Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980
Denne eiendommen var husmannsplass under Tråholt på 1600- og 1700-tallet. Omkring 1780 bosatte Jacob Hansen seg på plassen som husmann. I 1789 fikk han kjøpt stedet for 303 riksdaler. Først i 1802 ble bruket skyldsatt. Det fikk da en skyld på 2 skinn.
Jacob Hansen (ca. 1750-1830) var i sitt første ekteskap gift med Anne Marie Larsdatter Røra (født ca. 1753).
Jacob og Anne Marie hadde disse barna:
I sitt andre ekteskap var Jacob Hansen gift med Inger Halvorsdatter (1761-1805).
Jacob og Inger hadde disse barna:
Etter at også den andre kona var død, giftet Jacob Hansen seg i 1806 med Aaste Nielsdatter (ca. 1780-1835). Hun var datter av Niels Jacobsen Hasler.
Jacob og Aaste hadde disse barna:
I 1820 skjøtet Jacob Hansen en del av bruket, «Rødningen» (senere bruksnummer 7), over på en sønn, Niels Jacobsen, for 70 spesidaler. Denne delen fikk en skyld på ¾ skinn.
Jacob Hansen døde i 1830. Skiftet etter ham ble avsluttet samme år. Det viste en bruttoformue på 35 spesidaler og 16 skilling og en gjeld på 73 spesidaler. Gården ble solgt til hans eldste sønn fra tredje ekteskap, Jacob Jacobsen, for 80 spesidaler og dekning av pantegjeld.
Jacob Jacobsen (1806-1895) giftet seg første gang i 1834 med Maren Eriksdatter Wiersdalen (1806-1849).
Jacob og Maren hadde disse barna:
Jacob Jacobsen oppførtes i kirkeboka som husmann og gårdmann. Bruket som han satt som eier av, «Lille-Døvik» eller «Dybvik», hadde løpenummer 2 a under matrikkelnummer 1, «Birkevold». Skylden på eiendommen var på 1¼ skinn. Denne skylden ble i 1838 revidert til 1 ort og 23 skilling.
Maren Eriksdatter døde i 1849. Det ble samme år skiftet etter henne. Boets inntekt var på 452 spesidaler og 70 skilling. Etter at utgiftene var betalt, var det 432 spesidaler og 108 skilling igjen. Selve bruket ble taksert til 320 spesidaler.
Jacob Jacobsen giftet seg andre gang i 1850 med Karen Erikdatter Wiersdalen (1820-1894). Hun var søster av hans første kone.
Jacob og Karen hadde disse barna:
I 1850 kjøpte Jacob Jacobsen en del av Lillegården (senere bruksnummer 1) for 660 spesidaler. Det fraskilte stykket, løpenummer 1b, Hasler, fikk en skyld på 2 ort og ble sammenlagt med Lille Døvik.
Herredsbeskrivelsen som ble foretatt i 1865, viser at bruket var på 31½ mål åker og dyrket eng. Ved gården var det 1¾ mål naturlig england. Det hørte ikke med noen utslått til bruket.
Den årlige utsæden av enhver sædart var på 1½ tønne havre, ¼ tønne bygg, ¼ tønne hvete og 3 tønner poteter. Avlingen viste 6 fold havre, 7 fold bygg, 6 fold hvete og 6 fold poteter. Ved siden av ble det dyrket 25 skippund høy.
På gården var det 2 kyr og 3 sauer. Dyrene hadde en havnegang som ble regnet å være tilstrekkelig. - Det fantes noe skog på eiendommen, men bare til eget bruk.
Gården lå ved den rodelagte veien og sjøen. Bruket var alminnelig lettbrukt og dyrket. Den kommisjonen som forestod beskrivelsen, foreslo å heve skylden på eiendommen til 4 ort og 8 skilling.
Folketellingen som ble avholdt samme år som herredsbeskrivelsen fant sted, viser at den eldste sønnen, Jacob Jacobsen, bodde på bruket. Han hadde eget hus og egen husholdning.
Jacob Jacobsen (1835-1880) giftet seg i 1862 med Maria Anna Larsdatter Siljan (Gata) (1831-1874).
Jacob og Maria Anna hadde disse barna:
Det ble i 1868 holdt en branntakst over husene på gården. Det fantes da:
En 1-etasjes våningsbygning, tømret, bord- og tegltekt, bordkledd og oljemalt, 15 alen lang - 12½ alen bred - 5 alen høy, inneholdt 2 stuer, 1 kjøkken med skorstein og koksovn, 1 forstuegang, 1 kammers, 1 trappeoppgang til loftet - der det fantes 1 kammer. I forbindelse med våningsbygningen var en altan med 2 dreide søyler, tegltekt. Under våningsbygningen var grunnmur av gråstein med kjeller, 1½ alen høy 1 alen tykk. Våningsbygningen ble taksert for 375 spd., grunnmuren 25 spd. En bryggerhusbygning, tømret, bord- og tegltekt, bordkledd og oljemalt, 5 alen lang - 6½ alen bred - 4 alen høy, inneholdt bryggerhus med skorstein og bakerovn. I forbindelse med bryggerhusbygningen var et vedskur, oppført av bindingsverk, bord- og tegltekt, bordkledd, 6 alen langt - 6½ alen bredt - 4 alen høyt. Bryggerhusbygningen og vedskuret ble taksert for 20 spd. En uthusbygning, oppført av bindingsverk, bord- og tegltekt, bordkledd, 18 alen lang - 9 alen bred - 6 alen høy, inneholdt 1 låve og 2 lader. Uthusbygningen ble taksert for 80 spd. Et fehus, tømret, bord- og tegltekt, innredet til 4 kuer. Fehuset ble taksert for 35 spd. En stall, tømret, bord- og tegltekt, 7 alen lang - 6 alen bred 5 alen høy, innredet til 2 hester. Stallen ble taksert for 15 spd. Et vognskur, oppført av bindingsverk, bord- og tegltekt, bordkledd, 5 alen langt - 6 alen bredt 4 alen høyt. Vognskuret ble taksert for 5 spd. Et «lokum» oppført av bindingsverk, bordtekt, bordkledd, 3 alen langt - 3 alen bredt - 2 alen høyt, ble taksert for 5 spd. - I 1875 ble det holdt ny branntakst. Husene ble da sammenlagt taksert for 1000 spd.
En del av bruket ble i 1868 fraskilt. Denne delen, Strandjordet (senere bruksnummer 3), fikk en skyld på 4 skilling. I 1882 ble en annen del, Lillegården (senere bruksnummer 4), solgt til eieren av Lillegården. Denne delen fikk en skyld på 1 skilling og er senere blitt drevet sammen med hovedbruket (bruksnummer 1).
Jacob Jacobsen kjøpte i 1879 en del av Lillegården, løpenummer 1c, med en skyld på 11 skilling. Senere kjøpte han dessuten løpenummer 1d, Bakkene, med en skyld på 2 skilling.
I Døvik ble det satset sterkt på fruktdyrking. Jacob Jacobsen var en av foregangsmennene i bygda. I. C. Ramberg skriver i «Boken om Eidanger» litt om dette (side 500):
«Døvig søndre tilhørte den gang kirkesanger Jacob Halvorsen, der døde omkring mitten av aarhundredet. Han var en særdeles interessert frugtdyrker, og det er ikke urimelig, at han har hat indflydeise paa haveplantningen paa Berg, hvor han ofte vanket. Hans egen frugthave var baade en av de største og mest veldrevne i hele sognet. Han har utvilsomt hat stor indflydelse paa sin nabo, gamle Jacob Jacobsen, Døvig, som efter klokkerens død blev foregangsmanden. Selv hadde han en stor og velstelt frugthave, hvor vi finder flaskeepler, kaviller, søtepler og kriker m.m. Han hadde lavet havegjerde av grankvist, og det var baade tæt og holdbart og fremfor alt uoverstigelig. Sønnen forteller at gamlen hjalp til med podning paa Lillegaarden, hviket lykkedes saa godt, at der enkelte aar høstedes 3 tønder epler bare paa en eneste apal. Han var ogsaa borte paa Haugholt og podet og stelte med haven. Av mangel paa plass hadde han plantet flere epletrær borte under lien. En kveld var der tyvepak paafærde. En av dem var allerede oppe i træet, men den anden stod nedenunder. Eieren skynder sig ind, lader børsen med løst krudt og brænder løs paa apallen. Kjeltringen ramler til jorden av forskrekkelse, og begge to tar benene fat det forteste de hadde lært. Det var to unge gutter, som bodde i nærheten men som jeg ikke her vil navngi.»
I 1887 solgte Jacob Jacobsen bruket til en sønn, Edvard Jacobsen, for 3000 kroner. Med på handelen var dessuten diverse løsøre.
Edvard Jacobsen (1859-1935) levde ugift. En eldre søster, Amborgline Jacobsdatter, som også var ugift, hjalp broren med husstellet og gårdsdriften. Edvard Jacobsen drev dessuten som slakter og tok ellers forskjellig leilighetsarbeid.
Matrikkelen av 1889 gav «Bjerkevold» gårdsnummer 1. Løpenummer 1b/2a a, «Døviken lille», fikk i den samme oversikten bruksnummer 2. Skylden på bruket ble revidert fra 3 ort og 18 skilling til 2,29 mark. Løpenummer lc fikk bruksnummer 5, og løpenummer ld fikk bruksnummer 6. Skylden på de to brukene ble revidert til henholdsvis 28 øre og 5 øre.
Bergsbygdaveien gikk gjennom tunet på Lille Døvik. Da veien skulle utvides, ble uthusene revet og et mindre uthus satt opp. Det ble dessuten skilt fra en del hus- og hyttetomter. Den gjenværende skylden på bruket var i 1931 redusert til 1,85 mark på bruksnummer 2 og 19 øre på bruksnummer 5, mens skylden på bruksnummer 6 var uforandret.
Eiendommene ble i 1938 solgt fra Edvard Jacobsens arvinger til Jens Døvik fra Skien for 10 000 kroner. Han var søsterdattersønn av den tidligere eieren.
Jens Døvik (født 1913) er sønn av Jacob Døvik og Marie Eriksdatter i Skien. Han giftet seg med Signe Jensen fra Strømdal i Gjerpen.
Jens og Signe har disse barna:
Jens Døvik fortsatte å selge tomter til hus- og hyttebygging. I 1956 var skylden på bruksnummer 2 redusert til 59 øre. Skylden på bruksnummer 5 og 6, Bakkene, var på henholdsvis 11 og 5 øre.
Fra bruksnummer 2, Lille Døvik, er det også senere blitt skilt ut en rekke tomter. Eiendommen har således forlengst opphørt som gårdsbruk.
I 1976 ble den gjenværende delen av bruksnummer 2 samt bruksnummer 5 og 6 skjøtet over på Porsgrunn kommune for 50 000 kroner. Eiendommen bestod i det alt vesentlige av skog.
| Utrag (s. 21-24) fra: Per Chr. Nagell Svendsen: Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980. B. 2. - Porsgrunn 1984 |
Til bokas innholdsfortegnelse |
| Porsgrunn biblioteks hjemmeside | Søk i bokbasen |