Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980
Halvor Steensen eide og brukte hele Hovholt fram til 1803. Da ble husmannsplassen Grønli solgt til selveie. Tre år senere delte Halvor Steensen hovedbølet mellom seg og sin eldste sønn i to like store bruk, senere løpenummer 124 (nå bruksnummer 1) og løpenummer 125 (denne eiendommen). Hvert av de to brukene fikk en skyld på 3 huder.
Jørgen Halvorsen kjøpte det fraskilte bruket av sin far for 1100 riksdaler. I overdragelsesbetingelsene het det at kjøperen skulle gi «opphold» til selgerens mor, Berthe Halvorsdatter (ca. 1729-1812).
Delingsforretningen mellom far og sønn ble holdt i 1808. Husene og jordveien på den gamle Haugholt-gården skulle deles, men ikke hestehagen. Den skulle far og sønn ha sammen. Våningsbygningen og en stue som stod sør for våningsbygningen, overtok faren mot å betale sønnen 55 riksdaler. Det «nordre uthuset» skulle tilhøre sønnen. Alle de andre uthusene skulle tilhøre faren. Et lite skogstykke, «Vestreskoven», skulle far og sønn ha felles. Ellers skulle skogen deles likt mellom dem. Sønnen skulle ha all skogen og alle jordene i nord, og faren skulle ha all skogen og alle jordene i sør.
Jørgen Halvorsen (1780-1863) giftet seg i 1807 med Karen Maria Nielsdatter Aas (1786 -1862).
Jørgen og Karen Maria hadde disse barna:
Under folketellingen i 1801 oppførtes Jørgen Halvorsen som «postkarl». I 1838 kom han med i det første herredsstyret for Eidanger. Han satt i dette styret i to toårs-perlioder.
Matrikkelen som utkom i 1838, gav «Haugholt» matrikkelnummer 53. Løpenummer 125 som eides av Jørgen Halvorsen, hadde en gammel skyld på 3 huder. Den nye skylden ble i 1838 satt til 3 daler og 1 ort.
I 1862 solgte Jørgen Halvorsen som da var blitt enkemann, bruket til sine to sønner, Niels og Halvor Jørgenssønner, for 2000 spesidaler. Skjøtet ble datert 27. august samme år og tinglyst dagen etter. Året etter døde Jørgen Halvorsen.
De to brødrene levde ugifte og drev bruket sammen, Under folketellingen i 1865 bodde tre av de ugifte søsknene deres på bruket. Søstrene Karen og Birthe Kirstine Jørgensdøtre styrte huset for brødrene. Til å hjelpe seg hadde de ei tjenestejente med navn Thone Clementsdatter (født 1832 i Mo prestegjeld). En yngre bror, Jacob Jørgensen, var gårdbruker og skomaker. Han eide og drev et utskilt bruk under Stridsklev (bruksnummer 2), men bodde på Haugholt.
Jacob Jørgensen ble 4. mars 1864 valgt inn i den første overligningskommisjonen for Eidanger. Han fungerte som kirkeverge fra 1865 til sin død i 1867. Etter hans død gikk bruket på Stridsklev over til brødrene, Niels og Halvor Jørgenssønner.
På Hovholt bodde også ei pleiedatter. Hun het Karen Halvorsdatter (1839-1910), var ugift og eldste datter av Anne Helene Jørgensdatter og Halvor Amundsen Ørstvedt. Da onklene var ugifte, var det meningen at hun skulle overta gården. Hun bodde derfor delvis på Hovholt til hun giftet seg med Niels Jacobsen Klevstrand (1833-1903). Deres eldste sønn, Halvor Nilsen, overtok senere gården.
Herredsbeskrivelsen som ble foretatt i 1865, viser at den omtrentlige størrelsen på gårdens åker og dyrkede eng var 109½ mål. Ved gården var det 18 mål naturlig england. Det hørte ikke med noen utslått eller fjellslått til bruket.
Den årlige utsæden av enhver sædart var på 4 tønner havre, ½ tønne bygg, ½ tønne hvete og 1¼ tønne poteter. Avlingen viste 6 fold havre, 7 fold bygg, 6 fold hvete og 6 fold poteter. Ved siden av ble det dyrket 90 skippund høy.
På gården var det 1 hest, 7 kyr og 3 sauer. Havnehagen lå ved gården. Den var ikke tilstrekkelig stor.
Det fantes skogsprodukter på eiendommen, både for eget bruk og for salg. Den årlige nettofortjenesten av gran og furu utgjorde 5 spesidaler.
Gården lå ved den rodelagte veien, - ¼ mil fra sjøen. Bruket var alminnelig lettbrukt og godt dyrket. Herredskommisjonen foreslo å senke skylden på eiendommen til 3 skylddaIer og 2 skilling.
I 1868 ble det holdt en branntakst over husene på gården. Det fantes da:
En 1-etasjes våningsbygning, tømret, 10-laftet, bord- og tegltekt, bordkledd og oljemalt, 17 alen lang - 13 alen bred - 5 alen høy, inneholdt 1 stue, I kammer, I kjøkken med skorstein og hovedrør, 1 forstuegang med innkledd trapp til loftet - der det fantes 1 kammer. I bygningen 3 jernkakkelovner. Under bygningen grunnmur av gråstein med kjeller, 1½ alen høy - 1 alen tykk. Våningsbygningen ble taksert til 320 spd., grunnmuren 20 spd., kakkelovnene 20 spd. En 1-etasjes bryggerhusbygning, tømret, 4-laftet, 7 alen lang - 8½ alen bred - 3½ alen høy, inneholdt bryggerhus med skorstein, bakerovn og hovedrør, samt et kammer. I bygningen i kakkelovn. I forbindelse med bryggerhusbygningen var et vedskjul, oppført av bindingsverk, bordkledd, 7½ alen langt - 8½ alen bredt - 3½ alen høyt. Bryggerhusbygningen med vedskjulet ble taksert til 50 spd., kakkelovnen 2 spd. En 1-etasjes uthusbygning, oppført av bindingsverk, bord- og tegItekt, 26½ alen lang - 10 alen bred - 6½ alen høy, inneholdt I låve og 2 lader. I uthusbygningen var også en «skygge», tømret, 2-laftet, 10 alen lang - 5 alen bred - 5 alen høy. En annen «skygge» var oppført av bindingsverk, 10 alen lang - 6 alen bred - 3½ alen høy. Hele uthusbygningen ble taksert til 150 spd. Et vognskur, oppført av bindingsverk, 13½ alen langt - 10 alen bredt - 3½ alen høyt. I forbindelse med vognskuret var en stall, tømret, 4-laftet, 7 alen lang - 6 alen bred - 3½ alen høy. Vognskuret og stallen ble taksert til 30 spd. Et fehus, oppført av bindingsverk, bord- og tegltekt, bordkledd, var innredet til 6 kuer og hadde sauefjøs. Fehuset ble taksert til 50 spd.
I 1880 døde Halvor Jørgensen. Hans del av eiendommen ble testamentert til broren, Niels Jørgensen, som dermed satt som eneeier av farsgården.
Fem år senere skjøtet Niels Jørgensen bruket på Hovholt og Stridsklev over på den umyndige Halvor Nielsen Klevstrand. Denne overdragelsen ble tinglyst i 1891. Halvor Nilsen var sønn av deres «pleiedatter», Karen Halvorsdatter. (Se tidligere.)
Matrikkelen av 1889 gav løpenummer 125 bruksnummer 3 under gårdsnummer 52, Hovholt. Skylden på bruket ble samme år revidert til 8,39 mark. Eiendommen var således den største av brukene under Hovholt.
Niels Jørgensen bodde på Hovholt til sin død i 1891. Bruket ble drevet av Halvor Nilsens far, Niels Jacobsen Klevstrand (1833-1903). (Slektsoversikten er tatt med på Klevstrand under Kleven.)
Folketellingen fra år 1900 viser at det bodde tre tjenestefolk i drengestuebygningen på bruket. Det var Ole Andersen (født 1867 i Gjerstad), Hege Gunderdatter (født 1859 i Vrådal) og Anna Margreta Aslaksdatter (født 1882 i Vrådal). Hege Gundersdatter var gift, mens de to andre var ugifte.
Etter farens død i 1903 overtok sønnen, Halvor Nilsen, som var den egentlige eieren, driften av bruket. Halvor Nilsen Klevstrand (1881-1960) levde ugift. Han drev bruket fram til 1924 og gikk da inn i kommunens tjeneste som fattigforstander.
Vestskogen under Hovholt ble i juli 1924 skilt ut fra hovedbølet og gitt bruksnummer 5. Eiendommen fikk en skyld på 1 mark og ble sammen med bruksnummer 2 under Stridsklev solgt til Nils Sølverød på Østre Tveten under Nordre Tveten for 15 000 kroner. Gården Hovholt ble solgt til Karl S. Hansen Ekeli (bror av Nils H. Sølverød) for 55 000 kroner. Skjøtet ble datert 15. august og tinglyst 20. i samme måned 1924. Halvor Nilsen Klevstrand overtok Ekeli under Søndre Tveten (bruksnummer 3).
Karl Serinius Hansen (1884-1972) var sønn av Hans Nielsen Sølverød. Han giftet seg i 1904 med Anna Marie Amundsen (1881-1967). Hun var datter av
Johan Amundsen på Sandøya.
Karl Serinius og Anna Marie hadde disse barna:
Karl S. Hansen bodde på småbruket Ekeli under Søndre Tveten i 15 år før han kom til Hovholt. Ved siden av gårdsbruket drev han med forskjellig arbeid, - mest skogsarbeid. Karl S. Hansen var skjønns- og domsmann, og han var medlem av ligningsnemnda i mange år.
På begynnelsen av 1950-tallet hadde bruket under Hovholt en skyld på 7,39 mark. Det dyrkede jordbruksarealet dekket omkring 70 dekar (leirmold), den produktive skoelen 340 dekar og annen utmark 15 dekar. Navn på noen av gårdens åkrer og jorder er: Hølet, Baksida, Flata, Ekra ved Grinda, Ekra ved Tveitlia, Fjøsekra, Stallekra, Flåttenekra, Askekra, Smieekra, Store og Lille Dukane, Kjønedalen, Damekra, Løkka og Myhra.
Det ble dyrket 12 dekar hvete, 12 dekar havre og 6 dekar poteter. Ved siden av ble omkring 50 dekar utlagt til eng. Grønnsaker ble dyrket til eget bruk. Frukthagen var særs stor med over 40 frukttrær (epler, pærer, plommer og moreller).
Gårdens skog begynner ved innmarka. Tømmeret ble skåret på egen sag. Karl S. Hansen mottok diplom for god behandling av skogen.
På gården var det i 1953 følgende dyr: 2 hester, 10 kyr, 2 ungdyr, 2 griser, 2 sauer og 20 høner. Dyrene hadde hjemmehavna i gårdens skog.
Slåmaskin ble anskaffet i 1888. Kunstgjødsel ble tatt i bruk 1891. I 1901 ble det kjøpt separator til bruket. Elektrisk kraft ble lagt til husene i 1915. Det finnes spor etter den gamle veien fra Porsgrunn til Brevik. Den nyere veien fra Porsgrunn til Skjelsvik går over eiendommen. Av gamle rettigheter til bruket hørte tømmerplass ved Ørstvet i Eidangerfjorden.
Våningshuset på gården ble antagelig bygd i 1828 etter at det gamle var brent ned. Det bestod av fem rom, entr6 og kjøkken. Eldhuset er av noe eldre dato. I 1893 ble det satt opp nytt uthus. Stabburet ble bygd i 1910. Senere ble det også bygd et grisehus med vognskur. Branntaksten på bygningene ble i 1953 satt til 80 000 kroner.
I en skylddelingsforretning som ble avholdt i 1955, ble bruksnummer 7, Tveiten, skilt ut fra Hovholt med en skyld på 40 øre. Året etter fikk en sønn, Hans Ekeli, skjøte på det fraskilte bruket for 8000 kroner.
Samtidig fikk en yngre sønn, Paul Ekeli, skjøte på hovedbølet for 47 000 kroner. For løsøret ble det betalt 10 000 kroner. Skylden på gården var på dette tidspunktet nedskrevet til 6,99 mark.
Paul Ekeli (født 1913) giftet seg i 1956 med Solveig Eretveit.
Paul og Solveig har disse barna:
Paul Ekeli er murer ved siden av at han driver gården.
I 1960 ble bruksnummer 8, Haugås, med en skyld på 3 øre fraskilt bruket. Denne eiendommen ble vederlagsfritt skjøtet over på en svoger, Anker Pedersen.
Ti år senere ble gårdens skog (omkring 250 dekar) solgt til Porsgrunn kommune. Dette først etter trussel om eventuell ekspropriasjon.
Paul Ekeli fikk kjøpt en tomt i Korpelia og flyttet i 1974 inn i nytt hus. Husene på Hovholt ble leid bort.
I 1977 brant det meste av husene på gården. Innhus, uthus og stabbur ble totalskadet, og bryggerhuset ble sterkt skadet. I 1978-79 ble det bygd nytt innhus, samtidig som bryggerhuset ble restaurert. Familien flyttet tilbake til gården i 1979.
| Utdrag (s. 228-232) fra: Per Chr. Nagell Svendsen: Gårds og slektshistorie for Eidanger. B. 3. Fra 1814-1980. - Porsgrunn 1984 |
Til bokas innholdsfortegnelse |
| Porsgrunn biblioteks hjemmeside | Søk i bokbasen |