Eidanger-Porsgrunn. Ved en prøvevotering hadde 83 stemt for navnet Porsgrunn. Møtet ble ledet av fylkesmann Tidemann Evensen, og han presiderte fra scenen i Teatersalen, der det også var gitt plass til ordførerne og rådmennene fra de tre kommuner.
Fra skoleåret 1963-64 har Porsgrunn innført 9-årig obligatorisk skole. Klassetallet i realskolen skulle bli 14, neste år 9, året deretter 3, året 1966-67 bare 1 klasse og 1967-68 ingen realskoleklasse. - En må regne med at fylket overtar gymnaset fra 1. januar 1964. De interesserte kommunene må drive realskolen så lenge det er behov for klasser der. Det tilrådes at det blir oppnevnt et eget forstanderskap/utvalg for samlegymnaset også når det kommer under fylket.
I skoleutvalgets møte forelå også en utredning ved rektor Ihle vedrørende Brevik realskole: Skolen fortsetter med 3 klasser og samme lærerkrefter som nå til 1.8. 1964. - I den nye storkommunen vil det fra nevnte dato måtte settes opp en gjensitterklasse. Det kunne være formålstjenlig av plassmessige hensyn at den dirigeres til Brevik. Hvis ikke, blir det 2 klasser. Det foreslåes innført et tilsynsutvalg ved skolen.
| Utdrag (s. 31-45) fra: Isak Jakobsen: Porsgrunn videregående skole 100 år. - Porsgrunn 1979 |
Til bokas innholdsfortegnelse |
| Porsgrunn biblioteks hjemmeside | Søk i bokbasen |