Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980
Folketellingen fra 1801 viser at det da bodde tre gårdbrukerfamilier under gården Viersdalen. Hele gården hadde en samlet skyld på 1 hud og 7 skinn. Det største bruket (denne eiendommen) hadde en skyld på 9½ skinn og ble drevet av Erich Larsen. De to andre brukene, løpenummer 47 (senere bruksnummer 5) og løpenummer 48 (senere bruksnummer 7), hadde hvert en skyld på 4¾ skinn.
Erich Larsen (ca. 1764-1829) var født på Nordalsetret. Han giftet seg første gang i 1787 med Maren Nielsdatter (ca. 1752-1803). Hun var enke etter den forrige brukeren av gården, Søren Johnsen.
Erich og Maren hadde disse barna:
Under folketellingen i 1801 bodde også Niels Sørensen på bruket. Han var Maren Nielsdatters sønn fra ekteskapet med Søren Johnsen og således odelsgutt til bruket.
Soldat Niels Sørensen Wiersdalen (ca. 1781-1803) giftet seg i 1803 med Ellen Larsdatter (født ca. 1778). Hun var datter av Lars Iversen Sætre.
Niels og Ellen hadde disse barna:
Maren Nielsdatter og hennes sønn, Niels Sørensen, døde begge i 1803. Året etter fikk Erich Larsen skjøtet på bruket fra enken etter odelsgutten, Ellen Larsdatter, med flere for 2040 riksdaler. Enkens sønn, Niels Nielsen, forbeholdt seg odelsretten når han ble myndig.
Erich Larsen giftet seg andre gang i 1804 med Amborg Margrethe Johnsdatter (1780-1846). Hun var datter av John Jacobsen Traaholt.
Erich og Amborg Margrethe hadde disse barna:
Erich Larsen nevnes som lagrettemann i 1829. Senere samme år døde han.
Skiftet etter Erich Larsen ble sluttført 26. september 1829. Gården ble taksert for 1200 spesidaler. Løsøret ble taksert for 137 spesidaler, 3 ort og 8 skilling, og solgt ved auksjon for 146 spesidaler, 4 ort og 3 skilling. Det samlede utlegget beløp seg til 325 spesidaler, 3 ort og 8 skilling.
I skiftet ble det nevnt følgende husdyr: 1 musete hest (12 spd.), 1 borkede hest, 16 år (8 spd.), 1 ku, Gulleros (10 spd.), 1 ku, Espelin (10 spd.), 1 ku, Flagerros (10 spd.), 1 ku, Stjerne (8 spd.), 1 ku, Graadona (6 spd.), 8 sauer (8 spd.) og 1 gris (2 spd.). Av innbo ble det nevnt: 1 8-dagers stueur med kasse (14 spd.), 1 kirkeslede (6 spd.) og smieredskap (5 spd.).
Stervbogården ble i skiftet utlagt enken, Amborg Margrethe Johnsdatter, og tre sønner: Søren, Lars og Jacob Erichssønner. Enken fikk halve gården, eller 4¾ skinn, for 600 spesidaler (denne eiendommen), mens sønnene delte den andre halvdelen (1 7/12 skinn på hver) for 600 spesidaler (bruksnummer 2, 3 og 4).
Amborg Johnsdatter satt med hovedbruket fram til 1835. Da skjøtet hun eiendommen over på sin eldste sønn, John Eriksen, for 500 spesidaler. Selgersken tok forbehold om bruksrett av eiendommen i sin levetid.
John Eriksen (1808-1874) giftet seg i 1837 med Oline Olsdatter Langangen (ca. 1817-1874).
John og Oline hadde disse barna:
Matrikkelen av 1838 gav matrikkelnummer 61, «Wiersdal», matrikkelnummer 19. Løpenummer 46a med John Eriksen som eier og oppsitter, fikk en ny skyld på 2 skylddaler, 1 ort og 1 skilling.
John Eriksen nevnes som lagrettemann i 1850. Han hadde en fin og sømmelig framferd, og var mye brukt som «kjøgemester».
Under folketellingen i 1865 bodde fem av de ugifte barna hjemme på gården: Erik, Lars, Ole, Martin og Olalia. De eldste sønnene hjalp faren med gårdsbruket.
Herredsbeskrivelsen fra 1865 viser at John Eriksens bruk var på 46 mål åker og dyrket eng. Ved gården var det 4 mål naturlig england. Det hørte ikke med noen utslått til bruket. Eiendommen hadde omtrent 2 mål udyrket jord som var skikket til oppdyrking.
Den årlige utsæden av enhver sædart var på 2½ tønner havre, ½ tønne bygg, ¼ tønne hvete og 3 tønner poteter. Avlingen viste 5 fold havre, 6 fold bygg, 5 fold hvete og 6 fold poteter. Ved siden av ble det dyrket 60 skippund høy.
På gården var det 1 hest, 3 kyr og 4 sauer. Dyrene hadde tilstrekkelig havnegang.
Det hørte skog med til eiendommen. Den årlige nettofortjenesten av gran og litt eik utgjorde 20 spesidaler.
Gården lå ved den rodelagte veien, - 1/8 mil fra sjøen. Bruket var alminnelig lettbrukt og dyrket. Eiendommen var undertiden utsatt for oversvømmelse. Med til bruket hørte en anpart i et vannfall. Herredskommisjonen foreslo som en konklusjon på sitt arbeid, å senke skylden på eiendommen til 2 skylddaler og 12 skilling.
Ektefellene, John Eriksen og Oline Olsdatter, døde begge i 1874. I skiftet etter dem gikk hjemmelsdokumentet i bruket til stervbosønnen, Erik Johnsen, for 1500 spesidaler.
Erik Johnsen (1843-1884) giftet seg i 1878 med Karen Sophie Andersdatter Sollie (1853-1933).
Erik og Karen Sophie hadde disse barna
I 1881 ble det holdt branntakst over husene på bruket. Det fantes da:
En 1-etasjes våningsbygning, tømret, 10-laftet, bord- og tegltekt, bordkledd og oljemalt, 13 alen lang - 11 alen bred - 5 alen høy, inneholdt 1 stue, 1 kammer, 1 forstuegang med trappeoppgang til loftet, 1 kjøkken. I bygningen fantes en 4-etasjes jernkakkelovn. Under bygningen grunnmur av gråstein med kjeller, 1½ alen høy - 1½ alen tykk. Våningsbygningen ble taksert til 1320 kr, grunnmuren 80 kr, kakkelovnen 90 kr. En bryggerhusbygning, delvis tømret og delvis oppført av bindingsverk, bord- og tegltekt, bordkledd og oljemalt, 12½ alen lang - 9½ alen bred - 4 alen høy, inneholdt bryggerhus med skorstein og bakerovn, 1 melkebod, 1 kammer. I bygningen fantes en 4-etasjes jernkakkelovn. Under bygningen grunnmur av gråstein, ½ alen høy - ½ alen tykk. Bryggerhusbygningen ble taksert til 580 kr, grunnmuren 20 kr, jernkakkelovnen 30 kr. En uthusbygning, tømret, 8-laftet, bord- og tegltekt, bordkledd, 26 alen lang - 9½ alen bred - 4½ alen høy, inneholdt 2 lader, 1 låve. På vestre side av uthusbygningen var oppført av bindingsverk en «skygge», bord- og tegltekt, bordkledd, 13 alen lang - 3 alen bred - 3 alen høy. På østre side av uthusbygningen var oppført av bindingsverk et vedskur, bord- og tegltekt, bordkledd, 7 alen langt - 4 alen bredt - 3 alen høyt. På østre side av uthusbygningen var også oppført et vognskur, bord- og tegltekt, bordkledd, 7 alen langt - 4 alen bredt - 3 alen høyt. Ved nordre ende av uthusbygningen, under fortløpende tak, stod et fehus, tømret, 4-laftet, bord- og tegltekt, 9 alen langt - 9½ alen bredt - 4½ alen høyt, innredet til 6 kuer. På søndre ende av uthusbygningen, under fortløpende tak, stod en stall, tømret, 4-Iaftet, bord- og tegltekt, 7 alen lang - 9½ alen bred - 4½ alen høy, innredet til 3 hester. Hele uthusbygningen med tilstøtende bygninger ble taksert til 1300 kr.
Erik Johnsen døde i 1884 av hjernebetennelse. Han var da bare 40 år gammel. I skiftet som fulgte, ble eiendommen utlagt stervboenken, Karen Sophie Andersdatter.
Karen Sophie Andersdatter giftet seg året etter med en bror av sin avdøde mann, Johan Johnsen, som da var enkemann. Han var i sitt første ekteskap gift med Anne Marie Nilsdatter Sollie (1848-1877).
Johan og Anne Marie hadde disse barna:
Johan Johnsen (1845-1926) giftet seg i 1885 med Karen Sophie Andersdatter.
Johan og Karen Sophie hadde disse barna:
Matrikkelen av 1889 gav Viersdalen gårdsnummer 18. Løpenummer 46a med Karen Sophie Andersdatter som eier og bruker, fikk bruksnummer 1. Skylden på bruket ble revidert til 5,84 mark.
Det ble holdt to skylddelinger på bruket. Løpenummer 47c (senere bruksnummer 6), Viersdalen, var allerede før 1889 fraskilt med en skyld på 63 øre. I 1891 ble bruksnummer 8, «Rydningen», skilt ut med en skyld på 9 øre.
Under folketellingen i år 1900 bodde Karen Sophie Andersdatters far, Anders Solli, på bruket. Han var da enkemann og drev med litt gårdsarbeid. På bruket bodde dessuten fem ugifte barn: Josefine, Karenius, Amandus, Marie og Selma.
På begynnelsen av 1900-tallet ble det foretatt to nye skylddelinger. I 1902 ble Sørjordet (senere del av bruksnummer 9) fraskilt med en skyld på 1,28 mark. Året etter ble bruksnummer 10, Vestskogen, fraskilt med en skyld på 64 øre. Hovedbruket hadde etter dette en gjenværende skyld på 3,20 mark.
Johan Johnsen brukte eiendommen fram til 1909. Da solgte han gården til sin eldste sønn, Amandus Johansen, for 4350 kroner.
Amandus Johansen (1886-1971) giftet seg med Helga Kathrine Hansdatter Wiersdalen (1892-1974).
Amandus og Helga Kathrine hadde ei datter:
Helen, født 1924.
Gift 1941 med Kåre Johnsen (født 1921) fra Oklungen. Sønn av John Johnsen.
Bosatt på Viersdalen (denne eiendommen).
Amandus J. Wiersdalen solgte i 1948 gården til sin svigersønn, Kåre Johnsen, for 10 000 kroner. Løsøret ble verdsatt til 3000 kroner og inngikk i overdragelsessummen.
Amandus Wiersdalen var svært interessert i hester og travsport. Etter salget flyttet han til sin eiendom Sagbakken under Lerstang (bruksnummer 7).
Kåre Johnsen (født 1921) er gift med Helen Wiersdalen (født 1924).
Kåre og Helen har disse barna:
I 1948 ble bruksnummer 13, Sørskogen, fraskilt med en skyld på 70 øre. Året etter solgte Kåre Johnsen hovedbruket og bruksnummer 13 til Einar Ljådal for 27 000 kroner.
Einar Ljådal (født 1919) er sønn av Egil Egilsen Ljådal og Karen Kristine Ausland fra Gjerstad. Han giftet seg i 1943 med Ingeborg Rød Heiland (1916-1967). Hun var datter av Kittil Heiland. Begge ektefellene kom fra Gjerstad i Aust-Agder.
Einar og Ingeborg har disse barna:
Det dyrkede jordbruksarealet på bruket var på begynnelsen av 1950-tallet på 40 dekar (morenejord). Den produktive skogen dekket 250 dekar og annen utmark 100 dekar. På bruket ble det holdt 3 hester, 5 kyr og 1 gris.
Av navn på gårdens jorder kan nevnes: Flata, Elvebakken, Løkka, Myrene og Stubbemyra. Løkka ble brukt til havn. Før i tiden hadde en all havning i skogen.
Det meste av skogen ligger i vest ved en åsli med navn «Hanekneet». Med til bruket hører dessuten to skogstykker som ligger øst for gården.
Våningshuset og uthuset er gamle. Eldhuset ble bygd i 1902. Branntaksten på husene var i 1953 på 21 000 kroner.
Husene på gården «Nordistua» stod fra gammelt av nede ved veien. De ble flyttet i 1880-årene av Erik Johnsen. En onkel av Erik, Nils Eriksen, og kona hans bodde i ei gammel stue på samme sted. Denne bygningen ble revet ved hans død i 1891. De gamle husene ble flyttet til sitt nåværende sted. Innhuset har 5 rom og kjøkken, mens bryggerhuset har 1 rom og kjøkken.
I 1975 overtok den eldste sønnen, Egil-Bjørn Ljådal, bruket.
Egil-Bjørn Ljådal (født 1943) giftet seg i 1970 med Brith Karin Hansen (født 1948).
Egil-Bjørn og Brith Karin har disse barna:
Einar Ljådal har påkostet og påbygd den gamle kårbygningen med stue, soveværelse og bad.
| Utdrag (s. 314-319) fra: Per Chr. Nagell Svendsen: Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980. B. 2. - Porsgrunn 1984 |
Til bokas innholdsfortegnelse |
| Porsgrunn biblioteks hjemmeside | Søk i bokbasen |