Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980
Denne eiendommen er identisk med «skovridderboligen» som ble bygd i 1760-årene. Et «kullehus» ble bygd på «Pollen», like vest for husene på hovedbruket, og hørte også med til eiendommen.
Langangen var på den tiden krongods. «Skovridderen» måtte selv gjøre avtale med lagmannen om bruken av jorda.
Omkring år 1800 var Nicolai Clausen (ca. 1739-1804) «skovridder» på Langangen. Han giftet seg i 1774 med Maren Larsdatter (1739- 1779).
Nicolai og Maren hadde ei datter:
Christiane Margrethe, født 1773 - død 1803.
Gift 1795 med Hans Andersen (ca. 1773- 1831). Sønn av Anders Olsen Lønnebakke.
Bosatt på Lanner under Bjørkevold, senere på Nordre Tveten (bruksnummer 1).
Etter Maren Larsdatters død giftet Nicolai Clausen seg med Elisabeth Sophie Wiiborg (født 1760).
Nicolai og Elisabeth Sophie hadde disse barna:
Nicolai Clausen døde i 1804. Enken, Elisabeth Sophie Clausen, giftet seg i 1805 med Henrich Frohm. Det kjennes ikke til noen barn fra dette ekteskapet.
Henrich Frohm ble den neste, men også den siste «skovridderen» på Langangen. Han forsøkte å få kjøpt hovedbruket under Langangen, men mislyktes da han ikke greidde å reise nok kapital. (Se bruksnummer 1.)
Frohm - også kalt «Bikkje-Frohm», er nevnt i en grenseoppgangsak med Treschows eiendommer i Kjose i 1809. I 1821 bygslet Frohm det gamle seterbruket «Skjegge» av sognepresten i Brunlanes. Etter den tid ble «Skovridderboligen» leid ut, og det ser ut som om stedet i den etterfølgende tid har vært brukt av garvere.
I 1841 kjøpte Ole A. Langangen «Skovridderboligen» og «Kullehuset» for 160 lester kull levert i Barkvik. Først i 1848 fikk han tinglyst skjøtet på eiendommen. Dette var antagelig på grunn av at han samme år solgte eiendommen videre.
Skylddelingen som ble avholdt i 1848, viser at løpenummer 50a/51c b (denne eiendommen) ble fraskilt hovedbruket med en skyld på 3 skilling. Skjøtet gikk samme år fra Ole Andersen til Anders Larsen Oterholt fra Osebakken i Porsgrunn på den fraskilte eiendommen med våningshus, bryggerhus, garveribygning og stampehus.
Stampehuset eller «Stampa» som det gjerne ble kalt, lå ved Gunnarsrødfossen. Dette viser at garveriet må ha vært fullt utbygd ved overdragelsen.
I 1849 solgte Anders Larsen eiendommen til Anders Halvorsen. Skjøtet ble datert 11. juli og tinglyst 23. august samme år.
Anders Halvorsen (1806-1885) kom fra Hedrum. Han var sønn av Halvor Larsen og giftet seg i 1849 med Anne Marie Jacobsdatter (1815-1877). Hun var datter av Jacob Hansen på Lille Døvik under Bjørkevold.
Anders og Anne Marie hadde disse barna:
Anders Halvorsen var skomaker. Han solgte i 1860 huset og garveriet til Peder Pedersen Berg. Deretter kjøpte han gården Åsetre under Håøya av Hans Bassebo.
Peder Pedersen (1839-1872) var sønn av Peder Pedersen Berg. Han giftet seg i 1863 med Maren Anne Jonsdatter (født 1838). Hun var datter av Jon Hansen Auen.
Peder og Maren Anne hadde disse barna:
Peder Pedersen var garver og gårdbruker. Under folketellingen i 1865 bodde han på bruket sammen med sin familie og to tjenestefolk. Det var Elias Olsen (født ca. 1843 i Sverige) og Marie Olsdatter (født ca. 1852 i Brunlanes).
Herredsbeskrivelsen som ble avholdt samme år som folketellingen fant sted, viser at eiendommen bestod av 894 alen² åker og dyrket eng. Det hørte ikke noen utslått med til bruket.
Den årlige utsæden var på ¾ tønne poteter. Avlingen viste 4 fold. Det ble ikke holdt noen dyr på bruket, og det hørte ikke med noen skog til eiendommen.
Gården lå ved den rodelagte veien og like ved sjøen. Bruket var lettbrukt og alminnelig godt dyrket. Herredskommisjonen foreslo som en konklusjon på sitt arbeid, å la skylden på eiendommen forbli uforandret.
Det ble i 1868 holdt en branntakst på eiendommen. Denne taksten forteller en hel del om «Garveriet» og dets interiør. Det fantes da:
En 1-etasjes våningsbygning, tømret, 9-laftet, 15½ alen lang - 14 alen bred - 5 alen høy, bord- og tegltekt, bordkledd og oljemalt, inneholdt 1 stue, 2 kamre, 1 kjøkken med skorstein og hovedrør og bakerovn. I bygningen fantes 3 jernkakkelovner. Under bygningen grunnmur av gråstein med kjeller, 1½ alen høy - 1 alen tykk. I forbindelse med våningsbygningen var nylig oppført et tilbygg av bindingsverk, bord- og tegltekt, bordkledd, 5 alen langt - 14 alen bredt - 5 alen høyt, inneholdt 1 krambod, 1 mindre rom. Våningsbygningen og tilbygget ble taksert til 280 spd., grunnmuren 20 spd., kakkelovnene 25 spd. En garveribygning oppført av bindingsverk, bord- og tegltekt, bordkledd og oljemalt, 23 alen lang - 7 alen bred - 6 alen høy, inneholdt garveri og kalkhus. I forbindelse med garveribygningen var et fehus, tømret, 4-laftet, 5 alen langt - 5 alen bredt - 3 alen høyt, innredet til 2 kuer. I forbindelse med garveribygningen var også et verksted, tømret, 4-laftet, 7 alen langt - 7 alen bredt - 3½ alen høyt. Fehuset og verkstedet var helt omgitt av garveribygningen. Hele garveribygningen med fehus og verksted ble taksert til 90 spd. Av inventar i garveriet fantes 4 barkekar, hver 3 alen dype - 3½ alen brede, 3 barkekar, hver ½ alen dype - 2½ alen brede, 1 barkekar som var 2½ alen dypt - 2 alen bredt, 2 kalkkummer, hver 2½ alen dype - 1½ alen brede - 2½ alen lange, i pumpe med tilbehør. Hele inventaret ble taksert til 173 spd. En 2-etasjes barkebod, oppført av bindingsverk, bordtekt, bordkledd, 20½ alen lang - 10 alen bred - 8 alen høy, inneholdt 1 rom i hver etasje, støtte til garveribygningens søndre side. Barkeboden ble taksert til 60 spd. En barkestampe, oppført av bindingsverk, bord- og tegltekt, bordkledd, 12 alen lang - 10 alen bred - 4 alen høy. Barkestampen ble taksert til 50 spd. Blant barkestampens inventar fantes 1 vannhjul som var 10 alen i diameter. Vannhjulet ble taksert til 50 spd.
Peder Pedersen hadde tuberkulose og døde 13. april 1872. Under hans lange sykefravær gikk driften av garveriet tilbake. Ved hans død var virksomheten konkurs. Enken, Maren Anne Jonsdatter, gav opp boet og solgte samme år garveriet med tilbehør til Nicolai Pedersen Sundsaasen for 1225 spesidaler.
Nicolai Pedersen (1837-1878) var sønn av Peder Nielsen Sundsaasen. Han giftet seg første gang i 1861 med Anne Marie Johnsdatter (1839-1868). Hun var datter av John Eriksen Wiersdalen.
Nicolai og Anne Marie hadde disse barna:
Etter at den første kona var død, giftet Nicolai Pedersen seg i 1870 med Kirsten Jacobine Jacobsdatter (født 1845). Hun var datter av Jacob Torjussen Kjølsrød.
Nicolai og Kirsten Jacobine hadde disse barna:
Nicolai Pedersen var først gårdbruker på Tufte i Gjerpen. Senere bosatte han seg i Porsgrunn hvor han en tid drev en brennevinshandel. Etter at han hadde kjøpt Garveriet, flyttet han dit sammen med sin andre kone og sine barn fra begge ekteskapene.
Garveriet ble drevet med leid hjelp. Her må spesielt nevnes garvemester Noor fra Larvik. Han hadde to svenner til å hjelpe seg med arbeidet.
Nicolai Pedersen døde i 1878 av hjernebetennelse. Enken, Kirsten Jacobine Jacobsdatter, overtok eiendommen. Gjelden var imidlertid så stor at hun bestemte seg for å gi opp sitt bo.
I 1879 fikk Nils og Johan Christian Jonssønner Bassebo auksjonsskjøtet på denne eiendommen med påstående hus for 3600 kroner. Johan Christian Johnsen tålte ikke arbeidet i garveriet. Han solgte i 1896 sin del av eiendommen til sin bror, Nils Johnsen, og gikk over i annen virksomhet.
Matrikkelen av 1889 gav løpenummer 50a/51c b, Langangen, bruksnummer 2. Bruket fikk revidert sin skyld fra 3 skilling til 7 øre.
Nils Johnsen (1852-1917) var sønn av Jon Nielsen Bassebo. Han giftet seg i 1877 med Anne Elise Andersdatter (1848-1895). Hun var datter av Anders Jacobsen Nordal.
Nils og Anne Elise hadde disse barna:
Nils Johnsen utvidet og moderniserte Garveriet i 1900. Garveriets lær og skinnvarer var kjent for sin gode kvalitet. Nils Johnsen satt i herredsstyret i en periode (1902-04).
I 1903 kjøpte Nils Johnsen naboeiendommen Stueåsen (bruksnummer 10) av Ole A. Langangen for 6000 kroner. Stueåsen ble drevet sammen med Garveriet. (Se mer under bruksnummer 10.)
Nils Johnsen døde i 1917. Stueåsen og Garveriet ble da overtatt av sønnen, Hjalmar Johnsen, for 17 000 kroner.
Hjalmar Johnsen (1885-1970) giftet seg i 1914 med Anne Berthea Hansdatter Wiersdalen (1889-1965).
Hjalmar og Anne Berthea hadde disse barna:
Hjalmar Johnsen fortsatte driften av så vel garveriet som gårdsbruket. Etter som nye garvemetoder ble kjent, ble virksomheten i Langangen stadig mindre lønnsom. Garveriet ble derfor trappet ned og nedlagt før Hjalmar Johnsen døde i 1970.
O. A. Langangen har i «Festskrift for Eidanger» (utkom 1937) mellom annet skrevet om «Langangens garveri og barkestampe» (side 253-254):
«Langangens garveri er en gammel bedrift. Den var vistnok i drift fra 1840-årene. Den første garver het Anders Bommen. Han drev garveriet i ca. 10 år. Efter ham kjøpte P. Berg garveriet som sist i 60-årene solgte det til Nicolai Pedersen Sundsaasen. I 70-årene blev atter garveriet solgt til Nils og Kristian Johnsen Bassebo. Nu eies garveriet av Nils Johnsens sønn, Hjalmar Johnsen. Ved siden av garveriet blev der drevet meget innkjøp av bark av gran og eik. Denne blev formalt på en barkemølle som garveriet hadde i fossen ved Gunnarrød. Johnsen drev særlig stort i denne bransje. Den formalte bark blev solgt til nesten alle garverier i det sydlige Norge. Nu er dette garvestoff avløst av syre (barkesyre) og er nesten helt ophørt som garvestoff, men garveriet drives fremdeles.»
Etter foreldrenes død gikk skjøtet i 1975 fra arvingene til Elfrid Solli for 25 000 kroner. Overdragelsen omfattet ikke en tomt hvor det var oppført en barkemølle med vann som drivkraft samt vannrettighetene.
Et målebrev fra 1975 vedrørende bruksnummer 2 viser at eiendommen da var på 1422,2 m². Året etter fikk Torodd Rognlien (født 1950) skjøtet på den del av eiendommen som ikke omfattet «BarkemølIetomten», for 80 000 kroner. I 1977 ble «Barkmølla» skilt ut og gitt bruksnummer 40.
| Utdrag (s. 365-368) fra: Per Chr. Nagell Svendsen: Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980. B. 2. - Porsgrunn 1984 |
Til bokas innholdsfortegnelse |
| Porsgrunn biblioteks hjemmeside | Søk i bokbasen |