Porsgrunn videregående skole 100 år
Del 1 | Del 2 | Del 3 | Del 4 | Del 5 | Del 6 | Del 7 | Del 8
Tanken om gymnas ved Porsgrunn høgre skole ble framsatt første gang av rektor James Borchsenius 10. januar 1919. Det skjedde i et brev til forstanderskapets formann, overrettssakfører H. E. Møller. Etter flere års arbeid med saken måtte rektor Borchsenius oppgi håpet om gymnas ved skolen dengang. De økonomiske nedgangstider etter den første verdenskrigen hindret både dette og andre større tiItak for byen.
Senere kom spørsmålet om gymnas opp igjen fra tid til annen. Folketallet var i sterk vekst både i byen og i omlandet, særlig etter at Norsk Hydro bygget fabrikkene på Herøya. Dermed vokste behovet for en videre utbygging av skolen. På foranledning av en skriftlig henvendelse fra en rekke interesserte i byen og på Herøya nedsatte Porsgrunn skolestyre høsten 1933 en komité på 5 medlemmer: direktør Ant. Kjølseth, fru Dik Reim, kontorist Thoralf Sørensen, adjunkt Olaf Aasen og skolebestyrer O. Hierman. Sistnevnte ble formann. Komiteen ble utvidet med 3 nye medlemmer: assurandør Johan Jeremiassen, valgt av foreldre i Porsgrunn, og fru Fanny Gjestland og ingeniør P. Alsgård, begge valgt av Herøens Vel.
I fulltallig møte den 4. desember drøftet komiteen gymnas-saken på grunnlag av innsamlet arbeidsmateriale. Formannen fikk i oppdrag å utarbeide et budsjett for start og drift av et gymnas med en reallinje, alternativt en reallinje og en engelsklinje. Arkitekt W. Swensen ble bedt om å komme med et overslag over utbygging av klasseværelser i skolens 3. etasje, idet man ikke ønsket å frata folkeskolen de rom den benyttet i middelskolen. Etter nye møter vedtok komiteen den 12. mars 1934 å legge sine planer fram for skolestyret. I slutten av april ble forslagene behandlet av skolestyret.
Skolestyret sa seg enig i behovet for en utbygging av den høgre skolen. Men innredning av skikkede lokaler og de nødvendige nyanskaffelser ville kreve en større bevilgning av kommunen, derfor fant skolestyret det best å vente med å sende planene over til formannskapet. Man ville se tiden an til et mer gunstig tidspunkt. Den høgre skolen i landet ville kanskje snart stå foran en nyordning - trolig 3-årig Realskole og 5-årig Gymnas.
Skolebestyrer Hiermans beretning for årene 1929-1935 har følgende sluttord:
- Loven om realskoler og 5-årig gymnasium er nu vedtatt av Stortinget, så når planene blir mer avklaret, er det å håpe at saken (om gymnas i Porsgrunn) kan bli tatt opp igjen og gjennomført.
Den nye skolebestyrer fra høsten 1936, dr. Tore Linge, så saken slik: Skulle man gjøre seg håp om å få et Porsgrunn gymnas godkjent og tatt med i reguleringen av skolene, måtte det komme før og ikke etter innstillingen fra Plankomiteen for den nye skoleordningen. Han la derfor fram en ny plan om gymnas i Porsgrunn, allerede i skolestyremøte den 22. oktober 1936. Skolestyret var enig i planen og valgte borgermester H. E. Kjølseth sammen med dr. Linge til å utarbeide et mer detaljert kostnadsoverslag. Dette overslaget ble vedtatt enstemmig av skolestyret i møte den 29. oktober.
Til innledning skrev H. E. Kjølseth blant annet:
- Denne sak har, som kjent, i lengre tid vært drøftet, men alle løsninger er blitt vanskeliggjort ved at kravet til lokaler for gymnasiet ville medføre større utgifter enn kommunen for tiden var i stand til å bevilge. Driftsutgiftene, særlig de første år, før man kunne påregne statsbidrag, har også voldt betenkeligheter. Dr. Linge har undgått denne vanskelighet i vesentlig grad derved at han slår sammen 2 linjer i hver klasse i alle fag, hvor undervisningen er ens, så langt det går an. Dette lar seg nemlig gjøre så lenge klassens elevtall ikke overstiger det tillatte maksimum (35 elever). Videre utnyttes den omstendighet at de klasserom som står ledige når middelskolens og gymnasiets klasser har spesialfag (matematikk, fysikk, engelsk, håndarbeid, gymnastikk), blir anvendt til gymnasieklassene i den utstrekning dette behøves. På den måten reduseres behovet for undervisningsrom så betraktelig at man kan drive et gymnasium med to linjer (real- og engelsklinje) i tre klasser uten at der behøves andre klasserom en de som kan skaffes innenfor «Den høyere almenskole» uten fortrengsel for de andre skoler som arbeider der. Samtidig som kravet til klasserom blir redusert til et minimum ved denne rasjonelle utnyttelse av skolen, oppnås der ved den nevnte sammenslåing av klasser som har fellesfag, at utgiftene til lærerlønn blir tilsvarende mindre, likesom også de andre utgiftsposter reduseres ...
Det er andre tider i dag, og en annen økonomisk utvikling, derfor er det nesten ikke mulig i dag å danne seg et bilde av situasjonen slik den var dengang da driftsbudsjettet for gymnaset i Porsgrunn, 1. klasse, i 1936 ble oppstillet. Etter de priser og lønninger som gjaldt dengang, ble utgiftene kr. 8600,-, inntektene kr. 8400,-, tilskudd fra kommunen for det første driftsåret: 200 kroner. Det var da regnet med skolepenger av ca. 30 elever à kr. 350,-, tilsammen kr. 10 500,-, med fradrag av 20 pst. til friplasser og søskenmoderasjon, kr. 2100, altså inntekt kr. 8400,-. For 2. året balanserte budsjettet med utgift kr. 17 800,-, inntekt kr. 16 800, tilskudd fra kommunen kr. 1000,-. For 3. året: Utgift kr. 26 400,-, inntekt kr. 25 200,-, tilskudd fra kommunen kr. 1200,-. - Utbygging av 2 spesialrom i loftsetasjen ble kalkulert av arkitekt Wilhelm Swensen til kr. 17 150,-.
I møte den 24. november 1936 vedtok Porsgrunn formannskap enstemmig følgende innstilling:
Innstillingen fra formannskapet ble vedtatt av bystyret 22. desember 1936. Hele forsamlingen var i realiteten enig i opprettelse av gymnas, men Arbeiderpartiet, 15 representanter, stemte for en utsettelse av saken - for å se på saken i forbindelse med andre skolespørsmål. Kommunistpartiet, 2 representanter, stemte for gymnaset på vilkår av at det ble bevilget kr. 1500,- til stipend for innenbys gymnaselever. Dette ble enstemmig vedtatt etter vedtaket om gymnaset.
Bystyrevedtaket om å opprette gymnas etter fremlagte forslag ble godkjent av Det Kongelige justis- og Politidepartement i skrivelse til fylkesmannen i Telemark den 14. april 1937, undertegnet Trygve Lie. Det het til slutt i brevet: - Spørsmålet om yderligere å bevilge kr. 1500,- (årlig) til stipend for innenbys ubemidlede elever finner departementet bør utstå til behandlingen av kommunens budsjett for 1937-38.
Gymnaset kom i gang etter planen fra høsten 1937 med 30 elever i en felles klasse for real- og engelsklinjen. De følgende 3 år ble det tatt opp 36, 35 og 36 elever i denne felles 1. gymnasklassen. Men det 4. året var søkningen så stor, at de 45 elevene som ble tatt opp i 1. gymnas (gammel ordning) måtte deles på 2 selvstendige klasser. Dessuten fikk man nå 2 klasser på tilsammen 49 elever til tredje klasse i gymnaset etter den nye skoleordningen (5-årig gymnas), så det ble 94 nye elever i gymnaset denne høsten.
I brev av 16. november 1939 gir Kirke- og Undervisningsdepartementet Porsgrunn kommunale gymnasium eksamensrett inntil videre for 1. og 2. gymnasieklasse. «Spørsmålet om full eksamensrett får tas opp igjen når det første kull har vært oppe til eksamen.»
Så kom okkupasjonen, før man fikk avviklet eksamen for første artiumskullet, og skolestyrer, dr. Linge, skrev til Undervisningsrådet den 24. april 1940:
«På grunn av tilhøva søkjer eg hermed det vyrde Undervisningsråd om at Porsgrunn gymnas får godkjent standpunktkarakterane også for elevane i fyrste avgangsklassa, som no er melde opp til examen artium formelt som privatistar ved Skien skole. Reelt er dette elevar med regulær undervisning ved gamal, godkjend skole med full eksamensrett for mellomskolen, I. gymnas- og II. gymnasklassene og med delvis eksamensrett for denne avgangsklassa i og med løyve til å gå opp både til skriftleg og munnleg examen artium ved elgen skole og for eigne lærarar. (Elevane på engelsk-lina fekk jamvel standpunktkarakterar i eit fag ved utgangen av 2. klassa.)
Karakterlistene for avgangsklassene ved skolen vår vart reviderte før skolen måtte stenge den 9. april, byen vart evakuert den 11. april, og skolehuset vart teke til kaserne for okkupasjonstroppene den 13. april.
Når det no ikkje er høve til å få gå opp til examen artium på vanleg vis i år, og då dei fleste i denne avgangsklassa må vente å verte utkommanderte før det atter vert høve til å ta examen arium, synest det meg å vere det einaste rettferdige å late desse elevane få eksamen på like fot med del andre i regulær skole med full eksamensrett. Karakterlistene kan eventuelt foreleggast for krinsformannen, rektor Zernin, som kjenner skolen og klassene etter tidlegare eksamenar. Eg vonar dette kan avgjerast omgåande.»
Saken passerte Undervisningsrådet og Administrasjonsrådet og endelig Departementet som i samsvar med uttalelse fra Undervisningsrådet gir Porsgrunn skole rett til å holde examen artium for skoleårene 1940-41 og 1941-42, på det vilkår at minimumskravet til naturfagrom blir fylt innen utgangen av skoleåret 1941-42.
Det første elevkull som fikk sin studenteksamen i 1940 ved Porsgrunn gymnas, var på 24 elever, som alle besto prøven:
Reallinjen: Leif Axelsen, Ragnar Brandt, Astri Ellefsen, Birger Fjeld, Knut
Hagen, Per Hornes, Jørgen Jacobsen, Ernst Kaufmann, Sverre Martinsen, Arne
Teigen, Jan Ulstrup, Rolf Vetlesen.
Engelsklinjen: Einar Adolfsen, Anne-Kathrine Alsgaard, Ada Dyring, Gerd Essig, Else Falch-Muus, Marit Iversen, Rolv Iversen, Fredrikke Johannessen, Tor Midtbø, Otto Nes, Edon Schjødt, Rolf Skaardal.
2 fikk Stf., 13 Mtf. og 9 Tf. i hovedkarakter.
I første søknaden om statsstøtte til gymnaset skrev skolestyrer, dr. Tore Linge, den 24. september 1938 blant annet:
- Når Porsgrunn kommune, trass i vande økonomiske tilhøve, vedtok å opprette gymnas med real- og engelsk-line frå hausten 1937, var det fordi trongen til det var blitt heilt tvingande. I dei 18 åra det har vore arbeidt for gymnas i Porsgrunn, har folketalet i byen auka til det dobbelte, til ca. 10 000. Elevtallet ved Den høgre skolen har også auka til det dobbelte - i dei siste 10 åra - frå ca. 140 i 1926 til ca. 280 i 1936. No er det 307 elevar i middelskolen, delt på 10 klasser, og i gymnaset er det 63 elevar, delt på 2 klasser med real- og engelsk-line. Frå hausten 1939 må vi rekne med 325 elevar i middelskolen og 95 elevar i gymnaset, i alt 420 elevar.
Skiens off. h. almenskole var til 1937 einaste naud-utvegen som Porsgrunn med det store, tettfolka opplandet sitt på ca. 50 tusen menneskes måtte nøye seg med. At denne skolen for lengst var sprengd - det sanna rektor Zernin i eit skriv av 31.12. 1936: «Der er absolutt ikke rum nok i Skiens latinskole for det stadig økende elevtall ... Det beste for Skiens skole vilde ubetinget være at der blev oprettet gymnasieklasser i Porsgrunn ... ».
Når folketalet i Porsgrunn med oppland har stege så sterkt, og med det trongen til vidare utdaning for fleire ungdomar, kjem det fyrst og fremst av det aukande industri-livet i og ved byen. Det store fleirtalet av elevane våre kjem såleis frå det jamne, hardt arbeidande folket som, når det fyrst har evnene og viljen til vidare utdaning, burde få støtte til utdaninga si så langt råd er ... Etter offentlege oppgaver er det ingen annan by i landet vårt med så stort elevtall i mellomskolen sin utan vanleg statsstøtte til gymnaset sitt ... Ved gymnaset vårt har vi fått fullt kvalifiserte og sers dugande lærarar. Resultata ved første prøvene i avslutningsfaga i 1. gymnasklassa vart då og sers gode ... ».
Dr. Linge har også tatt med en statistikk, på grunnlag av skoleprotokollene, over bestillingen til forsørgerne til elevene ved Porsgrunn k. h. almenskole i tiden mellom 1900 og 1930, delt i 3 hovedgrupper. Denne viser at i 1930 var 50 pst. av forsørgerne arbeidere, 26 pst. arbeidsledere, 24 pst. arbeidsgivere. Bortsett fra små svingninger har prosent-tallet i disse gruppene holdt seg på det samme i de etterfølgende år.
Departementet kunne ikke føre opp støtte til Porsgrunn gymnas før man fikk Innstilling III fra Plankomiteen for den nye skoleordningen. Den kom først i 1939. Da gikk alle de 8 kommuner, som Porsgrunn skole får elevene sine fra, sammen om å søke Kirke- og Undervisningsdepartementet om vanlig statsstøtte til Gymnaset ved Porsgrunn k. h. almenskole fra kommende skoleår. Det skjedde etter enstemmig vedtak av formannskapene i Langesund, Stathelle, Bamble, Brevik, Solum, Gjerpen, Eidanger og Porsgrunn kommuner.
I brevet til departementet heter det blant annet at fra å være en skole for barna til de «bedrestilte» borgere i Porsgrunn by, og med et elevtall på 30-40, er skolen blitt en almenskole i videste forstand, og med et elevtall pr. 1.9. 1939 på 415. Tallet på utenbys elever er steget sterkt i de siste 10 årene. Omkring 1930 var det mellom 15 og 20 pst., i 1935 ca. 30 pst., i 1938 ca. 40 pst. og i 1939 var det 48 pst. utenbys elever. - Av elevene i Gymnaset er også 48 pst. utenbys fra de 8 land- og bykommunene som er det naturlige opplandet for Porsgrunn gymnas, med et folketall på ca. 50 000 ... Porsgrunn skole er ikke bare av dem som kan eller skal bli en «Samleskole for et større distrikt» (som Plankomiteen taler om) den er det.
Brevet er undertegnet av ordførerne Tollef E. Stensrud, Gjerpen, Th. Weber, Solum, Johs. Myklebust, Stathelle, Sigbj. Wefald, Bamble, Thoralf Y. Nilsen, Langesund, G. Hill, Eidanger, J. P. Johansen, Porsgrunn, Johan Lundsholt, Brevik, og skolestyrer dr. Tore Linge.
Statsråd Hjelmtveit lovet å ta hensyn til denne søknaden - så langt råd var uten inngrep i bevilgningene til skoler som alt var i gang. - Men så kom krigen, og det kunne ikke gjøres mer med saken fra skolens side. Likevel ble det på statsbudsjettet for 1941-42 ført opp statstilskudd til en linje ved Porsgrunn gymnas. Og i samsvar med dette ble det også ført opp rektorlønn til skolestyreren, som ved andre skoler med eksamensrett og statsstøtte.
Spørsmålet om rektorat ved skolen var blitt tatt opp før krigen, men Porsgrunn skolestyre vedtok i februar 1939 å utsette saken «Inntil man oppnår statsstøtte til gymnasiet». Saken ble gjenopptatt av Norsk Lektorlag - som 29. januar 1940 skrev til Porsgrunn skolestyre at sentralstyret for Lektorlaget fant at tiden nå var inne for Porsgrunn høgre almenskole til å gjøre styrerstillingen ved skolen om til rektorat i budsjetttframlegget for 1940-41. Departementet støttet saken, men skrev 13. februar 1940 til Porsgrunn skolestyre at statstilskottet til stillingens lønn dog i tilfelle fremdeles ville bli regnet som om stillingen var styrerstilling «så lenge skolen bare har tilskott til 9 klasser. I tilfelle kommunen beslutter å opprette rektorstilling, må denne i samhøve med vanlig praksis kunngjøres til alminnelig konkurranse».
For Norsk Lektorlag hadde sakens prinsipielle side mest å si: «Det er dette at styreren av en høgre skole med så stort klassetall bør være rektor og ha rektors lønn.»
Den 24. februar 1942 skrev Kirke- og Undervisningsdepartementet dette til skolebestyrer Tore Linge, Porsgrunn: «Departementet ansetter Dem som rektor I ved Porsgrunn komm. høgre almenskole fra 1. august 1941 å regne, med lønn etter det regulativ som gjelder til enhver tid, med plikt til fortsatt innskott i vikarkasse og lovbestemt innskott i Statens pensjonskasse og til å finne seg i de endringer som en ny skoleordning måtte føre med seg. - De får lønnsansiennitet som rektor fra 1.8. 1941.»
Brevet kom i den såkalte «brenselsferie» i mars 1942, noen dager før dr. Linge ble arrestert i forbindelse med læreraksjonen, på grunn av protest mot «Lærersambandet», mot «Ungdomstjenesten» og mot forelesninger i skolen om NS-ideologien.» Krigen og okkupasjonen gikk sin gang. Etter frigjøringen minnet departementet om sin uttalelse av 13. februar 1940 om rektorstillingen og skrev videre: - I tilfelle kommunen beslutter å opprettholde rektorstillingen, godkjenner departementet ansettelsen av dr. Linge som rektor for skoleåret 1945-46. Spørsmålet om kunngjøring av stillingen til alminnelig konkurranse tas opp senere ...
Rektorstillingen ved Porsgrunn høgre skole ble behandlet som sak i skolestyremøte den 31. august 1945. Man vedtok enstemmig følgende forslag av arkitekt Wilhelm Swensen: «Under forutsetning av nødvendig bevilgning beslutter skolestyret at det opprettes rektorat ved Porsgrunn høgre almenskole.» Og følgende forslag fra Thoralf Sørensen ble enstemmig vedtatt: «Skolestyret anbefaler at dr. Linge rykker opp i rektorstilling med lønn som rektor I, uten avertering.» Begge disse vedtak ble godkjent av Kirke- og Undervisningsdepartementet, og siden ble det gitt ordinært statstilskudd til en linje i gymnaset og til alle 10 klasser i realskolen, tilsammen 13 (av i alt 16) klasser.
Rektorstillingen har som man forstår sin egen okkupasjons-historie fram til frigjøringen og gjenopprettet lovlig administrasjon i landet.
| Utdrag (s. 21-28) fra: Isak Jakobsen: Porsgrunn videregående skole 100 år. - Porsgrunn 1979 |
Til bokas innholdsfortegnelse |
| Porsgrunn biblioteks hjemmeside | Søk i bokbasen |