Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980
I 1762 ble Ørstvet delt i to bruk. Et av disse brukene ble to år senere delt i to nye bruk. Det ene bruket (del av denne eiendommen) ble noen år senere kjøpt av Hans Olsen.
Hans Olsen født (1767) giftet seg i 1792 med Amborg Ellevsdatter (ca. 1770-1857).
Hans og Amborg hadde disse barna:
I 1798 solgte Hans Olsen ei øy under Ørstvet, Ørstvetøya, til Knud Jonsen Berg for 52 riksdaler. Denne øya fikk en skyld på 1 skinn. Skjøtet ble ikke tinglyst før i 1821.
Hans Olsen reiste omkring 1805 utenlands. Da han ikke var kommet tilbake i 1810, solgte kona, Arnborg Ellevsdatter, i samråd med sin nabo og rådgiver, Halvor Steensen Haugholt, et jordstykke til Michel Erlandsen for 350 riksdaler. Denne eiendommen ble kalt for «Kaasene» og gitt en skyld på 3 skinn (senere bruksnummer 9).
I 1822 ble det skiftet etter Hans Olsen. To år senere solgte Amborg Ellevsdatter bruket med hus og herligheter til en sønn, Ole Hansen, for 200 spesidaler.
Eiendommen hadde da en skyld på 1 hud og 5 skinn. Ole Andersen Langangen protesterte mot dette skjøtet som ulovlig. Likevel lånte han Ole Hansen 300 spesidaler mot pant i gården Ørstvet. Lensmann Hans Andersen var kausjonist for resten av lånet.
Ole Hansen (1799-1856) giftet seg i 1823 med Marthe Kirstine Jørgensdatter Stridsklev (1800-1862).
Ole og Marthe Kirstine hadde en sønn:
Hans, født 1825 - død 1898.
Gift 1849 med Thorine Susanne Thorsdatter (ca. 1821-1916) fra Bamble. Datter av Thor Andersen Tangvald. Bosatt på Ørstvet (denne eiendommen).
Ved utgangen av året 1838 utkom en matrikkeloversikt for Eidanger. Her fikk Ørstvet matrikkelnummer 59. Ole Hansens eiendom, løpenummer 142a, med en gammel skyld på 1 hud og 5 skinn, fikk en ny skyld på 1 daler, 2 ort og 17 skilling.
Ørstvet var et trafikknutepunkt for de reisende fra tidligere tider. Det var landingsplass for dem som kom inn fjorden og skulle videre til Porsgrunn og Skien. Den antakelig eldste veien i Eidanger gikk fra Ørstvet over Gata til Porsgrunn. På Ørstvet kunne ferdamannen ta inn for mat og hvile.
I 1840 søkte Ole Hansen formannskapet om tillatelse til å skjenke brennevin til de reisende. Formannskapet avgav følgende betenkning:
«Andragendet kan ikke anbefales forsaavidt det gaar ut paa utelukkende salg av brændevin. Men da det er bekjendt, at reisende ofte tar ind paa gaarden Ørstvet, dels naar deres belæssede heste paa den besværlige vei fra Brevik trænger hvile, dels naar de kommer fra Helgeroen eller Langesund tilvands og ønsker befordring til Porsgrund eller Skien, samt da endelig mange familjer fra byerne om sommeren tar herberge der, naar de for sin fomøielses skyld begir seg ut paa landet, saa. tror formsk., at det kunde Være gavnlig for de reisende, om supplikanten kunde blive meddelt bevilling til at drive herbergeri eller hvilested paa sin gaard Ørstvet, hvor der ogsaa i forrige tider skal ha været gjestgiveri (Bugge etc.).»
I 1852 kjøpte Ole Hansen en del av gården Mule, løpenummer 146b, fra Nils Wetlesen for 200 spesidaler. Den fraskilte eiendommen som var utgått fra løpenummer 146 (senere bruksnummer 1), fikk en skyld på 12 skilling. Løpenummer 146b ble sammenlagt med løpenummer 142a til en eiendom (denne eiendommen) og drevet som ett bruk.
Ole Hansen druknet 17. mai 1856. I kirkeboken står det: «Druknet ved at falde ut fra en pram. Ei gjenfunden.» I. C. Ramberg skriver i «Boken om Eidanger» (side 410) om «Ulykkestilfælder i Eidanger i de sidste 150 aar». Her kommer han også inn på Ole Hansen som mistet livet på en hjemreise fra Brevik.
Etter Ole Hansens død solgte enken, Marthe Kirstine Jørgensdatter, bruket til en sønn, Hans Olsen, for 635 spesidaler. Skjøtet ble datert og tinglyst 11. juli 1856.
I 1865 ble det avholdt en herredsbeskrivelse for å revidere den gamle matrikkelskylden på brukene. Hans Olsens eiendom hadde da en skyld på 1 daler, 3 ort og 5 skilling. Den omtrentlige størrelsen på gårdens åker og dyrkede eng var 51½ mål. Ved gården var det omkring 1 mål naturlig england. Det hørte ikke med noen utslått til bruket.
Den årlige utsæden av enhver sædart var på 2½ tønne havre, ¾ tønne bygg, ¼ tønne hvete og 3 tønner poteter. Avlingen ble regnet å være på 6 fold havre, 8 fold bygg, 7 fold hvete og 6 fold poteter. Ved siden av ble det dyrket 46 skippund høy.
På gården var det 1 hest, 3 kyr og 2 sauer. Dyrene hadde en havnegang som ikke var tilstrekkelig stor. - Det fantes skog på eiendommen, men bare til brensel.
Gården lå ved hovedveien og sjøen. Bruket var alminnelig lettbrukt og dyrket. Herredskommisjonen foreslo som en avrunding på sitt arbeid, at skylden på eiendommen måtte settes ned til 1 daler, 2 ort og 11 skilling.
Branntakst over husene på bruket ble holdt i 1868. Det fantes da:
En 1-etasjes våningsbygning, tømret, 10-laftet, bord- og tegltekt, bordkledd og oljemalt, 25 alen lang - 10 alen bred - 4 alen høy, inneholdt 2 stuer, 1 kammer, 1 kjøkken med skorstein og hovedrør, 1 forstuegang med trappeoppgang til loftet. I bygningen en 5-etasjes, en 3-etasjes og en 2-etasjes jernkakkelovn. Under bygningen grunnmur av gråstein med 2 kjellere, 1 alen tykk - 1½ alen høy. I forbindelse med våningsbygningen var oppført et bryggerhus av bindingsverk, bord- og tegltekt, bordkledd, 7/2 alen langt - 10 alen bredt - 2½ alen høyt, inneholdt bakerovn, skorstein og hovedrør. Våningsbygningen ble taksert til 240 spd., grunnmuren 15 spd., jernkakkelovnene 20 spd., bryggerhuset 15 spd. En uthusbygning, oppført av bindingsverk, bord- og tegltekt, bordkledd, 25 alen lang - 15 alen bred - 6 alen høy, inneholdt 1 låve, 2 lader og 4 mindre rom. Uthusbygningen ble taksert til 190 spd. Et fehus, tømret, 4-laftet, bord- og tegltekt, 10 alen langt -8½ alen bredt - 3½ alen høyt, var innredet til 5 kuer og hadde 3 sauefjøs. Uthusbygningen ble taksert til 30 spd. En stall, tømret, 4-laftet, bord- og tegltekt, 8 alen lang - 8 alen bred - 3½ alen høy, innredet til 3 hester. Stallen ble taksert til 30 spd.
«Ørstvet» fikk i matrikkelen som utkom i 1889, gårdsnummer 59. Hans Olsens eiendom, løpenummer 142a og 146b, fikk i den samme oversikten bruksnummer 7. Skylden på bruket ble revidert til 4,15 mark.
I 1893 solgte Hans Olsen bruket til en sønn, Ole Hansen, for 4000 kroner. Skjøtet ble datert 9. september og tinglyst to dager senere.
Ole Hansen (1857-1927) giftet seg i 1884 med Maren Kristine Jacobsdatter Døvig (1863 -1937).
Ole og Maren Kristine hadde disse barna:
Under folketellingen i år 1900 bodde det en tjenestegutt på bruket. Han het Henry Gebelhof (født 1887) og kom fra Arendal. På bruket bodde også husbondens mor, Thorine Susanne Thorsdatter. Hun levde av egne midler.
Ole Hansen oppholdt seg i sin ungdom noen år i Amerika. Etter sin hjemkomst deltok han mye i det offentlige livet i bygda. Han var medlem av herredsstyret i fem perioder (1896-1898, 1902-04, 1908-13). I en periode satt han også i formannskapet (1902-04).
Det var partiet Venstre som fikk nyte godt av Ole Hansen Ørstvedts politiske kløkt og viten. I 1903 gikk han imidlertid sterkt imot partiet sitt på grunn av dets planer om egne konsuler for Norge og opprustning mot Sverige. Også ellers i landet var det mange som kom til å støtte Høyre i deres kamp for et bedre forhold til nabolandet.
Ole Hansen hevdet også i herredsstyret at når staten brukte så mye penger på å skaffe utdannelse til stormannssønner, måtte kommunen bøte på dette forholdet med å ofre mer på skolen. «Kunnskap er makt», ble det blant annet sagt i debatten, og derfor måtte skolevesenet støttes.
I 1890-årene ble kirkegården ved Eidanger kirke utvidet. Ole H. Ørstvedt ble sammen med Abraham Traaholt og Jacob Grava valgt inn i en komité som skulle forhandle om de forandringer som måtte gjøres. I forbindelse med det etterfølgende arbeidet var Ole Ørstvedt og Thomas Valler sysselsatt med vei- og gatearbeid både på selve kirkegården og utenfor. (I. C. Ramberg «Boken om Eidanger» side 315 -316.)
Sammen med sin kone, Maren Kristine Jacobsdatter, var Ole Hansen Ørstvedt i en kort periode fra 1911 det første bestyrerparet for gamlehjemmet på Mule. Ole H. Ørstvedt var dessuten med som styremedlem i Porsgrunns meieribolag og Gjerpen og Eidanger innkjøpslag. Ved siden av gårdsbruket drev han også en del med iseksport.
I perioden 1895-98 ble det holdt i alt fem skylddelingsforretninger på gården. Bruksnummer 15, «Fredshavn», ble fraskilt i 1895 med en skyld på 18 øre, bruksnummer 16, «Fjordhøi», ble fraskilt samme år med en skyld på 40 øre, bruksnumer 17, «Roligheden», ble fraskilt i 1898 med en skyld på 20 øre, bruksnummer 18, «Myren», ble fraskilt senere samme år med en skyld på 5 øre, og bruksnummer 19, «Fredli», ble fraskilt samme dag med en skyld på 6 øre. Dette førte til at skylden på moderbruket ble redusert med 89 øre til 3,26 mark.
Det ble fra 1915 og fram til 1917 skilt ut flere arealer (bruksnumrene 25-29) med en samlet skyld på 36 øre. I 1917 skjøtet Ole H. Ørstvedt hovedbruket, bruksnummer 16, og tredjedelen av Ørstvet isforretning over på Anders A. Stridsklev for kroner 33 240,74.
Året etter gikk skjøtet fra Anders A. Stridsklev til Georg Ørstvedt for en takst på 63 000 kroner. Den nye eieren tok bruket tilbake på odelen.
Georg Ørstvedt (1898-1971) giftet seg i 1940 med Gunda Kjørholt (1904-1976).
Georg og Gunda hadde ei datter:
Kirsten Marie, født 1943.
Gift 1964 med Tore Bøe (født 1941). Sønn av Peder Kristiansen Bøe på Myrene.
Bosatt på Ørstvet (denne eiendommen).
Georg Ørstvedt deltok mye i forskjellige landbruksorganisasjoner. Han var mellom annet formann i Eidanger bondelag.
Skylden på Georg Ørstvedts eiendom, bruksnummer 7, var i 1931 redusert til 2,83 mark. I årene fra 1934 og fram mot den andre verdenskrigen, ble det skilt ut en rekke tomter til byggeformål.
Det dyrkede jordbruksarealet utgjorde på begynnelsen av 1950-tallet 45 dekar (sandmold). Den produktive skogen dekket 150 dekar. På gården var det 2 hester, 6 kyr, 4 ungdyr, 2 griser og 25 høner. Med til eiendommen hørte fiskerett langs strandlingen til Eidangerfjorden.
Våningshuset på bruket ble bygd i 1931. Samme år ble det bygd et lite innhus. Uthuset ble satt opp i 1901. Branntaksten på husene var i 1953 satt til 45 000 kroner.
På 1950-tallet ble det skilt ut flere byggetomter. I 1963 kjøpte kommunen Kjønnåsen med en skyld på 70 øre. Denne åsen var på omkring 87 dekar og skulle brukes til boligformål. Den igjenværende skylden på hovedbruket var etter dette redusert til 1,81 mark. Det er senere blitt skilt ut flere byggetomter.
Etter Georg Ørstvedts død i 1971 fikk enken, Gunda Ørstvedt, uskiftebevilling. I 1974 ble bruket skjøtet over på datteren, Kirsten Marie Ørstvedt.
Kirsten Marie Ørstvedt (født 1943) giftet seg i 1964 med Tore Bøe (født 1941).
Tore og Kirsten Marie har disse barna:
Familien fikk etter søknad i 1972 bevilling til å ta «Ørstvet» som slektsnavn.
| Utdrag (s. 345-349) fra: Per Chr. Nagell Svendsen: Gårds og slektshistorie for Eidanger. B. 3. Fra 1814-1980. - Porsgrunn 1984 |
Til bokas innholdsfortegnelse |
| Porsgrunn biblioteks hjemmeside | Søk i bokbasen |